Europeisk erklæring om kunstig intelligens

25 land, deriblant Norge som eneste ikke-EU-land, undertegnet 10. april en samarbeidserklæring om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens (AI).

Erklæringen ble undertegnet under «Digital day 2018» i Brussel, hvor det også ble undertegnet erklæringer om blokkjedeteknologi (22 land, også Norge), e-helse (genom-databaser, 13 land) og innovasjon («Innovation Radar», 17 land inkludert Norge), samt avtaler om grensekryssende 5G-testkorridorerer. I AI-erklæringen forplikter landene seg til å samarbeide om en europeisk tilnærming til kunstig intelligens, blant annet knyttet til sosiale, økonomiske, etiske og juridiske spørsmål. Samarbeidet skal blant annet sikre et tilstrekkelig juridisk og etisk rammeverk «building on EU fundamental rights and values, including privacy and protection of personal data, as well as principles such as transparency and accountability». Erklæringen vil være basis for Europakommisjonens AI-strategi som ventes fremlagt 25. april.

I sin åpningstale sa visepresident i Kommisjonen, Andrus Ansip, at Europa har verdens ledende forskningsmiljø på kunstig intelligens, men at det kreves både politiske og finansielle investeringer for å ta igjen det forspranget som andre kontinenter har: «Today, I encourage those EU governments represented here to sign a declaration to work together more on artificial intelligence. This includes pledges to: invest in AI development and deployment; align national research agendas as much as possible; make AI available to all companies and more public sector data available; work together on ethical, legal and socio-economic aspects of AI».

I talen nevnte Ansip Frankrikes AI-strategi, som ble lansert i mars, med investeringer på 1.5 milliarder euro over de neste fire årene, som eksempel på den typen samarbeid som Europa trenger. I et intervju med magasinet Wired trekker Frankrikes president Emmanuel Macron frem en regulert europeisk modell for kunstig intelligens, som en motvekt til USA og Kina: «If we want to defend our way to deal with privacy, our collective preference for individual freedom versus technological progress, integrity of human beings and human DNA, if you want to manage your own choice of society, your choice of civilization, you have to be able to be an acting part of this AI revolution».

Ifølge rapporten The Age of Artificial Intelligence : Towards a European Strategy for Human-Centric Machines - publisert av Kommisjonens tenketank, EPSC - står Europa overfor to hovedutfordringer knyttet til AI-teknologi: En intern utfordring relatert til å få næringsliv og offentlig sektor til å utnytte teknologien, og å få på plass et regulatorisk rammeverk som er fleksibelt nok til å kunne tilegne seg teknologiske fremskritt, og en ekstern utfordring knyttet til strukturelle fordeler i andre land, som det økonomiske rammeverket i amerikanske Silicon Valley, og Kinas manglende kontroll av personopplysninger og store offentlige overføringer til AI-utvikling.

Kommisjonen varslet 9. mars at det ville bli nedsatt en AI-ekspertgruppe, som blant annet skal komme med råd til oppbyggingen av en bred «European AI Alliance», utarbeide forslag til etiske retningslinjer, og støtte implementeringen av Kommisjonens kommende AI-strategi.

 

EU vurderer reglene for flyplassavgift

Europakommisjonen evaluerer for tiden direktivet om flyplassavgifter. Det er gjennomført høringer med tanke på mulige endringer.

Direktivet fra 2009 innfører felles regler for utforming av flyplassavgifter, og bygger på prinsippene om ikke-diskriminering, rett til innsyn, og konsultasjon med selskapene som bruker flyplassene. Da direktivet ble gjennomført i Norge ble det lagt til grunn at det ikke fikk konsekvenser for den norske kryssubsidieringen av flyplasser. Dette skyldes at man benytter seg av en åpning i direktivet for at et nettverk av flyplasser i avgiftssammenheng kan defineres som ett system. Det betyr at man fortsatt kan bruke flyplassavgiften som et politisk styringsinstrument.

