Om oss
Ungdom og Fritid er en interesseorganisasjon for ansatte, ungdom og frivillige i kommunalstøttede fritidsklubber i Norge. Vi representerer 700 fritidsklubber, 120 000 barn og unge og 3000 ungdomsarbeidere. Fritidsklubb, er et samlebegrep og aktivitetstilbudet varierer ut fra hva deltakerne ønsker å gjøre.
Stortinget ber regjeringen om 20 million til å styrke fritidsklubbene i særlig utsatte områder på deres forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid.
I tre år evaluerte forskere ved NOVA og NIBR tre forebyggende tiltak i Oslo kommune rettet mot barn og ungdom i alderen 12–15 år[1]. Den viste at for å forebygge ungdomskriminalitet er det viktig å utjevne sosiale forskjeller og forhindre segregering mellom ulike befolkningsgrupper. Sosial ulikhet kan skape en opplevelse av urettferdighet og skjevfordelte oppvekstsvilkår og muligheter er drivstoff for unges frustrasjoner i utsatte nabolag. De kartla systematiske forskjeller mellom ungdom som bor i med levekårsutfordringer og de som ikke i opplevelse av nærmiljø og deltakelse i organiserte fritidsaktiviteter [2]. I forslag til statsbudsjett for 2024 står det at Bufdir skal se på hvordan disse resultatene kan brukes nasjonalt[3].
Vi mener det bør satses på en eksisterende kommunal sektor som allerede når 120 000 barn og unge jevnlig, nemlig fritidsklubbene. Tillit, inkludering og stabilitet er avgjørende forutsetninger for vellykket forebygging av ungdomskriminalitet[4]. Dette er også tre bærebjelker i arbeidet på klubb. På fritidsklubbene gjennomføres det arrangementer og aktiviteter med medvirkning som metode[5]. På klubb bygger ungdomsarbeiderne gode relasjoner til og mellom ungdommer. Dette relasjonelle arbeidet er kjernen i det forebyggende arbeidet. Klubbene når alle typer ungdom, men de når flere med lav sosioøkonomisk status, med minoritetsbakgrunn og med sosialt svake relasjoner til skole og foreldre. Samtidig vises det at ungdom som bruker klubb har noe sterkere vennerelasjoner enn andre ungdom, og at dette skyldes klubbens arbeidsform og innretning[6]. Det er et mål for fritidsklubbene å nå bredest mulig. Samtidig har fritidsklubbene en posisjon, hvis nok ressurser til å ha et ekstra fokus på sårbare deltakergrupper. På grunn av den relasjonelle- og medvirkningsmetodikken har man større fleksibilitet til å tilnærme seg disse. Dette bidrar til at ungdom opplever nettopp tillit, inkludering og stabilitet. Ungdom og Fritid ser et behov for en styrking av fritidsklubber i særlig utsatte områder for å styrke deres forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid. Akkurat hvordan arbeidet skal styrkes må utarbeides med klubbene lokalt, men det vil være viktig at midlene kan brukes til drift da økte ansattressurser vil være et suksesskriterium.
Stortinget ber regjeringen om 2 millioner til Ungdom og Fritid for å styrke deres kompetanse på forebyggende- og holdningsskapende ungdomsarbeid
Vi har hatt fritidsklubber i Norge i 70 år. Bakgrunnen var behovet for å motarbeide og forebygge den såkalte «ungdomskriminaliteten» som i stigende grad skapte engstelse og bekymring på 50-tallet[7]. I dag er fritidsklubbene et åpent og universalforebyggende. Den mest benyttede fritidsaktiviteten etter den organiserte idretten- og den største kulturarenaen for ungdom. Deres samfunnsoppdrag å gi barn og unge tilgang til åpne møteplasser hvor de kan teste ut ulike aktiviteter, utvikle egenskaper og ferdigheter, og oppleve mestring. Dette er i tråd med barnekonvensjonens artikkel 31. Klubbene når et bredt spekter av ungdom fordi det er den fritidsaktiviteten med færrest barrierer for deltakelse; tilbudet er gratis uten krav til kompetanse og det utvikles sammen med unge gjennom medvirkning.
