EU/EØS-nytt

Stortingsbibliotekets nyhetsbrev til stortingsrepresentanter og ansatte i Stortinget.

Nyhetsbrevet inneholder et utvalg EU- og EØS-nyheter som kan være relevante for arbeidet i Stortinget. Eksterne kan også abonnere på nyhetsbrevet.

Avgrens utvalget

Viser 10 treff

2021 - November

  • ESAs årlige møte med norske myndigheter

    EU/EØS-nytt er denne gangen et «ESA-temanummer». Vi omtaler saker som EFTAs overvåkingsorgan ESA tok opp med norske myndigheter på det årlige møtet, omtalt som «pakkemøtet», 28. og 29. oktober 2021. Formålet med pakkemøtet er dialog og gjensidig utveksling av informasjon med sikte på å løse utestående saker. Vi har fått innsyn i ESAs brev til norske myndigheter i forkant av møtet, og presenterer en kort oversikt over alle de 29 sakene. Mange av sakene gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Vi har valgt å ha en egen omtale av disse sakene. I tillegg har vi også en egen omtale av alle nye saker fra 2020 og 2021, samt et utvalg saker fra før 2020.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • ESA-saker knyttet til unionsborgerdirektivet

    Mange av sakene ESA ønsket å diskutere med Norge, gjelder unionsborgerdirektivet og tredjelandsborgeres rettigheter i følge med EØS-borgere. Unionsborgerskapet er nedfelt i EU-traktaten artikkel 21, og innrømmer fri bevegelighet til alle personer uavhengig av om de utøver økonomisk aktivitet eller ikke. EØS-avtalens utgangspunkt er at den frie bevegelighet aktiveres dersom EØS-borgeren utøver økonomisk aktivitet, og unionsborgerskapet som sådan har ingen parallell i EØS-avtalen. Unionsborgerdirektivet er like fullt tatt inn i EØS-avtalen, men med en felleserklæring om EØS-relevans og framtidig rettspraksis. EFTA-domstolen har kommet med to uttalelser (Jabbi og Campbell) som tilsier at unionsborgerskapet de facto også kommer til anvendelse i den EØS-rettslige sfæren. Det store antall saker om dette tema på pakkemøtet indikerer at unionsborgerskap nok kommer til å være høyt oppe på agendaen både i EØS EFTA-institusjonene og i Norge i årene fremover.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)
  • Nye ESA-saker i 2020 og 2021

    Blant sakene på årets pakkemøte er det mange som er nye. De gjelder blant annet flere saker knyttet til trygdeforordningen, hvor vi omtaler spesielt en sak om overgangsstønad for enslige foreldre. Covid 19 og norske innreiserestriksjoner har blitt fulgt tett av ESA under pandemien. ESA er også i gang med å se på Norges gjennomføring av tredje energimarkedspakke, og stiller spørsmål om uavhengigheten til Reguleringsmyndigheten for energi (RME). Andre tema er boikott av Wizz Air, pasientrettigheter, spredt eierskap i finans- og forsikringsselskaper, forsvarsanskaffelser, Langskip-prosjektet og håndtering av farlig avfall.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 11. november 2021
    (11.11.2021)

2021 - Oktober

  • EUs grønne giv: Kommisjonen utvikler ny konkurransepolitikk

    I 2019 lanserte Europakommisjonen sin strategi for grønn vekst, «European Green Deal». For å oppnå de ambisiøse målene som strategien innebærer, har Kommisjonen annonsert utvikling innen alle politikkområder. Hittil har det imidlertid ikke vært tatt store grep innen konkurransepolitikken. Dette endret seg i september 2020, da EUs ledende nestformann og konkurransekommissær Margrethe Vestager lanserte en europeisk debatt om hvordan EUs konkurransepolitikk best kan støtte opp under EUs grønne giv, og inviterte til innspill. I september publiserte Kommisjonen et politikknotat som redegjør for nøkkelpunkter fra innspillsrunden, og 6. oktober sendte Kommisjonen et forslag med endringer av den generelle gruppefritaksordningen for statsstøtte på høring. Endringene skal gjøre det lettere å gi støtte som fremmer den grønne og digitale omstillingen, og er en del av en større revisjon av statsstøtteregelverket.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 13. oktober 2021
    (13.10.2021)

2021 - Juni

  • Kommisjonen åpner sak mot Tyskland om EU-rettens forrang

    Europakommisjonen åpnet i dag en traktatbruddsak mot Tyskland for overtredelse av de grunnleggende prinsippene i EU-retten. Saken gjelder en avgjørelse i den tyske forfatningsdomstolen i 2020 som utfordret godkjenningen av Den europeisk sentralbankens (ECB) støtteprogram for kjøp av statsobligasjoner, selv om EU-domstolen allerede hadde slått fast at det var i tråd med EU-retten. Det tyske parlamentet har godkjent ECBs støtteprogram, men Kommisjonen velger likevel å åpne en sak mot Tyskland for å slå fast at EU-domstolen har forrang over nasjonale domstoler. EFTAs overvåkingsorgan ESA åpnet i 2017 en traktatbruddsak mot Island knyttet til at Island ikke sikrer at EØS-lovgivning har forrang framfor nasjonal rett.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021
    (09.06.2021)
  • Forslag til endring av «grønne» statsstøtteregler

