TILLEGGSNOTAT fra Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund

Innledning

Vi viser til vårt høringsnotat av 26.1.2021. Høringen er utsatt til 11.2. Vi tillater oss i dette notatet å skissere forslag til løsning til regulering. Vi har i den forbindelse sett på svakheter og styrker ved lovforslaget som var på høring og det som nå ligger til behandling i komiteen.

 

Lovforslaget i Prop 68 L (2020-2021)

Lovforslaget

Lovforslaget i proposisjonen er (endringer i kursiv)

«Unntatt fra loven er:

1. a) sjøfart, fangst og fiske, herunder bearbeiding av fangsten ombord i skip, men likevel slik at dykkeoperasjoner og losing er omfattet av loven.

Styrker ved lovforslaget

Departementet viser til at et viktig formål med forslaget er å fjerne risikoen for et lovtomt rom. Vi er enige i at den lovregulering som gjøres må fjerne denne risikoen.

Departementet mener også at Arbeidstilsynet er best egnet til å føre tilsyn med dykkeroperasjoner. Enkelte høringsinstanser har pekt på at man ikke behøver et nytt tilsyn med dykkeroperasjoner. For vår del er vi opptatt av å finne en best mulig tilsynsordning.

Videre fremholder departementet i vurderingen av hvilket regelverksregime som er mest hensiktsmessig, at det er «et sentralt poeng at selve arbeidsoppgaven som utføres – dykkeoperasjonen – som den klare hovedregel ikke er knyttet til sjøfart eller skipet som sådan annet enn som et fysisk utgangspunkt for operasjonen».

Svakheter ved lovforslaget

Den største svakheten med forslaget er at departementet synes å ta utgangspunkt i at de som driver dykkeroperasjoner innaskjærs kun driver med dette. Dette er imidlertid langt ikke tilfellet. Situasjonen er at det er et fåtalls dykkere som kun driver med dykking («yrkesdykkere»). Den store majoriteten er mannskap om bord på skip som også utfører 10-20% dykking. Hoveddelen av arbeidet til disse personene er således å være mannskap på et skip. Derfor har disse arbeidstakerne behov for å være vernet av det maritime regelverket. Forslaget bryter således med en langvarig lovgivningstradisjon.

En annen svakhet ved lovforslaget er at det fremstår som uklart. En person i en kombinert stilling som en dag jobber et par timer med en dykkeoperasjon vil da, i hvert fall for denne tiden, være underlagt arbeidsmiljøloven. Men hva med den resterende og vesentlige delen av arbeidsdagen når vedkommende er mannskap? Det må da legges til grunn at den maritime lovgivningen gjelder, men dette er ikke tydeliggjort.

Et annet aspekt som ikke er omtalt i proposisjonen er stillingsvern. Skipsarbeidsloven har en rekke bestemmelser som gir bedre rettigheter enn arbeidsmiljøloven, for eksempel full lønn under sykdom (folketrygdloven har et tak på 6G). Blir man skadet ifm. en dykkeroperasjon, vil man med lovforslaget ikke få full lønn under sykdom. Men skjer det noen timer senere mens vedkommende er mannskap, så får han eller hun det.

Forholdet til skipssikkerhetsloven virker også svært uklart. Etter loven har rederiet plikt til å etablere et sikkerhetsstyringssystem som omfatter alle operasjoner som er involvert med eller fra fartøyet og systemet skal kontrolleres internt og eksternt. Er det nå meningen at en operasjon (dykking) skal tas ut av rederiets sikkerhetsstyringssystem fordi skipssikkerhetsloven ikke gjelder? Et annet eksempel: Etter skipssikkerhetsloven har rederiet en plikt til å påse at loven overholdes mens kapteinen har en plikt til å sørge for at arbeidsoperasjoner skjer på en sikker måte. Hvis skipssikkerhetsloven ikke gjelder så faller både rederiet og kapteinens plikter bort og viktige sikkerhetsbarrierer brytes. Disse konsekvensene er heller ikke omtalt i proposisjonen.

 

Lovforslaget som var på høring. Styrker og svakheter

Høringsforslaget

For å unngå at dykkeroperasjoner ikke var dekket av et regelverk (lovtomt rom) sendte Arbeidstilsynet og Sjøfartsdirektoratet i april 2019 følgende forslag til endring av arbeidsmiljølovens virkeområde:

«Unntatt fra loven er:

Arbeidstakere som er omfattet av skipsarbeidslovens virkeområde, og den som har sitt arbeid om bord på utenlandske skip.»

Samtidig var følgende foreslått presisert i forskrift:

«Skipsarbeidsloven gjelder ikke for personer som […] er involvert i dykkeoperasjoner fra skip, med mindre disse utgjør en del av skipets mannskap eller utfører annet arbeid knyttet til driften av skipet.»

I tillegg var det foreslått at de materielle reglene til dykkeroperasjoner, dvs. forskriften om dykking som var fastsatt i arbeidsmiljøloven, skulle videreføres med hjemmel i skipssikkerhetsloven. Det var også foreslått særskilte arbeidstidsregler for dykkeroperasjoner.