I Norge er vi den eneste ressurs- og kompetanseleverandøren for profesjonelt ungdomsarbeid i kommunale og kommunalt støttede fritidsklubber. I en kartlegging blant ansatte på våre medlemsklubber blir behov for kompetanseheving på forebygging, konflikthåndtering og rusmisbruk trukket frem som størst. I vår ferske klubbundersøkelse svarer 51% av 275 av våre medlemsklubber at de ønsker at vi skal utvikle metodikk- og tilby kurs i konflikthåndtering. Det eksisterer et stort potensial for å styrke eksisterende tilbud på dette området, men også for å etablere nye. I dette arbeidet spiller Ungdom og Fritid en viktig rolle som et nasjonalt overordna ledd. Vi har gode erfaringer med å jobbe spisset på denne måten, blant annet med en egen gamingkonsulent som jobber målrettet med datakultur på klubb, støttet av kulturdepartementet. Vi ser nå et behov for å videreføre denne arbeidsmetoden til forebyggingsfeltet ved å ha en egen fagrådgiver på forebygging i klubb. Ungdomsdreiningene i samfunnet er i stadig utvikling og endring, noe som skaper et behov for oppdatert kunnskap, noe som vil formidles videre til feltet. Målet er å jobbe for at fritidsklubbene videreutvikles- og fortsetter å være en viktig universalforebyggende aktør som evner å ha et tilbud for all ungdom, men samtidig jobbe spisset mot enkelte ungdomsgrupper.
Stortinget ber regjeringen om 5 millioner til Ungdom og Fritid for å utvikle nye modeller for forebyggende- og holdningsskapende arbeid i samarbeid med pilotklubber med et fokus på tverrfaglig arbeid i kommunene med påfølgende følgeforskning.
Regjeringen skriver i forslag til statsbudsjett at forebygging av kriminalitet ikke er politiets ansvar alene, flere aktører har en rolle og et ansvar. Videre står det i statsbudsjettet at det svært ofte vil være aktører utenfor politiet som har de rette virkemidlene og tiltakene, og at samarbeid gir større kunnskap og et bedre grunnlag for å sette i gang kunnskapsbaserte tiltak som samla sett gir forebyggende effekt.
I 2020 satt vi sammen med UKM og Norsk Kulturskoleråd i gang Koordinert kulturarbeid[8]. Denne prosjektmetoden er overførbar til andre fagområder. Gitt at fritidsklubber har blitt beskrevet som spydspissen i det generelle forebyggende arbeidet mange kommuner gjør overfor ungdom[9] mener vi at klubbene bør ta en ledende rolle i et forebyggende tverrfaglig pilotprosjekt. Vi ser et behov og stort potensiale for å arbeide med lokalt kriminalitetsforebyggende arbeid. Som beskrevet over er felteti en unik posisjon til å nå, etablere tillitsbånd og arbeide forebyggende med sårbare barn og unge. Det er også et stort potensial til å bedre ivareta fritidsklubbenes perspektiver i kommunale tverrfaglige fora med tanke på fritidsklubbenes oversikt over ungdomsmiljøer og deres relasjon til ungdom i ulike miljøer. Som statsbudsjettet viser til, er det også behov for kunnskap om hvilke tiltak som gir effekt. Ved å legge følgeforskning til et slik prosjekt vil vi kunne utvikle kunnskapsbaserte tiltak for et mer effektivt forebyggende ungdomsarbeid lokalt.
[1] Stian Lid, Monika Grønli Rosten, Jane Vibeke Dullum, Christer Hyggen, Patrick Lie Andersen (2022). Forebyggende tiltak mot Ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Følgeforskning og evaluering. NOVA Rapport 8/22 (oda.oslomet.no)
[2] Andersen, Lie Patrick og Bakken, Anders. (2020) Oppvekstmiljø i utsatte byområder. Resultater fra Ungdata-undersøkelser i seks utvalgte kommuner
[3] Barne- og familiedepartementet (2023) Prop. 1 S (2023 –2024) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)
[4] Stian Lid, Monika Grønli Rosten, Jane Vibeke Dullum, Christer Hyggen, Patrick Lie Andersen (2022). Forebyggende tiltak mot Ungdomskriminalitet i Oslo kommune. Følgeforskning og evaluering. NOVA Rapport 8/22 (oda.oslomet.no
[5] Bredesen, M. og Schmidt, I. (2017) Med ungdom som ressurs, Ungdom og Fritid
[6] Andersen, P. L. Og Seland, I. (2019) Fritidsklubber i et folkehelseperspektiv, Forskningsinstituttet NOVA
[7] Vestel, V., & Smette, I. (2007). Fritidsklubben som forebyggende arena – har den «gått ut på dato»?. Tidsskrift for ungdomsforskning, 7(1).
[8] Norsk Kulturskoleråd, Ungdom og Fritid og UKM (2022) koordinert kulturarbeid for barn og unge
[9] Helse- og omsorgsdepartementet (2019) Folkehelsemeldinga: Gode liv i eit trygt samfunn