Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

 

Foreslår anti-terrorsenter under Europol

Europakommisjonen har lagt fram en strategi for bekjempelse av terrorisme, organisert kriminalitet og it-kriminalitet. Den vil være styrende for lovgivning og tiltak de neste fem årene. Målet er å vedta strategien før sommeren.

Strategien har tittelen The European Agenda on Security. Forslaget om å opprette et eget senter for å bekjempe terrorisme har fått mest oppmerksomhet. Det skal ligge under Europol, og bistå i arbeidet med å gi økt støtte til nasjonale myndigheter på områder som finansiering av terrorisme, utenlandskrigere, voldelig ekstremistisk innhold på nettet og ulovlig våpenhandel. EU-kommissær Frans Timmermans understreket at man gjennom en felles EU-dagsorden ønsker å få de nasjonale myndighetene til å samarbeide mer effektivt og i gjensidig tillit til hverandre.

Kommisjonen varsler også at man vurderer ny lovgivning for å bekjempe finansiering av terrorisme og forbedre mulighetene til å inndra utbytte fra kriminell aktivitet. I tillegg vil Kommisjonen prioritere å finne fram til måter å fjerne hindringer for strafferettslig etterforskning av it-kriminalitet. Det innebærer blant annet spørsmål om hvilken domstol som er kompetent, og regler for tilgang til internettbaserte beviser og opplysninger.

Innsamling og utveksling av etterretningsinformasjon er allerede i dag en viktig del av Europols arbeid. Byrået driver også et omfattende analysearbeid og kan bistå medlemslandene med ekspertise og teknisk støtte under etterforskning av internasjonal kriminalitet.

På møtet i Europautvalget i februar orienterte statsråd Vidar Helgesen om det uformelle justis- og innenriksministermøtet i Riga, hvor hovedtema var antiradikalisering og kontraterror: «Det var enighet om at informasjonsdelingen må bli bedre. Europol ser en stor økning i mottatt informasjon om organisert kriminalitet, men ikke tilsvarende økning når det gjelder terrorisme. Norge er faktisk ett av få land som deler informasjon om terrorisme med Europol».

 

EP posisjonerer seg for digitalt indre marked

De ulike politiske gruppene i Europaparlamentet er allerede i gang med sine prioriteringer for et digitalt indre marked (DSM). Det ventes spesielt diskusjoner knyttet til opphavsrettsreform, forbrukerbeskyttelse og åpenhet.

De politiske gruppene har svært ulike prioriteringer når det kommer til den kommende strategiens hovedpunkter, skriver Europolitics. De konservative (EPP) fremhever utviklingen av digital infrastruktur som en forutsetning for god konkurranseevne, blant annet gjennom allokering av frekvenser og investeringer i ny bredbåndsteknologi (4G, 5G, fiber). EPP mener dagens system for opphavsrett vil tjene på å være mer fleksibelt og enkelt, men at det forutsetter en hensiktsmessig godtgjørelse til opphavsmenn.

Sosialdemokratene (S&D) forbereder for øyeblikket sine prioriteringer, men enkelte parlamentsmedlemmer har uttalt at etablering av arbeidsplasser og tilgang til digitale tjenester må bli sentralt.

Liberaldemokratene (ALDE) legger i sitt posisjonsnotat vekt på åpenhet for forbrukere. De ønsker også å sikre at alle husstander i Europa skal ha tilgang til bredbånd med en hastighet på minst 100 megabytes per sekund, og at det etableres et grensekryssende og integrert system for opphavsrett som balanserer mellom opphavsmenns rettigheter og forbrukerrettigheter.

De Grønne (G/EFA) prioriterer en opphavsrettsreform høyt, og mener dagens system er en hindring for å få utviklet et digitalt indre marked. De vil også ha slutt på «geoblocking». Gruppen av konservative euroskeptikere (ECR) vil prioritere besparelser for forbrukere, blant annet gjennom grensekryssende e-handel.

Kommisjonen legger frem strategien for et digitalt indre marked 6. mai. I følge en lekket versjon kritiseres mangel på gjennomføringskraft hos medlemslandene, og det foreslås relativt store endringer. Kommisjonen mener at man ved å skape et digital indre marked kan generere opp til 340 mrd. euro i økt europeisk BNP.

Regjeringen sendte i slutten av februar et brev til Kommisjonen, sammen med et «non-paper» som presenterer Norges syn på et digitalt indre marked. DSM var tema i møtet i Europautvalget 28. april, og kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner sa ved den anledning at Norges innspill var blitt godt mottatt av EU. Det ble etterlyst en egen melding til Stortinget om DSM. (Møtereferat vil bli publisert denne eller neste uke).