Styrker ved høringsforslaget

Høringsforslaget ivaretok det fundamentale skillet som har vært i norsk lovgivning i over 100 år hvorpå personer som arbeider på skip underlegges det særskilt utviklede maritime regelverket som har strenge sikkerhetskrav til skipet, maritime operasjoner, tilrettelegging av arbeidet, sikkerhetsinnretninger, sikkerhetsstyringssystemer mv. Videre ivaretok høringsforslaget hvordan arbeidsoppgaver på innaskjærs dykking fra skip lenge har vært organisert, nemlig at de aller fleste utføres av personer som har kombinerte stillinger mannskap/dykker. De ville da ha et heldekkende regelverk både for arbeid som mannskap og når dykking utføres. Når innaskjærs dykking unntaksvis utføres av «yrkesdykkere», som ikke er en del av mannskapet, ville disse med høringsutkastet omfattes av arbeidsmiljøloven, slik som dykkere i petroleumsvirksomhet. Her utføres dykkeroperasjoner av rene «yrkesdykkere» som ikke er en del av mannskapet.

Svakheter ved høringsforslaget

Høringsforslaget trakk en grenselinje mot skipsarbeidsloven. Ivaretakelse av helse, miljø og sikkerhet for de som har sitt arbeid om bord er imidlertid fastsatt i skipssikkerhetsloven. Skipsarbeidsloven og skipssikkerhetsloven utgjør samlet sett det tilsvarende vern som arbeidsmiljøloven oppstiller for annen virksomhet. Ved kun å vise til skipsarbeidsloven kunne man risikere at det oppstår et utilsiktet lovtomt rom.

Den andre svakheten ved høringsforslaget er at det var foreslått å gjelde for «arbeidstakere». Skipssikkerhetsloven gjelder i sin helhet for alle som har sitt arbeid om bord, også selvstendige oppdragstakere. Utelatelse av en henvisning til skipssikkerhetsloven fanget dermed ikke opp selvstendige oppdragstakere. Dessuten omfatter skipsarbeidsloven kapittel 8 til10 også selvstendige oppdragstakere, men disse vernebestemmelsene ble utelatt ved å bruke uttrykket «arbeidstakere».

 

Forslag til løsning

Norsk Sjømannsforbund og Norsk Sjøoffisersforbund mener det maritime lovverket må gjelde for den som har sitt arbeid om bord på skip. Målsetningen må være å sikre et likeverdig sikkerhetsnivå for arbeidstakere som utfører dykkeoperasjoner som faller inn under arbeidsmiljøloven, og for de so som har sitt arbeid om bord på skip som kombinerte stillinger. Det sentrale må være å utforme en løsning som ivaretar sikkerheten til alle på en best mulig måte.

Vi mener følgende forslag vil gi en best mulig sikkerhet:

1. Den som kun driver med dykkeroperasjoner og ikke samtidig er mannskap, omfattes av arbeidsmiljøloven («yrkesdykkere»).
2. Den som har sitt arbeid om bord på skip og er kombinert mannskap/dykker omfattes av skipssikkerhetsloven og skipsarbeidsloven. I motsetning til høringsforslaget må dette presiseres tydelig ved lovendringen.
3. Lovendringen må omfatte selvstendig oppdragstakere og arbeidstakere. Den som driver dykking må ha samme vernenivå uavhengig av hvordan vedkommende er ansatt. Ergo må lovforslaget som var på høring spisses for å oppnå dette formålet.
4. Innaskjærs dykking skjer bare i marginal grad fra utenlandske skip. Det må imidlertid sikres at kravene gjelder også for disse. Dette ivaretas imidlertid ved at skipssikkerhetsloven også gjelder utenlandske skip (jf. § 3 annet ledd), og dette kan ytterligere presiseres i forskrift. For norskregistrerte skip gjelder loven uansett hvor skipet befinner seg.
5. Dykkerforskriftens materielle regler må ikke svekkes, og som foreslått i høringen også fastsettes i medhold av skipssikkerhetsloven for de som har kombinert stilling.
6. Vi er enige med departementet i at «den særlige risikoen dykking i seg selv innebærer, samt kunnskapen om arbeidstidens betydning i denne sammenheng, innebærer at det bør utvises stor varsomhet med å la dykkere arbeide etter belastende arbeidstidsordninger.». Skipssikkerhetsloven har hjemmel til å fastsette nærmere forskrifter om arbeidstiden og dette bør gjøres i tråd med departementets føringer.
7. Arbeidstilsynet har ført tilsyn med loven og har kompetanse om dykkeroperasjoner. Sjøfartsdirektoratet fører årlig tilsyn med skip og de som jobber om bord og har maritim spisskompetanse. Når dykking i så stor grad er en kombinert oppgave i dag, bør tilsynene forene sin kompetanse og føre et helhetlig tilsyn. Hvordan tilsynet rent praktisk utføres er ikke det viktigste for oss, men at man har et godt fungerende tilsyn.

 

Forslag til lovtekst

Forslaget til lovtekst basert på løsningsforslaget:

I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid og stillingsvern mv. skal § 1-2 bokstav a lyde:

«Den som har sitt arbeid om bord på skip og som er omfattet av skipsarbeidslovens eller skipssikkerhetslovens virkeområde.»

Forslaget om loser var ikke på høring og det har vi ikke merknader til.