Folkehøgskolene er et verdifullt alternativ til det formelle utdanningssystemet som er uten karakterer og eksamener, men som gir lærelyst og ny motivasjon i tillegg til å drive allmenndanning og utvikle ferdigheter for livet. Folkehøgskolene er mer populære enn på lenge og tilbyr et stort spenn i fag- og kurstilbud over hele landet. Vil regjeringen legge frem en nasjonal plan for vekst i elevplasser og etablering av nye folkehøgskoler, og samtidig gjennomgå støtte- og finansieringsordningene for folkehøgskolene?

Testing, prøver og kartlegging i skolen er omdiskutert. Stortinget vedtok i 2018 at det skulle foretas en gjennomgang av kvalitetsvurderingssystemet, der prøver og læringsutbytte i skolen skulle bli oppdatert i tråd med nye læreplaner i skolen. Dette er ikke fulgt opp. VG avslørte 4. mai at statsråden har satt i gang et arbeid med nytt testregime i skolen. Høyre påstår i NRK P2s Politisk kvarter 4. mai at nasjonale prøver og PISA er det som gir innblikk i hva elevene lærer i skolen. Ønsker statsråden økt testtrykk eller å fremme læring i skolen?

VG har avslørt at høyreregjeringen har bedt Utdanningsdirektoratet forberede et nytt omfattende prøveregime i skolen. Kunnskapsministeren gir utrykk for at hun vil presse igjennom et nytt prøveregime i høyt tempo, fordi det er fare for at et nytt politisk flertall vil det annerledes. Vil regjeringen presse igjennom et nytt prøveregime med mer og tidligere testing av elevene, før valget, slik at det ikke blir tid til å involvere de viktigste aktørene i skolen; de ansatte, elevene, og foreldrene?

VG har avslørt at kunnskapsministeren har bedt Utdanningsdirektoratet forberede et nytt testregime i skolen. Her legges det opp til at alle elever ned til 2. trinn skal testes obligatorisk, og at resultatene fra disse testene skal kunne sammenliknes. Mener statsråden at det nye testregimet vil få innvirkning på elevenes læring, og i så fall hvorfor har ikke statsråden tillit til lærere og skoleledere når det gjelder å se helheten rundt det nye testregimet hun ønsker å gjennomføre?

Politiet i Nordland og Troms og Finnmark nådde ikke egne responstidskrav i åtte av ni kategorier i 2020. Siden "nærpolitireformen" ble iverksatt i 2016, har responstiden økt flere steder i de nordligste fylkene. Enkelte patruljer må dekke enorme områder. Blant annet er det én patrulje i Midt-Troms på kveldstid, natt og i helgene. Denne skal dekke et areal på over 11 000 kvadratkilometer – et større område enn Rogaland fylke. Mener statsråden politiberedskapen i Nord-Norge er bedret som følge av nærpolitireformen?

Dei to Bell-helikoptera som den raud-grøne regjeringa fekk etablert som beredskap for politiet, stod fram til 2020 på Bardufoss med ein times responstid. Den beredskapen vart avvikla av dagens regjering. Erstatninga vart eit privat helikopter i Tromsø. Politiet har i mange år øvd på å bruke Forsvarets helikopter som skarpskyttarplattform eller til å flyge inn personell til eit bygg eller liknande i ein terrorsituasjon. Har politiet helikopter i beredskap i Nord-Noreg som dei kan bruke til mellom anna kontraterroroperasjonar i dag?

Telemark har færre politiansatte nå enn da det var et eget politidistrikt. Ifølge Brønnøysundregistrene har kun to av de gjenværende lensmannskontorene og politistasjonene i det som nå heter "GDE Telemark", flere ansatte i dag enn før reformen, mens resten har samme, eller lavere bemanning. Bemanningen er trappet ned både i byer som Skien, Notodden og Kragerø samt mindre steder som Seljord, Rjukan og Bamble. Hvordan bidrar færre ansatte til å oppfylle målet med nærpolitireformen om et operativt, synlig og tilgjengelig politi?

Ifølge NRK var det i 2013 ni politibåter i Nordland, Troms og Finnmark. I 2018 var antallet fire, mens det i fjor sommer var to. Kystlinjen i Nord-Norge på 41 954 km har bare to båter, og kun den ene er sjøgående. Til sammenlikning er det fem politibåter på den drøyt 3 kilometer lange strekningen Akershus festning til Sjursøya i Oslo sentrum. Hvorfor har et land som stort sett består av kyst og hav, ikke politibåter som gjør at politifolk kan transporteres raskt til øyer, over fjorder eller håndheve loven også på sjøen i nord?

Fødeavdelingen ved sykehuset i Kristiansand er i dårlig forfatning. Det går ut over de fødende. Det har vært planlagt utbedringer i lang tid. Hva er årsaken til at Sørlandet sykehus HF ikke kan prioritere utbedringer nå, og vil statsråden snarest sørge for at fødende kvinner i Kristiansand får et bedre tilbud?

Under behandlingen av nordområdemeldingen vedtok Stortinget et forslag fra Senterpartiet og resten av opposisjonen som sikret norsk eierskap til kritisk viktig infrastruktur, eiendom og naturressurser i nordområdene. Bakgrunnen for dette var advarsler fra PST om at strategier og prosesser knyttet til nordområdene er noen av de mest utsatte etterretningsmålene. Advarslene retter seg spesielt mot kinesisk og russisk oppkjøp av viktige, strategiske norske bedrifter, naturressurser og eiendommer. Regjeringen støttet ikke forslaget. Mener statsråden at dette forslaget ikke er relevant for sikkerhet i nordområdene?

I forbindelse med Stortingets behandling av Riksrevisjonens rapport om elevers rett til opplæring i og på samisk ble det påpekt at rekruttering av lærere med samisk språk er en kritisk faktor i opplæringen. Vil statsråden legge til rette for at aktuelle kandidater som i dag hindres fra å søke lærerutdanning på grunn av kravet om karakter 4 i matte, kan få unntak fra dette kravet?

I brev 22. april uttrykker NHO, LO, Norsk Industri, Industri Energi og Fellesforbundet bekymring for konsekvensene EUs karbontoll vil kunne få for arbeidsplasser og verdiskaping i norsk landbasert industri. Blant annet vises det til at EU-kommisjonen har kommunisert at karbontoll kan erstatte dagens ordninger med frikvoter og CO2-kompensasjon for industri. Det er heller ikke signalisert at dette vil bli kompensert. Hvordan vurderes signalene fra EU, og hvordan jobber regjeringen opp mot EU for å ivareta interessene til norsk industri?

Etter vedtak om nullutslepp frå turistskip- og ferjer har investeringar m.a. i miljøteknologi, hamn og destinasjonen Flåm ikkje kunna realiserast, som følgje av uvisse knytt til framtidig trafikkgrunnlag og av at finansieringsløysingar ikkje er etablerte. Sidan bestillinga for 2026 byrjar i november i år, kven kan bestille cruiseanløp til Flåm i 2026 i tråd med stortingsvedtak nr. 691 i sesjonen 2020-2021, og kva er tydinga av stortingsvedtaket "[...] staten sikrer etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innen 2022"?

Rapporten «Krafttak for kysttorsken» har skapt stor uro blant yrkesfiskere på Hvaler og i Ytre Oslofjord. Hvordan vil statsråden bidra til å dempe konfliktene og inkludere og sørge for å ivareta fiskerne i den videre prosessen for en mer levende Oslofjord?