Statsministeren har i sin håndtering av Black Box-saken bidratt til å legge utilbørlig press på ytringsfriheten til et maktkritisk teaterstykke. Dette har skapt store reaksjoner. Vil statsministeren gi Black Box og folkene bak stykket Ways of Seeing en beklagelse?

I arbeidet med nye regler for drosjenæringa har mange uttrykt bekymring for at drosjetilbudet i distriktene vil bli dårligere. I høringsnotatet foreslår departementet at fylkeskommunene skal få adgang til å tildele lokale eneretter for drosjetransport i bestemte områder. Flere, blant annet drosjenæringen, mener at dette ikke er nok for å sikre et godt drosjetilbud i hele landet. Hvilke grep vil statsråden ta for å sikre at ordningen med enerett opprettholder et godt drosjetilbud for folk i hele landet?

Direktøren i Helse Møre og Romsdal har anbefalt å fremskynde sammenslåingen av fødeavdelingene i Kristiansund og Molde. Stram sykehusøkonomi og effektiviseringskutt har gitt behov for innsparinger. Frem mot en endelig samling av fødetilbudet har det vært en forutsetning at eksisterende tilbud ikke legges ned før alternativer finnes. Vil statsråden opplyse om hvorfor forutsetningene for en samling av sykehustilbudet i Nordmøre og Romsdal, i strid med Stortingets vedtak 750 (2017–2018), nå er i ferd med å brytes?

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet er Beslutningsforum ikke et offentlig organ, jf. Bergens Tidende 18. mars. Dette er "åpenbart feil", ifølge jussprofessor Jan Fridthjof Bernt, som mener påstanden fremstår som et forsøk på å unngå reglene om åpenhet og kontroll. Beslutningsforum avgjør hvorvidt pasienter får ta i bruk nye legemidler, og departementets praksis innebærer at borgerne fratas retten til innsyn i og klage på disse beslutningene. Hvilket lovgrunnlag har statsråden for å hevde at Beslutningsforum ikke er et offentlig organ?

Mentis Cura er et eksempel på et norsk selskap som har utviklet en ny metode for diagnostisering av demenssykdommer. Metoden er ikke-invasiv og lavkost. De har fått tilgang til flere markeder internasjonalt, men opplever at det er vanskeligere å få innpass i det norske markedet. Hva vil statsråden gjøre for å sikre at norske helseinnovatører blir brukt i vår felles helsetjeneste?

Et velfungerende kapitalmarked er avgjørende for å utvikle lønnsomme bedrifter. Norge skårer høyt på kapitaltilgang, men lavt på investering. Vi trenger å utvikle ny aktivitet med potensial til gradvis å erstatte den høye verdiskapingen som petroleum står for. En god offentlig debatt om hvordan man kan få en mer effektiv kobling mellom innovative bedrifter og kapitaleiere er derfor viktig. Hvorfor velger regjeringen ikke å fremme en stortingsmelding basert på Kapitaltilgangsutvalget, de 50 høringsinnspillene og forslagene til tiltak?

Media har i den senere tid rettet oppmerksomhet mot såkalt mobilkapring og salg av SIM-kort til falske abonnenter. I Dagsnytt 18 13. mars sa statsråden at "det er et krav i dag om entydig identifisering både ved portering av telefonnumre og også ved kjøp av SIM-kort. Men det følges åpenbart ikke opp i praksis […] Så jeg har både bedt om at vi skal nå se om lovverket eller regelverket er godt nok, eller om det er behov for å stramme det inn – men også ikke minst at det regelverket vi har faktisk følges". Statsråden nevnte også Bank-ID som et mulig redskap for entydig identifisering. Mener statsråden det er behov for klarere regler for hvordan entydig ID-sjekk skal gjennomføres, og for kontrollrutiner og sanksjoner ved brudd på dette?

Undersøkelsen av studentenes helse og trivsel kom i september 2018, men så seint som 4. mars 2019 uttalte statsråden til TV2 at hun synes tallene knyttet til studenter med psykiske vansker er alt for høye. Hvilke tiltak gjør statsråden for å ivareta studentenes psykiske helse, som Norsk studentorganisasjon savner tiltak rundt, og for å ta tak i utfordringene som går tilbake til da studentene var i 14–17 års alderen?

Viser til oppslag i NRK 13. mars om at Nord-Norge mister store deler av sin helikopterberedskap. Hvordan vil statsråden sikre helikopterberedskapen i Nord-Norge?

Sjølv om talet på barneekteskap har gått ned globalt, så er barneekteskap framleis ein vanleg praksis. Difor er FNs berekraftsmål om å få slutt på alle barneekteskap innan 2030 svært viktig å støtte opp om. Arbeidet mot barneekteskap handlar om meir enn formelle ekteskap, det handlar òg om kunnskap om eigen kropp og rettar. Kan statsråden gjere greie for status på kor langt han har kome med å få på plass ein strategi mot barne- og tvangsekteskap i det internasjonale arbeidet?