Når kan vi forvente at regjeringen vil reversere usosiale kutt i barnetillegget for uføre og brillestøtte til barn, slik Arbeiderpartiet og Senterpartiet forplikta seg til å gjøre i løpet av kort tid i valgkampen?

Regjeringens Hurdalsplattform stadfester at pensjonssystemet må være bærekraftig og stimulere til arbeidsdeltakelse. Nå varsler regjeringen å trekke tilbake Solberg-regjeringens forslag om å heve aldersgrensen i staten fra 70 til 72 år. Dagens 70-åringer er ikke de samme som for 40 år siden: Vi er friskere, og vi lever lenger. Flere statsansatte ønsker å jobbe lenger enn hva loven åpner for i dag. På hvilken bakgrunn mener statsråden at det stimulerer til arbeidsdeltakelse når regjeringen ikke vil heve aldersgrensen for å stå i jobb?

Vil regjeringen følge opp lovnaden i Hurdalsplattformen og gjenreise Nesna som fullverdig høyere utdanningsinstitusjon?

Kystverket vil sprenge ut deler av undervannsmuren ved Oscarsborg festning for å etablere en ny farled for store skip vest for Håøya ved Drøbak. Vil statsråden ut fra de negative konsekvensene tiltaket vil gi både for livet i fjorden, verneområder, friluftsliv, krigsminner og kulturminnevern vurdere å stoppe planarbeidet?

I en pressemelding fra Næringsdepartementet står det at regjeringen styrker tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk ved å øke det maksimale nivået til 220 000 kroner per sysselsatt. I 2019, for nesten tre år siden, var imidlertid det maksimale nivået i tilskuddsordningen på 216 000 kroner. Er det ikke å ta litt hardt i å hevde at regjeringen har "styrket" tilskuddsordningen, populært kalt nettolønnsordningen, når den i realiteten knapt nok er inflasjonsjustert?

Statsråden sa i muntlig spørretime 24. november at midler til fornybar energi og klimatilpasning ble "neglisjert gjennom den forrige regjering" og at den "gjorde betydelige kutt i innsatsen til fornybar energi, som medførte et betydelig behov for reforhandling av allerede inngåtte avtaler og reduksjon i støtten til flere partnere". Sannheten er derimot at regjeringen Solberg intensiverte derimot innsatsen for både fornybar energi og klimatilpasning betraktelig. Hvordan kan disse satsingene omtales som "neglisjering"?

I innstillingen til langtidsplanen for forsvarssektoren, jf. Prop. 14 S (2020–2021), kritiserer Senterpartiet regjeringen Solberg for fremdriften i anskaffelsen av nye stridsvogner og påpeker at det haster å starte investeringen. Daværende medlem av utenriks- og forsvarskomiteen fra Senterpartiet uttalte til Forsvarets forum allerede 15. mai 2018 at situasjonen var så "ille" at hun "nesten ikke finner ord". Vil regjeringen forsere anskaffelse av nye stridsvogner i forhold til den tidsplanen som gjeldende langtidsplan legger opp til, det vil si innfasing av nye stridsvogner fra 2025?

Stortinget bad i 2018 om at det blir innført nullutslepp i verdsarvfjordane frå 2026. I vedtak 691 (2020–2021) bad Stortinget regjeringa foreslå tiltak som sikra desse fjordane som anløpshamn for cruisebåtar også etter 2026, blant anna ved at staten sikrar etablering av landstrøm i Flåm som planlagt innan 2022. Kan statsråden orientere om kor tid regjeringa kjem med framlegg til tiltak som etterspurt, her medrekna sikring av etablering av landstraum?

Hvordan ivaretar statsråden naturmangfoldloven kap. II, herunder §§ 9 og 10, i prosjekter som reguleres som "statlig plan", der statsforvalteren ikke har innsigelsesrett, men er kun en høringsinstans?

Det viktigste arbeidet for å skape flere fosterhjem er rekruttering og oppfølging av hjemmene. Da regjeringspartiene i barnevernsloven og i Hurdalsplattformen sa nei til å benytte private, og i mange sammenhenger også ideelle, mister man mye kompetanse og kapasitet. Dette pekte flere høringsinstanser på da barnevernsloven ble behandlet før sommeren. Hvordan kan statsråden si at hun jobber for å bedre rekrutteringen samtidig som regjeringen prioriterer vekk mange av de som er flinkest til å rekruttere og følge opp fosterfamiliene?

Senterpartiet har vært tydelig på at de ønsker mindre konkurranse i deler av dagligvaremarkedet, og nå ligger det an til at melken blir dyrere for vanlige folk. Arbeidsplasser i distriktene står i fare for å bli sentralisert fordi Rørosmeieriet og Q-meieriene plutselig ikke lenger skal få distribusjonstilskudd. En klage på vedtaket ligger på næringsministerens bord, og utfallet av denne er også viktig i et forbrukerperspektiv. Vil statsråden bidra til at regjeringen stanser iverksettelsen av vedtaket til klagesaken er behandlet?

Er det slik at regjeringen Støre ikke ønsker å legge til rette for livssynsnøytrale rom da de kutter i den ordningen som Solberg-regjeringen opprettet i 2021, kunne man ikke heller styrke og utvide denne eller tenker regjeringen og statsråden å ta et nytt initiativ for utbyggingen av livssynsnøytrale seremonirom i fremtiden?

I tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen å kutte 5 mill. kroner til StartOff. Det vil resultere i at det blir gjennomført færre prosjekter i 2022 enn det ellers ville bli gjort. Det er prosjekter som ville ha ført til økt innovasjon og en mer effektiv offentlig sektor. Hvorfor ønsker statsråden å kutte i tiltak som skaper mer innovasjon og finner nye løsninger på utfordringene i offentlig sektor?

I spørretimen 17. november fikk vi vite at overføring av noen av statsforvalterens oppgaver til fylkeskommunen er blant de viktigste grepene regjeringen vil å ta for å desentralisere makt. Basert på tidligere Senterparti-statsråders ambisjoner om utflytting av oppgaver og arbeidsplasser fremstår det noe passivt, spesielt med tanke på hva representanter for partiet tidligere har uttalt om statlige etater og direktorater. Kan statsråden derfor være mer konkret på hvilke oppgaver regjeringen vil flytte ut og ikke minst overføre fra statsforvalteren?

Fylkesrådet i Viken har nå satt i gang en utredning om Vikens fremtid. Mener statsråden at det er tilstrekkelig å utrede ett eneste alternativ til dagens organisering, og vil regjeringen dekke alle kostnader i forbindelse med dette arbeidet?

To av tre kommuner i Norge kutter i sosialhjelpa til familier som mottar barnetrygd – dette på tross av at en utregning E24 har gjort, viser at andelen fattige barn er høyere i de kommunene som kutter i sosialhjelpa, enn i de som ikke gjør det. I Vårt Land 25. oktober kan man lese at også i statsrådens eget parti er det ordførere som ønsker å forby denne omstridte praksisen, og samtidig kompensere kommunene for merkostnadene. Vil regjeringa bli med på å sette av pengene som trengs for å få en slutt på denne usosiale praksisen?

Straumprisane er no rekordhøge i dei folkerike områda på Aust,- Vest- og Sørlandet, og "vanlege folk" og hushaldningar opplever 3–4–5 gongar høgare straumrekningar enn normalt. Kva har statsråden tenkt å gjere med at "vanlige folk" får så høge straumrekningar at dette også raskt kan gå ut over moglegheita deira til å kunne få ei normal julefeiring med normal julehandel fram mot julehøgtida som er så viktig for oss alle?

I NRK-programmet Debatten 23. september uttalte Arbeiderpartiets representant at det var positivt med høye strømpriser, for da går forbruket, og presumptivt utslippene, ned. Olje- og energidepartementet har tidligere bekreftet at fullelektrifisering av sokkelen vil øke strømregningen med opp mot 1 200 kroner årlig for en gjennomsnittlig norsk husholdning. Mener statsråden det er positivt med de høye strømprisene vi ser for tiden i hele landet og særlig i de sørlige kraftregioner, og er dette en ønskelig utvikling med tanke på å få ned forbruk og klimautslipp?

NRK har nok en gang avslørt en grusom sak i Grue. Mannen som bodde i omsorgsbolig, hadde vært uten strøm, kjøleskapet var fullt av mark og i sengen var det muggen avføring. Jeg kunne fortsette å beskrive de kummerlige forholdene, men jeg skal la være. Jeg tror alle forstår hva slags forhold som var i leiligheten. Det verste er at det senest i august i år kom frem enda en sak i Grue kommune om grov svikt i pleie- og omsorgstjenesten. Det er utilgivelig. Hvilke grep vil statsråden gjøre for å sørge for at dette aldri skjer igjen?

I eit intervju med Finansavisen 18. november les eg at statsråden varslar at regjeringa vurderer å auke statleg eigarskap i einskilde selskap, men òg selje seg ned i andre. Kva for selskap er aktuelle for nedsalg, og kva for selskap er aktuelle for statleg oppkjøp?

Rørosmeieriet er ein liten, økologisk og populær aktør i butikkhylla. Nå har dei òg slått an i Minnesota blant norskætta amerikanarar og Røros Butter finst på over 65 salsstader. Det er kostbart å vere ein liten produsent og når kostnadane blir for høge hjelper det ikkje å vere populær. Etter at Landbruksdirektoratet nyleg endra vilkåra for distribusjonsstønad til meieriaktørane, vil det vesle meieriet få dramatisk auka kostnadar med 8 mill. kroner. Det er nær halve driftsresultatet deira. Ei løysing kan vere å innføre eit botnfrådrag. Det kan sikre mangfald, lokale arbeidsplassar og framtidstru for lokale gründarar, landbruk- og reiselivsnæring. Venstre har eit hjarte for små aktørar i næringslivet og eit mangfald i matproduksjonen. Vil statsråden leggje inn ei grunnplanke i støtte- og avgiftsordningane i meierinæringa slik at små, lokale aktørar kan sikrast levelege vilkår?

Hvordan vil statsråden ivareta ungdomsstraff og ungdomsoppfølgning som et reelt straffalternativ med rimelig saksbehandlingstid, når regjeringen foreslår å redusere støtten til dette i tilleggsnummeret til statsbudsjettet?

I svar på et skriftlig spørsmål gjentar statsråden mange av tiltakene Solberg-regjeringen igangsatte for å forberede Norge på en migrasjonsbølge. Statsråden skriver: "Selv om tiltakene UDI har iverksatt de siste årene sikrer en god grunnberedskap for den innledende ankomstfasen, kan det likevel bli krevende for UDI dersom asylankomstene øker ut over den kapasiteten de har tatt høyde for." Hva vil regjeringen gjøre, ut over det statsråden har svart skriftlig, for å sikre beredskapen, i lys av situasjonen langs Europas yttergrense?

I etterkant av Høyres lansering av nye tiltak mot gjengkriminalitet i uke 47 uttalte statsråden følgende til NRK: "at de nå er opptatt av dette, synes jeg bare er positivt, fordi det betyr jo at vi kan få flertall om viktige tiltak for å styrke innsatsen mot gjengkriminalitet." Betyr denne responsen på vårt utspill at regjeringen vil støtte Høyres nye foreslåtte tiltak mot gjengkriminalitet?