Høringsinnspill fra MannsForum, familiekomiteen 23 januar 2021

Innledning

MannsForum mener at mange av de utfordringene som vi ser relatert til samværssabotasje i dag bunner i dagens lovverk som definerer en A og B forelder basert på at om den ene forelder får all beslutningsmyndighet og makt, så er konflikten løst. MannsForum mener lovverket må se på barnets behov i et bredere og mer langsiktig perspektiv enn det som gjøres i dag.

Det er bred enighet om at konflikter mellom foreldrene er skadelig for barna som involveres, men meningene om hvordan dette best løses er mange og varierer kraftig. MannsForum mener at vi må ha et tydelig lovverk som i minst mulig grad legger opp til konflikt og som i større grad enn i dag behandler foreldrekonfliktene slik at barna i størst mulig grad unngår å bli skadet av prosessen og konflikten som oppstår i de tunge bruddene. 

Det innebærer en utvikling vekk fra defineringen av en A- og B-forelder, noe som vil kreve revisjon av dagens barnelov på flere punkter. I tillegg må vi ha effektive tiltaksordninger der konfliktnivået hos foreldrene allikevel er høyt. Dagens foreldre må i større grad forstå at de må forplikte seg til samarbeid, veiledning og kursing ved samlivsbrudd.

Men i noen av tilfellene er en eller begge foreldre er blindet av egeninteresser, sårhet, skuffelse og kanskje også hevntanker. Her må vi gi hjelpeinstansene og rettssystem de riktige verktøyene i større grad enn i dag i form av forskjellige sanksjonsmuligheter eller pålegg.

Under finner dere i den forbindelse MannsForum sine kommentarer og innspill i forbindelse med representantforslaget mot samværssabotasje som ble fremmet i Stortinget 23. oktober 2020

1. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om nye og strengere reaksjoner ved samværssabotasje:

Dagens regler for å kunne idømme dagbøter må forenkles. Det må raskt og enkelt kunne idømmes dagbøter ved gjentatte brudd på eksisterende avtaler eller førstegangsbrudd på offentlige fastsatte avtaler eller samværsordninger fastsatt av familievern eller barnevern.  Bøtesatsene  bør være på minimum 2000 kr pr dag og konverteres til fengselsstraff dersom en er betalingsudyktig, akkurat som for bidragsgjeld.

Den helt nye NOU 2020:14 “Barnets Beste” refererer på side 227 tilbake til den mer enn 20 år gamle Ot prp 56 (1996-1997) hvor det direkte fremgår

At tvangsbot utferdiges er således ingen garanti for at den i praksis fungerer som et pressmiddel. Den eneste muligheten den av foreldrene som ønsker samvær har i disse tilfellene er å kreve at barnet skal bo fast sammen med han eller henne. Dette kan fortone seg som et uforholdsmessig virkemiddel som ikke er i samsvar med det reelle ønskemålet. 

Dagmulkt må beregnes fra den første dag samværet er hindret og ikke først fra den dag saken om tvangsmulkt er avgjort. Saksbehandlingstider på 6-8 mnd medfører at samværssabotasje er risikofritt i en lang periode, når det ses bort fra prosessrisikoen. Tvangsbot bør også kunne fastsettes ved private avtaler. Per i dag kan tvangsbot bare brukes i 10% av sakene som har vært for retten eller er stadfestet av fylkesmann, øvrige saker må først gjennom en foreldertvist.

2. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at samvær som ikke har blitt gjennomført som følge av samværssabotasje, skal kunne gjennomføres senere, såkalt erstatningssamvær.

Familievernkontoret, barnevernet eller domstolen skal kunne avgjøre om stans av samvær var uberettiget. Tapt samvær skal i så fall erstattes så fort som mulig tilpasset samværsforelders muligheter for samvær og barnas daglige rutiner.

3. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om at langvarig eller gjentatt samværssabotasje bør være grunn til å overføre bostedsmyndigheten til den forelderen som vil sørge for størst mulig samlet foreldrekontakt.

Barneloven trenger betydelig kraftigere føringer på dette enn det som er tilfellet i dag. Det fremgår av barnelovens §42 at “Barnet har rett på samvær med begge foreldre”, og videre fremgår det av §48 at avgjørelser om bosted og samvær først og fremst skal rette seg etter det som er best for barnet, og videre at barnets fysiske eller psykiske helse ikke skal utsettes for skade eller fare”. 

