Innspill til Transport- og kommunikasjonskomiteen fra Norsk elbilforening
Forslaget til statsbudsjett svekker muligheten for å nå 2025-målet om utslippsfritt nybilsalg. Det er dårlig nytt for klimapolitikken. Videre bryter forslaget til statsbudsjett 2023 med vedtaket i Stortinget om at konkurransefordelene til elbiler i alle personbilsegmenter skal opprettholdes. Forutsigbarheten for forbrukerne som ble skapt i siste budsjettforlik blir brutt når man foreslår at alle elbiler, også de aller billigste, blir dyrere.
Elbilforeningen mener elbilmarkedet i 2023 er modent for noe moms på elbiler, og har støttet at man starter innfasing av moms fra 2023. Å fase inn moms på elbil er en stor oppgave, og man bør derfor være varsom med å svekke andre viktige virkemidler i elbilpolitikken samtidig. Totalen av alle forslag og skatteskjerpelser på elbil som nå foreslås fra regjeringen, betyr at konkurransekraften mot de forurensende bilene ikke blir ivaretatt. Det setter opptrappingen mot 2025-målet i fare.
For å nå 2025-målet er Elbilforeningens innspill til statsbudsjettet 2023:
Avvise å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle biler, også elbiler
Å innføre en ny vektavgift i engangsavgiften for alle personbiler i avgiftsgruppe a, inkludert elbiler, bør avvises. Forslaget vil gjøre alle elbiler dyrere. Basert på bilsalget fra januar-april har vi beregnet at elbiler i snitt vil bli over 19 000 kroner dyrere på grunn av den nye vektkomponenten alene. Som beregningen under viser, vil den foreslåtte avgiften isolert sett svekke konkurransekraften til elbiler. Elbiler får i snitt en større økning i avgiften enn alle andre typer biler, unntatt ladbare dieselhybrider. Grunnen til dette er at elbiler gjerne er noe tynge enn tilsvarende fossile biler på grunn av batteriet.
I tillegg kommer den allerede nevnte toppmomsen, samt andre foreslåtte skjerpelser. I endel tilfeller slår endringene totalt sett heldigere ut for de fossildrevne alternativene, altså svekkes konkurransekraften til elbiler.
Drivstoff Antall biler Gj.snitt avgiftsøkning per bil (NOK)
Bensin 1 524 10 611
Diesel 1 288 16 358
Bensin Ladbar Hybrid 3 188 18 045
Elektrisitet 34 002 19 384
Bensin Hybrid 1 891 10 722
Diesel Ladbar Hybrid 132 24 584
Hydrogen 8 17 750
Beregning av gjennomsnittlig ny vektkomponent per drivstoff basert på nybilsalget januar-april 2022. Kilde til grunnlagstall er OFV.
Den foreslåtte nye vektavgiften vil gjøre alle elbiler dyrere, stikk i strid med løftet man har gitt forbrukerne ved innfasing av moms gjennom en toppmomsmodell. En folkelig bil som Nissan Leaf vil få om lag 15 000 kroner i økt avgift. Også små elbiler, som Opel Corsa-e (+12 000 kroner), Mini (+11 000 kroner) og Kia e-soul (+13 000 kroner) får økte avgifter. Til sammenligning får den mest solgte småbilen, den ikke ladbare bensinhybriden Toyota Yaris, en avgiftsøkning på bare fra 8 000 kroner.
Istedenfor bør miljøprofilen i engangsavgiften styrkes for både personbiler og varebiler som har utslipp.
Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for personbiler herunder fjerne hele vektfradraget for ladbar hybrider[1]
(kap. 5536, post 71)
2025-målet nås blant annet ved å:
- Fjerne hele rabatten/fradraget som ladbare hybrider har i den eksisterende vektkomponenten i engangsavgiften. Disse bilene er fremdeles den største konkurrenten til elbil.
- Forslag 2: Nedjustering av innslagspunktet i CO2-komponenten i engangsavgiften fra 87 til 70 gram. Treffer alle biler med utslipp.
Avvise forslaget om å svekke miljørabatten i bom
(Kap. 1320 Statens vegvesen, Kap. 4320 Statens vegvesen, Kap. 1323 Vegtilsynet)
Norsk elbilforening mener at det er dårlig miljøpolitikk å fjerne 50-prosentregelen om at elbiler maksimalt skal betale 50 prosent av det bensinbiler betaler i bompenger. Bompengerabatt for elbiler har vært et av de viktigste virkemidlene for å få fart på elbilsatsingen i Norge. De ti kommunene i Norge med høyest elbiltetthet er alle kommuner der en stor andel av beboerne jevnlig passerer bomstasjoner.
Norsk elbilforening gjennomfører hvert år en stor spørreundersøkelse blant elbilister, Elbilisten, som blant annet retter spørsmål om hva som er viktig for at man valgte elbil. Dersom man trekker fra elbilistene i hvert byområde som i 2021 sier at de ikke ville kjøpt elbil uten miljørabatten, får man et bilde av hvordan elbilandelen i nybilsalget i de samme områdene ville sett ut uten 50-prosentregelen. Elbilandelen av nybilsalget hadde altså vært betydelig lavere uten miljørabatten faktisk helt nede på 2019-nivå.
Dagens 50-prosentregel er god fordi den ikke hindrer økte inntekter til viktige samferdselsformål dersom man bruker handlingsrommet i regelen. Tvert imot sier regelen ingenting om hvor høy sats elbiler i bom skal ha, den sier bare noe om forholdet til forurensende biler. 50-prosentregelen er ingen hindring mot å bruke pris for å styrke kollektivtrafikkens konkurransekraft mot personbil, fordi den ikke måler takstnivå mot kollektivtrafikk, men mot forurensende bensin- og dieselbiler.
Elbilister skal bidra, men vi råder Stortinget å bevare dagens miljørabatt og avvise regjeringens forslag om å svekke 50-prosentregelen.
Stoppe forslaget om likebehandling av elbiler med andre biler i firmabilbeskatningen
(FIN, Kap: 5501, Post 70+71+72)
Regjeringens forslag er en uforutsett skatteskjerpelse på et valg arbeidstakere ikke nødvendigvis har tatt selv. Dette er lite hensiktsmessig, og kan på sikt svekke elektrifiseringen i et bilmarked der elbiler har lavere konkurransekraft.
Vårt innspill er derfor at firmabilbeskatningen videreføres på 2022 nivå.
5. Styrke miljøprofilen i engangsavgiften for varebiler:
Lette varebiler er også omfattet av 2025-målet, men de to viktigste virkemidlene, fritak for moms og engangsavgift, virker mye svakere for varebiler enn for personbiler. Elvarebilandelen (både lette og tunge varebiler) så langt i år er på bare 21 prosent. Og ser vi på varebilbestanden pr. september 2022 er det 457 272 eller 92 % diesel varebiler på norske veie og kun 18 943 eller 3,81 % elektriske varebiler. Altså er det storen utslippskutt ved å sikre en raskere omstilling fra fossil til elektrisk varebiler.
Norsk elbilforening mener at varebiler ikke bør skjermes for miljøkomponentene i engangsavgiften. Varebiler bør ha like høy NOX-avgift som personbiler. CO2-komponenten i engangsavgiften bør på sikt harmoniseres mot de samme satsene som personbil har, og en første tilnærming bør gjøres i 2023.
6. Sikre at regjeringen følger opp løftet om tiltak for å bedre elbilandelen i leasing
Tross dette varsler regjeringen nok en gang at de ikke har fulgt opp budsjettenigheten fra høsten 2021 om å komme med tiltak som kan bedre elbilandelen i leasing, selv om det var lovet til RNB 2022 (anmodningsvedtak nr 34, s 245 i Prop 1, skatter og avgifter). Flere av elbilforslagene i forslaget til statsbudsjett vil i stedet svekke elbilers konkurransekraft i leasing/næring/firmabilmarkedet.
Finansiering av ny nasjonal ladestrategi
I proposisjonen til samferdselsdepartementet er ny nasjonal ladestrategi for så vit ikke omtalt i forbindelse med noen budsjettmessige konsekvenser for 2023. Norsk elbilforening mener at det er viktig at det følger finansiering, støtteordninger eller andre virkemidler med strategien når denne legges frem.
Elbilforeningen representerer over 120.000 elbilister over hele landet. Vi håper at Stortinget vil lytte til våre innspill til statsbudsjettet for 2023.
Med vennlig hilsen
Unni Berge, Leder Kommunikasjon og samfunnskontakt
og
Simon Dyhr, Politisk rådgiver
simon@elbil.no