Høringssvar fra AAP-aksjonen til Prop. 1 S (2023-2024).

Vi kan ikke lese i statsbudsjettet for 2024 at regjeringen vil bekjempe fattigdommen eller sette inn tiltak for å redusere matkøene. 

Det skal lønne seg å jobbe sier arbeidslinjen. Det gjør det for friske, men alt for ofte ikke syke, uføre og andre sårbare grupper. For denne gruppen kan lønnet arbeid bli et tapsprosjekt. 

Uføre som jobber kan fort få trekk i bostøtte og barnetillegget. Tjener de mer enn det vedtaket ditt sier at du kan (over inntektsgrensen din eller fribeløpet på 0,4 G) får du også trekk i trygd. 

For flere uføre så kan det å jobbe noe, bli et rent tapsprosjekt hvor de sitter igjen med mindre i årsinntekt enn det de ville ha gjort om de ikke jobbet. 

Fattige syke, uføre og minstepensjonister er fanget i fattigdommen, det er saken. Det er ikke mulig å komme ut av den om du først er der. Det er slik systemet og lovverket fungerer. Det er dette dere må forstå. 

Når grunnbeløpet går opp, går bostøtten ned. Det ene departementet gir, det andre tar tilbake. Når inntekten øker blir det trekk i andre ytelser. Det er slik systemet i dag er bygd opp. 

Inntektsgrensen for hva uføre kan jobbe før trekk i trygd er 0,4 G eller 47.448 kroner i året. Det er vel omtrent det samme som en gjennomsnitts månedslønn i dag. 

Så lenge du mottar AAP så er det arbeidsevnen din som blir målt. Den dagen du søker uføretrygd og går over på denne ytelsen er det din inntektsevne som gjelder. Har du 30% arbeidsevne og tjener godt i en 30% stilling kan du fortsatt oppleve å tjene mer enn din inntektsgrense og få trekk i trygd, da alt blir målt i kroner og øre og ikke i arbeidsevne. 

Så lenge inntektsgrensen for hva du kan tjene er så lav og andre ytelser blir påvirket av inntekten du har, blir ikke syke, uføre og andre sårbare grupper løftet ut av fattigdommen. 

Vi i AAP-aksjonen har fått inn historiene til de som har jobbet på seg en stor gjeld på grunn av et vanskelig system med inntektsplanlegger på nav.no og et etteroppgjør på uføretrygd som kommer i november/desember året etter at du har jobbet. Det vil si at har du gjort en feil ett år, så har du mest sannsynlig gjort samme feil dette året også, og opplever dobbelt trekk og straff.  

Og for denne gruppen hjelper det svært lite å si «jeg visste ikke» eller «jeg hadde tillit til at nav/skatteetat ville gi meg beskjed» eller «jeg arbeidet i god tro og trodde på politikerne som hele tiden sier det skal lønne seg å jobbe». 

Tilbakebetalingskrav fra nav kan du ikke vri deg unna eller få tilgivelse for å slippe. 

Vi har de uføre som har en arbeidsevne som sier 40% jobb, men hvor inntektsgrensen i vedtaket tilsvarer kun 20% jobb, da jobben kan være godt betalt. 

De opplever at trekket i trygden ut i fra kompensasjonsgraden vil gi for lite igjen til at det vil lønne seg å jobbe mer. Dette er den praktiserende arbeidslinjen i dag.  

En annen kan jobbe ca 30 timer i måneden og sitte igjen med en fortjeneste på ca 2800 kroner. Regner vi på dette så er det en utbetalt timelønn på under 100 kroner. Og på toppen her kommer reiseveien til og fra jobben (20 minutters kjøring en vei). 

Dette er sosial dumping. Innsatsen syke og uføre legger ned gir ikke den fortjeneste de fortjener. De er fanget i fattigdommen på grunn av lover og regler. Vi har et system som som ikke bygger opp om arbeidslinjen med at det skal lønne seg å jobbe. 

Det er også en grunn til at uføre er uføre. Det er ikke viljen til å jobbe det er noe galt med, men evnen. 

Det er også den veiledende satsen for økonomisk sosialhjelp som legger grunnlaget for hva vår regjering mener skal holde til et forsvarlig livsopphold. Selv om sosialhjelp som er vårt siste sikkerhetsnett og en ytelse som er ment å være kortvarig, opplever vi i dag at det er dette som bli standarden for hva syke, uføre, minstepensjonister og andre sårbare grupper blir gående på i måneder og år.  

Dette er uholdbart og ikke verdig i et land som Norge. 

Vi er også redd for at arbeidsorientert uføretrygd vil kunne resultere i sosial dumping av unge under 30 år. 

Vi er for at alle som vil og kan jobbe skal ha en rettighet på lønnet arbeid. Legg inn ressurser ført i denne gruppen. 

Det er fint at regjeringen vil prisjustere barnetillegget på AAP, dagpenger og kvalifiseringsprogrammet. Men et barnetillegg på 35 kroner dagen, 5 dager i uken minus skatt er i utgangspunktet ikke mye å rope hurra for. Barnetillegget burde i utgangspunktet vært mye høyere (ref. SIFO sitt referansebudsjett). 

For å bekjempe fattigdommen og redusere matkøene må det handling og vilje til. 

Vi trenger å få: 

- Løftet minsteytelsen over fattigdomsgrensen.

- Hev fribeløpet uføre kan jobbe uten å få trekk i trygd til 1 G. 

- Veiledende sats for økonomisk sosialhjelp må heves betraktelig (nærmere Sifo sine satser). 

 - Bostøtten må styrkes. Inntektsgrensen må sette opp så flere får. Og satsene for hva som skal gis i bostøtte må også heves. 

- Strømprisene må ned. Vi kan ikke få en ny vinter med slike priser som vi har hatt tidligere. 

 Nav må komme på banen og matkøene må flyttes fra de private organisasjonene og til de offentlig. La oss få et lavterskel tilbud hos nav på gavekort i matbutikker. 

Vi skal huske at det også er mange enslige som sliter veldig i dagens Norge, ikke kun barnefamilier. 

Vi ser og opplever at de tiltak regjeringen til nå har satt inn ikke reduserer hverken fattigdommen eller matkøene. 

Matkøene og fattigdommen vil øke så lenge folk ikke får mer penger å leve av. Sett inn tiltak som vi vet vil hjelpe, og se å få på plass en arbeidslinje som også i praksis lever opp til at «det skal lønne seg å jobbe». 

For AAP-aksjonen

Elisabeth Thoresen