I EUs luftfartsstrategi fra 2015 er det krav om at direktivet om flyplassavgifter skal evalueres for å undersøke om det er behov for en revisjon. I en innledende konsekvensanalyse fra november 2017, skriver Kommisjonen at informasjonen som er hentet inn så langt, viser at direktivet ikke fullt ut har oppfylt målene eller løser alle problemene som er relevante i dagens markeds- og reguleringsutvikling.

Kommisjonen er av den oppfatning at det kan være nødvendig å gripe inn overfor flyplasser som ikke er gjenstand for effektiv konkurranse. Hovedformålet er å hindre at flyplasser med en sterk markedsstilling misbruker denne. Et underliggende mål er å sikre at prosessen for å bestemme flyplassavgifter ikke skaper ytterligere hindringer for flyselskaper som ønsker å starte nye tjenester på EUs flyplasser. For å oppnå målene ønsker Kommisjonen å:

  • sikre mer åpenhet og bedre informasjonsutveksling mellom flyselskap og flyplasser.
  • sikre at nasjonale tilsynsmyndigheter er tilstrekkelig uavhengige, og har myndigheter til å gripe inn i prosessen for å bestemme flyplassavgifter.
  • i større grad målrette regelverket mot flyplasser med en sterk markedsstilling, og fjerne eventuelle unødvendige administrative byrder for andre flyplasser.
  • sikre at interessene til passasjerer og fraktkunder reflekteres i flyplassavgiftene.
  • fjerne uberettigede forskjeller i prosessen for å fastsette flyplassavgifter.

SAS har gitt et høringssvar til den innledende konsekvensvurderingen. Selskapet henviser til høringssvaret fra International Transport Association (IATA), som de støtter fullt ut, og trekker fram tre hovedpoeng:

  • «Nettverk-prinsippet»: SAS mener det er en større risiko for konkurransevridning, mangel på åpenhet og urimelige avgifter i land som definerer en gruppe av lufthavner som et nettverk. Selskapet er spesielt opptatt av klagemulighetene, og uklarheter i direktivet knyttet til om tilsynsmyndigheten (eller domstolen) skal ta hensyn til konkurranseregelverket ved behandling av klager.
  • Service Level Agreements: SAS mener direktivet er uklart. Det er rimelig at flyselskapene bør kunne kreve at kvaliteten på tjenestene de tilbys til en hver tid blir overvåket og gjort rede for.
  • Forordning: På grunn av inkonsekvent tolkning og anvendelse, samt svært ulik gjennomføring i medlemslandene, mener SAS at en revisjon bør føre til at man får en forordning og ikke et direktiv.

Nylig åpnet Kommisjonen også en offentlig høring rettet mot ikke-eksperter, med frist 26. juni 2018. Høringen er en del av arbeidet med å evaluere direktivet. Industrien og eksperter vil i tillegg bli hørt på nytt i forbindelse med utarbeidelse av en ekstern rapport. Rapporten skal bidra inn i arbeidet med den endelige konsekvensvurderingen som skal gjennomføres i 2018.

 

Oppfølging av EFTA-domstolens avgjørelser 

Mens EØS/EFTA-landene har redusert den gjennomsnittlige tiden for overholdelse av EFTA-domstolens avgjørelser i saker som har blitt avsluttet de siste fem årene, har tiden for overholdelse av domstolens saker økt for saker som ennå ikke er avsluttet.

EFTAs overvåkningsorgan ESA publiserte nylig sin halvårlige resultattavle, som gir en oversikt over hvor raskt EØS EFTA-landene gjennomfører regelverk som berører det indre marked.

Dersom Norge ikke innfører EØS-regelverk i tide, kan ESA åpne en traktbruddsak. Det samme er tilfelle dersom det er uenighet mellom ESA og norske myndigheter om tolkning og anvendelse av EU-reglene. Dersom ESA og Norge ikke blir enige, kan saken havne i EFTA-domstolen. I motsetning til det som gjelder domstolens rådgivende uttalelser, påhviler det medlemsstatene en umiddelbar plikt til å rette seg etter domstolens avgjørelse i traktatbruddsaker.

