Norge bør bygge ut mer vannkraft og sikre at eksisterende vannkraft kan gi større produksjon. Da er det viktig at skatteregimet motiverer for dette. I dag er det slik at om vannkraftproduksjonen overskrider 10 MW, må kraftverket betale grunnrenteskatt. I dag er det 17 vannkraftverk som har lagt seg rett under denne grenseverdien. Er det aktuelt for statsråden å se på ordninger for skattlegging av vannkraft, slik at økt produksjon ikke får negative skattemessige konsekvenser for kraftprodusentene?

Gjennom hele pandemien har Stortinget med Fremskrittspartiet i spissen gang på gang sørget for å kompensere de ikke-statlige lufthavnene Sandefjord lufthavn Torp og Haugesund lufthavn for tapte inntekter som følge av pandemien. I ettertid har ESA satt store begrensninger for utbetaling som følge av at de ser enkeltbevilgninger isolert til de forskjellige periodene og ikke året under ett. Vil statsråden følge opp Stortingets vilje og utfordre ESA ved å se på om handlingsrommet er større enn i ESAs tolkning?

I vedtatt statsbudsjett for 2022 valgte regjeringen å øke drivstoffprisene ved en økt CO2-avgift, og prisen på bensin har allerede nådd 20 kroner per liter. Staten har nå store ekstrainntekter som følge av høye energipriser, og samtidig er så mye som 60 pst. av drivstoffprisen knyttet til avgifter. Vil statsråden i revidert nasjonalbudsjett ta initiativ til å redusere avgiftsnivået på bensin og diesel og samtidig gi en garanti for at det samlede avgiftsnivået på drivstoff ikke vil økes i kommende statsbudsjett?

I dagens situasjon med skyhøye strømpriser, kaldt vær og rekordlav vannmagasinfylling mener Fremskrittspartiet at allmenne hensyn krever at vi tar i bruk paragraf 12 i Statnetts konsesjoner for kraftutveksling med Tyskland og Storbritannia, for å regulere og begrense krafteksporten. Dette har vi fremmet representantforslag om. Finansministeren virker å ha en annen oppfatning enn at allmenne hensyn skal gjøres gjeldende, senest i Politisk kvarter 27. januar 2022. Hvor mye mer kritisk må situasjonen være før statsråden mener at allmenne hensyn kan gjøres gjeldende og krafteksporten begrenses?

Det er vanlige folks tur til å bli flådd på denne regjeringens vakt. Prisen på mat øker, renten er på vei opp, det er rekordhøye bensinpriser og strømpriser som smadrer mange sin økonomi. Staten flommer over av penger, 30–40 milliarder kroner i ekstrainntekter på strømavgifter, og staten håver inn flere hundre milliarder i gassinntekter hver dag. Hvorfor er statsråden mot en makspris som gjør at folk greier seg selv, heller enn at man deler ut almisser, og hvordan har regjeringen tenkt å sikre at bedrifter som sliter med høye strømpriser, ikke går over ende?

Sjømatrådet og Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering er statlege aksjeselskap. Dei er eigd av Nærings- og fiskeridepartementet, men blir begge finansierte fullt ut gjennom avgift på eksport av norsk sjømat. Det er derfor viktig at næringa sjølv er representert i styra i selskapa, og dertil får høve til å påverke samansetninga før styra blir oppnemnde av departementet. Den førre regjeringa tok initiativ til å rådføre seg med næringa sine organisasjonar før oppnemning av nye styre. Vil statsråden følge opp dette og rådføre seg med organisasjonane?

I år har Norge formannskapet i Nordisk ministerråd. Den nordiske dimensjonen er blant de viktigste for Norge innen områder som transport, klima, kultur og næringsliv. Den siste tiden har vi sett store sikkerhetspolitiske spenninger i våre nærområder, tydeligst og mest akutt ved russisk styrkemobilisering på grensen mot Ukraina. I lys av denne utviklingen, akter regjeringen å benytte Norges formannskap til å løfte sikkerhetspolitisk samarbeid i Norden og med Baltikum?

Under Noradkonferansen 25. januar i år, annonserte utviklingsministeren en stor satsing på matsikkerhet fremover fra regjeringens side. Men hun konkretiserte ikke hva satsingen vil bestå i. Kan statsråden forklare dette litt nærmere?

Regjeringen varslet 11. januar at Norge skal bevilge 100 millioner kroner til FNs responsplaner for Afghanistan. FN estimerer at det trengs nærmere 44 milliarder kroner for å hindre en humanitær katastrofe i landet. Hvordan vurderer utenriksministeren den politiske situasjonen i Afghanistan og muligheten til å bidra for å avhjelpe en kommende humanitær katastrofe?

I september sendte Forsvarsdepartementet Tilleggsavtalen om forsvarssamarbeid mellom Norge og USA (SDCA) på høring, med høringsfrist 8. desember. Avtalen er omtalt i Prop. 1 S (2021–2022): "Etter gjennomføring av alminnelig høring vil avtala leggjast fram for behandling i Stortinget gjennom ein Prop. S. Parallelt vil det bli lagt fram ein Prop. L om tilhørande lovendringar." Regjeringen har så langt ikke kommunisert noe om verken avtalen eller høringen. Vil avtalen bli lagt frem for stortingsbehandling i vårsesjonen?

Den ekstraordinære situasjonen i strømmarkedet gjør det ekstra viktig at forbrukerne får god informasjon om pris og avtaleforhold. Regjeringen Solberg ga Reguleringsmyndigheten for energi og Forbrukertilsynet i oppdrag å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere tiltak og eventuelt fremme forslag til regelendringer for å sikre et mer velfungerende strømmarked for forbrukerne. Arbeidsgruppen leverte sine anbefalinger til Barne- og familiedepartementet 23. juni 2021. Kan statsråden redegjøre for hvordan dette arbeidet er fulgt opp?

16. november i 2021 stilte jeg statsråden skriftlig spørsmål om hvordan han ville sikre Avinor finansiell trygghet i en tid med usikkerhet i luftfarten slik at ny flyplass i Bodø kunne ferdigstilles som planlagt i 2027. Vi har nettopp fått sjokkbeskjeden om en kraftig utsettelse av prosjektet med ferdigstillelse nærmere 2030, i beste fall. Dette er uakseptabelt. Hvordan vil statsråden følge opp at Avinor ferdigstiller flyplassen som forutsatt av Stortinget og hindrer at Nord-Norges viktigste utviklingsprosjekt stopper opp?

Statsråden svarer 24. januar på skriftlig spørsmål fra meg at MS "Vetlefjord" ikke vil omfattes av ordningen med gratis ferge. Den 25. januar sier Hallgeir Grøntvedt fra Senterpartiet, hovedutvalgsleder for vei i Trøndelag, til avisa Hitra-Frøya at hele sambandet, inkludert MS "Vetlefjord", vil bli gratis i løpet av året. Han sier at dette er avklart med regjeringspartiene i Stortinget. Kan statsråden oppklare hva som er korrekt?

Forrige uke kunne vi lese i Aftenposten at Vy har tilbudt seg å kjøre togene rundt Oslo for 600 millioner kroner mindre i året enn de gjør i dag. Tror statsråden Vy hadde kunnet underby seg selv på denne måten hvis de ikke var redde for å miste hele anbudet til andre?

I Nasjonal transportplan legges det opp til at nytt togmateriell skal fases inn i 2025–2026. Ifølge Norske tog er de første 30 togene erstatning for eksisterende materiell. For at man skal kunne levere materiell ut over dette og sikre halvtimes avganger på Vestfoldbanen, må det bevilgninger til, senest i statsbudsjettet for 2023. Hvordan vil statsråden følge opp dette?

NVE skriv i fleire rapportar at elektrifiseringstiltak i Noreg og elektrifisering av norsk sokkel vil få konsekvensar for kraftsystemet og behovet for kraft. Equinor har sagt at selskapet vil trenge 10–12 terawattimar landstrøm til elektrifisering av sokkelen. Kva blir det berekna auka kraftforbruket, og kva blir kostnadane med utbygging av nødvendig linjenett på land slik NVE beskriv ved elektrifiseringstiltaka på land og for sokkelen?

Lovisenberg Diakonale Sykehus og Diakonhjemmet Sykehus har langsiktige driftsavtaler med Helse Sør-Øst. Begge sykehus har i pandemien bidratt sterkt med å avlaste andre sykehus, noe som har medført nedtrekk i planlagt aktivitet, og sykehusene går mot store underskudd for 2021. I sin sykehustale ga statsråden lovnad om at de offentlige sykehusene skulle kompenseres for sine kostnader og mindreinntekter knyttet til koronapandemien. Kan statsråden garantere at Lovisenberg og Diakonhjemmet blir kompensert på samme måte, og at dette skjer raskt?

Tilbakemeldingen fra de som jobber med spiseforstyrrelser etter to år med pandemi er urovekkende. De som tar kontakt for å få hjelp, er yngre enn før, sykere enn før og de er flere enn før. Høyre foreslo derfor 10 millioner kroner til økt kapasitet i lavterskeltilbud og behandling av spiseforstyrrelser. Det er derimot ikke en del av regjeringens enighet med SV. Hva vil statsråden gjøre for å snu utviklingen, og vurderte statsråden ekstramidler til hjelp med spiseforstyrrelser i regjeringens krisepakke?

Helseministeren var en del av den forrige helse- og omsorgskomiteen som enstemmig gikk inn for følgende merknad: "Komiteen mener at regjeringen bør vurdere at pasienter med type 2-diabetes som behandles med insulin får tilgang til sensorteknologi til monitorering av glukoseverdier gjennom folketrygden raskest mulig, og senest innen utgang av 2021". Hvorfor vil ikke statsråden følge opp flertallsmerknaden og sørge for at man med nye metoder gjør en vurdering av tildeling av CGM for pasienter med type 2-diabetes som bruker insulin?

I den helt ekstraordinære situasjon i strømmarkedet er det nødvendig at staten stiller opp for de små bedriftene, og helt konkret tenker jeg på de mange atelierene, galleriene og små håndverkslokalene. I desember fremmet Høyre forslag om at regjeringen måtte komme tilbake med eventuelle tiltak for å avhjelpe situasjonen. For mange av disse bedriftene er strøm en avgjørende innsatsfaktor som utgjør en betydelig del av kostnadsbasen. Har statsråden vurdert en ordning for kompensasjon av ekstraordinære strømutgifter for kulturnæringen?

I fjor satte Venstre og den blå-grønne regjeringen av en halv milliard kroner til sommerskoletilbud i kommunene, men nåværende regjering har så langt ikke signalisert at de vil komme med brede ordninger eller krisepakker som treffer elever flest. Venstre har i sitt alternative budsjett satt av 300 millioner kroner til ekstra sommerskoletilbud også for 2022. Vil regjeringen sørge for at elever som har blitt negativt rammet av smitteverntiltak, faglig og sosialt, får et tilsvarende sommerskoletilbud i år som de fikk i 2021?

Venstre og Solberg-regjeringen innførte kompetansekrav og videreutdanning for lærere i 2015, noe som har gitt 50 000 lærere et tilbud om etter- og videreutdanning. Nå skal regjeringen Støre skrote kompetansekravene for lærere utdannet før 2014, og med det forsvinner et viktig insentiv for skoleeier for å gi sine ansatte videreutdanning. Hvordan vil statsråden og regjeringen sørge for at lærere får det videreutdanningstilbudet de skal ha, når det ikke lenger finnes krav overfor kommunene?

Det røde nivået i skolen den siste tiden har gått ut over elevers motivasjon og sosiale tilhørighet. Den blå-grønne regjeringen foreslo å bruke 240 millioner kroner på å ta igjen tapt læring, mens den nåværende regjeringen sammen med SV kuttet 10 pst. i dette tiltaket. Hvordan har statsråden planlagt å kompensere for ekstrabelastningen elever har hatt som følge av omikron-nedstengingen, og har regjeringen tenkt å reversere kuttet på 24 millioner kroner de gjorde i tilskuddene for å ta igjen tapt læring?

I Ryfylke står bønder på venteliste for strøm. Lyse sier de må vente i fem år. Fortsatt drives for eksempel 35 pst. av tomatproduksjonen hos enkelte tomatgartnere på gass, men de vil gjøre energibruken 100 pst. fornybar. Regjeringen fjernet fritak for CO2-avgift for veksthusnæringen i 2022 og vil øke avgiften mye mot 2030. Dette er Fremskrittspartiet imot. Nå ser vi at det vil ramme bønder og næringsliv i Ryfylke hardt. I spørretimen 5. januar sa statsråden at regjeringen vil vurdere kompenserende tiltak der CO2-avgiften slår uheldig ut. Hva legger statsråden i dette?

I løpet av de siste åtte årene er det registrert over 25 000 saker om mishandling i nære relasjoner. I samme tidsrom er ordningen med omvendt voldsalarm kun benyttet 65 ganger. Omvendt voldsalarm øker sikkerheten for utsatte voldsofre og medfører at voldsoffer slipper å være den som må ta belastningen med å bære voldsalarm. Voldsofre er frustrerte over at ordningen ikke er mer utbredt. Denne frustrasjonen deler SV. Hvilke tiltak vil statsråden iverksette for å sikre at ordningen kan benyttes av flere?

I Hurdalsplattformen står det at regjeringen vil "sikre at barnets beste er et grunnleggende hensyn i behandlingen av asylsaker som berører barn", og at "regjeringen vil gjennomgå praksis når det gjelder vurderinger av barnets beste for å sikre at det gjøres konkrete og individuelle vurderinger i hver enkelt sak". Når vil statsråden sørge for at man går fra ord til handling på dette politikkområdet i lys av de nylige sakene i mediene hvor mødre med barn i Norge har fått vedtak om å bli sendt ut av landet?

Det står i Hurdalsplattformen at domstolsreformen skal reverseres, med unntak av steder hvor det er enighet mellom domstolsleder, kommunene i rettskretsen og tillitsvalgte om å bevare dagens struktur. På NRK 26. januar ble statsråden utfordret på om én kommune skal kunne overkjøre tre andre kommuner og kreve reversering. Statsråden svarte at "dette må vi se på totalen i", hvorpå hun antydet at innspill fra Nes veier tyngre enn innspill fra Drammen. Står statsråden fast ved det som står i Hurdalsplattformen, som innebærer at hver enkelt kommune har vetorett?

Regjeringa foreslår å reversere løysinga med eitt felles fagleg domstolmiljø i Sogn og Fjordane i jordskifterettane med fast bemanning på alle rettsstadar minst på same nivå som før, og større høve til auka aktivitet på dei mindre rettsstadane både i tingretten og jordskifteretten. Statsråden seier til NRK at det er "uenighet i fagmiljøene" om dette er fornuftig. Kva fagmiljø kjenner statsråden til som er ueinige i den nye samla desentraliserte modellen for rettsvesenet i Sogn og Fjordane, og som ynskjer å starte ein ny omorganiseringsprosess?