Autismeforeningen i Norge Meld.St. 19

Autismeforeningen i Norge(AiN) er en brukerforening som  består av personer med autismespekterdiagnose (ASD), foreldre, foresatte, pårørende, fagfolk og andre interesserte. 

AiN har i overkant av 10 000 medlemmer.

 Formålet vårt er: • Medlemsrettet arbeid for å bidra til å skape treffpunkt, nettverk og aktivitet for personer med ASD og deres familier. • Likepersonsarbeid for å bidra til hverdagsmestring og forebygging av psykiske tilleggsvansker. • Opplysningsarbeid for å øke samfunnets kunnskap, forståelse og aksept for personer med ASD. • Interessepolitisk arbeid for å oppnå likeverdig deltakelse i samfunnet for personer med ASD og deres familier. • Oppmuntre og stimulere til forskning for å bidra til utvikling av kunnskap om og forståelse av ASD. 

Innledning:

Autismeforeningne takker for mulighetene for skriftlig og muntlig innspill.

NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og til personer med Tourettes syndrom og Riksrevisjonens rapport viser til at det er store forskjeller ut fra hvor man bor og hvilke tjenester man får. Det er  også stor variasjon i kunnskap, forståelse, og tilrettelegging rundt autismespekterdiagnosen. 

Autisme er et spekter som har felles kjennetegn. Styrker og  utfordringer  kommer i ulike grader og varianter. Det er dermed også stor variasjon hvilken hjelp man har behov for, i barneår , som familie , i ungdom og voksenliv.. Noen har store behov for habiliteringstjenester gjennom hele livet. 

Autismeforeningen i Norge er kjent med at familier  allerede i møte med helsestasjon og i barnehage møter manglende kunnskap i gjenkjennelse av autisme og tilrettelegging.

Allerede i  tidlig alder opplever barn å kjenne på utenforskap og ekskludering.

Nevro Diverse barn og unge representerer den største andel av elever med ufrivillig skolefravær, som skyldes at de ikke blir møtt med forståelse fordi det er for lite kunnskap generelt om autisme. 

Alt for mange voksne med ASD er ikke i arbeid, mange opplever å ikke få nødvendig hjelp og støtte for å “stå” i arbeidslivet. I en tid med manglende arbeidskraft oppleves det derfor spesielt ekskluderende for voksne autister å ikke få forståelse og tilrettelegging slik at de kan ta del i arbeidslivet. 

Personer med autisme opplever å møte kommunale tjenester, som barnehage , skole, avlastning, habilitering- og rehabilitering tjenester der ansatte har ingen eller  lav formell kompetanse og lite erfaring med autisme.

For å ha en god fremtidsutsikt inkludert i  utdanning og  arbeidsliv starter arbeidet i grunnskolen. Rett hjelp til rett tid. Både i skolen, men også i møte med helse. Lykkes skolene med å møte elevene med autisme med forståelse og tilrettelegging, minsker tilleggsvansker og mulighetene for å nå drømmen om utdanning og arbeidsliv kan lettere realiseres. Personer med autisme er avhengig av et tverrfaglig lag rundt dem.

Skal en forbedre kunnskapen om autisme må en starte å kvalitetssikre høyere utdanning. Det er behov for å systematisere og tydeliggjøre kompetansekrav til ansatte. Kommunene må plikter å gi personer med autisme tjenester som er kunnskapsbaserte. For at det er mulig må også kommunen sørge for  å gi ansatte gode arbeidavilkår og  mulighet til nødvendig videre- og etterutdanning.

Våre kommentarer og krav til Stortingsmelding 19 Profesjonsnære utdanningar over heile landet

• Autismeforeningen i Norge minner på utvalgets anbefaling i NOU 2020:1 Tjenester til personer med autismespekterforstyrrelser og Tourettes syndrom. Vi mener utvalget kom med flere forslag som er relevante i Stortingsmelding 19. 