I resultattavlen kommer det fram at for saker som har blitt avsluttet de siste fem årene, bruker EØSEFTA-landene i gjennomsnitt 12,7 måneder på å innrette seg etter avgjørelsen. Dette er 3,4 måneder kortere enn den sammenlignbare oversikten fra resultattavlen datert desember 2016.

For de sakene som fremdeles ikke er avsluttet, er bildet et noe annet. EØS EFTA-landene bruker nå 24,5 måneder på å innrette seg etter EFTA-domstolens avgjørelser, noe som er 1,4 måneder lenger enn det som følger av resultattavlen fra desember 2016. Norge har per 1. desember 2017 ikke fulgt opp fire av EFTA-domstolens avgjørelser knyttet til mangler i gjennomføring og tolkning av regler som berører det indre marked:

  • Hvitvaskingsdirektivet – mangler i gjennomføringen (48 måneder etterslep)
  • Midlertidig import av utenlandskregistrerte leiebiler – klage (38 måneder etterslep)
  • Luftkvalitetsdirektivet – manglende tiltak (26 måneder etterslep)
  • Skipsavfallsdirektivet – mangler i gjennomføringen (16 måneders etterslep).

Når det gjelder skipsavfallsdirektivet, kunngjorde Klima- og miljødepartementet 19. januar endringer til forurensningsforskriften for å imøtekomme EFTA-domstolens dom fra 2016. Endringene er ikke fanget opp av ESAs oversikt, som gjelder frem til 1. desember 2017. 

Tilsvarende har Island tre dommer og Liechtenstein to dommer som ikke har blitt fulgt opp. ESA oppfordrer EØS EFTA-landene til å handle umiddelbart for å sikre etterlevelse av EFTA-domstolens avgjørelser innen fristen.

 

Danmark avviser EU-kritikk av gjenkjøpsavtaler

Den danske regjeringen avviser Europakommisjonens påstand om at gjenkjøpskrav i forsvarsanskaffelser er i strid med EU-retten. Samtidig åpnes det for å vurdere endringer i de danske retningslinjene for industrisamarbeid.

Kommisjonen åpnet i januar i år en traktatbruddsak mot Danmark for at de har pålagt utenlandske leverandører krav om gjenkjøp i forbindelse med kjøp av forsvarsmateriell. Se egen omtale i EU/EØS-nytt 31. januar 2018. Kommisjonens åpningsbrev til Danmark gjelder et krav om gjenkjøp (industrielt samarbeid) som utenlandske leverandører ble pålagt i forbindelse med at forsvaret kjøpte inn 309 pansrede personellkjøretøy, 26 pansrede patruljekjøretøy og et artillerisystem. I tillegg mener Kommisjonen at de danske retningslinjene om industrisamarbeid ikke er forenelig med EU-retten.

Den danske regjeringen sendte i slutten av mars svar til Kommisjonen. Regjeringen avviser Kommisjonens påstander, og fastholder at krav til nødvendighet og proporsjonalitet er overholdt. Regjeringen mener at industrisamarbeidet ikke vrir konkurransen på det sivile markedet.

Regjeringen avviser også at de danske retningslinjene for industrisamarbeid er i strid med EU-retten. Samtidig åpnes det for drøftelser med Kommisjonen, for å se på om retningslinjene kan justeres, slik at de imøtekommer Kommisjonens bekymringer.

Ifølge Altinget.dk, så «gikk det sjokkbølger» gjennom den danske forsvarsindustrien da åpningsbrevet fra Kommisjonen kom, siden gjenkjøpsprosjekter har utgjort en stor andel av omsetningen i denne industrien. Dagens danske regler er fra 2014, og ifølge Altinget.dk var det den gangen bred enighet om at man hadde fått «strikket nogle regler sammen» som Kommisjonen ville kunne akseptere.

Det er nå opp til Kommisjonen å vurdere det danske svaret. Dersom de mener svaret ikke er tilfredsstillende, kan de sende en grunngitt uttalelse, som er andre og siste steg, før saken eventuelt til slutt går til EU-domstolen.

