Nasjonal modell for å sikre at neste generasjon aldri faller utenfor

110.000 unge mellom 15 og 29 år står utenfor arbeidsliv og utdanning i Norge. Andelen unge uføre har doblet seg siden 2010, mens hele 7 av 10 unge viser til en psykisk diagnose som viktigste årsak til at de er på arbeidsavklaringstiltak. Ifølge Oslo Economics koster tidlig marginalisering og utenforskap samfunnet over 73 milliarder i året.

I en tid hvor kommuneøkonomien strammer seg til og det kuttes hardt i fritidstilbudet til unge over hele landet, blir arbeidslivet som inkluderingsarena viktigere enn noen gang. Dessverre lykkes vi ikke særlig godt med arbeidsinkludering av unge i dag. Riksrevisjonen har nylig gått gjennom 344.000 saker med unge på arbeidsrettet NAV-bistand i perioden 2018-2022. I sin konklusjon skriver de følgende:

«Det er kritikkverdig at den arbeidsrettede bistanden fra myndighetene ikke bidrar nok til å få flere unge over i arbeid eller utdanning. Den arbeidsrettede bistanden er ikke tilstrekkelig tilpasset unge med sammensatte utfordringer, og unge med psykiske lidelser får ikke i tilstrekkelig grad en helhetlig og koordinert oppfølging av NAV og helsetjenesten».

Samtidig med at flere unge faller utenfor arbeidslivet, øker behovet for arbeidskraft i Norge. Ifølge bedriftsundersøkelsen til NAV stod over 43.000 årsverk ubesatt våren 2024. I årene fremover vil mangelen på arbeidskraft bli prekær i møtet med store demografiske endringer – en utvikling som best kan illustreres ved at vi får åtte nye pensjonister per innbygger i yrkesaktiv alder i 2050.

Dette betyr i praksis at norsk næringsliv og offentlig sektor ikke har råd til at flere unge faller utenfor. Skal virksomhetene lykkes med å løse viktige arbeidsoppgaver i årene som kommer, må de utvikle nye bemanningsstrategier. 

Som en av Oslos største arbeidsinkluderingsbedrifter opplever OsloKollega at stadig flere arbeidsgivere tar denne utviklingen på alvor. Det fører til at mange er åpne for å utforske nye modeller for å ansette og utvikle unge talenter i egen virksomhet. Det økende behovet for arbeidskraft, gir derfor rom for å utvikle nye og effektive løsninger som kan bidra til å redusere ungt utenforskap gjennom strategiske samarbeid med arbeidsgiverne selv.

Skal vi lykkes med å vinne kampen mot ungt utenforskap er det sentralt at vi kan tilby reelle jobber hos arbeidsgivere som er villige til å satse på unge talenter. Forskning fra Veksthuset i Danmark, en av Nordens ledende forskningsinstitusjoner på arbeidsinkludering, viser at risikoen for å falle utenfor reduseres med hele fem ganger for unge som har lønnet arbeid ved siden av skole og utdanning. Dét tilsier at den forebyggende effekten av å legge til rette for tidlig arbeidserfaring, er et av de innsatsområdene som er mest effektive for å hindre at unge faller utenfor senere i livet. 

I OsloKollega har vi selv erfart hvor effektivt tidlig innsats er når det gjøres i samarbeid med skoleverk, arbeidsgivere og kommuner. Det siste året har vi rullet ut Verdens viktigste jobb – et karriereprogram som er designet for å gi unge mennesker en god start på arbeidslivet.

