Statistisk sentralbyrå publiserte 15. januar 2020 nye tall som viser et handelsunderskudd for Fastlands-Norge på 275,7 mrd. kroner. I 2013 var handelsunderskuddet for Fastlands-Norge 152 mrd. kroner, og handelsunderskuddet har økt markant hvert år under dagens regjering. Mener statsråden at denne utviklingen gjør Norge mer eller mindre avhengig av inntektene fra olje- og gassvirksomheten?

Det vert rapportert om stadig fleire tilfelle av koronavirussmitte (SARS-CoV-2). Verdas helseorganisasjon (WHO) erklærte den 30. januar utbrotet som "en alvorlig hendelse av betydning for internasjonal folkehelse". Folkehelseinstituttet i Noreg ber helsetenesta førebu seg på ein alvorleg virusepidemi. Kan statsråden informere om risikovurdering og smitteverntiltak og kva regjeringa gjer for å førebu helsetenesta på ein alvorleg epidemi?

Det er en klar økning i antall unge på helserelaterte ytelser. Sysselsettingsutvalget beskriver utviklingen: "I 2017 mottok 6,3 prosent av 29-åringene uføretrygd eller arbeidsavklaringspenger. Det var en økning med om lag 20 prosent, fra 5,2 prosent i 2000, og over halvparten av dette var økt bruk av arbeidsavklaringspenger." Senter for jobbmestring er etablert enkelte steder blant annet for å gi et tilbud til personer som faller mellom to stoler. Hva vil regjeringen gjøre for å gi et tilbud til alle som faller mellom to stoler i hjelpetilbudet?

Til NTB 9. februar skrev statsråden: "Et ja til vern av LoVeSe vil føre til at titusenvis av distriktsarbeidsplasser forsvinner ut av landet." I et skriftlig spørsmål 10. februar ba jeg statsråden legge fram regnestykket bak denne påstanden og en oversikt over hvor mange arbeidsplasser som har forsvunnet siden 2013 på grunn av den sittende regjeringens nei til å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Statsråden svarte 17. februar overhodet ikke på mitt spørsmål. Derfor gjentar jeg det. Hvordan ser regnestykket bak statsrådens påstand ut, og hvor mange arbeidsplasser har forsvunnet siden 2013 på grunn av den sittende regjeringens nei til å konsekvensutrede områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring?

I Adresseavisen 21. februar 2020 sier kommunal- og moderniseringsministeren at kommunereformen "må fortsette", og at Norge fortsatt har "for mange små kommuner", noe han så eksemplifiserer med å vise til hvor mange norske kommuner som har under 3 000 innbyggere. I Trøndelag er det i dag 15 kommuner som har under 3 000 innbyggere. Mener statsråden at disse bør slå seg sammen, og hvordan har han i så fall tenkt å få dette til?

Statsråden skriver i Adresseavisen 21. februar 2020 at kommunereformen må fortsette for å få sammenhengende bo- og arbeidsmarkedsområder i byene, og at "120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. For mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det er en realitet." Hvilke kommuner i stortingsvalgdistrikt Oppland mener statsråden at bør bli slått sammen?

Den 21. februar skrev statsråden i Adresseavisen at kommunereformen må fortsette. Han mener blant annet at Kommune-Norge står overfor store utfordringer fordi klimaendringene skal begrenses og bærekraftsmålene skal nås. Han skriver videre: "120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. For mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det er en realitet." På hvilken måte er små kommuner til hinder for å løse klimautfordringene, og hvordan mener statsråden at kommunesammenslåing vil redde klimaet?

Statsråden skrev i innlegg i Adresseavisen 21. februar at det fortsatt er for mange små kommuner, og peker spesifikt på kommuner med under 3 000 innbyggere. Sør i Trøndelag har kommunene Osen, Rennebu, Holtålen, Tydal og Rindal færre enn 3 000 innbyggere. Mener statsråden disse kommunene må slå seg sammen med én eller flere nabokommuner?

Statsråden har i en kronikk i Adresseavisen pekt på at det fortsatt er for mange små kommuner, og at 120 kommuner fortsatt har under 3 000 innbyggere. Tidligere runder om kommunesammenslåing har møtt stor motstand i Telemark. Kommunene Siljan, Hjartdal, Seljord, Kviteseid, Nissedal, Fyresdal og Tokke har færre enn 3 000 innbyggere. Hvilke av disse kommunene mener statsråden skal slås sammen?

Statsråden skriv i Adresseavisen 21. februar 2020 at kommunereforma må fortsette for å få samanhengande bu- og arbeidsmarknadsområde i byane, og at "120 kommuner har færre enn 3 000 innbyggere. For mange av dem er utfordringene ikke et fremtidsscenario. Det er en realitet." Kva kommunar i stortingsvaldistriktet Sogn og Fjordane meiner statsråden at bør bli slått saman?

Tvangsreformeringa av kommunane i dette landet skal under denne regjeringa tydeleg halde fram. Etter ein enorm ressursbruk på å slå saman kommunar uttrykkjer statsråden til Adresseavisen i februar at kommunereforma ikkje er avslutta. Har regjeringspartia varsla sine respektive ordførarar i Tysnes, Fitjar, Fedje og Masfjorden om å starte ein samanslåingsprosess med sine nabokommunar?

Statsråden har uttalt at kommunereformen må fortsette, og at mange kommuner fortsatt er for små. De seks kommunene i Nord-Gudbrandsdalen har tidligere gjennomført grundige utredninger som resulterte i folkeavstemning, og det endte med at kommunene ikke ble slått sammen. Blant disse er kommuner som scorer høyt på KS sitt kommunebarometer, særlig Lom og Dovre. Samtidig har disse kommunene under 3 000 innbyggere. Mener statsråden disse kommunene ikke har livets rett og bør sette i gang nye utredninger om sammenslåing?

Hvorfor er ikke Oslo en del av Viken når regjeringen definerer Hallingdal i tidligere Buskerud og Enningdalen i Østfold som del av samme bo- og arbeidsmarkedsområde?

I en kronikk i Adresseavisen 21. februar 2020 viser statsråden til ei to år gammel jente fra Berlevåg som er et av seks barn i sitt årskull i kommunen. Nærmeste nabo til Berlevåg er Båtsfjord kommune, 90 km unna. Skulle jenta gått på skole i Båtsfjord, ville dette innebære en reisetid på ca. halvannen time hver vei. Hvilke kommuner mener statsråden Berlevåg bør slå seg sammen med for at jenta skal få et bedre skoletilbud?

Det er befriende når Høyre tar bladet fra munnnen. Høyres generalsekretær – nå statssekretær, John-Ragnar Aarset, sa på Hallingdalskonferansen 27. januar i år: - Framtidas kommune i Hallingdal er "Hallingdal kommune". Arbeider statsråden for å realisere dette?

I sitt debattinnlegg i Adresseavisen 21. februar sier statsråden at kommunereformen må fortsette. Det vises til at Stortinget har bestemt at lokale initiativ og frivillighet skal ligge til grunn, men dersom kommunestrukturen over tid ikke endrer seg i takt med samfunnet, bør andre tiltak vurderes. På Sør-Helgeland i Nordland var det i forrige omgang vurdert å slå sammen kommunene Bindal, Sømna, Brønnøy, Vega og Vevelstad. Dette vil gi en kommune med 13 000 innbyggere. Er dette kommuner statsråden mener bør slås sammen?

Stavanger/Sandnes og fleire av kommunane rundt er i stor grad ein samanhengande bu- og arbeidsmarknadsregion. Ser statsråden det som ønskeleg å slå saman desse kommunane?

Persontrafikken på nordligste del av Hovedbanen, stekningen Dal–Eidsvoll, ble lagt ned i 2004. Fra da av har befolkningen og et samlet politisk miljø på Øvre Romerike kjempet for å få gjenopptatt persontrafikken og slik få på plass den raskeste og mest miljøvennlige forbindelsen mellom Eidsvoll og Jessheim. Skinnene ligger der, men det trengs utbedringer på Eidsvoll stasjon. SV har tidligere stilt skriftlig spørsmål om saken. Vil statsråden ta initiativ til å finne en løsning i denne saken og sørge for at spørsmålet om gjenopptaking av persontrafikken på strekningen Dal–Eidsvoll blir inkludert i KVU-en?

I debatten om taxinæringa på Stortinget 25. februar uttalte statsråden følgende: "[...] det er ei utfordring innanfor transportsektoren at me har hatt ein auke i direktørstillingar. Det meiner eg er ein uting. Den tendensen og trenden må me snu, òg når det gjeld lønnsnivå". 19. juni i fjor avdekket NRK at antallet direktører i jernbaneselskapene er nesten femdoblet, fra 11 til 49, og at de seks toppsjefene tjener i snitt 3,2 mill. kroner. Hva vil statsråden gjøre med denne utingen, som er en direkte konsekvens av hans forgjengeres politikk?

Kraftselskapene bak NorthConnect hevder at kabelen vil gi en CO2-reduksjon på to millioner tonn per år. Andre hevder at NorthConnect vil øke utslippene av CO2 med to millioner tonn per år, gitt at den samme mengden strøm i stedet hadde blitt eksportert til kontinentet, der CO2-innholdet i kraftmiksen er dobbelt så høyt som i Storbritannia. Hvilket syn på CO2-effekten av NorthConnect mener statsråden er riktig?