I de årene denne regjeringen har hatt ansvar, har vi blant annet opplevd generalstreik, at funksjonshemmedes foreninger trakk seg fra utvalgsarbeid, og at man har møtt på stor motstand fra fagorganisasjoner som mener seg ikke hørt, blant annet når det gjelder arbeidsledigheten. Gjennomgående fremstår det som om regjeringen har en manglende vilje til å lytte til fagorganisasjonene er bevisst politikk. Hva skyldes denne manglende vilje til samarbeid?

Klimaforliket betyr i utgangspunktet at norske utslipp må ned til 46,7 millioner tonn i 2020. Regjeringen ble valgt på å 'styrke klimaforliket' og budsjettavtalen fra 2016 fastslår at 2017-budsjettet skal 'styrke klimaforliket'. Budsjettforslaget for 2017 har imidlertid ingen referanse til mål for CO2-kutt innen 2020. Kan statsministeren bekrefte at regjeringens politikk ikke vil redusere Norges klimagassutslipp slik klimaforliket krever, og dermed ikke styrker, men svekker klimaforliket?

Ved innføringen av finansskatt har regjeringen valgt å øke arbeidsgiveravgiften for finansnæringene. Ved å knytte finansskatten til lønn vil den ramme arbeidsintensive banker som satser på formidling av bank- og finanskompetanse i distriktene. For Sparebanken Nord-Norge representerer dette en kostnad på ca. 40 mill. kroner. Hvilke vurderinger og beregninger la regjeringen til grunn når den landet på å innføre en modell med økt arbeidsgiveravgift?

Stortinget vedtok 3. mai en lovhjemmel for kommunene til å innføre lavutslippssoner, og departementet sendte en forskrift på høring med frist 22. august. Der var § 3 om biltyper som omfattes, og § 19 om å kunne kombinere lavutslippssoner og miljødifferensierte avgifter i strid med Stortingets innstilling. Det haster for kommunene å få forskriften på plass. På skriftlig spørsmål svarte statsråden 5. september at han ville ha mer tid til å gjennomgå uttalelsene før han konkluderte. Har statsråden gjennomgått dem, og når kommer avklaringen?

Regjeringen har med sin uberegnelige avgiftspolitikk prestert å legge ned 1 000 lønnsomme private arbeidsplasser i Østfold ved at Rygge sivile lufthavn har stengt ned grunnet en avgift som ble innført over natten uten konsekvensutredninger og uten drøftelser med næringslivet. Vi ser konsekvensene også i resten av landet hvor arbeidsplasser forsvinner som følge av denne avgiften. Hvordan forsvarer statsråden en slik avgiftspolitikk og at arbeidsgiver og arbeidstagerorganisasjonene ikke ble hørt i forkant?

I forslag til forskrift om krav om lærlinger i offentlige anskaffelser økes terskelverdien fra 500 000 kroner til 1,1 mill. kroner for statlige oppdragsgivere og 1,75 mill. kroner for andre. Stortingets flertall var enig i at terskelverdien skulle heves noe. Et av regjeringens mål med endringene av anbud var å sette krav om lærlinger i anbudskontrakter. Økningen vil føre til at mange kontrakter ikke vil få krav om lærling. Hvordan vil statsråden sikre at regelverket for offentlige anskaffelser sikrer nok lærlingplasser?

Det er dessverre velkjent at brukerstyrt personlig assistanse-ordningen, BPA, ikke fungerer godt nok svært mange steder. Dette er godt dokumentert, bl.a. av FFO. Tilbudet i mange av kommunene preges dessverre av svak BPA-kompetanse, ulik praktisering/oppfølging av nasjonale føringer og mange dårlig begrunnede avslag. Hvordan kan statsråden, eventuelt i samarbeid med kommunal- og moderniseringsministeren, sørge for at BPA-ordningen gjennomføres i tråd med nasjonale føringer, og hvordan kan man sørge for at dette følges opp med tilstrekkelig tilsyn?

Anbudskonkurransen om helseforetakenes ambulansehelikoptertjenester for årene 2018-2024 endte med valget av bare én privat leverandør for de flyoperative tjenestene og med nedbygging av helikopterkapasiteten i Nord-Norge. Dette svekker kapasitet og beredskap til befolkningen i Nord-Norge, både i dagliglivets akuttmedisinske situasjoner og ved ulykker, hevder medisinsk personell i et innlegg i Tidsskrift for Den norske legeforening. Hvordan vil statsråden rette opp dette?

Finnmarksloven og Finnmarkseiendommen er et politisk kompromiss hvor man skulle få et system som utreder om enkeltpersoner eller lag og foreninger har noen form for særrettigheter til enkelte områder i Finnmark. Nå varsler leder for Finnmarkskommisjonen at med dagens økonomiske rammer blir kommisjonen ikke ferdig før i 2035. Kan statsråden være tilfreds med en slik varslet fremdrift på grunn av manglende økonomiske ressurser til Domstoladministrasjonen?

Regjeringen har erkjent at det er behov for supplerende kapasitet for DNA-analyser i strafferettspleien, som tillegg til Rettsmedisinsk institutt. Arbeiderpartiet foreslo i 2014 at det akkrediterte Rettsgenetisk senter, RGS, i Tromsø skal være miljø nummer to for slike analyser, noe regjeringen den gang ikke støttet. Helseministeren meldte i vår at Politidirektoratet før sommeren skulle komme med forslag om flere leverandører av DNA-analyser. Har statsråden mottatt forslaget, og hva skal være RGS sin plass i dette bildet?

En rekke LO-forbund har den siste tiden fattet vedtak om at de for Lofoten, Vesterålen og Senja ikke støtter en konsekvensutredning av oljevirksomhet, en prosess som ifølge petroleumsloven er første steget for å åpne et havområde for oljeboring. Olje- og energiministeren sier at de fire forbundene uttaler seg mot bedre vitende, og at voksenopplæring må til. Hvordan skal regjeringen drive voksenopplæring for å få LO til å gå for oljeboring i Lofoten, og skal opplæringen inkludere regjeringens støttepartier?

Kommunene har lyttet til statens bønn om å ta imot flere enslige mindreårige og har sagt seg villige til å bosette 3 000. Men IMDi har nå bare 1 500 de ønsker å bosette. Mange kommuner som har inngått avtaler om bosetting, etablert egnede boenheter og ansatt fagpersonell for å følge opp barna, får nå beskjed om at det ikke er behov for å bosette enslige mindreårige likevel. Kommunene må dermed dekke etablerings- og avviklingskostnader på tross av forventningene. Hvordan vil statsråden følge opp disse kommunene?

Fylkesmannen i Vestfold ynskjer klarare retningsliner for bruk av tvang og makt mot små barn i barnehagar. I ein reportasje i Aftenposten kjem det fram døme der barn har blitt stengde inne på bad med sløkt lys, blitt fastsette i bøylestol mot sin vilje som «straff», og bruk av bleie mot barnet sin vilje. Korleis vurderer statsråden denne situasjonen, og kva vil regjeringa gjere for å hindre bruk av tvang og makt mot barn i norske barnehagar og sikre at både barn og foreldre kan vere trygge på tilbodet?

Et utvalg ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet, går inn for å legge ned en rekke utdanninger i humaniora. Godt over 100 ansatte har skrevet under på et opprop. Statsråden har varslet en stortingsmelding om humaniora og har uttrykt et ønske om å satse på disse fagene og bidra til at de blir mer relevante. Hva mener statsråden om at Norges arktiske universitet vurderer å legge ned så mange humanistiske fag?

Da Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark ble slått sammen, lå det klare føringer for fusjonen gjennom en kongelig resolusjon 15. februar 2013. Det ble slått fast at det skulle opprettes et eget fakultet med hovedsete i Alta, kalt Finnmarksfakultetet. Universitetsstyret går nå gjennom organiseringen. En rapport fra NIFU foreslår tre ulike modeller, der Finnmarksfakultetet er utelatt i samtlige alternativ. Vil statsråden sikre at de klare premissene som ble lagt i 2013, fortsatt står ved lag?

Stortinget har bedt regjeringen se på finansieringssystemet i universitets- og høgskolesektoren slik at det blir en økt likebehandling mellom de nye og de gamle universitetene. Men regjeringen har lagt opp til ulike rammebetingelser. Nord universitet har etter fusjonen behov for målrettet fagbygging, og da trengs det ressurser. Vil statsråden sørge for at Nord universitet styrkes, og at avsatte midler for å understøtte fusjonsprosessen tildeles universitetet?

Fra 1. januar 2017 vil fiskeindustrien måtte forholde seg til en kraftig økning i byråkrati og rapportering. Vil statsråden sørge for at de varslede skjerpingene av journalføringspliktene etter landingsforskriften ikke iverksettes fra 1. januar 2017?

I 2013 ble en ung litauer skadet etter få dagers underbetalt jobb i Norge og ble 70 pst. ufør, men har ennå ikke fått yrkesskadeerstatning. Statsadvokaten påla ny etterforskning. Arbeidstilsynet hadde ikke sjekket saken godt nok. Yrkesskadeforsikringsforeningen viser til en særregel i EØS-regelverket om at han ikke faller inn under den norske yrkesskadeforsikringsloven. Synes statsråden dette er en situasjon som er Norge verdig, eller vil hun nå revurdere regjeringens tidligere stans i arbeidet med ny lov om yrkesskade?

Innleigde arbeidsfolk, lærlingar og midlertidig tilsette er spesielt utsette for arbeidsskadar i bygg- og anleggsnæringa. Ein ny rapport frå Arbeidstilsynet og STAMI syner at desse gruppene er involverte i 27 pst. av dei 176 ulykkene som er analyserte. Skadefrekvensen hjå dei under 25 år er høgare enn i andre aldersgrupper. Ser statsråden at regjeringa fører ein arbeidslivspolitikk som kan føre til fleire arbeidsskadar, og vil ho ta grep for å snu denne utviklinga?

EFTAs overvåkningsorgan, ESA, mener at norske allmenngjøringsforskrifter er i strid med utstasjoneringsdirektivet og EØS-avtalen, og har nå åpnet traktatsbruddsak mot Norge som kan ende i EFTA-domstolen. En kjennelse i Høyesterett i 2013 slår fast at arbeidsgivere skal betale reise, kost og losji for utstasjonerte EØS-arbeidere i verftsindustrien. Hva vil regjeringen gjøre for at Høyesteretts konklusjon skal bli stående?

Uten respekt for trepartssamarbeidet trumfet regjeringen igjennom store svekkelser av arbeidsmiljøloven. Endringene ble uriktig begrunnet med behovet for mer fleksibilitet og modernisering. I programforslaget til Høyre leser vi nå at de vil gå enda lenger. Også denne gangen er begrunnelsen 'økt fleksibilitet' og 'moderne arbeidsmiljølovgivning'. Statsråden er Høyres fremste talsperson på arbeidslivspolitikk. Hvilke konkrete ytterligere svekkelser av arbeidsmiljøloven er det hun mener er nødvendig neste periode?

Regjeringens mål om å få flere midlertidige ansatte ser dessverre ut til å ha lyktes. Det siste året er det ifølge SSB blitt 25 000 flere midlertidig ansatte i Norge - en økning på 12 pst. Er statsråden fornøyd med dette nivået, eller mener hun det fortsatt er behov for at flere blir midlertidig ansatt i Norge?

Med rekordhøy ledighet og blant annet svært krevende forhold i oljebransjen er problemstillingene rundt bruk, og ulovlig bruk, av innleid arbeidskraft ytterligere aktualisert. Gitt denne mer krevende situasjonen, innser statsråden at det å fjerne virkemidlet kollektiv søksmålsrett var en uriktig avgjørelse, og vil hun derfor ta initiativ til å revurdere beslutningen?

De siste tre årene har ansattes rettigheter blitt svekket. Mulighet for mer pålagt overtid, lengre arbeidsdager uten HMS-vurderinger og flere midlertidige ansatte er noen eksempler. I sin høringsuttalelse til arbeidsmiljøloven skrev Arbeidstilsynet: 'Forslaget synes i så måte å vanskeliggjøre vår innsats mot å redusere antall ulykker, sosial dumping og arbeidsmarkedskriminalitet.' Mener statsråden at arbeidslivet har blitt tryggere eller mer utrygt for den enkelte siden hun ble statsråd?

Nordmenn liker å se at skogen er grønn og havet blått, spesielt sammen med familien vår på søndager. Søndagsåpne butikker er nedfelt i regjeringsplattformen til Høyre og Fremskrittspartiet, og var en het potet under lokalvalgkampen i 2015. Med massive protester fra folk og kommunestyrer fra nord til sør ville regjeringen trumfe gjennom søndagsåpne butikker til tross for opprop landet rundt. Nå er det stille. Kan statsråden nå garantere at hun ikke vil tillate søndagsåpne butikker?