Spørretime

Onsdag 08. februar 2023kl. 10.00

Muntlig spørretime

Følgende regjeringsmedlemmer vil være til stede:
Bilde av Trygve Slagsvold Vedum
Trygve Slagsvold Vedum (Sp)
Finansminister
Bilde av Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim
Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim (Sp)
Utviklingsminister
Bilde av Espen Barth Eide
Espen Barth Eide (A)
Utenriksminister

Ordinær spørretime

Ordinær spørretime holdes umiddelbart etter muntlig del
Innleverte spørsmål:
  • 1. Fra Cato Brunvand Ellingsen (SV) til finansministeren

    Merknad: Spørsmålet er trukket tilbake
    Styret i Helse Sør-Øst har vedtatt å gjennomføre utbygging av Rikshospitalet og Aker sykehus, til tross for at kostnadene i prosjektet ligger an til å bli vesentlig høyere enn det som var forutsatt da Stortinget vedtok lånerammen. I lys av dagens økonomiske situasjon – mener statsråden dette er klok og forsvarlig bruk av statens midler, og mener han at lånerammen bør utvides, eller at det er befolkningen i Osloregionen som skal ta regningen i form av reduserte driftsmidler til og redusert aktivitet ved sykehuset?
  • 2. Fra Kari-Anne Jønnes (H) til forsknings- og høyere utdanningsministeren

    Statsrådens utspill om ekstrem oppussing av norsk forsknings- og høyere utdanningssektor har skapt undring og usikkerhet i sektoren. Hva er statsrådens forståelse av begrepet "ekstrem oppussing", og hva ønsker statsråden å oppnå?
  • 3. Fra Ingjerd Schie Schou (H) til utviklingsministeren

    Til Bistandsaktuelt uttaler utviklingsministeren 26. januar at hun opplever et utviklingspolitisk stemningsskifte, hvor stadig flere land snakker om “matsuverenitet”. Utviklingsministeren understreker i samme intervju at dette rimer godt med Senterpartiets politikk, altså sørge først for oss selv! Etter krigen i Ukraina ser vi samtidig en global matkrise som skyldes brutte handelsveier for mat. Hvordan tenker statsråden at matsuverenitet skal løse matkrisen vi ser i dag?
  • 4. Fra Anna Molberg (H) til arbeids- og inkluderingsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Forrige uke stilte jeg statsråden et spørsmål om hvordan man vil følge opp en flertallsmerknad om å gi kulturbransjen unntak fra innstrammingene i innleiereglene som trer i kraft 1. mars. Statsråden svarte at det var invitert til et møte om dette med partene i arbeidslivet. Slik jeg forstår det, er møtet avholdt, og da er mitt spørsmål hvordan statsråden vil gå videre med et unntak for kultur- og arrangementsbransjen slik at det vil bli mulig å leie inn arbeidskraft til arrangementer?
  • 5. Fra Bård Hoksrud (FrP) til helse- og omsorgsministeren

    Som følge av avviklingen av fritt behandlingsvalg legger nå Vitalis helse ned det meste av driften sin i Kragerø, og 55 ansatte mister jobben. Samtidig kutter OUS 440 årsverk, og det foreslås å kutte i psykiatrien med 200 millioner kroner. Betanien hospital risikerer å måtte si opp 10 pst. av sine ansatte på grunn av strømkostnader. Samtidig øker helsekøene kraftig, og mangelen på fagfolk øker samtidig som disse sies opp. Mener statsråden det er fornuftig at helsepersonell sies opp samtidig som vi står i en helsepersonellkrise?
  • 6. Fra Alfred Jens Bjørlo (V) til næringsministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Mange bransjar i norsk næringsliv vil ha store rekrutteringsutfordringar som må møtast i åra framover, samtidig som det trengst stadig fleire hender i mellom anna helsevesenet og innan pleie og omsorg og det også er stadig tøffare konkurranse om kvalifisert arbeidskraft internasjonalt. Kva ny politikk meiner statsråden er nødvendig for å gjere norsk næringsliv betre i stand til å rekruttere fleire arbeidstakarar internasjonalt i framtida?
  • 7. Fra Margret Hagerup (H) til kunnskapsministeren

    I 2022 sto om lag 150 læreplasser tomme hos norske rederier. Samtidig begrenser regjeringen muligheten for etablering av videregående skoler med en profil som kan bidra til å utdanne fagarbeidere innen disse yrkene. Hva vil statsråden gjøre for at ledige læreplasser fylles, og at næringen får den kompetansen den trenger i årene som kommer?
  • 8. Fra Kjell Ingolf Ropstad (KrF) til kunnskapsministeren

    Regjeringens endringer i barnehageloven gjør at ansatte i barnehager, eid av Den norske kirke, blir kastet ut av sin offentlige tjenestepensjonsordning, som de kunne ha mens barnehagene var en del av soknets virksomhet. Nå må de inngå ny tariffavtale og mister retten til å søke om dekning av overskytende pensjonsutgifter etter ordningen i forskrift om tildeling av tilskudd til private barnehager § 4a. Hva gjør statsråden for å sikre at menighetsbarnehagene fortsatt får tilgang til denne ordningen, når det er regjeringen som har skapt problemet?
  • 9. Fra Ingvild Wetrhus Thorsvik (V) til justis- og beredskapsministeren

