Innspill til Meld. St. 5 (2020-2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden

Røde Kors er en landsdekkende beredskapsaktør og er sentral i redningstjenesten, støtter kommunal beredskap, bistår helseforetakene og en del av totalforsvaret. Samfunnsikkerhetsmeldingen berører flere områder Røde Kors har særlig kunnskap og erfaring med. Vi takker for muligheten til å komme med innspill.

Etter kongelig resolusjon er Norges Røde Kors anerkjent som humanitær støtteaktør til norske myndigheter. Støtteaktørrollen er en avtale om at vi skal samarbeide om å yte humanitet overfor sårbare og vanskeligstilte grupper i samfunnet, og har blitt svært aktualisert under koronapandemien. Røde Kors har rundt 43 000 frivillige som er organisert i ca. 380 lokalforeninger.  

Røde Kors har lang erfaring i å samarbeide med norske myndigheter i forbindelse med større hendelser i Norge som massevaksinasjonen i 2009, 22. juli, flyktningsituasjonen høsten 2015, korona-pandemien og senest ved kvikkleireskredet i Gjerdrum. Rundt 235 kommuner har undertegnet lokale beredskapsavtaler med oss med mål om å bidra til en styrking av lokal og bærekraftig beredskap i hele Norge. Røde Kors er sammen med andre frivillige organisasjoner en sentral del av redningstjenesten. Godt trente frivillige som bor i hele landet, gir Røde Kors mulighet til å respondere raskt og bidra med viktig lokalkunnskap.  

Hovedinnspill

• Samfunnsikkerhetsmeldingen peker på økte beredskapsutfordringer blant annet på grunn av klimaendringene, men mangler et helhetlig blikk på, og tiltak for, hvordan den kommunale beredskapen og samarbeidet skal styrkes. Røde Kors har tidligere pekt på viktigheten av økt støtte til kommunenes klimatilpasningsarbeid. I tillegg har vi lenge etterspurt at sentrale myndigheter tar et større økonomisk ansvar i å legge til rette for mer øvingsaktivitet mellom beredskapsressursene lokalt.
• Viktige beredskapsaktører som politiet, Sivilforsvaret og Heimevernet har fått betydelig økte ressurser den siste tiden, mens det samme ikke er tilfelle for den frivillige beredskapen på tross av solid innsats og økende forventinger. Dette gjenspeiles i samfunnsikkerhetsmeldingens manglende helhetlige beskrivelse av rollen frivillige beredskapsorganisasjoner har i å støtte kommuner, helseforetak, bidra til kunnskap om egenberedskap i befolkningen, som sentral aktør i redningstjenesten og totalforsvaret.
• Samfunnsikkerhetsmeldingen mangler en god beskrivelse av hvordan regjeringen skal føre en tydeligere fremtidsrettet politikk som sikrer at den lokale søk- og redningsberedskapen ivaretas også i fremtiden. Herunder ønsker vi særlig å løfte støtte til nødnetterminaler, digitalisering av felles aksjonsstøtteverktøy og avgiftsfritak for kjøretøy brukt i redningstjenesten.

1. Betydelig gap mellom risiko og satsingen på lokal beredskap
Samfunnssikkerhetsmeldingen viser at det er et utfordrende risikobilde vi står i. Røde Kors er enig i behovet for å rette fokus mot de farer som klimaendringer utgjør mot lokalsamfunn i Norge. Når ekstremvær skjer oftere og på større geografiske områder, vil flere trenge den samme hjelpen samtidig. Det øker presset på både den nasjonale og den lokale beredskapen, viser Røde Kors-rapporten «Norges klima og beredskap»[1]. Variasjonene i hendelsene vil være store, og mer vil skje samtidig. Da er det helt avgjørende med nok mannskaper, utstyr og kompetanse til både å redde liv og sikre kritiske samfunnsfunksjoner når nabolaget rammes av kriser. Røde Kors etterspør derfor en tydeligere satsing på å bygge opp lokalsamfunn som vil kunne håndtere konsekvensene av klimaendringene.