Det nye karriereprogrammet er det første i sitt slag, og etablerer en sterkere bro mellom skole og arbeidsliv. Programmet er tuftet på fem sentrale prinsipper:

1. Tidlig innsats: Forberedelse før oppstart gjennom individuell veiledning og kurs som skaper trygghet og mestringsfølelse.
2. Helhetlig oppfølging: Karriereveiledere bistår med oppstart, tilrettelegging og støtte ved behov.
3. Mangfold og inkludering: Programmet er åpent for alle unge, men legger vekt på å bygge reell mangfoldskompetanse i arbeidslivet og retter seg derfor spesielt mot sårbare grupper.
4. Kompetansekartlegging: Med moderne teknologi analyseres kandidatenes ferdigheter, egenskaper og interesser for å matche dem med relevante jobber.
5. Ekte arbeidslivserfaring: Kandidater får reelle arbeidsoppgaver og ordinær lønn hos arbeidsgivere som er med på karriereprogrammet – med mulighet for å forlenge arbeidsforholdet etter avsluttet program.

Verdens viktigste jobb går over fire måneder, gjennomføres tre ganger i året og har fokus på både deltids-, heltids- og sommerjobber. I første runde deltok arbeidsgivere som Oslo kommune, XXL, 4Service og Geitmyra-stiftelsen. Resultatene er oppsiktsvekkende. Nesten alle ungdommene har fått tilbud om videre engasjement, samtidig som over 1000 unge mennesker har meldt seg inn i et community for unge jobbsøkere, fordi de ønsker å få seg jobb. 

Samtidig ser vi allerede hvordan karriereprogrammet kan skaleres opp for å hjelpe mange flere unge med å få en god start på arbeidslivet. Som en del av Kopano, Norges største arbeidsinkluderingskjede, kan vi i løpet av få år rulle ut løsningen i 75 prosent av landets kommuner. 

For å lykkes med skalering er det imidlertid behov for offentlig finansiering. I dag havner denne type tiltak mellom to stoler. NAV er primært organisert for å hjelpe mennesker som allerede har falt utenfor arbeidslivet, mens oppvekstsektoren ikke har midler til å håndtere overgangen mellom skole og arbeidsliv for sårbare grupper. Det er derfor behov for frie midler til å videreutvikle og skalere tiltak som etablerer den viktige broen mellom skole og arbeidsliv. 

I vår modell tar arbeidsgiverne allerede sin del av kostnaden. De dekker halvparten av kostnadene for karriereprogrammet, samtidig som de betaler lønn og personalkostnader til sine kandidater. Den andre halvparten av karriereprogrammet må det offentlige stå for, som en del av sitt ansvar for å redusere ungt utenforskap.

Med et årlig statlig tilskudd på 6,5 millioner kan 1000 unge mennesker få muligheten til å delta i karriereprogrammet allerede nå. I dag viser statistikken at 150 av 1000 unge faller utenfor arbeidslivet. Når vi legger forskningsresultatene til grunn, ser vi at tallet vil bli redusert til 30 per 1000 unge som har fått jobb gjennom Verdens viktigste karriereprogram. Dette vil gi en årlig samfunnsgevinst på rundt 70 millioner kroner. 

I løpet av de neste 3-5 årene er ambisjonen å skalere karriereprogrammet til alle de største byene i Norge og øke antall deltakere til 10.000 i året. Det krever en statlig finansiering på 65 millioner i året. Til gjengjeld kan det redusere antall unge som står utenfor arbeidslivet med 1200 personer hvert år – og realisere en årlig samfunnsgevinst på hele 700 millioner kroner. 

I første omgang er det viktig at Stortinget trapper opp satsingen på tidlig innsats for å redusere ungt utenforskap. Med utgangspunkt i de resultatene vi har oppnådd, mener vi at Verdens viktigste karriereprogram er en så effektiv løsning at den bør ligge til grunn for arbeidet med å utvikle en nasjonal modell.

Dette arbeidet vil ta tid. Derfor bør det legges opp til en årlig opptrappingsplan som sikrer langsiktig finansiering og den utviklingskraften som trengs for å etablere en storstilt satsing på forebyggende arbeid rettet mot unge som er i risikosonen for å falle utenfor. 

OsloKollega har opparbeidet unik innsikt innenfor dette området, og stiller gjerne vår kunnskap til disposisjon i det videre arbeidet for å sikre at neste generasjon aldri faller utenfor.