Avgiftene i Norge har siden 2013 økt kraftig. Samtidig publiserte SSB 11. oktober tall som viser en eksplosjonsartet økning i subsidiert utenlandsk netthandel. Dette medfører tusenvis av tapte arbeidsplasser i Norge og milliarder i tapte inntekter for staten - inntekter som kunne blitt brukt til å redusere avgiftene for dem som handler i Norge. Mens importen under grensa for deklarering i 2013 var drøyt 5 mrd. kroner, hadde den i 2017 økt til over 18 mrd. kroner. Mener statsråden dette er en ønsket utvikling?

Statsråden opplyser at infrastrukturen som ble brukt til å distribuere riksdekkende FM-signaler, tilhører Norkring AS, og siden myndighetene ikke disponerer utstyret, så kan de følgelig ikke beslutte om utstyret skal brukes til å gjenåpne FM-nettet. Med bakgrunn i svaret fra statsråden - medfører det da riktighet at det nå er kommersielle aktører og ikke myndighetene som avgjør om utstyret kan brukes til å gjenopprette FM, slik at beredskapsmeldinger kan kringkastes på FM-båndet dersom det skulle oppstå et behov for det?

Årlig brukes store ressurser på å gjennomføre nasjonale prøver. I sin doktoravhandling har Ann Elisabeth Gunnulfsen, som nylig disputerte ved Universitetet i Oslo, undersøkt hvordan skolene og lærerne bruker resultatene på nasjonale prøver til å forbedre elevenes læring. Konklusjonen er at den pedagogiske nytteverdien av de nasjonale prøvene er fraværende. Mener statsråden at utgiftene og tidsbruken knyttet til nasjonale prøver står i samsvar med formålet og den faktiske nytteverdien for elevenes læring?

Sammenslåingsavtalen for Aust-Agder og Vest-Agder fylker sier at man vil 'bygge opp Arendal som hovedsete for regional stat, med så mange statlige virksomheter og tiltak som mulig i Arendal/Aust-Agder'. Nå viser det seg at to av de viktigste statlige etatene i denne delen av avtalen, Nav og Statens vegvesen, ikke ser ut til å gi de arbeidsplassene Arendal/Aust-Agder ble forespeilet. Hva vil regjeringen gjøre for å følge opp den delen av sammenslåingsavtalen som berører statlige arbeidsplasser?

Regjeringen foreslår nok en gang å redusere fylkeskommunenes midler til regional utvikling. Sammenlignet med midlene som ble foreslått bevilget over post 60 i 2016, er midlene til regional utvikling nå redusert med hele 342 millioner kroner og er for mange fylker i praksis nullet ut. Hvordan mener statsråden dette rimer med regionreformen og det vedtatte målet om å sette de nye fylkene i stand til å styrke samfunnsutviklingen?

Den akuttmedisinske beredskapen i distriktene er så sterkt nedbygd at det lokale brannvesenet i større og større grad er først på plass og må ivareta funksjoner som tilligger ambulansetjenesten og politiet. Dette gir krav til kompetanse som brannvesenet ikke har, det gir utfordringer i rekrutteringen til det frivillige brannvesenet, og det påfører kommunene ekstra kostnader. Er statsråden bekvem med denne utviklingen og de utfordringene dette gir for kommuner hvor politi- og ambulanseberedskapen bygges ned?

Staten har ansvar for tilgjengelig akuttmedisinsk beredskap i hele landet. Røyrvik er et eksempel på at beredskapsløsninger med et forsterket brannvesen og en kommunehelsetjeneste med utvidet kompetanse og utstyr sikrer beredskapen. Dette gir kommunen økte kostnader. Er statsråden enig i at kommuner i distriktsområder ikke skal påføres ekstra kostnader som følge av tilpassede beredskapsløsninger, og hvordan mener statsråden staten kan bidra til å utvikle finansieringsmodeller som kompenserer disse kommunene?

NRK hadde den 4. oktober en reportasje om at rådgivende leger i forsikringsselskap kan overprøve erklæringer fra andre leger og spesialister. Rådgivende lege i forsikringsselskap slipper tilsyn, fordi arbeidet blir definert som organisasjonsintern rådgivning. Slik er denne legen vernet mot kritikk fra tilsynsmyndigheter, og erklæringer fra rådgivende lege blir ikke definert under helsepersonelloven. Hva vil statsråden gjøre for å sikre uavhengige sakkyndige i slike forsikringssaker?