Dagens forskning dokumenterer at barn uten samvær med den ene forelder er i en risikogruppe for på lang sikt å ta skade psykisk.  Å flytte et barn fra den ene forelder til den andre kan være en belastning for barnet. Dette må veies opp mot den langsiktige gevinst ved å flytte barnet til den forelder som evner å ivareta barnets behov og rettslige krav på samvær med begge forelder. 

Dagens praksis bærer preg av at i hovedsak er det kun belastningen ved flytting av barnet som tas til vurdering mens de langvarige negative konsekvensene av å la barnet bo hos den samværssaboterende forelder i stor grad ikke tas til vurdering. 

Nettopp derfor er det av stor betydning at barneloven får betydelig kraftige føringer på på dette området enn det barneloven har i dag.  

4. Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lovendring som sikrer at ingen kommer økonomisk gunstigere ut mht. barnebidrag pga. samværssabotasje, og at all innkreving/utbetaling av bidrag stoppes ved sabotasje fra mottaker.

Avtaler og rettsavgjørelser må være juridisk bindende. Selvtekt er i dag et svært utbredt problem innen foreldretvister muliggjort av dagens lovverk som muliggjør selvtekt uten konsekvenser.

Som insentiv for å starte samtaler mellom foreldrene hos familievernet skal utbetalinger fra NAV knyttet til barnet kunne stoppes ved samværssabotasje uten at innkrevingen av bidrag stopper. Samme sanksjonsmulighet er vurdert og funnet hensiktsmessig ifm samværssabotasjesaker der barnet flyttes til utlandet. 

I motsetning til utenlandssaker hvor virkemiddelet allerede er innført, vil innenlandssaker ha fordelen av at saken avgjøres av norske myndigheter. Dette sikrer en mer rettferdig behandling av begge parter enn der hvor en utenlandsk forelder flytter barnet til hjemlandet og får en avgjørelse om samvær og bosted i sitt hjemland. 

Utbetalinger kan først gjenopptas når familievernkontoret eller en norsk rett gir aksept for dette. Dette skal utvides til også å gjelde saker hvor samværssabotasjen utøves ved bortførsel til utlandet.

5. Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å øke fullmaktene til familievernkontorene mht. å fastsette samværsplan, som også gir rett til bøtlegging om planen brytes. Dette er for å avlaste domstolene og løse sakene raskere.

• Familievernet må gis en rett/plikt/myndighet til å utrede årsaker til eventuell samværssabotasje.
• Familievernet må gis myndighet til å pålegge partene samværsløsninger i utredningsprosessen.
• Den som ikke følger opp påleggene fra familievernet kan bøtelegges jmf pt 1. 
• Familievernet må også gis myndighet til å sette forvaltningsprosesser på pause i utredningsfasen på lik linje med pkt 4. Dette inkluderer: Endring av folkeregisteradresse, barnetrygd og øvrige stønader som relaterer seg til barn. 

For at disse tiltakene skal ha ønsket effekt fremheves spesielt to tiltak:

1. Betydelig klarere føringer i dagens barnelov med å definere begge foreldre som likeverdige om ikke særlige grunner taler for annet. 
2. En kraftig styrking av kompetansen i familievernet, og da spesielt innen identifisering og håndtering av manipulerende adferd. 

 

Les også vårt høringsinnspill til ny lov om familievernkontorer NOU 2019:20
https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing-av-nou-2019-20-en-styrket-familietjeneste/id2683220/Download/?vedleggId=fd8030ff-ebb0-4964-9121-ab544410d960  

Se gjerne følgende videoer utarbeidet av spisskompetanseteamet fra familievernet:
Samværsvegring (for foreldre): https://www.youtube.com/watch?v=QKmcCqO_kqA&t=14s
Samværsvegring (for fagpersoner):https://www.youtube.com/watch?v=paxNnUt411E

Utvalget kan også ha nytte av å se webinaret om samværsvegring med Jartrud Sofie Frafjord fra Spisskompetansemiljøet for samtaler med barn i familievernet:   
https://www.youtube.com/watch?v=WLsVopOWqws

Med vennlig Hilsen

Arne Børke, Leder

Christian Jessen, Styremedlem

Ole-Petter Olsen, Styremedlem