 

Plastavfall: avtale i EP om tynne bæreposer

«Dette er ein stor siger». Det sa saksordførar Margrete Auken på ein pressekonferanse etter at Europaparlamentet tirsdag formelt vedtok eit direktiv som skal avgrense bruken av tynne bæreposer av plast, og dermed redusere omfanget av plastikkavfall. Det er poser som er tynnare enn 50 mikronar som er omfatta av lovgjevinga. Auken sa EU dermed er heilt i front med moderne lovgjeving på dette området. I tillegg til å spare miljøet gjev det også store samfunnsøkonomiske gevinstar. 

Lovgjevinga pålegg EU-landa tiltak, men opnar for at dei kan velje mellom to alternativ:

  1. Innføre tiltak som reduserer forbruket av slike bæreposer til 90 poser per innbyggjar innan utgangen av 2019 og 40 poser per innbyggjar innan 2025.
  2. Forby gratis utdeling av slike tynne bæreposer over disk innan utgangen av 2018.

Auken sa ho tilrådde prising av poser og viste til at eit slikt tiltak var innført med godt resultat i Portugal. Auken sa seg lei for at ein ikkje hadde klart å inkludere såkalla oxo-nedbrytbare poser (som går over til mikroplast) i lovgjevinga, men Kommisjonen blir pålagt å leggje fram ei vurdering av effekten av slike poser.

Sjå pressemeldinga frå Europaparlamentet om denne saken.

Stortinget mottok framlegget til direktiv til orientering i 2013, og framlegget er også omtalt i EU/EØS-nytt 29. april 2014.

 

EU: Gazprom har misbrukt dominerende stilling

Europakommisjon har åpnet en formell sak mot russiske Gazprom for å ha misbrukt sin dominerende stilling i EUs gassmarked. Det understrekes at det ikke er en politisk handling, men gjelder formelle brudd på EUs konkurranseregler.

«Enhver virksomhet som opererer på det europeiske markedet, uansett om det er europeisk eller ikke, skal overholde EUs konkurranseregler», sa EUs konkurransekommissær Marianne Vestager da hun informerte om EUs klage. Kommisjonen startet undersøkelsen mot Gazprom allerede i 2012, og ifølge Financial Times har EU, på grunn av krisen i Ukraina, i lang tid utsatt å sende den formelle henvendelsen. For å «ufarliggjøre» klagen vises det til at Kommisjonen tidligere denne måneden sendte en formell henvendelse til Google for misbruk av dominerende stilling på søkemaskinmarkedet.

 De tre viktigste anklagene mot det statseide russiske selskapet gjelder:

  • Gazprom deler opp markedet til sin egen fordel og hindrer fri flyt av gass. Det er snakk om eksportforbud og klausuler om at levert gass skal brukes innenfor et bestemt område.
  • Gazprom hindrer fremveksten av alternative gassleveranser ved å knytte avtaler om leveranser til infrastruktur. For eksempel er det en forutsetning at det investeres i et av Gazproms rørledningsprosjekter.
  • Gazprom fører en urettferdig prispolitikk i fem EU-land ved å knytte gassprisen til den langsiktige oljeprisen. 

Financial Times mener det siste punket, om prisfastsetting, er mest omstridt. Avisen viser til at Statoil i stor grad har stoppet å bruke denne modellen for «oil indexation». Kommisjonen understreker i sin pressemelding at de ikke vurderer modellen som ulovlig i seg selv. Derimot mener Kommisjonen at måten Gazproms har gjennomført dette på i avtalene med de fem landene har bidratt til svært høye priser. For eksempel betaler Tyskland om lag 35 prosent mindre for sine gassleveranser fra Gazprom enn Litauen. Denne prisforskjellen var bakgrunn for at Polens statsminister Donald Tusk, i forbindelse med EUs energiunion, foreslo at et felles EU organ skal forhandle om prisen på import av gass, i stedet for dagens system med bilaterale avtaler.

Gazprom sier i en uttalelse at EUs innvendinger er grunnløse. Den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov framhever at alle avtalene ble inngått med full respekt for det juridiske regimet som eksisterte i EU på den tiden: «After the EU adopted the so-called third energy package [...] there have been attempts, and they continue now, to retrospectively, retroactively apply those requirements to old contracts as well. That is absolutely unacceptable».

