Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden

EP-saksordfører foreslår omfattende endringer i CBAM-forslaget

CO2-grensejusteringsmekanismen, CBAM (også kalt karbontoll) skal motvirke faren for at europeiske virksomheter flytter sin produksjon og sine utslipp til land utenfor kvotesystemet, såkalt karbonlekkasje. Norsk industri har vært opptatt av at tildeling av vederlagsfrie kvoter (som er en ordning i EUs kvotesystem for å hindre karbonlekkasje) ikke fases for raskt ut. Europakommisjonen foreslo i juli 2021 at en utfasing av vederlagsfrie kvoter skal skje fram til 2036. Saksordføreren i Europaparlamentet foreslår at utfasingsperioden kuttes med åtte år – det vil si at tildelingen av vederlagsfrie kvoter slutter i 2028. Dette kommer fram i utkastet til rapport som ble lagt fram forrige uke. Det foreslås også en rekke andre endringer, blant annet at det skal opprettes en EU-myndighet (European CBAM Authority) og at CBAM skal gjelde for flere varer (hydrogen, organiske kjemikalier og polymerer).

På møtet i Europautvalget 29. november 2021 sa klima- og miljøminister Espen Barth Eide at CBAM «kan alle like godt lære seg en gang for alle, dette kommer vi til å høre mye om i årene som kommer». Kommisjonens forslag til en forordning om opprettelse av en CO2-grensejusteringsmekanismen (CBAM) er for tiden til behandling i Rådet (medlemslandene) og Europaparlamentet. Like over nyttår presenterte saksordfører i Parlamentet, Mohammed Chahim (S&D, Nederland), sitt utkast til rapport. Han understreket at Kommisjonens forslag er et utmerket utgangspunkt, men at det er rom for forbedringer på flere områder. Pierre Leturcq, fra tenketanken European Environmental Policy (IEEP), omtaler utkastet til rapport som «a complete overhaul, making substantial and important changes to the initial text».

I utkastet til rapport foreslår saksordføreren blant annet følgende endringer:

  • Raskere utfasing av vederlagsfrie kvoter
    Det foreslås at CBAM-mekanismen skal gjelde fullt ut fra 2025, og at det skal være en gradvis utfasing i de vederlagsfrie kvotene fram til 2028: 90 prosent i 2025, 70 prosent i 2026, 40 prosent i 2027 og 0 prosent i 2028. Kommisjonen har foreslått en utfasing over ti år (2026 til 2036). Vederlagsfrie kvoter til sementindustrien skal stoppe allerede i 2025. Ifølge EUobserver er forslaget om raskere utfasing godt mottatt i miljøbevegelsen.

  • Utvide antall varer som omfattes av CBAM
    Det foreslås at hydrogen, organiske kjemikalier og polymerer (en hovedkomponent i plastprodukter) skal omfattes, i tillegg til de varene Kommisjonen har foreslått (sement, elektrisitet, gjødsel, jern og stål og aluminium).

  • Alle indirekte utslipp skal inngå
    Det foreslås at alle såkalte indirekte utslipp, for eksempel indirekte utslipp fra elektrisitet som brukes i produksjon av varer, oppvarming eller kjøling, skal inngå. Ifølge Politico mener saksordføreren at dette kan bidra til at man blir kvitt «unequal playing field within the EU». Kommisjonen foreslo at man kun skal rapportere om dette i pilotfasen.

  • En egen EU-myndighet (European CBAM Authority)
    I stedet for Kommisjonens forslag om at myndigheter i medlemslandene skal administrere CBAM-sertifikater, så foreslås det å opprette en sentral myndighet. Den skal utpekes av Kommisjonen og finansieres gjennom inntekter fra CBAM-sertifikatene. Saksordfører mener Kommisjonens forslag kan føre til «an uneven implementation of the regulation by the 27 competent authorities, a difference in the pace of the implementation and ultimately a high risk of 'forum shopping' which could compromise the integrity of the single market. Therefore it would be more efficient and appropriate to install a centralised system with one European CBAM Authority to oversee the system». Saksordfører foreslår at det innføres en mulighet til å klage på vedtak, og at reglene om bøter ved mislighold skjerpes, skriver Agence Europe.

  • Inntekter fra CBAM
    Kommisjonen foreslår at inntektene går inn i EUs budsjett. Saksordføreren er enig i dette, men mener at halvparten av de inntektene som genereres på grunn av en raskere utfasing av vederlagsfrie kvoter, skal gå til å støtte innovasjon i EU. Det foreslås også at det skal gis støtte, tilsvarende inntektene fra CBAM, til de minst utviklede landene, for å bidra til avkarbonisering av industrien i disse landene.

I et intervju med Agence Europe forsvarer saksordfører Mohammed Chahim den tidlige utfasingen av vederlagsfrie kvoter: «As long as free allowances are in place, the polluter pays principle will not be respected and the carbon price signal will be upset. If we want a strong CBAM, we must abolish free allowances as soon as possible. It is also about convincing our business partners». På spørsmål om han forventer støtte i Parlamentets miljøkomite (ENVI) til sine forslag, viser Chahim til at utkastet til rapport er et resultat av en bred rådføring med de andre medlemmene i ENVI. Noen ønsker å gjøre CBAM mer fleksibel, mens andre ønsker å gjøre den enda strengere, blant annet ved å inkludere raffinerier i sektorene som dekkes av CBAM, sier Chahim.

Forslaget til CBAM-forordningen er en del av Fit for 55-pakken. Formålet med mekanismen er å hindre karbonlekkasje, ved at produksjon flyttes til land med lavere klimaambisjoner og lavere prising av utslipp enn det EU har. Mekanismen skal ikke gjelde for varer fra Norge, Island, Liechtenstein og Sveits. Les mer om hvordan CBAM skal fungere i regjeringens EØS-notat. I EØS-notatet står det at Norge må vurdere om forordningen er EØS-relevant: «De økonomiske og administrative konsekvenser må vurderes nærmere etter at det er tatt stilling til forordningens EØS-relevans og når den endelige utforming av mekanismen er avgjort».

Rapporten fra saksordføreren er et utkast til Parlamentets holdning til forslag, og vil være basis for Parlamentets diskusjoner med Rådet om den endelig teksten på lovgivningen. Men først må utkastet til rapport diskuteres i Parlamentets miljøkomite. Medlemmene av komiteen har frist til 10. februar med å foreslå endringer. En avstemning i komiteen er ventet i mai.  Når det gjelder behandlingen i Rådet, så er CBAM blant de sakene Frankrike vil prioritere i sin formannskapsperiode dette halvåret.

Kontaktinfo

Stortingsbiblioteket: bibl@stortinget.no
Ansvarlig: Vilde Høvik Røberg

Sist oppdatert: 12.01.2022 09:40
: