Rett før årsskiftet fattet Skatteetaten et prinsippvedtak om at en framforhandlet avtale med et kollektivtransportselskap om rabatterte periodebilletter for ansatte vil være skattepliktig (rabatten) gitt at kollektivtransport brukes i forbindelse med arbeid, selv om dette ikke er noe arbeidsgiveren er involvert i. Bakgrunnen for prinsippvedtaket er en nesten 10 år gammel uttalelse fra Finansdepartementet om at dette har skatteplikt. Er statsråden enig i denne 10 år gamle lovtolkningen?

Finansdepartementet avslo nylig fripoliseselskapet Silvers søknad om utsettelse av fristen med å oppfylle nye kapitalkrav. Det vil føre til at utbetalinger fra Silver til nåværende pensjonister stopper med umiddelbar virkning. Samtidig er det betydelig risiko for at det medfører et kutt på 30-40 pst. i de oppsparte fripolisene for Silver-kunder som fortsatt er i arbeid. Hvilke negative konsekvenser for henholdsvis staten, Silver og Silvers kunder vil en ytterligere utsettelse på noen måneder medføre?

Fra 1. april er det ny 'FOT-rute'-periode i Nord-Trøndelag og Nord-Norge. Widerøe vant kontrakten, og det er stor misnøye med både økte priser, færre avganger og endrede avgangstider. Det er også stor misnøye med at man har kuttet tidligere praksis med at nye tidstabeller ikke blir sendt på høring før de iverksettes. Alle disse grepene er en konsekvens av nye anbudskriterier. Hvor mye sparer staten på de nye kontraktene, og mener statsråden dette står i forhold til svekkelsen i flytilbudet i distriktene?

Jernbanen gjennom Østfold er viktig for effektiv, sikker og miljøvennlig transport gjennom fylket, og særlig viktig for dem som daglig pendler med jernbanen for å jobbe i Oslo. Dessverre er kapasiteten på NSBs tog og toglinjene gjennom Østfold sprengt på flere avganger. Togene i rushtiden er derfor overfylte av pendlere som må stå på grunn av for få togsett på disse avgangene. De kommer for sent på jobb pga. daglige forsinkelser. Hva vil statsråden konkret gjøre for å avhjelpe denne situasjonen nå?

Utviklingen i Myanmar er inne i en kritisk fase, både med tanke på styresett, økonomisk utvikling og menneskerettigheter. En rekke sivilsamfunnsorganisasjoner, norske bedrifter og staten har økt innsats og tilstedeværelse i Myanmar. Den norske Burmakomiteen har spilt en viktig rolle i å bygge opp kunnskap om utviklingen i landet. Gitt denne situasjonen, hva er bakgrunnen for at utenriksministeren har valgt å kutte dramatisk i bevilgningene til Burmakomiteen?

Seksuelle og reproduktive rettigheter er avgjørende for kvinners helse og for å hindre barseldød og sikre barns oppvekst. Hvorfor er ikke Norge med på det europeiske initiativet, tatt av blant annet Nederland, Belgia og Sverige?

USA har stanset all bistand til organisasjoner som tilbyr eller gir informasjon om abort. Av den grunn har en del europeiske land nå tatt initiativ til en giverkonferanse i Brussel for reproduktiv helse. I Norge har vi tidligere denne perioden sett kutt til blant UNFPA og kvinneretta bistand. Hvorfor er ikke Norge blant initiativtakerne til giverkonferansen, og vil utenriksministeren raskt foreslå økninger i bevilgninger til arbeidet med abort og reproduktiv helse?

Aftenposten hadde 15. februar overskriften 'Gutteklubben styrer i luften'. Av 38 toppstillinger i næringen er det 31 menn. Arbeiderpartiet mener det er et problem at den kjønnsmessige balansen blant toppledere i næringslivet er så dårlig. Statsråden svarer at hun blir oppgitt over disse siste tallene, og hun sier at departementet nå jobber med en ny utredning. Etter snart 4 år mangler statsråden åpenbart fortsatt verktøy for å få gjort noe. Har statsråden tro på at hun kommer til å få gjort noe for å sikre likestilling i næringslivet?

Regjeringens forskriftsendringer for registrering av passasjerskip setter minst 700 norske arbeidsplasser i fare for utflagging. Arbeiderne blir erstattet av utenlandske ansatte på dårligere lønns- og arbeidsvilkår. Begrunnelsen til endringen er at dagens ordning strider mot EØS-avtalen. Betyr det at statsråden ikke fører en politikk hun selv ønsker, men gjør det på grunn av krav fra Brussel, eller er politikken i tråd med regjeringens vilje, men at regjeringen skyver EØS-avtalen foran dere?

I forslag til endringer i forskrift om fartsområde for passasjerskip registrert i Norsk internasjonalt skipsregister (NIS) legger regjeringen opp til at også ruter Oslo-København og Stavanger/Bergen-Hirtshals med små grep kan flagges til NIS. Dette åpner igjen for at nordisk mannskap kan erstattes av mannskap på lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår. Hvorfor ønsker statsråden denne endringen som kan ramme nordiske arbeidstakere?

I forbindelse med lovfestingen av nettolønnsordningen har statsråden uttalt: 'Vi konkurrerer med andre nasjoner som har andre lønnsvilkår. Derfor er denne tilskuddsordningen helt avgjørende hvis vi skal beholde norsk kompetanse. Det handler om å ha konkurransedyktige rammebetingelser.' Samtidig fremmer hun et forslag om endringen av fartsområdebegrensningene for NIS som setter 700 norske arbeidsplasser i fare. Mener statsråden at rammebetingelsene for NOR ikke er konkurransedyktige?

14. mai 2014 sendte ESA et brev hvor de tok opp fartsområdebegrensningene for passasjerskip i NIS med norske myndigheter. Dette var samtidig som partene i Fartsområdeutvalget forhandlet om løsninger knyttet til nettopp denne problemstillingen. Hvorfor informerte ikke statsråden utvalget om dette, og mener statsråden at det er godt trepartssamarbeid å holde tilbake slik sentral informasjon?

Har statsråden et mål om at det skal bli flere norske sjøfolk i framtida?

Tilrådingen for verneplanen for Tyrifjorden har vært klar siden høsten 2012. Miljøminister Tine Sundtoft sa 4. november 2015 'at planen ikke ligger i skuffen, men at det jobbes med å få sluttbehandlet verneplanen', og at sluttføring av verneplanen er viktig i en løsning som ivaretar viktige naturverdier ved bygging av ny E16 og ny Ringeriksbane fra Kroksund til Hønefoss. Er det på tross av dette nå slik at traseen gjennom de sårbare våtmarksområdene bestemmes uten at verneplanen er sluttført?

Annakvar veke kjem det ein ny baby til Noreg etter surrogati i USA. Internasjonale surrogatifirma etablerer seg, blant anna har eit israelsk firma oppretta eit nordisk kontor i Stockholm, med norsk nettside og informasjonsseminar i Oslo. Ifølgje bioteknologilova er det straffbart for klinikkar og helsepersonell i Noreg å tilby behandling i strid med bioteknologilova. Kva vil regjeringa gjere for å hindre at nordmenn nyttar surrogati i utlandet, og er praksisen til surrogatifirma i Noreg lovleg?

Kvinner i Norge har generelt god helse. De regionale helseforetakene rapporterer om økt behov for fødsels- og svangerskapsomsorg i samarbeid med primærhelsetjenesten. Likevel har jeg registrert at mange opplever mangel på blant annet gynekologer. Hvorfor er det slik at mange kvinner i dag har svært lang ventetid og lang reisevei for å bli undersøkt av spesialist, og hva vil statsråden gjøre for å gi kvinner over hele landet et godt tilbud i fødsels- og svangerskapsomsorgen, samt oppfølging etter fødselsskader?

Universitetssykehuset Nord-Norge søkte i 2013 om å få ta i bruk den såkalte NIPT-testen for å stille mer presis diagnose til kvinner som får tilbud om fosterdiagnostikk. Med den vil færre trenge å få utført morkake- og fostervannsprøver som kan føre til skader og spontanabort. Vil statsråden følge de faglige anbefalingene fra Helsedirektoratet og Bioteknologirådet om å innføre NIPT, eller overholde samarbeidsavtalen med Kristelig Folkeparti og Venstre som slår fast at regjeringen i denne perioden fortsatt skal forby NIPT-prøve?

En trygg opplevelse av barseltiden har stor betydning for helse, relasjonen mor-barn og hele familiesituasjonen. Mestringsevnen påvirkes av helse, arbeidssituasjon, nettverk, økonomi, utdanning og levemåte. Vi får tilbakemelding på at det går tregt med å få på plass en god barselomsorg basert på de faglige retningslinjene til Helsedirektoratet. Hvorfor gjør ikke regjeringen mer for å følge opp dette arbeidet?