Gazprom har tolv uker på å svare på klagen, og kan be om en muntlig høring. Deretter skal Kommisjonen vurdere saken på nytt. Hvor lang tid dette tar er avhengig av hvor kompleks saken er, men det kan ta et par år. Kommisjonen kan velge å gi en bot. Denne kan maksimalt være 10 prosent av selskapets globale omsetning, det vil si en bot på ca. 10 milliarder euro.

 

Nordisk eierskapsstyring utfordres av EU-forslag

Den nordiske modellen for eierskapsstyring fungerer bra, men er utfordret av et forslag som nå er til behandling i EU. Det skriver lederne av de nordiske næringslivsorganisasjonene i en felles artikkel i Financial Times. 

Forslaget til endring av det såkalte aksjonærrettighetsdirektivet ble lagt fram  av Europakommisjonen i april 2014. Det gjelder endringer av regler for aksjonærengasjement, eierstyring og selskapsledelse. Det foreslås blant annet tiltak for å kreve at børsnoterte selskaper er mer åpne om opplysninger som kan ha betydning for aksjeeierne. Ifølge regjeringens faktanotat kan forslaget føre til endringer i allmennaksjeloven.

I artikkelen i Financial Times skriver de nordiske næringslivslederne at eierskapsstyring ikke egner seg for en «one-size-fits-all»-modell. Den nordiske modellen åpner for et aktivt eierskap fra de største eierne, samtidig som det er en sterk minoritetsbeskyttelse. Dersom forslaget blir vedtatt vil det føre til at selskapene i Norden kan bli mindre konkurransedyktige. Makt vil bli flyttet fra styret og til aksjeeiere på områder hvor styret er bedre egnet til å ta beslutninger, mener forfatterne. Det kan føre til forsinkelser og til økte kostnader. I artikkelen vises det til to eksempler: 

  • salg av tjenester til selskaper innenfor den samme gruppen
  • ansettelse av administrerende direktør

Forslaget er til behandling i Rådet og Europaparlamentet. Da det ble diskutert i Rådet i november var flere av EU-landene bekymret for at forslaget kan føre til store administrative byrder for de børsnoterte selskapene.

 

Ny giv for filmproduksjon i EU?

Europaparlamentet diskuterte denne uken hvordan europeisk filmproduksjon kan bli mer konkurransedyktig.

Rapporten fra Parlamentets komite for kultur og utdanning (CULT) om hvordan europeisk filmproduksjon kan bli mer konkurransedyktig i en digital tidsalder, var oppe til diskusjon og avstemning denne uken. Forslaget etterlyser en mer balansert fordeling av filmsubsidier mellom produksjon, markedsføring og distribusjon. I følge tall fra 2009, går 70 prosent av offentlig filmstøtte til selve produksjonen, noe som etterlater lite midler til markedsføring og distribusjon.

De fleste filmene som produseres i Europa utgis bare i hjemlandet, og kun 8 prosent blir distribuert utenfor EU. Statistikken viser at selv om EU produserer tre ganger så mange filmer som USA, foretrekker europeerne amerikansk film når de går på kino.

Rapporten foreslår flere tiltak for å gjøre filmer lettere tilgjengelig over grensene, blant annet å etablere en online-plattform for teksting basert på såkalt «crowdsourcing». Andre tiltak er å støtte europeiske samproduksjoner som fører til bredere distribusjon av filmene, og å utstyre alle visningssteder med digital teknologi.

Filmbransjen har uttrykt bekymring for den kommende strategien for et digitalt indre marked (DSM), hvor fjerning av «geoblocking» og en opphavsrettsreform ventes å være blant forslagene. Bransjen frykter at et bortfall av distribusjonsrettigheter vil gi svekkede finansieringsmuligheter. Andrus Ansip, kommissær med ansvar for DSM, forsikret Parlamentet om at det ikke er planer om å endre det nåværende utgivelsessystemet for film, hvor en film først vises på kino, før den kommer på DVD og deretter tilbys i en video-on-demand-løsning. Han sa også at det ikke er aktuelt å forby regionale lisenser som brukes til forhåndsfinansiering av film.

I Kommisjonens meddelelse fra 2014 om europeisk film i den digitale tidsalder, identifiseres flere strukturelle svakheter som hindrer europeisk film i å få et større publikum, som for lite fokus på markedsføring og distribusjon, og manglende muligheter for internasjonale prosjekter.

