Behov for økt bevilgning til ROS - Rådgivning om spiseforstyrrelser
ROS – Rådgivning om spiseforstyrrelser er en landsdekkende bruker- og interesseorganisasjon etablert i 1983. Vi er til for alle som er berørt av problematikk rundt mat og kropp – for de som har eller har hatt en spiseforstyrrelse, og for deres pårørende. ROS tilbyr gratis støtte, råd og veiledning uten krav om henvisning eller diagnose. Vi har rådgivningstilbud per chat, telefon, e-post og i individuelle samtaler på dag- og kveldstid ved våre lokale sentre i Bergen, Oslo, Stavanger, Trondheim og Tromsø.
Mange av ROS sine brukere går ikke i behandling eller mottar annen type hjelp for sin spiseforstyrrelse. Dette kan være fordi de har blitt avvist i hjelpeapparatet, på grunn av skyld og skam, eller fordi det ikke finnes kvalifisert hjelp der de bor. I tillegg er det mange som spesifikt ønsker hjelp på lavterskelnivå, hvor erfaringskompetanse benyttes som ressurs. Storparten av rådgiverne i ROS har egen- eller pårørendeerfaring med spiseforstyrrelser, noe som gjør at de lettere kan skape en tillitsfull relasjon til brukerne. Hos ROS kan man snakke med noen som forstår.
De senere årene har ROS opplevd enorm pågang på våre rådgivningstjenester, særlig fra barn og unge og med et spesielt sterkt trykk under pandemien. I 2020 besvarte vi nærmere 11 000 rådgivningshenvendelser på landsbasis. Hvis økningen vi ser så langt i år fortsetter, vil vi ta imot nærmere 16 000 rådgivningshenvendelser bare i 2021.
Pr. september 2021 har antall rådgivningshenvendelser økt med 42 % sammenlignet med samme tid i fjor, og 89 % flere barn og unge (t.o.m. 18 år) har tatt kontakt. De yngste brukerne tar ofte kontakt på chat, hvor antall henvendelser pr. september har økt med 60 %, men har også begynt å be om rådgivning via Instagram og Facebook. De forteller om stadig mer alvorlig problematikk, deriblant selvmordstanker og vold i hjemmet. ROS ser at det er behov for å styrke vår tilstedeværelse på barn og unges plattformer, så vi kan møte og ivareta dem der de er.
ROS har driftet organisasjonen med stor hjelp av prosjektmidler de siste årene. De fleste prosjekter avsluttes i år, inkludert kommunenes koronamidler, som er øremerket bruk i 2021. Med den økningen vi ser i henvendelser, vil det være svært sårbart å måtte si opp rådgivere fra 01.01.2022. Alle rapporter fra både kommune- og spesialisthelsetjenesten melder om alarmerende tilstander innenfor spiseforstyrrelser landet over, spesielt hos barn og unge. Allerede før pandemien hadde ROS årlige økninger i antall henvendelser på mellom 30 og 50 %. Det er ingenting som tilsier at antall henvendelser fra barn og unge vil gå ned selv om samfunnet åpner opp igjen. Kroppspress og ensomhet er store samfunnsutfordringer som krever gode lavterskeltilbud uten ventelister.
Våren 2021 fikk ROS bevilget kr. 7 millioner over revidert nasjonalbudsjett. Med disse midlene har vi åpnet eget senter for spiseforstyrrelser i Tromsø, med underavdeling i Alta for å kunne gi befolkningen i Troms og Finnmark et adekvat lavterskeltilbud. Vi har også åpnet nytt nasjonalt digitalt senter, som skal legge til rette for at alle som trenger hjelp og som bor utenfor byene hvor egne sentre for spiseforstyrrelser finnes, skal få et tilnærmet likeverdig tilbud. Vårt viktigste informasjonsmateriale skal også oversettes til samisk. Takket være bevilgningen har vi kunnet styrke våre lokale sentre, men opplever fremdeles stor pågang og har ofte ventelister.
For å kunne opprettholde og videreutvikle våre tilbud til alle som strever med mat og kropp, har ROS søkt om kr. 20 millioner over statsbudsjettet 2022. I budsjettforslaget har vi blitt tilgodesett med kr. 7 millioner kroner, tilsvarende bevilgningen i revidert nasjonalbudsjett. Dette dekker dessverre ikke vårt behov. Vi kan ikke opprettholde alle årets nysatsinger til samme beløp for et helt år. Midt i en psykisk helsekrise må vi nå altså vurdere vår organisasjon.
