Utdrag fra NSFs høringsinnspill til Unio

Konkret om innleie i helsetjenesten
NSF vil innledningsvis peke på at ansvaret for overholdelse av innleiebestemmelsene påhviler både bemanningsforetakene og virksomhetene som benytter seg av innleie. En del av reguleringene retter seg direkte mot innleier, og vi erfarer at det også foreligger mangler i etterlevelsen av disse.

Et annet forhold som det også generelt må pekes på, er at bruk av innleie også potensielt kan ha negative konsekvenser for de fast ansatte i virksomheten, bl.a. dersom kontinuerlige vakanser dekkes gjennom innleie fremfor økning av grunnbemanning, samt utfordringene dersom man stadig må forholde seg til nye og midlertidige kollegaer som må følges opp i et for dem ukjent arbeidssted. Dette vil kunne ha negativ effekt på de fast ansattes arbeidsmiljø og i verste fall kunne gå utover pasientsikkerheten.

Ulovlig bruk av innleie for å dekke opp for mangler i grunnbemanning
NSFs mål er at alle skal sikres muligheten til faste og hele stillinger. Et kontinuerlig vikarbehov i virksomheten skal løses med økning av grunnbemanning, jf. den ulovfestede grunnbemanningslæren. NSFs erfaring er at dette i for liten grad blir fulgt opp i virksomhetene, og at mange virksomheter i stedet benytter innleie for å bøte på bemanningsutfordringene. Det er derfor vår antagelse at en ikke ubetydelig andel av innleien som skjer i dag ihelsevesenet er ulovlig, ref. s. 38 i høringsnotatet som omtaler undersøkelser som tyder på dette.

Aml. § 14-12 (3) stiller krav om årlige drøftinger av bruken av innleid arbeidskraft. Denne drøftingen burde mange steder ført til at dette problemet ble adressert. Som vist til i høringsnotatet er det imidlertid varierende hvorvidt slike drøftinger blir gjennomført, og NSF stiller seg tvilende til hvor grundig gjennomgang som faktisk gis til de tillitsvalgte i lys av de krav som loven stiller.

Dersom kravet til midlertidig behov for økt arbeidskraft som grunnlag for innleie ikke er oppfylt, så vil i praksis eneste måte å leie inn arbeidskraft på, være ved inngåelse av avtaler etter aml. § 14-12 (2). NSF er imidlertid ikke kjent med at slike avtaler er inngått med våre tillitsvalgte.

I den forbindelse stiller NSF seg sterkt kritisk til Arbeids- og inkluderingsdepartementets som oppfølging Prop. 131 L (2021–2022) i en høring sendt ut 11.10 d.å, har foreslått en ny forskriftbestemmelse om utvidet adgang til innleie i helsesektoren, ettersom det allerede foreligger en unntaksbestemmelse som er anvendelig, og som ivaretar de behov som departementet søker å ivareta.

Kommentarer til enkelte av departementets forslag og spørsmål til høringsinstansene

Forslag om oppheving av den generelle adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig
karakter
Innleie i helsesektoren skjer hovedsakelig i vikartilfeller, og en oppheving av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter vil vi derfor ikke anta påvirker bruken av innleie i særlig grad. NSF ser likevel at dette vil kunne få svært stor betydning for andre sektorer med store utfordringer knyttet til innleie, og støtter derfor forslaget.

Forslag til alternative tiltak som er egnet til å begrense bruken av innleie generelt
Som nevnt over, er utfordringen i helsesektoren at innleie brukes ulovlig i virksomheter med kontinuerlig vikarbehov. Ikke alle virksomheter er klar over at slik innleie er ulovlig. En endring i regelverket som lovfester grunnbemanningslæren vil være et mulig tiltak for å begrense bruken av innleie.

Forslag om innleie på bakgrunn av avtale med tillitsvalgte gir rett til fast ansettelse etter en
viss tid
Slike avtaler er, som nevnt over, ikke i bruk etter det NSF er kjent med. Den praktiske konsekvensen av en slik lovendring, er dermed liten i vår sektor. Imidlertid vil en slik lovendring kunne gi en positiv signaleffekt, og NSF vil derfor støtte et slikt forslag.

NSFs syn på å gi innleide fra bemanningsforetak rett til fast ansettelse hos innleier etter to år
Mangelen på mange kategorier av helsepersonell gjør at det i helsesektoren normalt ikke er et problem å få fast ansettelse på et langt tidligere tidspunkt enn to år, skulle den innleide ønske dette.
En slik regel bør innføres som en ensidig rett for den enkelte arbeidstaker som vil fremsette krav om ansettelse – ikke som en automatisk regel. Det er mange ulike årsaker til at arbeidstakere velger å arbeide gjennom bemanningsforetak, og en slik automatisk regel vil kunne føre til negative konsekvenser for dem som ønsker å jobbe på denne måten.

Forslag til enkelte tiltak for å styrke kunnskapsgrunnlaget og partssamarbeidet på
innleieområdet
NSF har i gjennomgangen av utfordringene på innleieområdet allerede pekt på behov for økt kunnskap hos virksomhetene og at krav til partsprosesser må ivaretas på en bedre måte enn det som er tilfellet i dag. Dette vil være viktig for å sikre et tryggere arbeidsliv og tryggere helsetjenester til befolkningen.

NSF stiller seg også svært positiv til å utvikle en samarbeidsarena for innleie og bemanningsbransjen. En slik arena vil kunne brukes til å ta opp negativ utvikling på området og diskutere løsninger for å ivareta arbeidstakernes rettigheter på en bedre måte. Det må sikres en bred deltakelse fra arbeidstakerorganisasjonene for å få frem ulike erfaringer fra flere bransjer.