Nye Kostra-tall viser som vanlig at norske kommuner har større overskudd enn inntekter fra eiendomsskatt på vanlige folk sine hus. Dette forteller oss at norske kommuner, som ofte er styrt av Senterpartiet og Arbeiderpartiet, er glad i å skattlegge folk. Fremskrittspartiet er bekymra over vanlige folk sin økonomi, der strøm, matvarer og drivstoff blir dyrere. På toppen av dette kommer økte skatter og gebyr fra norske kommuner. Vil statsråden sitte og se på at dette skjer, eller er han enig med Fremskrittspartiet i at eiendomsskatt til kommuner med overskudd burde vært unngått?

Vanlige folk er bekymret over sin egen økonomi. Strømmen blir dyrere, matvarene koster mer, drivstoffprisene for de som bruker bil, setter nye rekorder samtidig som rentespøkelset følger etter. På toppen av disse utgiftene kommer det skatter og gebyrer fra norske kommuner fordi du eier en bolig eller en hytte. På grunn av usikkerhet rundt økonomien vil mange unngå å bruke hytta. Dette rammer små kommuner som lever av inntekter fra hyttebefolkningen som inntektskilde. Mener statsråden at skatt på hjem og hytter er bra?

Det foreligger et bredt ønske om fleksible og konkurransedyktige fastprisavtaler for næringslivet, men fornybarnæringen peker på flere regulatoriske hindre i veien for å sikre at avtalene er så forutsigbare og fleksible som markedet har potensial til å tilrettelegge for. Vil statsråden sørge for et sterkere insentiv i skatterammene for å få fart på fastprisavtalemarkedet?

Trendene i SHoT-undersøkelsen, Studiebarometeret og levekårsundersøkelsen blant studenter peker i samme retning: Flere studenter sliter med psykisk uhelse. Samtidig synker trivselen og motivasjonen for å studere. Hvilke tiltak vil statsråden sette i gang for å motvirke dette?

Til Vårt Land onsdag 22. mars opplyser utviklingsministeren at hun vil gjennomføre et informasjonsmøte med sivilsamfunnsorganisasjonene om omdisponering av midler til flyktningutgifter. Kan statsråden svare på hvilke forventninger hun har til flyktningutgifter i år og neste år, og hvilke omdisponeringer på utviklingsbudsjettet som vil følge av dette?

Drammen kommunes nye arealplan kan, hvis den blir vedtatt, føre til at 2 600 mål natur og matjord går tapt fram mot 2030. Samtidig vil regjeringen verne 30 prosent natur og restaurere like mye natur innen 2030 som en oppfølging av FNs naturavtale. Hvis dagens utvikling fortsetter, vil mye norsk natur forsvinne som følge av lokale vedtak, uten at noen har en samlet oversikt. Hvordan vil statsråden bidra til at Drammen og andre norske kommuner stanser videre naturødeleggelse, og i stedet bidrar til at Norge oppfyller målene i naturavtalen?

Nylig vedtok EU-parlamentet strengere energikrav til bygg, noe som er viktig for energieffektivisering, men medfører store kostnader for folk. Fra før av finnes det en rekke krav til bygg og energieffektivitet fra EU som Norge ikke har innført. Våre regler er svakere. Samtidig som strengere krav er på vei, mangler vi gode støtteordninger for energieffektivisering som er tilgjengelige for folk med vanlig inntekt. Regjeringen har enda ikke levert på Stortingets vedtak i flere omganger. Når er bedre støtte til energitiltak på plass?

Ny firefelts E39 mellom Kristiansand og Stavanger er overmoden for realisering. Ulykker, kø og uønskede hendelser er nærmest normalen framfor unntaket, og én ulykke er én for mye. Under en veikonferanse på Utsikten hotell i Kvinesdal 9. mars i år ga statssekretær Tom Kalsås fra Arbeiderpartiet utrykk for at fullstendig ferdigstillelse av ny firefelts E39 mellom Kristiansand og Stavanger kan måtte vente så lenge som til 2044. Hva vil statsråden gjøre for at for at en trafikksikker og moderne firefelts E39 skal stå ferdig før 2044?

Norge er ikke et isolert land. Vi er avhengige av utenlandsk arbeidskraft, og vi inngår avtaler med utenlandske selskap. En bedrift som hører hjemme i et EØS-land, og som påtar seg entrepriseoppdrag i Norge, vil etter gjeldende rett kunne leie inn personell for å gjennomføre sin kontraktsforpliktelse her. Vil de nye innstrammingene i innleie hindre selskaper fra EØS-området i å bemanne sine entrepriseoppdrag i Norge med innleid personell, og hvis svaret er ja, mener statsråden dette er i tråd med EØS-avtalen?

For kort tid siden kunne TV2 og Bergensavisen fortelle om en 64 år gammel mann som etter å ha fått sitt norske statsborgerskap tilbakekalt, har fått et krav om en tilbakebetaling til Nav på 2,8 millioner kroner. Han har bodd i Norge i over 30 år, har vært i full jobb og betalt skatt helt til han ble rammet av et slag for noen år siden. Jeg møtte selv denne mannen 21. mars i statsrådens egen hjemby, og han står i en fortvilet situasjon. Hvordan tenker statsråden at en ufør 64 år gammel mann skal kunne betale tilbake en slik sum?

ESA har opprettet en sak for å undersøke lovligheten av de nye innleiereglene. Kan statsråden garantere at forbudet mot innleie på byggeplasser i Oslo-regionen og de generelle innstrammingene i innleie av arbeidskraft vil bli gjennomfør slik de er vedtatt av Stortinget, selv om ESA skulle konkludere med at innleiereglene ikke er forenlige med EØS-avtalen og vikarbyrådirektivet?

Folk lever med smerter fordi de ikke har råd til å gå til tannlege. I dag finnes det noen grupper som har krav på støtte til tannhelse, men mange får ikke den hjelpa de trenger. Folk i Norge får mindre støtte til tannhelse nå enn før. Ordninga har ikke blitt prisjustert, nye forskrifter strammer inn reglene for hvem som skal få hjelp, og takstene er satt for lavt til å dekke kostnadene. Ifølge Hurdalsplattformen skal regjeringa sikre at de som har krav på gratis behandling, får et godt tilbud, og støtteordningene skal styrkes. Når skal folk få merke det?

I Norge kan du være sikker på at du får helsehjelp selv om du mangler penger. Det gjelder bare ikke om helseproblemet sitter i tennene. Fra tidligere SSB-undersøkelser vet vi at tannhelsehjelp er en av de tingene folk med dårlig råd må kutte ut. Nå vet vi at strømpriser, rentehevinger og inflasjon presser mange flere ut i fattigdom. Tannlegene forteller at folk avbestiller timer fordi de ikke kan betale regninga. Hva vil regjeringa gjøre for å sikre at også folk med dårlig råd kan gå til tannlegen?

Rødt mener at tennene er en del av kroppen, og at tannhelse skal være en selvfølgelig del av velferdstjenesten. Her er vi heldigvis i godt selskap. Vi har et stortingsflertall som mener det samme, og en regjering som har som mål å likestille den offentlige tannhelsetjenesten med andre helsetjenester. Så langt har vi likevel ikke sett noen stor satsing på feltet utover rabatt til de unge. Når ser regjeringa for seg at tannhelsereformen som skal likestille tannhelse med resten av helsetjenesten, kan bli en realitet?

Mange nordmenn har fått sin psykologutdannelse ved ELTE-universitetet det siste tiåret. På grunn av en regelendring står flere titalls psykologistudenter uten godkjenning av utdannelsen sin. De siste gjenstående ELTE-psykologene har fått avslag på autorisasjon i Norge, uten å ha fått vurdert sin kompetanse. Hvordan kan statsråden forsvare at ELTE-psykologene ikke har fått oppfylt sin rett til individuell vurdering, men bare mottatt avslag på generelt grunnlag etter at praksisendringen for psykologutdannelse kom?

En fastlege i Haugesund er fratatt retten til å praktisere for trygdens regning etter at Nav har gått gjennom 15 pasientjournaler. Manglende journalføring oppgis som grunn, men reaksjonen fra Nav går mest ut over legens 1 500 pasienter. Nav krever at legen leverer ut komplette journaler der alle helseopplysninger, gitt i fortrolighet i lege-/pasientforholdet, brettes ut. Mener statsråden denne reaksjonsformen, med en så stor informasjonsdeling, er forholdsmessig og ivaretar pasientenes beste i en presset fastlegesituasjon?

Meiner statsråden det er uproblematisk for norsk næringsliv og samfunnsutvikling at norske eigarar av bedrifter dei to siste åra har fått ei vesentleg høgare skattebyrde enn utanlandske eigarar av norske bedrifter, og i tilfelle statsråden meiner dette ikkje er uproblematisk – kva konkrete grep vil regjeringa gjere for å lette skattebyrda for norske eigarar og gje dei rammevilkår som gjev dei grunn til å tru at dei er velkomne i Noreg og ikkje berre nokon som bør «ryke og reise»?

Under Senterpartiets landsmøte ble det vedtatt at politiet må sikres lovhjemmel til å avdekke bruk, besittelse og salg av narkotika. Parlamentarisk nestleder i Senterpartiet bekrefter at de ønsker å gi politiet en mer generell adgang til å rusteste og ransake uten konkret mistanke. Vedtaket har fått sterk kritikk fordi en slik adgang vil bryte med menneskerettighetene og rettsstats-prinsipper som forholdsmessighet. Er statsråden enig i at politiet bør sikres en slik adgang, uavhengig av rettssikkerheten til rusavhengige og andre?

I januar proklamerte statsråden med brask og bram at Seljord får fire nye politistillinger. For kort tid siden informerte politistasjonssjef Dag Størksen i Telemark om at politiet må kutte ti politistillinger i 2023. Dette står i grell kontrast til utsagnet i januar og betyr at Senterpartiet og Arbeiderpartiet nå sørger for et mer utrygt Telemark. Er ikke dette å feilinformere innbyggerne, og hvordan kan statsråden mene at et kutt på ti stillinger er å styrke politiet?