Jeg viser til statsrådens svar på mitt skriftlig spørsmål nr. 111 (2021–2022) angående bruk av engelsk i høyere utdanning og forskning. Mener statsråden at alle internasjonale forskere og undervisere skal kunne flytende norsk og kjenne norsk kultur før de kan forske og undervise ved norske universitet og høyskoler, og hvordan vil statsråden sikre dette uten at det svekker ambisjonene om utdanning og forskning på et høyt internasjonalt nivå?

Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen en tillitsreform for universitets- og høyskolesektoren, men i statsrådens første uttalelser melder han nå at institusjonene vil få strammere politiske rammer og føringer. Et av de første grepene fra regjeringen er å i brevs form be Nord universitet videreføre sin aktivitet på Nesna. Er statsråden enig i at økt grad av overprøving av styrevedtak og en innsnevring av styrenes handlingsrom ikke er i samsvar med løftene om å gi mer tillit til sektoren?

Samiske barn i barnehage og skole mangler lærere og pedagoger med samisk språkkompetanse. På Røros har vi en samisk barnehageavdeling hvor bare to av fem ansatte innehar den språklige kompetansen. Røros er ikke den eneste kommunen som har denne utfordringen. Hvordan vil statsråden møte krisen i samisk språkopplæringen, har statsråden oversikt over hvor mange barnehager og skoler som mangler samisk språkkompetanse, og hvilke tiltak vil statsråden sette i verk for å sørge for at samiske barn får opplæring i sitt samiske språk i barnehage og skole?

Det har vært ulike signaler fra regjeringens medlemmer og støttespillere rundt justering av støtten til studentene i Norge. Hurdalsplattformen legger vekt på at studentene skal få mer omfattende støtte til studiene men, uten å tidfeste og tallfeste dette. Ser regjeringen studentenes behov, og hva er regjeringens politiske linje når det gjelder støtten til studentenes studier, og mener statsråden denne skal økes for ordinære studenter, ikke bare for studenter med barn, og i så fall når og hvor mye?

I Hurdalsplattformen er det bestemt at regjeringen "så raskt som mulig" skal "gå i dialog med EU med mål om å sikre Norge unntak fra deler av bestemmelsene i EUs fjerde jernbanepakke". Utenriksministeren har opplyst om at Norges representant på møtet i EØS-komiteen 29. oktober skulle gjøre EU-siden oppmerksom på dette punktet i regjeringsplattformen. Hvilke reaksjoner ble gitt fra EU-siden, Island og Liechtenstein på regjeringens krav om unntak fra deler av fjerde jernbanepakke?

Vil regjeringen fryse alle overføringer av EØS-midler til Polen i lys av den polske grunnlovsdomstolens uttalelse om at den polske regjeringen kan sette polsk lov over EU-lovgiving?

Den tidligere utenriksministeren mener at innholdet i palestinske skolebøker er forbedret, og utbetalte fryste midler til palestinsk utdanningssektor. Men rapporten fra Georg Eckert-Instituttet sier at undervisningsmaterialet fremdeles glorifiserer vold og fremmer holdninger mot Israel og jøder som er uakseptable. Kan regjeringen være bekjent av å bidra til å finansiere et undervisningssystem som bruker skolebøker som fremmer disse holdningene, og som dermed undergraver en fredelig løsning på konflikten mellom israelere og palestinere?

Heimevernet består av 41 000 soldater, herav 37 000 i områdestrukturen. For langtidsplanen for forsvarssektoren 2021–2024 anbefalte Forsvarssjefens fagmilitære råd i de to mest ambisiøse alternativene A og B en økning til totalt 42 000 soldater i Heimevernet. Hvilke militærfaglige begrunnelser tilsier en økning på 7 000 soldater i HV-områdestrukturen ut over forsvarssjefens anbefaling, slik Hurdalsplattformen legger opp til, og hvorfor prioriteres en så kraftig økning i Heimevernet foran en rekke andre strukturelementer som fagmilitært er gitt høyere prioritet?

Statsråden har hevda at auka drivstoffprisar, meir enn ei tredobling av CO2-avgifter, forbud mot bensin- og dieselbilar i enkeltsoner i byane, elektrifisering av sokkelen som medfører dyrare straum og nettleige til folk flest og næringslivet, og massiv bygging av vindmølleparkar mot folket sin vilje, slik som til dømes vindmøllene på Haramsøya i Møre og Romsdal, ikkje smertar folk flest og næringslivet sin kvardag. Kan statsråden forklare korleis dette er mogleg?

Hvordan kan statsråden forsvare reverseringen av domstolsreformen, når Barneombudet mener det vil svekke barnas rettssikkerhet?

