Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

Strategiske rettssaker mot offentlig engasjement (SLAPP)

Europakommisjonen skal på slutten av året legge fram forslag til et initiativ som skal beskytte journalister og sivilsamfunn mot såkalt SLAPP (Strategic lawsuits against public participation). SLAPP omtales som «rettslig trakassering», og er grunnløse rettssaker for å stoppe journalister eller organisasjoner gjennom å innlede tidkrevende og kostbare rettsprosesser. Foreløpig er det uklart om Kommisjonens «initiativ» vil komme i form av lovgivning (direktiv eller forordning) eller et ikke-bindende forslag. Europaparlamentet arbeider for tiden med en egen rapport. I et første utkast, som ble lagt fram forrige uke, foreslås det et direktiv som etablerer minimumsstandarder. Parlamentets rapport er ment som et innspill til Kommisjonens kommende forslag.

Kommisjonens handlingsplan for europeisk demokrati ble lagt fram i desember 2020. Her varsler Kommisjonen et forslag til et initiativ for å beskytte journalister og sivilsamfunnet mot SLAPP-saker innen utgangen av 2021. I handlingsplanen skriver Kommisjonen at SLAPP er en spesiell form for sjikane «der i stigende grad anvendes mod journalister og andre, der er involveret i beskyttelsen af offentlighedens interesser. Der er tale om grundløse eller overdrevne retssager, der indledes af statslige organer, erhvervsvirksomheder eller magtfulde personer mod svagere parter, der fremsætter kritik eller videreformidler budskaber, der er ubekvemme for sagens parter, af hensyn til almenvellet». Saksøkerne har som mål å sensurere, skremme eller stoppe kritikere ved å belaste dem med høye kostnader og lange rettsprosesser.

SLAPP anvendes i økende grad i mange EU-land, skriver Kommisjonen i handlingsplanen, og viser til studien SLAPP in the EU context fra 2020, og til undersøkelser gjort av Europarådets plattform for journalisters sikkerhet. Det vises også til at denne typen saker ofte anvendes i kombinasjon med trusler, og at den har en grensekryssende karakter. Den maltesiske gravejournalisten Daphne Caruana Galizia, som ble myrdet i 2017, hadde 47 verserende rettssaker mot seg i Malta og i andre land. I en tale i Europaparlamentet 10. mai i år, viste EU-kommissær Věra Jourová til denne saken, og sa at: «This phenomenon is instrumentalised to silence and put pressure on the media and we need to act on it!».

Kommisjonen har nedsatt en ny ekspertgruppe, Expert group against SLAPP. Den hadde sitt første møte 5. mai i år. Ekspergruppens medlemmer er jurister, journalister, akademikere, og representanter fra sivile og faglige organisasjoner. Formålet er å bistå Kommisjonen «in the preparation of legislative proposals and policy initiatives». Den skal også utveksle og formidle beste praksis for juridisk bistand til journalister og andre aktører som står overfor SLAPP-saker.

Europaparlamentet arbeider for tiden med en egeninitiert «anti-SLAPP-rapport». Forrige uke la de to saksordførerne, Roberta Metsola (EPP, Malta) og Tiemo Wölken (S&D, Tyskland), fram et første utkast til rapport. De håper å ha rapporten ferdig i løpet av juni, og at den kan behandles i plenum i oktober. Ifølge Euractiv ønsker de to saksordførerne blant annet at:

  • det skal legge fram et forslag til direktiv som etablere minimumsstandarder.
  • det skal opprettes et fond for å hjelpe SLAPP-ofre.
  • det gis støtte til bevisstgjøringskampanjer rettet mot dommere og allmennheten.
  • det åpnes for at dommere kan avvise tydelige SLAPP-saker og at det finnes sanksjonsmuligheter.
  • det opprettes en one-stop-shop for å bistå journalister.

CASE (Coalition Against SLAPPs in Europe), som samler europeiske ikke-statlige organisasjoner (NGO), har laget det de omtaler som et «model directive». EU-kommissær Věra Jourová sa i forbindelse med lanseringen av nettsiden til CASE at hun ønsker seg bindende EU-lovgivning, men understreket at det fortsatt er uavklart om det blir en forordning, et direktiv, eller et ikke-bindende forslag. 

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 21.05.2021 10:45
: