Slik Sosialistisk Venstreparti og flere medier ser det, svarer ikke statsråden på spørsmålet jeg stilte ham 31. oktober 2017 om jernbane i Buskerud, når han henviser til en utredning fra Bane NOR fra 28. juli 2016. Derfor spør jeg på nytt: Kan statsråden vise til eksisterende utredning, eller vil han ta initiativet til en utredning, av muligheten for to tog i timen som grunnrute mellom Drammen og Kongsberg på eksisterende enkeltspor og hva dette vil kreve av tilpasninger og kostnader, der strekningen Drammen-Hokksund vurderes spesielt?

Det gjelder tilskuddsordningen for konfliktdempende tiltak i kommuner med ulverevir. I tilskuddsregelverk av 27. juni fremgår det at kommunene står fritt til å disponere tilskuddet og selv skal velge tiltak. Trysil kommune søkte om tilskudd til å undersøke ulvens genetiske og geografiske opphav, blant annet fordi kunnskap og forskning anses som konfliktdempende, men fikk avslag. Mener statsråden at han er bedre kvalifisert til å vurdere hva som vil virke konfliktdempende i Trysil, enn kommunestyret i Trysil?

Frå 2018 føreslår regjeringa endringar i folketrygdas stønadsordning til tannbehandling etter innslagspunkt 14. Det skal ikkje lenger vere mogleg å få dekka kostnader ved tannbehandling til pasientar med tannskrekk/odontofobi. Dette er ei svært sårbar og utsatt gruppe pasientar, som frå nyttår står utan eit reelt behandlingstilbod. Kvifor blei ikkje denne store endringa sendt på høyring, og vil statsråden reversere denne innstramminga for pasientar med alvorleg tannbehandlingsangst?

Helse Sør-Øst RHF inngikk i 2013 en avtale med den amerikanske leverandøren Carestream om å installere et røntgendatasystem ved alle de 35 sykehusene i regionen innen utgangen av 2016. Sykehuset Innlandet HF ble valgt som pilotsykehus, og etter gjentatte forsinkelser ble deler av røntgendatasystemet implementert i 2016. De samlede årlige ekstrautgiftene ved SI beløper seg til om lag 15 millioner kroner. Er det Helse Sør-Øst RHF eller Sykehuset Innlandet som må dekke ekstrautgiftene?

Arbeiderpartiet har fremmet en rekke forslag om krav til trossamfunn som mottar statsstøtte. I VG 14. november 2017 kommenterte kulturministeren Arbeiderpartiets initiativ til krav om kvotering av kvinner i styrene til tros- og livssynssamfunn. Hun begrunner sin avvisning med at det kan gi byråkrati, og at kravet kan omgås. Hva er egentlig regjeringens syn på krav om kvinnekvotering i styrer i trossamfunn?

Det vises til at regjeringen ønsker en endring av oppnevningsretten for stipendkomiteene, ved at denne retten flyttes til det sentrale Utvalget for statens kunstnerstipend. Nå frykter flere tusen kunstnere at det i praksis innebærer en svekkelse av demokratiske prosesser, og at man vil få en uheldig maktkonsentrasjon i norsk kunstliv. På hvilket grunnlag anser statsråden det som nødvendig å endre dagens praksis av oppnevningsretten, og vil statsråden ta hensyn til de innspillene som har kommet fra kunstnerorganisasjonene?

I debattene om sosial kontroll har 'skamløse jenter' tatt opp at når et par er skilt etter norsk lov, er det en del moskeer som fortsatt anser dem som gift, og som følger egne regler for å oppheve ekteskap som er inngått både hos dem og norske myndigheter. Disse egne reglene gir bl.a. mannen mye større mulighet til å stoppe og trenere en skilsmisse. Vil statsråden gå inn for å stille krav til alle trossamfunn som mottar statsstøtte, om at skilsmisse etter norsk lov også automatisk skal anerkjennes av trossamfunnet?

Under debatt i NRK 13. oktober i år kritiserte hovudtillitsvald i Hæren, Pål B. Nygaard, regjeringa sin landmaktproposisjon. Nygaard viste til at regjeringa gjer lite anna enn å flytte rundt på soldatar og materiell. Han meiner det korkje vert tilført nye stillingar eller stridsvogner. I debatten uttala forsvarsministeren at Nygaard måtte gå tilbake og lese proposisjonen. Kan statsråden klargjere om regjeringa i Prop. 2 S (2017-2018) foreslår 200 nye stillingar i Hæren, og kor i proposisjonen dette står?

Mannskapsmessen ved Fredriksvern i Stavern har stått nedbrent siden et lynnedslag i 2014. Den ble inntil da benyttet av Justissektorens kurs- og avdelingssenter. Forsvarsbygg er eier av messen og av området for øvrig. Akter statsråden å skjære igjennom og restaurere bygget for å sikre framtidig bruk til glede for studentene ved Politihøgskolen, UP og kursdeltakere ved Justissektorens kurs- og avdelingssenter?

Stortinget vedtok høsten 2016 å stanse regjeringens foreslåtte nedlegging av Kystjegerkommandoen (KJK) utenfor Harstad. Stortingsflertallet la til grunn at KJK skulle videreføres med tilholdssted i Nord-Norge, og at en i videreutviklingen av KJK skulle vurdere tettere tilknytning til andre forsvarsavdelinger, herunder Forsvarets spesialstyrker, både med hensyn til konseptuell utvikling og lokalisering. Hva har blitt gjort siden november 2016 for å videreutvikle Kystjegerkommandoen?

Flere steder i landet meldes det om at forslaget til statsbudsjett for 2018 vil medføre bemanningskutt i politidistriktene, og tillitsvalgte i politiet advarer mot at forebyggende arbeid, lokal beredskap og innbyggernes sikkerhet ikke blir ivaretatt på en god nok måte. Hvorfor mener regjeringen det er riktig å legge frem et politibudsjett der nesten alle nye midler går til politiets planlagte beredskapssenter og nye politihelikoptre, mens lokal beredskap og forebyggende arbeid i politidistriktene blir skadelidende?

I sitt svar i spørretimen 8. november uttaler statsråden at 'Skolene kan gjøre mye for å motvirke stress [...]'. I Dagsavisen 16. november 2017 framkommer det at hver fjerde lærer mener ulike pålegg hindrer dem i å gjøre det som er best for elevene. Lederen av Utdanningsforbundet uttaler at 'politikere og lokale skolemyndigheter overstyrer fagligheten til lærerne på bekostning av hva som er best for elevene'. Mener statsråden at lærerne bør kunne bruke sitt faglige skjønn i vurderingen av hvilke tester og oppgaver de skal gjennomføre?