I det anbudet Sykehusinnkjøp HF har lagt ut for båtambulansen i Vest-Finnmark, har de ingen krav til fartøyets styrke foruten minstekravet på 1G. En båt bygget til 1G har ingenting å gjøre i uvær på Lopphavet. Det er heller ingen krav til alder på fartøy. Du kan altså levere inn anbud med et fartøy fra 80-tallet, så lenge det klarer 25 knop i 0,75 meters bølger. Slike fartøy kan godt egne seg på Mjøsa, men ikke på Lopphavet. Vil statsråden gripe inn og stoppe dette useriøse anbudet?

For femte år på rad kutter regjeringen i støtten til tannbehandling, og med det kommer de samlede kuttene opp i 380 millioner kroner. Regjeringen varsler videre at det fortsatt er aktuelt å kutte i støtten til tannregulering for de med et 'klart behov'. Samtidig sier regjeringen i sin politiske plattform at den vil 'videreutvikle tannhelsetjenesten og gradvis utvide skjermingsordningene'. Hvordan henger dette sammen?

Sykehusinnkjøp HF har lagt ut anbud på drift av ambulansebåttjenesten på Lopphavet. Anbudet lukkes 30. oktober 2018. Ifølge anbudet er det ønske om å ivareta lokal kunnskap. Men ifølge klinikksjefen ved prehospitale tjenester ved Finnmarkssykehuset er deres jurister enige om at virksomhetsoverdragelse vil kunne være diskriminerende og begrense den reelle konkurransen. Kan statsråden dokumentere at norsk lov står i veien for å kreve virksomhetsoverdragelse i anbudet?

Ved Stortingets behandling av Nasjonal helse- og sykehusplan ble det slått fast at de prehospitale tjenestene skulle styrkes. Men ifølge Helsedirektoratets tall klarer ingen helseforetak å oppfylle Stortingets veiledende responstider for ambulanse. Et av spesialisthelsetjenestelovens formål er å bidra til et likeverdig tjenestetilbud. Lang responstid er i konflikt med dette målet. Hvilke forpliktende tiltak har statsråden bedt helseforetakene om å gjennomføre for å nå responstidsmålene?

I VGs omfattende reportasjer om Addictologi-miljøet har vi fått dokumentert hvordan syke, sårbare og avhengige mennesker er blitt diagnostisert f.eks. som 'grisesjuke' og bundet til langvarig behandling og behandlingsreiser for titusener av kroner. Politiet sier at denne virksomheten i dag ikke omfattes av loven om helsepersonell, loven om alternativ behandling eller lignende. Mener statsråden at vi i dag har en utfyllende lovgivning som kan beskytte syke sårbare mennesker på en god nok måte mot utnytting fra slike miljøer?

Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) har planer om å fjerne ambulansestasjonene på Stonglandseidet og i Gryllefjord samt å fjerne dagtilbudet til ambulansen i Salangen og flytte dette til Setermoen. Dette vil medføre økt responstid for mange kommuner i Troms. Det har med rette skapt frykt og oppgitthet i folket. Hva har statsråden tenkt å gjøre for å sikre tryggheten til innbyggerne i disse områdene?

Det er 6 000 ledige sykepleierstillinger i Norge, og 600 i Nordland, ifølge sykepleierforbundet. Økningen det siste året har vært på 47 pst. Det er likevel liten søkermasse, fordi det ikke er nok sykepleiere å ta av. Den samme situasjonen ser vi innenfor skoleverket, der det i Nord-Norge alene er over 800 lærerstillinger som er besatt av ufaglærte. Er statsråden fornøyd med situasjonen, mener statsråden at bevilgningene til profesjonsutdanningene er tilfredsstillende, og hva tenker statsråden å gjøre for å komme ut av uføret?

Det er bekymring i landbruksnæringen på grunn av usikkerhet rundt hva nye klimakrav kan bety for norsk landbruksnæring. Er statsråden enig i at kutt i norsk matproduksjon er et uaktuelt virkemiddel for å få ned de nasjonale klimagassutslippene, og at jordbruket må måles i utslipp per produsert enhet, slik det er omtalt i innstillingen til jordbruksmeldingen?