FORUT viser til tidligere skriftlige høringsinnspill og vårt innlegg i høringen for Utenrikskomiteen for inneværende statsbudsjett.

Vi vil her legge fram to forslag for Finanskomiteen kap. 160. post 70 (Helse) og post 71 (Verdens helseorganisasjon). Forslagene har samme formål: å opprettholde Norges ledende rolle som pådriver i det globale helsearbeidet og spesielt i bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer.

Forslag til merknad på Kap. 160, post 70 (Helse)

Komiteen mener at bevilgningen på helse i post 70 må opprettholdes på opprinnelig nivå.

Komiteen merker seg at 70 prosent av dødsfallene i verden skyldes ikke-smittsomme sykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreft, luftveissykdommer, diabetes og psykiske lidelser. Disse sykdommene, og de felles risikofaktorene som ligger bak - tobakk, alkohol, usunn mat, manglende fysisk aktivitet og luftforurensing, må bekjempes for å redusere ulikhet og fattigdom globalt.  

Komitéen merker seg videre at WHO peker på at psykiske lidelser alene vil være den vanligste årsaken til for tidlig død innen 2030^[1], samt at UNICEF viser til at en av fem barn og unge lever med dårlig psykisk helse globalt^[2].  

Komiteen merker seg også Norges ledende rolle i forbindelse med WHOs normative arbeid, hvor støtten til den globale alkoholstrategien, til WHOs alkoholhandlingsplan (vedtas på WHA i mai i år) og til SAFER-initiativet gjør det mulig for WHO å bistå lav- og middelinntektsland med å innføre kunnskapsbasert og folkehelsebegrunnet alkoholpolitikk. Komiteen viser til WHOs Global Status Report om at alkoholbruk generelt, og i økende grad i lav- og middelinntektsland, øker risikoen for mange smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer[3]. I det sørlige Afrika er alkoholforbruk nå en ledende risikofaktor for dårlig helse.  

Komiteen mener derfor at planlagt opptrapping av innsatsen mot ikke-smittsomme sykdommer må opprettholdes og at bevilgningen på posten ikke reduseres.

Forslag til merknad for kap. 160 Helse – post 71 Verdens helseorganisasjon (WHO)

Komiteen mener at bevilgningen på post 71 for Norges frivillige bidrag til WHO må opprettholdes på opprinnelig nivå.   

Komiteen merker seg at Norge har hatt en lederrolle på global helse over lang tid og sørget for langsiktighet og stabilitet i dette arbeidet.  Komiteen viser til at da strategien for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk ble lansert i 2019, høstet Norge anerkjennelse som ledende aktør for global helse og bidro til at verdenssamfunnet tok inn over seg omfanget av skadene som ikke-smittsomme sykdommer forårsaker. Komiteen merker seg også at Norge har vært en viktig finansiell bidragsyter til dette arbeidet. 

Bakgrunn for merknad til kap. 160, post 70 Helse og post 71 WHO

Norge har lenge vært en ledende global helseaktør, ved blant annet å redde millioner av mennesker gjennom vaksineprogrammer og satsing på seksuell- og reproduktiv helse og rettigheter. Men vi når ikke bærekraftsmål 3 om god helse for alle uten en satsing på de ikke-smittsomme sykdommene, som psykisk uhelse og alkoholskader.  Disse tar flest liv i verden og er en viktig årsak til vedvarende fattigdom. Da strategien for å bekjempe ikke-smittsomme sykdommer i norsk utviklingspolitikk ble lansert i 2019, var det et resultat av mange års arbeid i WHO og Norge for at sykdommer som psykisk uhelse, diabetes, kreft og hjerte- og karsykdommer skulle få sin rettmessige plass i det globale helsearbeidet. Det er bygget opp viktig kompetanse på dette i norsk forvaltning og i sivilsamfunnsorganisasjonene. Så sent som i april inngikk Norge en avtale med WHO og Ghana om å investere i bekjempelsen av ikke-smittsomme sykdommer.

For psykisk helse alene estimerer World Economic Forum at inntektstapet globalt de neste 20 årene (2016-2036) på grunn av psykisk sykdom, vil være 150 trillioner norske kroner. Det er mer enn én prosent av verdens samlede BNP.   

I lang tid har Norge hatt en lederrolle på global helse og sørget for langsiktighet og stabilitet i dette arbeidet. WHO har i sitt normative arbeid lent seg mye på Norge for å kunne bistå verdenssamfunnet med kompetanse og verktøy, slik at land i det globale sør skal kunne bygge systemer for god folkehelse, hvor folkehelse blir satt foran næringsinteresser i reguleringen av tobakk, alkohol, forurensing med mer. WHO sier i sin Global Status Report on Alcohol and Health at alkoholbruk generelt, og i økende grad i lav- og middelinntektsland, øker risikoen for mange smittsomme og ikke-smittsomme sykdommer, psykiske problemer og skade fra ulykker og vold^[4]. I det sørlige Afrika er alkoholforbruk nå en ledende risikofaktor for dårlig helse i land som har få, mangelfulle eller ingen tiltak for å forhindre og redusere skader som følge av alkoholbruk. I tillegg er landene under press fra en aggressiv og multinasjonal alkoholindustri på jakt etter nye markeder.

Senest i januar, etter WHOs styremøte, sa Dr. Tedros: «Look to Norway» Dette var en anerkjennelse av at Norge har vært en ledende aktør for global helse og bidratt til at verdenssamfunnet har tatt inn over seg omfanget av skadene som ikke-smittsomme sykdommer forårsaker. Vi står nå i fare for at disse erkjennelsene kan bli satt til side, og at vi ikke får høstet bedre helse og bedre liv ut av alt arbeidet som har blitt lagt ned over år.

[1]https://www.who.int/news-room/fact-sheets/detail/suicide

[2]https://www.unicef.org/reports/state-worlds-children-2021

[3] World Health Organisation: Global status report on alcohol and health 2018, 2018

[4] World Health Organisation: Global status report on alcohol and health 2018, 2018