Nye EØS-regler for regional statsstøtte trer i kraft ved nyttår. Norge må få godkjent ny ordning i samsvar med nytt regelverk. I Prop. 1 LS (2021–2022) varslet regjeringen Solberg at de i hovedsak ville videreføre ordningen. En viktig endring er at regjeringen Solberg var tydelig på at sammenslåtte kommuner med ulike soner skulle beholde ulike satser også etter sammenslåingen. Vil dere videreføre Norges posisjon som Solberg-regjeringen slo fast, om at sammenslåtte kommuner skal få beholde samme sats som før sammenslåingen?

Hvordan vil statsråden adressere de store utfordringene gamle Finnmark fylke har, med blant annet frafall for gutter i videregående skole, nå som det går mot oppløsning av Troms og Finnmark?

20 pst. av norske kommuner har en forventet befolkningsvekst på over 15 pst. innen 2050. Høy befolkningsvekst kan føre med seg store utfordringer for flere store kommuner. Negativ befolkningsutvikling er nevnt mange ganger i regjeringsplattformen, men regjeringen presenterer ikke konkrete løsninger knyttet til befolkningsveksten. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen dette?

Siden statsrådens parti nå styrer Fredrikstad kommune, Hvaler kommune og Viken fylkeskommune, og er det største partiet i Stortinget og i regjeringen og også har samferdselsministeren, er det en forventning om at det klareste valgløftet til nåværende samferdselsminister og hans parti følges opp. Kan statsråden garantere at vi får bygget nye Kjøkøysund bro uten bompenger, og når vil den varslede statlige bevilgningen komme?

Rudskogen motorsenter ble åpnet i 1990 og har siden opplevd en enorm utvikling. Nå risikerer landets nasjonalanlegg for motorsport å måtte stenge portene, fordi Statsforvalteren i Oslo og Viken vil legge kraftige begrensninger på aktiviteten ved Rudskogen ved å forby all kjøring på banen i hele juni måned samt begrense konkurransekjøring til kun åtte søndager i året. Støtter statsråden disse innstrammingene?

"- Det statlige tilskuddet skal ikke gå til fordyrende løsninger, og det skal planlegges som om kommunen selv betalte for løsningen", er statsråden sitert på i avisene i Bergen. Her blander man seg inn i en lokal reguleringssak der Arbeiderpartiets syn ser ut til å være i mindretall i bystyret. Synes statsråden det er rett å komme med et slikt utsagn som kan påvirke den lokale reguleringsprosessen?

Regjeringen snakker varmt om elektrifisering av samfunnet; bilparken, norsk sokkel, ferger osv. skal elektrifiseres. I sektor for sektor garanteres det for elektrifisering, og summen kan bli utfordrende med hensyn til tilgang på fornybar kraft. Nylig måtte også olje- og energiministeren innrømme at det vil være vanskelig å elektrifisere sokkelen med havvind innen 2030. NVE estimerer økt kraftbehov på 23 TWh frem mot 2040. Hvordan vil statsråden sørge for å sikre økt kraftproduksjon når nær sagt hele samfunnet skal elektrifiseres?

I fjor ble det utført en helseøkonomisk analyse som konkluderer med at tilgang til CGM for insulinbehandlede pasienter med diabetes type 2 ikke vil medføre økte utgifter for det offentlige. Tvert imot: Økt tilgang til CGM, fører til bedre kontroll på blodsukkeret, som igjen gir en stor reduksjon i helserelaterte kostnader. Hvorfor behandles pasienter med diabetes type 2 diabetes som bruker insulin, annerledes enn pasienter med diabetes type 1, når det gjelder tilgang til kontinuerlig glukosemåler?

Nye tall fra Helsedirektoratet viser at nærmere halvparten av beboere på sykehjem er underernært eller står i fare for å bli det. I Oslo er tallene verst, med seks av ti beboere som får i seg for lite næring. Solberg-regjeringen la frem reformen "Leve hele livet" som har gitt bedre ernæring på sykehjem, blant annet med flytting av middagsmåltidet til vanlige middagstider. Reformen er ikke nevnt i Hurdalsplattformen. Hva er de konkrete tiltakene regjeringen skal gjennomføre for å sikre at færre eldre på sykehjem blir underernært?

Flere sykehus melder om større press enn på lang tid. Koronapandemien har medført at mange planlagte behandlinger ble utsatt og pasienter måtte vente lenger på nødvendig behandling. Hvordan vil statsråden sikre at sykehusene kan håndtere en tilstrømming av pasienter som trenger akuttbehandling for covid-19 eller andre luftveis- og influensasykdommer, og samtidig holde den planlagte aktiviteten i gang?