For kr. 20 millioner kan ROS sørge for at hele Norge får et fullverdig lavterskeltilbud for å forebygge spiseforstyrrelser blant barn, unge og voksne. Det vil gi oss muligheten til å drive forutsigbart innenfor et svært alvorlig område innenfor folkehelse. Med økonomisk forutsigbarhet vil vi kunne videreutvikle nasjonalt digitalt senter, gjøre ROS kjent i Troms og Finnmark og fortsette våre kampanjer rundt gutter/menn og spiseforstyrrelser.
Vi ansetter nå en kurs- og formidlingsansvarlig som skal sikre at vår kompetanse blir spredd på en enkel og effektiv måte både digitalt og gjennom fysiske foredrag, i tillegg til å jobbe med TikTok og Instagram for å nå ut til de yngste. Et annet viktig tiltak for å nå de yngste, er ungdomspanelet Operasjon Selvfølelse. Ungdomspanelet har blitt utviklet det siste året, og består av unge i aldersgruppen 13–18 år. Panelet gir oss en unik mulighet for å sikre de unges stemmer ved å invitere inn til politiske debatter og andre viktige områder vi jobber med å utvikle. Vi ønsker å videreføre ungdomspanelet til alle våre sentre.
Gjennom snart 40 år har ROS tilegnet seg verdifull spisskompetanse basert på kombinasjonen egenerfaring og helse- eller sosialfaglig bakgrunn. Det er stort behov for vår kompetanse i hele samfunnet. Vi kontaktes av alt fra pårørende og lærere til leger og psykologer som ønsker vår kompetanse på noe de anser som svært kompliserte lidelser. Etter korona merker vi spesielt en økning i antall henvendelser fra ungdomsskoler – både elever, lærere og foresatte. Spiseproblematikk blir stadig mer utbredt, og vår kompetanse etterspørres for bedre å kunne forebygge, avdekke og håndtere dette. Med økte midler vil ROS kunne bidra langt mer i kompetanse- og erfaringsutveksling med ulike instanser og fagmiljøer.
38 % av ROS sine brukere rapporterer at de strever med overspising. Overspisningslidelse er den mest utbredte spiseforstyrrelsen, men det er store mørketall og få offentlige hjelpetilbud som fungerer. Det er flere som har overspisingslidelse enn de som har anoreksi og bulimi til sammen. Det betyr at det er svært mange i Norge som verken blir sett eller behandlet. Hvis vi ser på prevalenstall internasjonalt, er det ifølge Førsteamanuensis Trine Eik-Nes ved NTNU opptil sju prosent av befolkningen som har overspisingslidelse Denne gruppen har vært ROS sin førsteprioritet de siste fem årene. Vi har forsket på to intervensjoner sammen med UiB og Modum Bad, og begge viser lovende resultater. Gjennom et nasjonalt godkjent kompetansesenter vil ROS påta seg ansvaret for å følge med i forskning innenfor brukerorienterte lavterskeltilbud og sørge for at disse blir evaluert og kvalitetssikret samt videreformidlet til andre hjelpetilbud som møter på samme målgruppe. Dette er trolig den mest samfunnsøkonomiske måten å tilrettelegge for tilstrekkelig lavterskeltilbud hvor brukerstemmen blir godt ivaretatt.
Spiseforstyrrelser er alvorlige psykiske lidelser som kan være vanskelige og tidkrevende å behandle. Gjennomsnittlig tilfriskningstid er syv år. De fleste med alvorlige spiseforstyrrelser reinnlegges gjentatte ganger. Bare døgnbehandlingskostnader for én pasient er regnet til å være minimum kr. 1 million. I tillegg kommer alle hjelpetjenester som benyttes i løpet av en syvårs periode, og tapte leveår. Det er derfor svært mye å tjene på å styrke lavterskeltilbud som ROS.
En økt bevilgning til ROS vil kunne spare samfunnet for betydelige økonomiske ressurser og individer for store lidelser, samt følge opp forventningen etter bevilging i revidert statsbudsjett 2021.