Røde Kors mener at støtten til kommunene må styrkes. Hele 40 % av kommunene har bebyggelse som ligger på steder som gjør at de ikke tilfredsstiller kravene til sikkerhet mot naturfare, og 35 % av kommunene er usikre på om de har bebyggelse i et slikt område[2]. Vestlandsforsking (2019) konkluderer med at det er nødvendig med en vesentlig styrking av statlige midler til nødvendige lokale sikringstiltak innen klimatilpasning[3]. Kommunene selv peker på lav bemanning, økonomi, kunnskap og kompetanse, og svakheter ved organisering av arbeidet som de største barrierene[4]. For flere år siden var hovedkonklusjonene i en Røde Kors- rapport at beredskapsansvarlige i kommunene erkjenner at det øves for lite og at beredskap ikke blir prioritert i kommunene – hverken økonomisk eller i form av nok ansatte[5]. DSB trekker frem at kommuner som samarbeider bredt med andre har bedre samfunnssikkerhetsarbeid[6]. Røde Kors har tidligere pekt på viktigheten av økt støtte til kommunenes klimatilpasningsarbeid. I tillegg har vi lenge etterspurt at regjeringen tar et større ansvar for å sikre mer øvingsaktivitet mellom beredskapsressursene lokalt.

2. Manglende satsing på frivillige beredskapsorganisasjoner
Når krisen inntreffer, står frivilligheten klar til å bistå. Dessverre tar ikke samfunnssikkerhetsmeldingen høyde for frivillighetens samlede beredskapskapasitet som støtte til kommunene, beredskapsambulanser som avlaster helseforetakene og pådriver for å øke befolkningens kunnskap om egenberedskap. Frivillige organisasjoners rolle i redningstjenesten blir derimot beskrevet godt, men ikke fulgt opp med konkrete tiltak for styrking. Røde Kors responderer på om lag fem søk- og redningsoppdrag daglig på oppdrag fra Hovedredningssentralen og politi. Disse oppgavene blir ivaretatt til tross for utfordrende rammevilkår i en tjeneste som krever mye kompetanse og utstyr.

I 2019 overrakte Frivillige organisasjoners redningsfaglige forum (FORF) en rapport[7] til Justis- og beredskapsdepartementet med tiltak for å styrke de frivilliges forutsetninger og rammevilkår slik at beredskapen ivaretas også i fremtiden. Tiltakene omhandlet blant annet økte tilskudd til organisasjonsdrift og digitalisering, avgiftsfritak for kjøretøy brukt i redningstjenesten og full økonomisk dekning av flere nødnetterminaler og abonnement. Røde Kors kan ikke se at regjeringen har tatt noen av forslagene til følge eller at de omtales i samfunnssikkerhetsmeldingen.

Meldingen trekker frem at regjeringen vil se nærmere på samhandlingen mellom nødetatene. Gitt frivillige organisasjoners viktige rolle og tette samarbeid med nødetatene bør også disse aktørene inkluderes når man ser på samhandling. Ikke minst er det behov for å øve mer sammen.

3. Totalforsvaret og bruk av sivile
Internasjonal humanitærrett skal bidra til å redusere lidelser i væpnet konflikt og beskytte dem som ikke deltar i strid. Økte avhengigheter mellom Forsvaret og det sivile samfunn fordrer en innretning på samarbeidet som ikke utfordrer motpartens vilje og evne til å etterleve humanitærretten. Røde Kors vil berømme regjeringen for å være tydelige på ivaretakelse av krigens folkerett og beskyttelse av sivile som skissert i boks 6.4 Krigens folkerett og beskyttelse av sivile. Vi ser frem til et fortsatt godt samarbeid om denne tematikken.

 

Mvh

Bernt G. Apeland,

Generalsekretær
Norges Røde Kors

Anders Thorheim,

Enhetsleder Samfunnssikkerhet og beredskap
Norges Røde Kors

 

KILDER

[1] Røde Kors (2020) Norges klima og beredskap. Er vi forberedt?

[2] DSB (2019), Kommuneundersøkelsen, s. 33

[3] Vestlandsforsking (2019), Kartlegging av erfaringer fra arbeidet med klimatilpasning i små og mellomstore kommuner.

[4] Vestlandsforsking (2019), ibid, og Wang, L. (2018), Klimatilpasning i kommunene – nasjonal spørreundersøkelse for KS høsten 2017

[5] Røde Kors (2015), Det skjer ikke her- felles beredskap felles ansvar II

[6] DSB (2019), Kommuneundersøkelsen

[7] Forf (2019) De frivillige rednings- og beredskapsorganisasjonenes rolle i dagens samfunn. Utfordringer og tiltak for en styrket redningstjeneste