Aktiv hverdag: Forebygging som effektiv og kostnadsbesparende investering
BAKGRUNN
En av de største helsepolitiske utfordringene i Norge, er at kun en av tre oppfyller Helsedirektoratets anbefaling til aktivitet. Ifølge SSB er mer fysisk aktivitet i befolkningen den eneste realistiske måten å stoppe den enorme veksten i helseutgiftene på. Norske storbyer sliter også med å holde seg under EUs grenseverdier for luftkvalitet, og hvert år dør over tusen personer i Norge som følge av luftforurensing.[1]
En aktiv reisevei og en aktiv fritid er derfor en viktig forebyggende investering. I en fem-årig studie publisert i British Medical Journal (BMJ) med 260 000 britiske jobbpendlere, anslo man at aktiv jobbpendling med sykkel reduserer generell dødsrisiko med 41 prosent, forekomst av kreft med 45 prosent og hjertesykdom med 46 prosent.[2]
For vanlige folk i en hektisk hverdag handler det om å oftere bruke sykkel og gange som transportform. Stortinget har vedtatt mål om 8% sykkelandel nasjonalt og 20% i de største byområdene, samt et mål om at 8 av 10 barn skal sykle eller gå til skolen. For å realisere disse målene er det særlig viktig med god infrastruktur så at flere opplever sykling som et attraktivt, effektivt og trygt transportalternativ. God infrastruktur inkluderer et sammenhengende, separat sykkelveinett, men også god fysisk og institusjonell tilrettelegging på mål-punkter som skoler og arbeidsplasser.
Regjeringen sier i fremlegget «Vi skal skape et helsefremmende samfunn» og om psykisk helse «Regjeringen vil styrke tilbudet innen psykisk helse, fra de brede helsefremmende og forebyggende tiltakene» der en plan skal utarbeides «Målet med planen er at flere skal oppleve god psykisk helse og livskvalitet». Når vi vet at god fysisk helse også er en viktig bidragsyter til god psykisk helse, og at forebygging er underfinansiert i praksis, samtidig som det reduserer reparasjonsutgiftene mange ganger, har vi noen forslag som vil bidra til å løse statens problemer med økende helseutgifter.
KONKRET INNSPILL
Prop. 1S HOD Kapittel 714 Folkehelse, Post 79
Andre tilskudd
Syklistenes Landsforening driver sertifiseringstjenesten Sykkelvennlig arbeidsplass (SVAP), som bidratt til bedre tilrettelegging for aktiv mobilitet på hundrevis av arbeidsplasser, blant annet Akershus Universitetssykehus. Foreningen ønsker svært gjerne å hjelpe flere sykehus til å bli sykkelvennlige arbeidsplasser, og ønsker derfor å be Helse- og omsorgsdepartementet om økte midler til dette formålet.
Vi foreslår en pott som fordeles av departementet etter en grundigere utgreiing, der en andel øremerkes som engangstilskudd til fysiske tiltak, en andel øremerkes prosjektmidler for informasjon og opplysning, og en andel øremerkes selve rådgivningsjobben i prosessen og sertifisering. Vår erfaring er at det er viktig at selve prosessen også får ressurser, ellers kan det forbli med en god intensjon.
Vi ber derfor om at det bevilges kr 8 MNOK til sertifisering av de store sykehusene som «Sykkelvennlig arbeidsplass», og at midlene fordeles til helseforetakene etter en av de modeller foreslått avslutningsvis i innspillet.
Til «Studenter – psykisk helse og rusmiddelbruk; 21,8 mill»
Basert ovennevnte argumentasjon mener vi delen «fysisk aktivitet» bør være en viktig bestanddel i dette arbeidet. Også fordi det ikke utelukker arbeidet med psykisk helse. Følgende merknad bes tatt inn
«Studentlag som kombinerer fysisk aktivitet og motvirker ensomhet gjennom sosiale møteplasser i den hensikt å bedre psykisk helse er eksempler på tiltak.»
Størrelsen på potten kan selvsagt økes; det er få begrensninger oppover sett fra pottens formål, men vi har forståelse for at beløpet er satt slik.
[1] «The Lancet Commision on Pollution and Health» (2017)
[2] Celis-Morales et al., 2017