I fjor ble det registrert 324 overdosedødsfall i Norge. Det er det høyeste tallet siden 2001, og blant årsakene pekes det på at helseforetak skrev ut pasienter til stengte tilbud i kommunene under koronapandemien. Nå står vi på nytt overfor en situasjon med økende smitte i samfunnet, og det er i stor grad lagt opp til lokale tiltak for å slå ned smitten. Hvordan vil statsråden ivareta rusavhengige og forhindre at nasjonale og kommunale koronatiltak fører til overdosedødsfall?

De siste ukene har vi kunnet lese svært urovekkende historier om spiseforstyrrelser i idretten, ikke minst i langrennssporten. Både Dagbladet, VG og andre medier har avdekket dystre funn om omfattende spiseforstyrrelser og slankepress. Flere av historiene handler om utøvere som slet eller sliter med spiseforstyrrelser, slankepress fra trenere og tap av menstruasjon. Hva vil statsråden gjøre for at vi skal få bukt med det statsråden selv har uttalt at er en ekstremt urovekkende situasjon?

Etter 2023 er Noreg saman med Papua Ny-Guinea og Tyrkia dei einaste landa i verda som opnar for dumping av gruveavfall i sjø, med dei skadeverknadene det fører med seg for sårbare fjord- og havmiljø. Ser statsråden det som aktuell politikk å gje nye løyve til dumping av gruveavfall i sjø (sjødeponi) i komande stortingsperiode?

Hurdalsplattformen nevner ideelle aktører en rekke ganger. Definisjonen av hva en ideell aktør er, er viktig. Etter tiår med anbudsregimer i offentlig sektor har mange ideelle aktører foretatt markedstilpasninger for å hevde seg i konkurranser om oppdrag, særlig når det gjelder lønn og pensjon for sine ansatte. Er statsråden enig i viktigheten av å sette i gang et arbeid med å avgrense hva en ideell aktør er, som i tillegg til krav om organisasjonsform vil se på lønns-, pensjons- og arbeidsvilkårene for dem som jobber der?

Under Solberg-regjeringen ble det stilt krav om hydrogen på fergene mellom Lofoten og Bodø. Sammen med en historisk sterk satsing på infrastruktur, og godt offentlig-privat samarbeid, har det lagt grunnlaget for tusenvis av nye, private jobber i grønn industri i Nordland. Fire steder i fylket planlegges det storskala hydrogenproduksjon. Regjeringens planer om et helstatlig hydrogenselskap synes å være på etterskudd av utviklingen. Hvilket signal sender det til hydrogenbedriftene i Nordland at de får en helstatlig konkurrent?

I Klassekampen 2. november forteller statsråden om hvordan et statlig hydrogenselskap kan skape et overskudd som kan brukes på velferdstjenester. Solberg-regjeringen har investert over 1,2 mrd. offentlige kroner i FoU knyttet til hydrogenprosjekter, og Enova har store midler for utvikling av utslippsfrie løsninger. Det er mye kapital og mange store selskaper som nå investerer i hydrogen. Hvorfor mener statsråden at staten skal starte kommersielle selskaper i konkurranse med andre for å sikre overskudd til å drive velferdsstaten?

Jeg viser til artikkel i Avisa Oslo, 3. november, hvor det står at byrådet de siste årene har brukt nær 600 millioner kroner på oppkjøp av ti private barnehager for å gjøre dem kommunale. Synes statsråden at det er rett å bruke hundrevis av millioner på aktive oppkjøp av private barnehager?

Metan er en 28 ganger sterkere klimagass enn CO2. Derfor er det gledelig å se at regjeringen nå har forpliktet seg til å redusere metanutslippene med 30 prosent innen 2030. Norge har allerede redusert metanutslippene med omtrent 25 prosent fra 1990 til 2019, mye på grunn av grepene som er tatt i avfallssektoren og olje- og gassektoren de siste årene. Jordbruk er i dag den største kilden til utslipp av metan i Norge. Hva vil regjeringens forpliktelse bety med hensyn til konkrete tiltak for norsk landbruk, og når vil de implementeres?

Etter høstens skyteepisoder i Oslo sier politimester Beate Gangås til Avisa Oslo at hun heller ønsker seg dedikerte, flinke politifolk enn flere lokaler. Hvorfor åpner statsråden for flere politikontor/politiposter i Oslo når Oslo-politiet selv ikke ønsker dette?

Den nye regjeringen ønsker å reversere domstolsreformen i enkelte rettskretser. Hvorfor ønsker statsråden å prioritere midler til dette fremfor for eksempel fullføring av digitalisering og kompetanseheving i domstolene?