Skal vi få et rettferdig grønt skifte, trenger vi å satse på grønne fagfolk. Det vil være et stort behov for fagfolk innenfor blant annet maritim sektor og sirkulær økonomi i varehandelen, i tillegg til at fagskoleplasser gir muligheten for å videreutdanne arbeidstakere i sektorer med stort omstillingsbehov. Det trengs en kraftig opptrapping i grønne fagskoleplasser. Vil regjeringen gjennomføre den opptrappingen?

Jeg viser til at sentralbankene har gått sammen om et prosjekt kalt "greening the financial system", hvor målet er nettopp tiltak som skal gjøre penge- og finanssektoren til drivkrefter for et grønt skifte. Er statsråden enig med SV i at sentralbanken bør få klima som en del av sitt mandat for å nå målet om et rettferdig grønt skifte?

Politiet har verken kapasitet eller kompetanse til å etterforske miljøkriminalitet på en god måte, konstaterte miljø- og dyrevernorganisasjoner i høringen av stortingsmelding om miljøkriminalitet. Politiet selv vedgår at lav kompetanse er et problem, og at kapasiteten er for svak. Regjeringen lovde bot og bedring i fjor. Når vil vi se konkrete resultater i form av behandlingstid og vedtak?

I Bremanger kommune i Vestland fylke er eldreomsorg på dagsordenen. 1. mars hadde innbyggarane ei koronatilpassa markering mot kommunen, som etter deiras syn svekker tilbodet på eit omsorgssenter i Davik i kommunen. For Framstegspartiet er eldreomsorg viktig og me er kritisk til at kommunar kutter i viktige tilbod til våre eldre. Kva synes statsråden om det som skjer med eldreomsorga i Bremanger kommune?

Sluttrapporten "Hendelsesanalyse. Intern smitte covid-19" for Sykehuset Telemark er offentliggjort, en rapport som er knusende når det gjelder sykehusets rutiner. Kommunikasjonen mellom sykehuset og kommunene, og ikke minst kommunikasjonen med pårørende, slaktes. Rutinene, eller mangelen på sådan, og håndteringen førte til at 25 ansatte og 17 pasienter ble smittet, og 5 av pasientene døde. Dette må få konsekvenser, slik at det ikke skjer igjen. Hva mener statsråden må gjøres for å sikrer at sykehuset fortsatt har tillit i befolkningen?

Regjeringa har lova ei storsatsing på utbygging av breiband i distrikta. 300 000 husstandar manglar høgfartsbreiband. Kva tidsplan har regjeringa for arbeidet med å gje desse 300 000 husstandane høgfartsbreiband?

I Bergens Tidende den 22. februar i år kunne vi lese at det for to uker siden ble kjent at russisk-kontrollerte TMH International skal kjøpe Bergen Engines i løpet av året. Det innebærer at Sjøforsvaret blir avhengig av et russiskkontrollert selskap i drift og vedlikehold av en rekke fartøyer, inkludert kystvaktfartøyer. Hvordan vil statsråden sikre at Forsvarets behov blir ivaretatt og forhindre at norsk teknologi som benyttes i Forsvarets fartøyer, overføres til det russiske selskapet?

Nylig meldte NRK at Norsk Hydro vurderer å legge ned aluminiumsfabrikkene i Holmestrand og på Karmøy, som har 650 ansatte. Dette er viktige hjørnesteinsbedrifter i sine samfunn, men vel så viktige arbeidsplasser for et Norge som står foran et grønt skifte. Staten, ved Nærings- og fiskeridepartementet, eier om lag 34 pst. av Norsk Hydro ASA. Vil statsråden bruke sin eiermakt gjennom departementet til å bevare disse arbeidsplassene fremfor å akseptere at de legges ned, for å sikre et rettferdig grønt skifte?

Historisk har staten vært avgjørende for industrialisering, sysselsetting og velferd. Skal vi klare å få til det rettferdige grønne skiftet, kan og må vi bruke statlige selskaper. Det bør alle vite etter eventyret Statoil, nå Equinor. Et forslag er å bygge opp statlig legemiddelindustri, StatMed. Det vil gjøre Norge mindre avhengig av import av vaksiner og medisiner. Vil statsråden bygge opp en større legemiddelindustri i Norge, som ikke bare handler om helse, men også om fremtidige grønne arbeidsplasser?

EUs Green Deal inneholder krav som sier at prosjekter som vesentlig svekker miljø og klima ikke kan få finansiering. SV har gjennom sin plan for et rettferdig grønt skifte foreslått å fase inn det samme kravet for en rekke virkemidler. Mener statsråden det er aktuelt å fase inn denne tenkningen i Innovasjon Norge og de næringsretta delene av Forskningsrådet, samt øvrig virkemiddelapparat?

Stortinget bevilget i juni midler til et nytt forskningsskip for Havforskningsinstituttet som del av krisetiltak for norsk maritim næring. Ifølge Maritimt Magasin 26. februar skal forskningsskipet bygges ved Holland Shipyards Group i Nederland. I anbudet har pris blitt vektet høyere enn kvalitet. I tillegg skal skipet bygges på gammel framdriftsteknologi. Hva er bakgrunnen for at regjeringen ikke har sørget for at kvalitet vektes høyere, og stilt krav om moderne framdriftsteknologi for å legge til rette for at skipet bygges i Norge?

Det siste året har det vært behandlet mange tiltakspakker for å hjelpe norsk næringsliv gjennom koronapandemien. I forbindelse med behandlingen av Prop. 127 S (2019–2020) ble det som en del av tiltakspakken for verftsindustrien gitt fullmakt til å anskaffe et kystgående forskningsfartøy innenfor en ramme på 110 mill. kroner. Nå er det bestemt at dette skipet skal bygges i Nederland. Hvordan hjelper dette norsk verftsindustri i en krevende tid?

Regjeringen skryter ofte av det Norge har fått til på grønn skipsfart, vel vitende om at det var fremoverlente fylker på Vestlandet og Trøndelag som dro i gang satsingen. Vi ligger fortsatt i front, men det er verdt å stille spørsmål ved om Norge sakker akterut nå. Hva gjør regjeringen for at vi skal vinne eksportmarkedet på grønn skipsfart, og hvordan har de konkret tenkt å gå fra ferger til større skip?

Havforskningsinstituttets nye forskningsfartøy skal bygges med koronapenger i Nederland – med gammel dieselteknologi. Batteripakken som var planlagt for hybrid drift, måtte droppes. Det ble for dyrt. Bevilgningen på 110 mill. kroner til forskningsskip strakk ikke til. Stortingets intensjon var å støtte verftene og overgang til lavere utslipp fra norsk skipsfart, men det motsatte skjedde. Skipet bygges i utlandet og med vanlig dieselmotor. Hva har statsråden gjort for at skipet skulle bygges i Norge med lave utslipp?

En NGU-rapport bestilt av Statens vegvesen viser til konkrete svakhetssoner med meget dårlig fjell i havbunnen mellom Tautra og Otrøya. Kan statsråden garantere at de rapporter som Statens vegvesen har fått utarbeidet for tunneltraseen i prosjektet Møreaksen, dokumenterer at det er forsvarlig å bygge en tunnel med mer enn 300 meters dybde og 16 km lengde i dette aktive jordskjelvområdet der NGU presiserer at det må planlegges for å tåle jordskjelv på minst 5,0 på Richters skala?

Som en del av jernbanereformen ble Bane NOR opprettet. Ifølge Riksrevisjonen mangler selskapet kostnadskontroll, noe som skaper utfordringer for gjennomføringen av jernbaneprosjekter i NTP. Ifølge lekkasjene fra neste NTP så velger regjeringen å overføre fellesprosjektet E16/Ringeriksbanen til Nye Veier. Er det slik at når regjeringen har mislykkes med sin jernbanereform, så velger de ikke å rydde opp i rotet reformen har skapt, men de velger å flytte prosjekter fra Bane NOR til Nye Veier?

Innføringen av tapsgrenser hos Norsk Rikstoto har skapt utfordringer for mange spillere og er forventet å redusere spillselskapet og norsk hestesports inntekter med betydelige beløp. Hvor mye tror statsråden at Norsk Rikstotos omsetning vil gå ned, tror hun at kanaliseringsgraden til utenlandske spillselskap vil gå opp som følge av innføringen, og er hun uenig med Det Norske Travselskaps styreleder i at det ikke er en sammenheng mellom innføring av tapsgrenser og fjerning av totalisatoravgift som av mange opplevde som et koronakrisetiltak?

For få uker siden måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje. Hvorfor vil ikke statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?

7. desember 2020 vedtok Stortinget følgende: "Stortinget ber regjeringen stoppe enhver utvidelse av ulvesonen, herunder midlertidig utvidelse. Med midlertidig utvidelse forstås vernesoner/buffersoner som verner et avgrenset område i beiteprioritert område utenfor ulvesonen der det vanligvis kan utøves lisensfelling. [...]" Nå har regjeringen klart i strid med dette etablert nye, midlertidige buffersoner for å verne Elgå-ulven som er på vandring. Vil regjeringen umiddelbart rette seg etter Stortingets klare vedtak, og sette i gang jakt?