Forrige uke la den norske regjeringen fram en proposisjon om investeringer i forsvaret, hvor den ber om Stortingets samtykke til å godkjenne kostnadsrammen for kjøp av blant annet nye kystvaktsskip, militære kjøretøy og hånd- og avdelingsvåpen. For enkelte av innkjøpene vil det bli stilt krav om at det blir inngått en avtale om forsvarsindustrielt samarbeid med leverandøren.

Innkjøp av kystvaktskip skal gjennomføres som en nasjonal anbudskonkurranse. Det vises til unntak i EØS-avtalen knyttet til produksjon av varer som er uunnværlige for forsvarsformål. Unntaket tilsvarer EU-traktatens artikkel 346. Denne hjemmelen er det også den nye tyske regjeringen ønsker å bruke. Ifølge artikkelen Berlin's new defense policy will put German weapons-makers first, i Handelsblatt 9. april, skjer det nå et skifte i tysk politikk, ved at regjeringen går inn for at forsvarsinnkjøp skal gå til tyske firma. Handelsblatt mener dette vil «overturn several decades of cooperation by European governments», dersom det blir gjennomført.

 

Militær mobilitet sentralt i det nye forsvarssamarbeidet

EUs nye handlingsplan for militær mobilitet presenterer tiltak for raskt å kunne flytte materiell og personer over grensene. Den er en av brikkene som skal på plass for å nå målet om en fullt utbygd forsvarsunion innen 2025.  

Første punkt i handlingsplanen er å identifisere og bli enige om de militære kravene. De skal gjenspeile EU-landenes behov, blant annet knyttet til infrastruktur. NATO skal også konsulteres om kravene. Deretter skal Europakommisjonen i løpet av 2019 peke ut de delene av det transeuropeiske transportnettet (TEN-T) som egner seg for militær transport, og hvilke oppgraderinger som skal prioriteres. Den siste delen av handlingsplanen omfatter behovet for å endre lovgivning og prosedyrer knyttet til toll og transport av farlig gods. Samarbeidet omtales ofte som en «militær Schengen-sone».

Det estiske formannskapet tok i 2017 initiativ til at landene knyttet til Nordsjø-Baltikum-korridoren skulle foreta en forstudie. I tillegg til de baltiske landene har Belgia, Tyskland, Polen og Finland deltatt. Det er allerede identifisert svake punkter i transportnettet, blant annet broer og lastekapasitet på jernbanenettet, og en prioritert liste er utarbeidet.

I et nytt notat fra Dansk institut for internationale studier (DIIS) omtales Rail Baltica-prosjektet som noe man følger nøye i NATO-kretser. Det er et av EUs største infrastrukturprosjekt, og har som mål å etablere en jernbanelinje fra Berlin, via Polen og gjennom de tre baltiske landene, med mulighet for forbindelse til Finland. Ifølge notatet vurderer NATO å støtte prosjektet, siden det vil bidra til å bedre mobiliteten og dermed avskrekkingsevnen. Militær mobilitet ble i desember 2017 tatt inn blant tiltakene som skal oppfylle den felles erklæringen mellom NATO og EU fra juli 2016. Samarbeidet om militær mobilitet er ventet å stå høyt på dagsorden på NATO-toppmøtet i juli 2018.

Sentralt i EUs forsvarspolitiske samarbeid er Pesco, et fordypet samarbeid mellom 25 medlemsland. Den 6. mars hadde Rådet sitt første møte i «Pesco-format». Da ble blant annet de 17 første prosjektene vedtatt. Ett av prosjektene gjelder militær mobilitet. Det er det eneste av prosjektene hvor alle de 25 EU-landene deltar. Prosjektet skal ledes av Tyskland. (For mer informasjon om forsvarssamarbeidet og Pesco, se informasjonspakken til møtet i Europautvalget 19. mars 2018.)

Handlingsplanen skal nå behandles av medlemslandene. Ifølge Kommisjonen skal det være en «levende plan» som er åpen for revisjon. En første statusrapport om gjennomføringen skal legges fram sommeren 2019.

 

EUs nye Innovasjonsfond og CO2-håndtering

Det reviderte kvotehandelsdirektivet åpner for etablering av et Innovasjonsfond, som blant annet skal gi støtte til CO2-håndtering. Retningslinjer for fondet er for tiden på høring. Regjeringen skal i vår legge fram en plan for fullskala CO2-håndtering.

