Psykisk helse i skolen

MOT Norge er en ideell, non-profit organisasjon som ble stiftet i 1997. Vårt oppdrag er å utvikle robuste ungdommer som inkluderer alle. Vi tilbyr forebyggende og holdningsskapende programmer til grunnskole og videregående skole, med mål om å styrke barn og unges robusthet, skape trygge klassekulturer og forebygge mobbing, utenforskap og psykiske vansker. Programmene er forankret i skolens verdigrunnlag og læreplanverk, og gjennomføres i tett samarbeid med skoleledelse, ansatte, foresatte og lokalsamfunn.

MOT er et verktøy som fremmer inkluderende kulturer ved å styrke unges følelse av aksept og tilhørighet. Gjennom systematisk arbeid bidrar MOT til å styrke den psykiske folkehelsen. MOTs programmer fokuserer på å skape trygge og inkluderende skolemiljøer, noe som er essensielt for å hindre frafall fra skolegang og utenforskap. Ved å legge til rette for at ungdom får mulighet til å ta bevisste valg, samtidig som de trenes i å reflektere over hvordan de påvirker og påvirkes av andre, styrkes klassekulturen. Dette bidrar til å redusere stigmatisering og ekskludering, spesielt for de som står i fare for å falle utenfor på grunn av økonomiske eller sosiale utfordringer. Utenforskap er en stor samfunnsutfordring. Ensomhet og mangel på tilhørighet er sterkt knyttet til psykiske helseproblemer, og mange unge opplever å falle utenfor fellesskapet. MOTs arbeid fokuserer på å skape en skolekultur der alle blir sett, inkludert og anerkjent, noe som er avgjørende for at barn og unge skal kunne oppleve mestring og føle seg verdifulle i samfunnet. Dette arbeidet er også viktig for å forebygge at ungdom senere faller utenfor arbeid, utdanning og andre samfunnsarenaer. Ved å styrke bevisstheten hos ungdom og skape inkluderende fellesskap på tvers av sosiale og økonomiske skillelinjer, bidrar prosjektet til at alle barn og unge får muligheten til å delta og lykkes i samfunnet. Overordnet del av læreplanverket er en forskrift til opplæringsloven som beskriver hvilke verdier og prinsipper som skal gjelde i all opplæring og gjennom hele utdanningsløpet. Verdigrunnlaget er selve grunnmuren for alt arbeidet med å gi barn og unge den opplæringa de har krav på.

 MOT har et helhetlig og aldersdifferensiert programtilbud:

• SUPER!! (1.–4. trinn): Program for småskolen som styrker fellesskap og tilhørighet allerede fra skolestart.
• Robust ungdom: Forebyggende og helsefremmende program for ungdomsskole og videregående skole som styrker ungdoms motstandskraft og livsmestring.
• Skolen som samfunnsbygger: Program rettet mot skolens ansatte, foreldre og lokalsamfunn, som bygger en felles kultur og forankrer arbeidet rundt elevene.

I tillegg er vi i gang med å utvikle et nytt program for mellomtrinnet (5.–7. trinn). Piloteringen på 20 skoler er i gang, og programmet skal etter planen ferdigstilles i 2028 og gjøres tilgjengelig nasjonalt. Dette vil sikre en helhetlig satsing på psykisk helse og robusthet gjennom hele skoleløpet – fra 1. til 13. trinn.

MOT er i dag en nasjonal aktør innen forebyggende psykisk helsearbeid i skolen. Vi har samarbeidsavtaler med over 320 skoler, og når årlig rundt 75 000 elever, over 10.000 skoleansatte og tusenvis av foresatte og andre viktige voksne. Programmene er helhetlige og langsiktige, og brukes som systemverktøy i kommunenes folkehelsearbeid. Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere løftet MOT frem som et eksempel på et godt verktøy i det lokale psykiske folkehelsearbeidet.

Tilskuddsmidlene fra Helsedirektoratet har i mange år vært en viktig del av finansieringen. Midlene har bidratt til at vi har kunnet holde kostnadene nede for skolene, samtidig som de har vært et tydelig signal om statlig anerkjennelse. Denne forankringen har gjort det enklere for kommuner å prioritere psykisk helsearbeid i sine budsjetter. De siste årene har tilskuddene imidlertid blitt redusert år for år, og i 2025 mottok vi ingen midler. I tillegg har den tidligere merknaden om MOT i statsbudsjettet falt bort. Den statlige anerkjennelsen som følger med tilskuddet, har stor betydning både for legitimiteten til programmene våre og for kommunenes vilje til å prioritere psykisk helse i egne budsjetter.