    I sin redegjørelse til Stortinget av 11. november 2022 opplyste sjef PST at lederne av politidistriktenes PST-enheter skal autorisere sitt eget personell. Kan statsråden bekrefte at det er gjennomført slike autorisasjoner av de over 100 PST-ansatte i politidistriktene, og hvis ikke, kan statsråden redegjøre for hvor mange slike autorisasjoner som faktisk har blitt gjennomført?
  • 10. Fra Per-Willy Amundsen (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Mener statsråden at det å installere TikTok på tjenestetelefonen er i henhold til Nasjonal sikkerhetsmyndighets råd om mobilbruk?
  • 11. Fra Erlend Wiborg (FrP) til justis- og beredskapsministeren

    Statsråden har siden starten av oktober i fjor fått flere spørsmål fra Stortinget – både skriftlig og muntlig – som har omhandlet Stortingets bekymring over statsrådens bruk av den kinesiske applikasjonen TikTok. Mener statsråden hun har overholdt sin informasjonsplikt overfor Stortinget?
  • 12. Fra Sveinung Stensland (H) til justis- og beredskapsministeren

    Stortinget har siden oktober forsøkt å få svar på om statsråden har eller har hatt den kinesiske appen TikTok installert på en tjenestetelefon. Statsråden har svart Stortinget og media at hun av sikkerhetshensyn ikke har kunnet svare på spørsmålet. Den 1. februar gikk statsråden ut i TV 2, hvor hun forteller at hun har hatt TikTok på tjenestetelefonen – uten å være hindret av sikkerhetshensyn. Hvordan skal Stortinget stole på statsråden neste gang hun velger ikke å svare på spørsmål og begrunner det med sikkerhetshensyn?
  • 13. Fra Ingunn Foss (H) til justis- og beredskapsministeren

    Stavanger Aftenblad har hatt flere saker om at det er store forskjeller i hvordan politidistriktene etterforsker tips fra NCMEC om norske menn som begår overgrep på internett. Av 358 tips Sør-Vest politidistrikt har mottatt siden april 2021, har 30 saker blitt liggende uten etterforskning på grunn av kapasitetsutfordringer. Hvordan vil statsråden sikre at flere tips om nettovergrep mot barn blir etterforsket, og ser statsråden at manglende etterforskning av slike saker kan undergrave legitimiteten til politiattestordningen?
  • 14. Fra Marius Arion Nilsen (FrP) til olje- og energiministeren

    Merknad: Utsatt til neste spørretime
    Regjeringens nedsatte energikommisjon melder i dag at Norge frem mot 2030 bør ha et mål om 40 TWh ny produksjon fra vannkraft, vindkraft, havvind og solkraft, og et energieffektiviseringsmål på 20 TWh. En spørreundersøkelse fra Opinion viste også at det er flertall for kjernekraft i Norge i dag. Statsråden har tidligere avvist alle tanker om kjernekraft. Med tanke på regjeringens enorme planlagte kraftforbruk – planlegger regjeringen å legge bort de ideologiske brillene og seriøst vurdere kjernekraft som en del av løsningen?
  • 15. Fra Mímir Kristjánsson (R) til olje- og energiministeren

    Besvart på vegne av olje- og energiministeren
    På Trollåsen i Bjerkreim kommune i Rogaland planlegger selskapet IOWN Energy å bygge 270 meter høye vindturbiner som vil være synlige helt fra Stavanger til Flekkefjord. Hvem som egentlig skal eie disse vindturbinene, er det ingen som vet. Sporene fra IOWN Energy slutter nemlig i det amerikanske skatteparadiset Delaware. Vil statsråden innføre krav om åpenhet om eierskap til vindkraft og annen kraftproduksjon i Norge?
  • 16. Fra Sofie Marhaug (R) til olje- og energiministeren

    Besvart på vegne av olje- og energiministeren
    Energikommisjonens flertall skriver at det det bør utredes hvordan utvekslingen av kraft via mellomlandskablene kan innrettes slik at prissmitten fra store omliggende kraftsystem til det relativt lille norske systemet ikke overstyrer norske energipolitiske målsettinger. Det er jeg enig i, og det håper jeg statsråden også er. Men hva har statsråden gjort så langt for å sørge for at prissmitten ikke overstyrer det som kalles norske energipolitiske målsettinger, og hvilke energipolitiske målsettinger mener statsråden bør legges til grunn?
  • 17. Fra Helge André Njåstad (FrP) til kommunal- og distriktsministeren

    I fjor engasjerte Framstegspartiet seg for distriktsbutikkane og peika på Merkur-ordninga som eit verktøy for å gje eit bidrag til å dekkje dei enorme strømprisane. Regjeringspartia kom til slutt med ei ordning for dei siste månadane i 2022. Dessverre treffer strømstøtteordninga for næringslivet dårleg for mange butikkar. Forslaget om ein makspris har blitt nedstemt. Det fører til at det framleis er krevjande for mange butikkar i distrikta. Har regjeringa planar om å kome med ei ordning også i 2023, som i fjor?