Kommisjonen vedtok i 2013 nye retningslinjer for statsstøtte til film, som medførte at nasjonale myndigheter kan støtte opptil 50 prosent av en films samlede kostnader, fra manus og produksjon, og frem til distribusjon og markedsføring. For samproduksjoner over landegrenser kan støtten økes til 60 prosent.

 

Europaparlamentet ønsker en alkoholstrategi

EUs alkoholstrategi fra 2006 gikk ut i 2013. De nordiske landene har presset på for at Europakommisjonen skal utforme en ny strategi. Nå ber Europaparlamentet om at en en ny alkoholstrategi legges fram senest i 2016. 

Resolusjonen fra Miljø-, folkehelse- og matvaretrygghetskomiteen (ENVI) i Parlamentet viser til at alkoholmisbruk er den nest største livsstilsrelaterte sykdomsårsaken i Europa. Samtidig er alkoholmisbruk en risikofaktor i forbindelse med over 60 kroniske sykdommer. Parlamentet mener strategien bør gjelde for perioden 2016-2022 og blant annet bidra til innsamling av pålitelige data, forbedret forebygging og behandling, nedgang i trafikkulykker og redusert konsum blant mindreårige.

Parlamentet ber Kommisjonen vurdere om alkoholholdige drikker bør merkes med ingredienser og næringsinnhold.

En minstepris på alkohol, regnet ut fra antall alkoholenheter i produktet, har også vært et tema. Det er ikke støtte for at det bør innføres en minstepris, men det åpnes for at det kan være en god løsning for enkelte land. Parlamentet oppfordrer Kommisjonen og medlemslandene til å anerkjenne at minstepris er: «forholdsmæssigt afpassede og effektive for så vidt angår beskyttelsen af sundheden, og at de ikke er en skjult handelshindring».

Den norske regjeringen har engasjert seg i en sak i EU-domstolen som gjelder minstepris på alkohol. Scottish Whisky Association mener et vedtak i det skotske parlamentet om å innføre en minstepris er i strid med EUs regler om fri bevegelse av varer. Skottlands høyeste sivile domstol har tatt saken til EU-domstolen. Det skal være høring i saken 6. mai.

Norge har interesse i saken siden den har betydning for det nasjonale handlingsrommet til å innføre tiltak som fremmer helse. Statsråd Vidar Helgesen redegjorde kort om det norske standpunktet i Europautvalget 28. april (referat blir publisert denne eller neste uke).

EFTAs overvåkingsorgan ESA har også engasjert seg i saken. I et skriftlig innlegg støtter ESA det skotske whiskyforbundet og mener minstepris bør bli sett på som en handelsrestriksjon.

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

EU og migrasjon – korte notar/fakta fra European Parliament Research Service (EPRS):

Utkast til rapport om tilhøvet til EFTA-landa drøfta i Europaparlamentet – Per S. Nestande, Stortingets Brusselkontor omtaler debatten i Indre marknads- og forbrukarkomiteen (IMCO) om arbeidet i Europaparlamentet med en rapport om EUs samarbeid med EFTA/EØS-landene og Sveits. 

Brexit – potential economic consequences if the UK exits the EU – Policy Brief 2015/5 fra Bertelsmann Stiftung. «If the United Kingdom (UK) exits the EU in 2018, it would reduce that country’s exports and make imports more ex-pensive. Depending on the extent of trade policy isolation, the UK’s real gross domestic product (GDP) per capita would be between 0.6 and 3.0 percent lower in the year 2030 than if the country remained in the EU». Rapporten ser også på de økonomiske konsekvensene som Brexit har på andre EU-land.

EFTA-domstolen : årsrapport 2014 – omfattende omtaler av saker domstolen har behandlet, samt en oversikt over andre aktiviteter.

Har innbyggerne rettskrav på postombæring?– artikkel i Lov og rett 3/2015 av Johan Henrik Frøstrup. Artikkelen gjelder ny postlov og gjennomføringen i Norge av EUs tredje postdirektiv. Den omhandler en avgjørelse i Borgarting lagmannsrett i november 2014 om hjemmel til å unnlate postombæring dersom det finnes færre enn tre husstander i gjennomsnitt pr. kilometer vei.

Social Investment in Europe : A study of national policies – rapport skrevet av eksperter i European Social Policy Network, på oppdrag fra Europakommisjonen. Rapporten undersøker 38 land, blant dem Norge. Ifølge Kommisjonens pressemelding viser den at: «Member States have made progress in implementing reforms toward the modernisation of the social protection systems but there is still a lot to be done across the European Union».


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth, Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), Per S. Nestande (internasjonalt sekretariat).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 29.04.2015 10:45
: