I 2016 vedtok et enstemmig storting å utrede fosterforeldres pensjonsvilkår med siktemål om at fosterforeldre ikke skal tape på å være frikjøpt, jf. vedtak 748. I 2018 fikk vi en NOU om fosterhjem, lite har skjedd siden da. Fortsatt er det slik at kommunale fosterhjem som grunnet barnets behov må være frikjøpt, ikke er ivaretatt med en pensjonsordning, mens statlige fosterhjem er bedre ivaretatt gjennom egen pensjonslov. Hva konkret gjør statsråden for å sikre bedre pensjonsvilkår for kommunale fosterhjem, men også bedre rammevilkår for fosterhjem generelt?

Jeg viser til at sentralbankene har gått sammen om et prosjekt kalt "greening the financial system", hvor målet er nettopp tiltak som skal gjøre penge- og finanssektoren til drivkrefter for et grønt skifte. Er statsråden enig med SV i at sentralbanken bør få klima som en del av sitt mandat for å nå målet om et rettferdig grønt skifte?

I svar fra finansministeren på skriftlig spørsmål 16. februar i år kommer det frem at kostnadene til konsulentbruk i staten i 2020 anslås til ca. 12 mrd. kroner. Konsulentbruk i statlige foretak og selskaper kommer i tillegg. Ser statsråden det som et mål å redusere konsulentbruken, og hvilken strategi har regjeringen for å redusere konsulentbruken?

Hvordan vil statsråden sikre at prosjektet "Frivillige organisasjoner som akutthjelpere" får implementert akutthjelperapplikasjonen, slik at tusenvis av frivillige kan bidra til å redde liv?

Representanter fra regjeringspartiene etterspør målbare resultater for politiske tiltak for å snu befolkningsnedgangen i nord. Men statistikken fra SSB viser målbare resultater av regjeringas politikk. Oslo og spesielt Viken har stor vekst. Nord-Norge har stor nedgang. Utviklinga viser at regjeringa ikke satser på hele landet, men fører en politikk som tømmer Nord-Norge for folk. Regjeringas satsinger sentraliserer landet og fører til store vansker for unge som skal kjøpe egen bolig i sentrale strøk. Ser statsråden at politikken virker?

Saken om Bergen Engines har avdekket alvorlige utfordringer i Forsvarets forhold til privat næringsliv og hvilke konsekvenser utenlandske aktører kan ha for rikets sikkerhet. Hva har regjeringa gjort i denne perioden for å sikre Norge mot russisk og annen utenlandsk næringsaktivitet som kan true rikets sikkerhet, og hvilke grep tar Forsvaret nå for å ta lærdom av Bergen Engines-saken, blant annet når det kommer til anskaffelsesregimer og såkalt strategisk samarbeid?

I anskaffelsen av nytt forskningsskip til Havforskningsinstituttet har regjeringen valgt å lyse ut anskaffelsen uten å stille miljøkrav gjennom å vekte miljøvennlig teknologi. Dette står i motsetning til de grønne ambisjonene regjeringen uttrykker å ha for statlige anskaffelser i den maritime stortingsmeldingen, som nå er til behandling. Hvorfor er det ikke stilt miljøkrav ved anskaffelsen, og mener statsråden det har hatt betydning for muligheten til å bygge skipet ved et norsk verft?

Bane NOR utsetter ny stasjon på Gulskogen i Drammen på ubestemt tid. Dobbeltspor/ny stasjon er en helhetlig plan framlagt av Bane NOR, vedtatt av kommunen, som del av ny Vestfoldbane. Bane NOR har helt til nå forutsatt at hele planen gjennomføres samtidig. Bane NOR bryter nå denne lovnaden og vil overføre ny stasjon til prosjektet Gulskogen–Hokksund, som ingen vet når kommer. Er statsråden enig i at omforente planer mellom stat og kommune må overholdes, og vil han sørge for at løftet om bygging av Gulskogen stasjon holdes som forutsatt?

Det er planar om utbygging av eit stort industriområde rundt Kvernaland på Jæren, med store datasenter. Planane vil føra til nedbygging av god matjord og viktige naturområde. Bygda vil verta sterkt påverka under byggefasen, men også etter ferdigstilling. Me skal leva av mat for all framtid, og det er kortsiktig å bygga ned dyrebar matjord for kortsiktig profitt for nokre få. Meiner statsråden at planane om utbygginga på Kvernaland er i tråd med målet om å verna matjord for framtida?

I VG 18. mars kan vi lese om uheldige praksiser ved utenlandske universiteter. Universitetet i Stavanger har uttalt at de har ressurser til å utdanne flere leger, og Grimstad-rapporten konkluderte med at Norge må opprette 440 flere studieplasser i medisin. Når vi nå ser at det er blitt meldt om tvilsomme praksiser på universiteter der mange norske studenter tar medisinstudiet, hvilke muligheter har Norge til å kontrollere kvaliteten på utenlandske universiteter, og hvilke initiativer vil statsråden ta for å få økt antallet norske studieplasser i medisin?

For få uker siden måtte NRK stå skolerett og beklage at en programleder i et av deres radioprogram spredde et antisemittistisk budskap over eteren. Heldigvis er det sjelden vi hører slike budskap i norske medier, men like fullt er antisemittisme fortsatt et problem i Norge. Kultur- og likestillingsministeren har diskriminering i sin portefølje. Hvorfor vil ikke statsråden, som ellers er aktiv i rasismedebatten, ta avstand fra slike antisemittistiske budskap som vi var vitne til i NRK?

Nordnorsk Kunstmuseum (NNKM) er det viktigste museet i nord, med et stort potensial. Det siste året har vært et kaotisk år som kulminerte i en rettssak mellom den oppsagte direktøren og styret. Flere styremedlemmer og administrativt ansatte har nå trukket seg. All den negative oppmerksomheten rundt NNKM bekymrer meg, for den største taperen er museet selv. Kulturministeren har ansvar for å oppnevne halve styret og styreleder og tildeler statsstøtte til NNKM. Vil han nå ta ansvar for å rydde opp, slik at NNKM kan utvikle seg videre?

Den helhetlige planen for Oslofjorden har stadig blitt utsatt i forhold til det som er blitt lovet, både av sittende og tidligere statsråd. Det har straks gått tre år siden regjeringa fikk en enstemmig bestilling fra Stortinget. Helt nylig har også Havforskningsinstituttet kommet med en rapport om fjordens dårlige forfatning og forslag til grep for økosystemene. Kan statsråden nå love at planen kommer før sommeren, slik at vi kan se nye politiske grep for en sunnere fjord og tiltak som bedrer forholdene for friluftslivet?

Statsforvalteren i Oslo og Viken sendte kommunene forventningsbrev 28. januar i år. Der heter det: "Det pågår et arbeid med å samle ny kunnskap om naturen, basert på Artsdatabankens type- og beskrivelsessystem Natur i Norge (NiN). All naturtypekartlegging fremover skal skje etter denne instruksen. Kommunene må bruke Miljødirektoratets instruks når de selv iverksetter og stiller krav om naturtype-kartlegging." Kan statsråden beskrive forskjellen mellom Artdatabankens instruks (kartleggingsveileder) og Miljødirektoratets instruks?