                           _{2.6.3 Styrke grunn- og videreutdanning innen helse- og sosialfag side 156 NOU 2020:1}

_{Sentrale utdanninger innen helse- og sosialfag bør ha undervisning om nevroutviklingsforstyrrelser generelt og autisme og tourette spesielt. Dette vil legge et grunnlag for basiskompetanse blant nyutdannede fagpersoner. Utdanningen bør vektlegge både kjennetegn og vanlige medfølgende vansker samt oppfølgings- og behandlingsrettet kompetanse basert på internasjonal klassifikasjon av funksjon, funksjonshemming og helse(ICF).2 Kunnskap om kjennetegn vil være spesielt viktig for helsestasjoner og fastlege. Undervisningen bør også omhandle hvordan man kommuniserer med personer med autisme.}

• _{Sikre riktig kompetanse i kommunale tjenester side 155.-Utvalget  anbefales at det skal utvikles obligatoriske opplæringsprogram med kompetansekrav for ansatte i kommunale tjenester.} 

• Autismeforeningen mener at lærerutdanningen må endres. I dagens mastergrad for lærerne er fokuset stort sett på fag. Til tross for at utdanningen nå er 5 årig, har man  ikke mer pedagogikk i studiet enn når det var 3 år. Det viser seg da at stor andel av nyutdannede lærere ikke føler mestring i jobben sin i møte med det mangfoldet av elever de har foran seg i klasserommet. Videre mener vi det er et godt eksempel som nevnt  nevnt i boks 4.7 Studentene trenger med praksis.
• AiN mener  at Nevrodiversitet/nevroutviklingsforstyrrelser må bli en obligatorisk  og større del av pensumet i Bachelor i Sosialt arbeid , helse, barnevern og lærerutdanningen.  Man bør kunne gjenkjenne, tilrettelegge og ivareta personer med autisme og andre nevro diverse diagnoser etter endt utdanning 
• Psykologutdanning trenger også mer undervisning om nevro utviklingsdiagnoser  Nyutdannede psykologer kontakter foreningen for å bli oppdatert på autismediagnosen, det er bekymringsfullt i en tid der det må forventes at helse- og omsorgstjenester er effektive og har tilstrekkelig kunnskap. I dag er det lange ventetider på utredning. Og etter diagnosen er satt opplever mange å ikke få nødvendig hjelp i hverdagen.
• Kap 5-Høyere Utdanning- AiN kjenner til at flere av våre medlemmer med ASD som studere opplever store forskjeller på kunnskap om autisme og tilrettelegging ut fra hvor de studere.De opplever for ofte at det er lite forståelse for tilretteleggingen de beskriver de har, de oppleves som “vanskelige studenter”. Mange med autisme begynner å studere, men faller fra med grunnlag i manglende tilrettelegging.  AiN minner igjen på NOU 2020:1 og utvalgets anbefalinger på side 152
• ._{ansvaret for tilretteleggingstjenesten konkretiseres, og tjenesten styrkes}

_{det utarbeides en egen veileder om tilrettelegging tjenestenes innhold og organisering som inkluderer kunnskap om autisme og tourette og tilretteleggingsbehov, og som sikrer samordning av studentsamskipnadens, NAVs og tilretteleggingstjenestens innsats}

Sammendrag :

Vår visjon er varig god livskvalitet i et mangfoldig samfunn. . Autisme og nevro diverse diagnoser er økende i samfunnet. Barn , unge og voksne med ASD kjenner på utenforskap, faller mellom tjenester og  samfunnet ikke klarer å inkludere.  Nyutdannede må kunnskap eller kjenner til hvordan de møter og tilretelegger. 

Vi er enige i meldingens budskap om kjønnsbalanse og mangfold for å speile sammfunnet, det er viktig. Og at det er mulig å ta utdanninger desentralisert er avgjørende for mange. Vi mener også at det må være større fleksibilitet i økonomiske  mulighene når man har behov for omskolering og viderutdanning . Det er behov for se på mulighetene for å gi nye landsmenn mulighte til å bruke sin utdanning og erfaring i yrkeslivet i Norge.

• Etter utdanning må våre håpefulle ha mulighet til et yrkeliv med gode arbeidsvilkår og nok ressurser.

Vennlig hilsen Sentralstyret 

Autismeforeningen i Norge