EU har nylig vedtatt en revisjon av kvotehandelssystemet (ETS). Det skal gjelde fra og med 2021. Det åpnes for etablering av et Innovasjonsfond, hvor midlene kommer fra salg av klimakvoter. Hvor mye som vil bli tilgjengelig avhenger av kvoteprisen. Ifølge den danske regjeringen, vil det med dagens kvotepris på 75 DKK/tonn utgjøre omtrent 34-38 milliarder DKK.

Fondet skal bidra til kommersialisering av teknologier som reduserer klimagassutslipp. Støtte skal gis til både etablering og drift av storskala demonstrasjons- og «first of a kind»-anlegg innenfor tre hovedområder: fornybar energi, lavutslippsteknologier i energiintensiv industri, og CO2-håndtering (CO2-fangst, -bruk og -lagring). I kvotehandelsdirektivet stilles det blant annet krav til at teknologier som får støtte ennå ikke skal være kommersielt tilgjengelig, men skal representere banebrytende løsninger eller være tilstrekkelig modne til en demonstrasjon i «prekommersiell skala». Det kan gis støtte til maksimalt 60 prosent av kostnadene.

Videre retningslinjer for Innovasjonsfondet skal utarbeides som en delegert rettsakt fra Europakommisjonen. Det er ventet at et forslag til rettsakt blir lagt fram i slutten av 2018. I den forbindelse foregår det for tiden en høring, med frist 10. april.

Høringssvaret fra den danske regjeringen er omtalt i et notat til Folketingets Europaudvalg. Regjeringen mener Innovasjonsfondet kan få stor betydning som finansieringskilde for dansk energisektor og -industri. Det anbefales at man legger vekt på direkte tilskudd, siden det vil være et sterkere insitament enn lån og garantier for å fremme private investeringer. Videre bør støtte til ulike prosjekter konkurranseutsettes med et teknologinøytralt utgangspunkt. Den danske regjeringen prioriterer fem innovative teknologiområder: offshore vindkraft, integrering av fornybar energi i det samlede energisystemet, energilagring, smart energi og energieffektivisering.

I løpet av våren, og senest i revidert nasjonalbudsjett for 2018, skal regjeringen legge fram for Stortinget en helhetlig plan for arbeidet med fullskala CO2-håndtering i Norge. I begynnelsen av mars ble den andre kvalitetssikringsrapporten (KS2) lagt fram. Den er skrevet på oppdrag av Olje- og energidepartementet, og har vurdert kostnader, nytte og samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Det pekes blant annet på at dersom et norsk CO2-håndteringsprosjekt skal realiseres, så er det «viktig at det samtidig arbeides videre med å påvirke andre stater (og EU og andre internasjonale organisasjoner) til å finansiere kommende prosjekter. Det vil være en styrke om det identifiseres konkrete prosjekter som kan trekke på læring fra det norske prosjektet».

Bellona har nylig publisert rapporten Norges bidrag til et europeisk nettverk for CO2-fangst og -lagring. Den viser til at EUs Innovasjonsfond vil gjøre det lettere å få støtte til CCS-prosjekter, og at det kan åpne for støtte til «modning av lager, utvikling av infrastruktur og implementering av deler av en CCS-verdikjede».

 

Rapporter, artikler, nettsider og andre tips

Ubesvarte spørsmål om domstolskontroll i forslaget til ny personopplysningslov – artikkel av jusprofessor Halvard Haukeland Fredriksen, om lov- og samtykkeproposisjonen som ble lagt fram like før påske. EUs nye Personvernråd kan fatte bindende vedtak rettet mot Datatilsynet. Regjeringen har denne gangen valgt ikke å bruke to-pilar-strukturen, som betyr at ESA gjør vedtakene. Dette åpner for ubesvarte spørsmål knyttet til domstolskontrollen og EU-domstolens rolle, skriver Haukland Fredriksen: «Når departementet unnlater å drøfte spørsmålene om hvordan den norske gjennomføringen av GDPR skal leve opp til kravet til effektiv domstolskontroll, gjenstår det bare å håpe at Stortingets justiskomité bidrar med de nødvendige avklaringene».

Økonominytt 3/2018 – fra finansrådene i EU-delegasjonen. Omtaler blant annet diskusjonene om en videreutvikling av ØMU, enighet i Rådet om nye regler for opplysningsplikt om skatterådgivning, nye handlingsplaner for bærekraftig finansiering og FinTech, et forslag om håndtering av misligholdte lån, og det nye forslaget om å styrke beskatningen av digitale tjenester (midlertidig avgift på brutto omsetning av visse digitale tjenester).

Pågåande rettssaker i Efta- og EU-domstolen – oppdatert oversikt fra Utenriksdepartementet over rettssaker for EFTA- og EU-domstolen der Norge er involvert. Den omfatter blant annet saker om håndheving av EØS-avtalens konkurranseregler, tolking av avfallsbegrepet, offentlig innkjøp og ideelle leverandører, tolking av tobakksdirektivet, dyrevelferd i økologisk matproduksjon, og etterretningstjenesters innhenting av kommunikasjonsdata.

EFTA Annual report 2017 – omtaler blant annet EFTA-samarbeidet, handelsavtaler, arbeidet med EØS-avtalen og EØS-midlene, samt statistikk.

Arbetsmarknadsfrågor – ny temaside på Europaportalen.se.

Crabtacular! Snow crabs on their march from Svalbard to Brussels – oversiktsartikkel av Andreas Østhagen og Andreas Raspotnik fra Fridtjof Nansens Institutt, publisert i High North News.

Blandet mottakelse for Kinas belter og veier – analyse av Hans Jørgen Gåsemyr og Bjørnar Sverdrup-Thygeson, NUPI: «Europeere blir mer betenkt over Kinas framgang, men ønsker også mange kinesiske bidrag velkommen».

«Norsk utenrikspolitikk begynner i Europa»: Arven etter Brende i europapolitikken – artikkel av Kristin M. Haugevik og Nina Græger, NUPI i Internasjonal Politikk.

Årsmøte med foredrag om delingsøkonomi og EU-retten – Norsk forening for europarett, 26. april. Den faglige delen av årsmøtet er åpen for så vel medlemmer som ikke-medlemmer.

Evidence from Denmark : how attitudes toward sovereignty affect support for the EU – artikkel på LSE EuroppBlog av Catharina Sørensen, Tænketank Europa.

 

Brexit - et utvalg artikler og rapporter

Article 50 one year on – en samling korte artikler utgitt av The UK in a Changing Europe: «What has happened? What is still to happen? Are we any closer to knowing what Brexit will end up looking like?».

The future UK-EU relationship – rapport fra brexit-komiteen i House of Commons. Den lister opp 15 krav som «any deal agreed by October 2018 must be judged». Videre uttaler komiteen at: «should negotiations on a 'deep and special partnership' not prove successful, we consider that EFTA/EEA membership remains an alternative which would have the advantage of continuity of access for UK services and could also be negotiated relatively quickly».

Hva har Brexit å si for Norden? – seminar arrangert av NUPI 13. april. Arrangementet strømmes.

Hva betyr brexit for norsk næringsliv – oppsummering fra NHO.


Stortingsbiblioteket overvåker norske og internasjonale nyhetskilder, tidsskrifter og nettsider. Formålet er å fange opp nye politiske initiativ, behandlingen av sentrale saker i de nordiske landene, bakgrunn om saker i media og annen relevant informasjon for EU/EØS-arbeidet i Stortinget. Nyhetsbrevet er rettet mot stortingsrepresentanter og ansatte, men eksterne kan også abonnere.

Følgende har bidratt i denne utgaven: Jeannette Berseth og Erik Eriksen (stortingsbiblioteket), og Tone Kristin Aursland (utredningsseksjonen).

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Jeannette Berseth


Sist oppdatert: 11.04.2018 10:25 


Motta EU/EØS-nytt

Skriv inn din e-postadresse for å motta nyhetsbrevet fra Stortinget


Om nyhetsbrevet