 Konsekvensene av dette er merkbare:

• Flere skoler og kommuner mister viktig grunnlag for å opprettholde tiltakene.
• Forebyggende arbeid som er bygd opp over tid svekkes eller faller bort.
• Sårbare barn og unge mister et strukturert og dokumentert tilbud som bidrar til bedre psykisk helse, inkludering og livsmestring.

MOT er ikke et kortvarig prosjekt, men en integrert del av skolers og kommuners arbeid med psykisk helse, livsmestring og skolemiljø. Vårt arbeid treffer hele elevgruppen uten å stigmatisere enkeltpersoner, og bidrar til å bygge robuste barn og unge før utfordringene blir store.

En av tilbakemeldingene fra HDIR for avslag var at de valgte prosjekter som kunne vise til effekt. Vi har tatt dette på alvor, og Vegard Renolen Litlabø, mastergrad i psykologi, satte i fjor høst i gang et doktorgradsprosjekt på MOTs program Robust ungdom. Det skal gjennomføres en treårig(2024-2027) longitudinell studie, som vil si forskning der man følger et individ eller en gruppe av individer over en lengre periode, ofte over flere år. Hensikten er å studere utvikling og endring. Målet er da at forskningen til slutt skal sammenligne MOT-skoler med kontrollskoler for å kunne kartlegge MOTs påvirkning på ungdoms robusthet, motivasjon og trivsel. Viktig mål er også at resultatene skal benyttes til å forsterke MOTs program. Vi vil se hvor vi treffer og hvor vi må bli bedre.

Gjennomført: Undersøkelse 1:
Pre-test 8.trinn august/september 2024, gjennomføres før/i starten av første MOT-økt. 7500 svar

Gjennomført: Undersøkelse 2:
 Post-test 8.trinn mai/juni 2025, gjennomføres etter fullførte 6 MOT-økter. 4200 svar.

Les mer om forskning (randomisert kontrollert studie) på en av MOTs økter «I can» her: mot.no/aktuelt/gutters-pagangsmot-styrkes-etter-en-mot-okt-i-can

Forskning tar tid. Vitenskapelige artikler tar tid å publisere. Er det slik at vi må være uten støtte mens vi venter på resultater? Vi har fulgt ungdom gjennom 28 år, og får årlig over 7000 svar fra avgangselevene våre etter tre år med MOT gjennom egne undersøkerlser.

Elevenes opplevelse av MOT-programmet ser slik ut:

81 % av elevene sier MOT bidrar til et klassemiljø der ingen er utenfor. På en skala fra 1-6, er gjennomsnittet 4,48

79% sier MOT HJELPER MEG TIL Å TA EGNE OG BEVISSTE VALG. På en skala fra 1-6, er gjennomsnittet 4,37

 71% SIER MOT BIDRAR TIL AT DET ER LETTERE FOR MEG Å SI NEI. På en skala fra 1-6, er gjennomsnittet 4,07

 79% sier MOT BIDRAR TIL AT JEG VISER MER MOT TIL Å VÆRE MEG SELV. På en skala fra 1-6, er gjennomsnittet 4,31

Når vi snakker om feltet psykisk helse, så er det de kvalitative svarene vi ønsker oss. Ikke bare ved at ungdom svarer ja eller nei, men de forteller med sine egne ord hva MOT har betydd for dem. Dette sier forskerne er avgjørende for at vi skal jobbe godt på feltet psykisk helse. Vi har tusenvis av slike svar. Her er to eksempel:

«Eg syntes MOT har funket bra fordi de har vist oss at de fleste går igjennom noe dumt og da vet vi at vi aldri er alene om noke." 

Sund ungdomsskule

«MOT har vært veldig gøy. Det er de timene jeg gleder meg mest til og har det gøyest i. Jeg tør å snakke høyt og å være meg selv. Det har fungert godt fordi jeg har blitt tryggere i klassen min og det har bygd et bedre klassemiljø»

Giske ungdomsskole

Vi ber komiteen om å:

• gjeninnføre og styrke støtten til MOT Norge
• sikre en mer forutsigbar og langsiktig finansiering som gjør at skolene kan planlegge forebyggende arbeid over tid,
• og anerkjenne verdien av forebyggende aktører som bidrar til å bygge trygge skolemiljø og bedre psykisk helse for barn og unge.

En gjeninnført og styrket statlig støtte vil sikre at MOT fortsatt kan bidra til å nå nasjonale mål for psykisk helse i skolen, i tett samspill med kommuner og skoler over hele landet.