Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Hva har skjedd i sommer: ESA og domstolene

Vi omtaler et utvalg saker knyttet til EFTAs overvåkingsorgan ESA (innreiserestriksjoner, pasientrettigheter, sivilprosess), EFTA-domstolen (bosteds- og nasjonalitetskrav) og EU-domstolen (yrkeskvalifikasjoner, prinsippet om rettskraft, etterretningstjenesteloven). Saker som har fått bred omtale i norske media er ikke med i utvalget. Sakene i EU-domstolen er valgt ut fra at det er saker hvor Norge har hatt innlegg i domstolen. Sakene omtales kort, med lenker til videre lesing.

ESA: sak om norske innreiserestriksjoner som følge av covid-19
ESA åpnet før sommeren sak mot Norge som følge av de norske innreiserestriksjonene som ble innført som følge av covid-19-pandemien. I åpningsbrevet konkluderte ESA med at de norske innreisebegrensningene ikke var i samsvar med EØS-reglene om retten til fri bevegelighet. Norge besvarte åpningsbrevet 7. juli. I svaret redegjøres det blant annet for nylige utviklinger i de norske restriksjonene, samt bakgrunnen for de restriksjonene som ble innført før sommeren. Som følge av den pågående situasjonen med muterte virusvarianter, anser regjeringen det som fortsatt nødvendig og proporsjonalt å opprettholde visse innreiserestriksjoner. Det vises også til regjeringens plan for gradvis gjenåpning.
Norges svar til ESA | ESAs åpningsbrev | EU/EØS-nytt 11. mars 2021

ESA: norsk gjennomføring av pasientrettighetsdirektivet
Saken mellom ESA og Norge om den norske gjennomføringen av pasientrettighetsdirektivet går mange år tilbake og et formelt åpningsbrev ble sendt til Norge i 2014. ESA vedtok i desember 2019 å bringe saken inn for EFTA-domstolen. ESA sendte i mai 2021 et brev til Helse- og omsorgsdepartementet med ytterligere spørsmål i saken. Norge sendte 18. juni svar på ESAs spørsmål. I brevet gis det detaljerte svar på hvordan det norske regelverket legger til rette for å søke planlagt behandling i et annet EU/EØS-land.
Norges brev til ESA | EU/EØS-nytt 21. mai 2021

 ESA: ingen klar regel om at brudd på EØS-avtalen skal rettes mot staten
ESA har bedt om informasjon fra regjeringen i forbindelse med en egeninitiert sak om manglende norske regler om rett saksøkt i søksmål om erstatningskrav for brudd på EØS-avtalen. ESA viser til en sak for Borgarting lagmannsrett, sak LB-2020-11829, og senere beslutning fra Høyesteretts ankeutvalg, HR-2021-546-U. I dommen fra Borgarting lagmannsrett kommer det frem at det ikke finnes noen klar regel i norsk sivilprosess som angir at det er staten som er ansvarlig for brudd på EØS-avtalen. Borgarting lagmannsrett fant likevel at det var staten, og ikke kommunen, som var rette offentlige part i saken. Norge har fått frist til å svare innen 5. september.
ESAs brev |  Rett24

EFTA-domstolen: Norske tilknytningskrav i strid med etableringsfriheten
EFTA-domstolen har avsagt dom mot Norge om de norske bestemmelser om tilknytningskrav for styremedlemmer og daglig leder mv., sak E-9/20. De aktuelle bestemmelsene krever både bosted og nasjonalitet i en EØS-stat for blant annet daglig leder og minst halvparten av styremedlemmene i aksjeselskaper, allmennaksjeselskaper og finansforetak. EFTA-domstolen ga ESA delvis medhold i saken, og fant at de norske kravene verken var egnet eller nødvendig for å oppnå de angitte målene. De norske bestemmelsene er dermed i strid med EØS-avtalen artikkel 31 om etableringsfriheten. Forslag til endringer i det någjeldende tilknytningskravet ble sendt på høring av Nærings- og fiskeridepartementet i 2019.
EFTA-domstolens pressemelding | Høring om lovendring

EU-domstolen: uttalelse i sak om yrkeskvalifikasjoner
EU-domstolen har avsagt en tolkningsavgjørelse, sak C-166/20, om godkjenning av yrkeskvalifikasjoner oppnådd i flere medlemsstater. Norge har inngitt innlegg i saken. Saken omhandler spørsmål etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet, direktiv 2005/36/EF og endringsdirektiv 2013/55/EU, og EU-traktaten (TEUV) artikkel 45 og 49. EU-domstolen kom blant annet til at kravene etter EU-traktaten, i dette tilfellet, gir nasjonale myndigheter kompetanse til å iverksette utlikningstiltak dersom det er vesentlige forskjeller mellom den utdanningen som kreves i vertsmedlemslandet og den utdanningen som faktisk er gjennomført av søkeren.
Generaladvokatens uttalelse

EU-domstolen: urimelige vilkår i forbrukeravtaler og prinsippet om rettskraft
Generaladvokaten har avgitt sin uttalelse i sak C-869/19. Saken omhandler spørsmål knyttet til direktiv 93/13/EF om urimelige vilkår i forbrukeravtaler. Norge har avgitt innlegg i saken, hvor det fremholdes at direktivets artikkel 6(1) ikke kan være til hinder for at nasjonale ankedomstoler avgrenser ankebehandlingen på en slik måte at domstolen bare kan ta stilling de kravene det er anket over. Generaladvokaten fremholder at saken ikke kan anses å direkte berøre prinsippet om res judicata (eller rettskraftige avgjørelser).
Generaladvokatens uttalelse

Etterretningstjenesteloven i lys av EU-domstolen og EMK
Da den nye etterretningstjenesteloven trådte i kraft i januar 2021, ble den delen av loven som omhandler tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon (kap. 7 og 8) utsatt i påvente av en rettslig analyse av avgjørelsene i EU-domstolen og EMK. Tilrettelagt innhenting innebærer å samle inn data som passerer den norske landegrensen som kan utgjøre en trussel mot Norge. Den rettslige analysen er gjennomført av en interdepartemental arbeidsgruppe. Den konkluderer med at det er forsvarlig å treffe en beslutning om å sette i kraft kapittel 7 og 8, med unntak av §7-3, som bør utredes videre. Paragrafen gjelder kravene som stilles til beslutningen om å pålegge ekomtilbydere tilrettelagt innhenting. Forsvarsdepartementet kunngjorde 26. august at utsettelse av innføringen av §7-3 ikke er til hinder for at de øvrige bestemmelsene i kapittel 7 og 8 trer i kraft fra nyttår. Advokatforeningen er kritisk til beslutningen.
Rettslig analyse | Forsvarsdepartementet | NRKbeta | EU-domstolens avgjørelse

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 01.09.2021 10:40
: