EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - November

  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)

2021 - Oktober

  • Europakommisjonens arbeidsprogram for 2022

    «Making Europe stronger together» er tittelen på Europakommisjonens arbeidsprogram for neste år. Programmet er viktig fordi det informerer om lovforslag og andre tiltak som skal legges fram neste år. Vi omtaler et utvalg av de nye sakene, med vekt på utenriks- og sikkerhetspolitiske initiativ, samt noen av lovforslagene som kan være av interesse for Norge. Flere av de nasjonale parlamentene bruker arbeidsprogrammet for å prioriter hvilke saker de skal følge spesielt nøye.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 28. oktober 2021
    (28.10.2021)

2021 - Juni

  • Møte i EØS-rådet 28. mai

    EØS-rådet er forumet der utenriksministrene i Norge, Island og Liechtenstein kan drøfte EØS-avtalens utvikling med EUs representanter. På møtet i forrige uke var europeisk samarbeid om helse, klima og strategisk autonomi hovedtema. Det gjøres ingen formelle vedtak, men det vedtas en felles uttalelse. Disse, sammen med offentliggjøringen av referatet fra forrige møte, gir informasjon om hvordan samarbeidet fungerer, og status på områder som EU-programmer, EØS-midlene og handel med landbruksvarer.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 1. juni 2021
    (01.06.2021)

2021 - April

  • Norsk deltakelse i PESCO-prosjekter

    EU åpnet høsten 2020 for deltakelse fra tredjeland i EUs Permanent strukturerte forsvarssamarbeid (PESCO). De første tre søknadene, fra Norge, Canada og USA, er nå til behandling i EU, og gjelder landenes deltakelse i PESCOs prosjekt om militær mobilitet. Representanter fra EU-landene i Rådets Political and Security Committee er positive til at de tre NATO-landene kan delta i prosjektet. Uttalelsen gir en begrunnelse for hvorfor disse tre landenes deltakelse er uproblematisk ut fra et EU-perspektiv. Et endelig vedtak i Rådet er ventet om kort tid. Regjeringen har signalisert at Norge ønsker å delta i flere av PESCO-prosjektene, hvor førsteprioritet er prosjektet om økt militær mobilitet.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 15. april 2021
    (15.04.2021)

2021 - Februar

  • Handlingsplan for synergi mellom sivil-, rom- og forsvarsindustri

    Bakgrunnen for Europakommisjonens handlingsplan er at EU-finansiering nå for første gang gir mulighet for å sikre sterk synergi mellom forsvarsteknologi, romteknologi og sivil teknologi. Det europeiske forsvarsfondet er sentralt, og da i samarbeid med andre EU-program, som Horisont Europa, Digital Europe, EUs romprogram, Det indre sikkerhetsfondet og Connecting Europe Facility. Handlingsplanen lanserer tre flaggskip-prosjekter: droneteknologi, rombasert sikker kommunikasjon og Space Traffic Management (STM). I handlingsplanen understrekes det at europeiske standarder på disse områdene er politisk og strategisk viktig. Teknologisk suverenitet er et ord som går igjen i handlingsplanen. Det skal opprettes et EU Observatory of Critical Technologies, og disruptive teknologier, som kunstig intelligens, står sentralt.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 24. februar 2021
    (24.02.2021)

2021 - Januar

  • Forslag til nytt cybersikkerhetsdirektiv

    Europakommisjonen har foreslått en oppdatering av EUs cybersikkerhetsregler for kritiske sektorer, samt en ny cybersikkerhetsstrategi. Forslaget er en del av en styrket innsats for å motvirke større datasikkerhetsbrudd og angrep fra aktører med støtte fra fremmede stater. Forslaget fremmes blant annet på bakgrunn av et nylig dataangrep mot Det europeiske legemiddelbyrået, som er involvert i arbeidet med godkjenning av koronavirusvaksiner. Det har også vært en rekke andre angrep mot strategiske industrier og offentlige institusjoner i Europa de siste årene. Forslaget til nytt cybersikkerhetsdirektiv er markert som EØS-relevant.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 21. januar 2021
    (21.01.2021)

2020 - November

  • Terrorangrep i EU-land styrker behovet for Schengen-reform?

    Terrorangrepene i Frankrike og Østerrike har gjort en diskusjon om en revisjon av Schengen-regelverket mer aktuell. Denne uken står terrorbekjempelse på dagsorden når EUs justisministre møtes, og tirsdag ble det avholdt et «mini-toppmøte» om tema. Resultatet kan bli at man kan komme til enighet om utfordrende saker som for tiden er til behandling i EU. Frankrikes president Emmanuel Macron varslet forrige uke at Frankrike vil arbeide for en «radically overhaul» av Schengen-regelverket, blant annet for å styrke ytre grensekontroll, og vil også ha fortgang i arbeidet for å fjerne terrorrelatert innhold på nett. Macron vil også prioritere å styrket politisamarbeidet og bedre utvekslingen av etterretningsinformasjon. Tidlig i 2021 vil Kommisjonen legge fram en strategi for det framtidige Schengen-samarbeidet.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2020
    (11.11.2020)

2020 - Oktober

  • EU-domstolen: generell og vilkårlig datalagring er ulovlig

    I flere banebrytende avgjørelser denne uken bekrefter EU-domstolen generaladvokatens uttalelse vedrørende tilgang til og oppbevaring av data. Til tross for at nasjonal sikkerhet er det enkelte EU-lands eneansvar, finner domstolen at EUs kommunikasjonsverndirektiv er til hinder for en generell datalagring. Domstolen anerkjenner samtidig behovet for slik lagring som et ledd i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet og trusler mot den nasjonale sikkerheten. Slike inngrep i grunnleggende rettigheter må imidlertid være tidsbegrenset, skje etter objektivt etterprøvbare kriterier og være ledsaget av rettssikkerhetsgarantier i form av kontroll av en domstol eller en uavhengig administrativ myndighet som kan avsi bindende avgjørelser. Avgjørelsen vil trolig få konsekvenser for flere EU-lands lovgivninger knyttet til masseovervåkning av elektronisk kommunikasjon. Norge har både hatt skriftlig og muntlig innlegg i en av sakene, C-623/17. I proposisjonen til den nylig vedtatte etterretningstjenesteloven fremholdes at det ikke vil være i strid med Norges EØS-rettslige forpliktelser å vedta lovgivning om tilrettelagt innhenting av grenseoverskridende elektronisk kommunikasjon for etterretningsformål, men at dersom domstolens avgjørelse viser at den gjør det påkrevd å endre lovvedtak, vil departementet komme tilbake til Stortinget på egnet måte.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 8. oktober 2020
    (08.10.2020)

2020 - Mai

  • Dansk diskusjon om EU-anbud på forsvarsskip

    Skal bygging av fem nye flerformålsskip til det danske forsvaret ut på EU-anbud, eller skal det forbeholdes danske verft? Det har blitt debatt om dette i Danmark etter at bygging av båtene er hentet fram som et prosjekt som kan sette fart i økonomien og sikre arbeidsplasser etter koronakrisen. EUs forsvarsanskaffelsesdirektiv setter rammene for hvilke anskaffelser som skal ut på EU-anbud, men det finnes unntak i EU-traktaten knyttet til beskyttelse av vesentlige sikkerhetsinteresser.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. mai 2020
    (11.05.2020)

2020 - Februar