    Europakommisjonen foreslår endringer i retningslinjene for statsstøtte på områdene klima, energi og miljøbeskyttelse. Endringene innebærer utvidede muligheter for å gi støtte til teknologiutvikling som kan bidra til å realisere EUs grønne giv, samtidig som det gis insentiver til å fase ut fossilt brennstoff. Prosjekter innen fornybar energi, grønn mobilitet, omstilling til en sirkulær økonomi, energisparing og biodiversitet kan etter de nye reglene dra nytte av offentlige investeringer på opptil 100 prosent. Retningslinjene gir også mulighet for nye støtteelement, som bruk av CO2-differansekontrakter. Slike kontrakter kan være aktuelle for å fremme teknologier som hydrogenproduksjon og karbonfangst og -lagring. Endringsforslaget er på høring, og det er ventet at de nye retningslinjene vil bli vedtatt mot slutten av året.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021
    (09.06.2021)
  • Forslag om felleseuropeisk e-ID

    Europakommisjonen presenterte 3. juni sitt forslag til et rammeverk for en digital «ID-lommebok» (European Digital Identity Wallet), i form av en app som skal kunne brukes av alle EU-borgere og andre som er bosatt i unionen, samt EU-virksomheter, skriver Kommisjonen i pressemeldingen. Det nye initiativet bygger på og endrer eIDAS-forordningen, som er en del av EØS-avtalen, men forslaget er ikke merket som EØS-relevant. Prosjektet skal gi europeiske borgere en online lagringsplass for sine identifikasjonsdokumenter, og sikre gjensidig anerkjennelse på tvers av medlemslandene. EU-landene vil være forpliktet til å tilby tjenesten, men det vil være frivillig for innbyggerne om de vil ta den i bruk, og den skal basere seg på eksisterende nasjonale ordninger. Forslaget kan potensielt ha dyptgripende implikasjoner for mange aktører i norske næringer, mener Finans Norge. Kommisjonen varsler at et lovforslag om et europeisk personnummer vil bli lagt frem i 2023. Europaparlamentets arbeids- og sosialkomité mener dette må innføres raskere for å fremme trygdekoordinering og forhindre sosial dumping.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 9. juni 2021
    (09.06.2021)

2021 - April

  • Nasjonale gjenoppbyggingsplaner klare

    EUs medlemsland har frist til 30. april med å legge fram sine økonomiske planer for gjenoppbygging etter pandemien. Dette er en del av EUs såkalte Next Generation EU, hvor 37 prosent av tilskuddene skal gå til klimarelaterte prosjekter og 20 prosent til digitaliseringsprosjekter. Denne uken presenterte Tyskland, Frankrike, Italia og Spania sine gjenoppbyggingsplaner. De tre siste landene mottar til sammen mer enn halvparten av tilskuddene. Gjenoppbyggingen av europeisk økonomi kan gi nye muligheter også for norsk eksportrettet næringsliv. Felles låneopptak, som er en del av finansieringen av gjenreisingsfondet, er en nyskaping i EU. Regelendringer krever ratifisering i alle EU-land. Det har vært knyttet spenning til ratifiseringen i det finske parlamentet, siden grundlagsutskottet denne uken anbefalte at vedtaket i Riksdagen må skje med to-tredjedels flertall. Det EU-vennlige Samlingspartiet vil stemme blankt.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021
    (29.04.2021)
  • Brexit: Europaparlamentet får en større rolle

    Europaparlamentet stemte tirsdag, med et overveldende flertall, for å godkjenne Brexit-avtalen mellom EU og UK. Tidligere denne uken publiserte Kommisjonen en uttalelse hvor Parlamentet gis en større rolle ved oppfølgingen og implementeringen av avtalen enn det som er vanlig i EUs frihandelsavtaler. Parlamentet skal informeres i forkant og etterkant av fellesmøter med Storbritannia, og skal involveres i forbindelse med viktige beslutninger under avtalen. Vedtaket i Parlamentet tirsdag innebærer at avtalen formelt vil tre i kraft 1. mai i år. Inntil nå har Brexit-avtalen blitt anvendt provisorisk mellom partene.
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 29. april 2021
    (29.04.2021)

2021 - Mars

  • EU-landene diskuterer forslag om kritisk infrastruktur

    Dagens EU-direktiv om kritisk infrastruktur skal erstattes av et nytt direktiv. Forslaget ble lagt fram i desember 2020, og forrige uke hadde medlemslandene sin første diskusjon. Forslaget legger vekt på å styrke motstandskraften til enheter som tilbyr samfunnskritiske tjenester og sikre at de kan levere disse tjenestene i det indre marked. Antall sektorer som omfattes av lovgivningen økes fra to til ti. Det foreslås at Kommisjonen får en utvidet rolle knyttet til kritiske enheter som anses å være av «særlig europeisk betydning».
    Artikkelen inngår i: EU/EØS-nytt - 19. mars 2021
    (19.03.2021)