I et spørretimespørsmål 25. mai i fjor spurte jeg helseministeren hvilke tiltak han vil sette inn for at vi med dagens CT-screening tidligst mulig kan oppdage og behandle lungekreft blant tidligere asbestarbeidere. Statsråden viste til et samarbeid med Arbeidstilsynet, LO og NHO Norsk Industri og at det skulle komme en sluttrapport innen utgangen av 2016. I denne risikogruppa rammes 200-400 av lungekreft årlig, og det haster å komme med bedre tiltak. Hva er status i arbeidet med å gi bedre oppfølging av asbesteksponerte?

Regjeringspartiet Høyre lytter hverken til eget kvinneforum, folket eller Bioteknologirådet i saken om å tillate eggdonasjon. Som så ofte før bremser Høyre for likestilling og for teknologiutviklingen. Redusert pappaperm, reservasjonsrett og nå eggdonasjon. Rekken av saker som begrenser kvinners rettigheter og privatiserer spørsmålet om likestilling begynner å bli lang. Hvorfor vil ikke statsråden åpne for å tillate eggdonasjon, og slik sørge for at kvinner og menn har like rettigheter?

I kriteriene for blant annet å få Krigsmedaljen er det et krav om innsats langt utover det man kan forvente. Det er stilt strenge krav til dokumentasjon for å få Krigsmedaljen. På Altagård har vi et minnesmerke med navn på de soldater som ga sitt liv for å forsvare Norges frihet. Tilsvarende minnesmerker finner vi over det ganske land. Hvorfor er ikke det å gi sitt liv i kampen for landets frihet en god nok dokumentasjon på en innsats som burde vurderes som langt over det en kan forvente?

Andøyposten skriv 28. januar 2017 at Avinor, på oppdrag frå regjeringa, har utgreidd kostnadane ved bygginga av ein ny flyplass i Bodø. Avinor konkluderer med at Bodø kan få ny lufthamn, inkludert banesystem, navigasjonsanlegg, terminalbygg og naudsynte fasilitetar til 4-5 mrd. kroner. Kan statsråden stadfeste desse berekningane frå Avinor, og korleis er det mogleg for Forsvarsdepartementet å hevde at ei forlenging av tverrvindbana med 1 000 meter på Andøya vil koste nær 3 mrd. kroner?

Det er en stor utfordring å skaffe nok lærere av flere kjønn til den norske skolen. Særlig er det svært få mannlige søkere til grunnskolelærerutdanningene for 1.-7. trinn, og i 2015 var under 1 av 5 av de søkerne som møtte opp på landsbasis, menn. Derfor er det også klasser på lærerutdanningen i dag som kan bestå av bare kvinner. Hva mener statsråden om dette, og hva er regjeringens løsninger for å sikre en bedre balansert lærerutdanning som i større grad speiler samfunnet vårt?

Undersøkelser fra STAMI viser at den mest betydningsfulle risikofaktoren for et høyt legemeldt sykefraværnivå blant kvinner i helse- og sosialsektoren, var vold og trusler om vold på jobb. De har om lag 70 pst. høyere risiko for et høyt sykefraværnivå sammenliknet med dem som ikke utsettes for dette. Mange på høyresiden vil ha karensdager og kutt i sykelønnen. Mener statsråden det er riktig at disse kvinnene også skal få kutt i lønna, og hvis ikke, hva kan gjøres for å forhindre det dersom kuttene innføres?

Norsk filmbransje har snakket om likestilling i årevis. I filmforliket påla Stortinget regjeringen å iverksette tiltak for å bedre kjønnsbalansen, samt opprettholde målet om at det skal være minst 40 pst. av hvert kjønn i nøkkelposisjoner. I et intervju i Tromsø i januar, uttalte statsråden at 'en sånn målsetting ikke må gå på akkord med den kunstneriske friheten'. Mener statsråden at det ville blitt dårligere filmer dersom hun hadde stilt krav om at målet skal nås, for eksempel ved aktiv bruk av støtteordningene?

Sivilombudsmannen og Likestillingsombudet har uttrykt bekymring for kvinners situasjon i fengsel. Forskning og undersøkelser viser at mange kvinner har store helseutfordringer. Alvorlige volds- og overgrepstraumer forekommer ofte, men kvinnene får ikke behandling for sine alvorlige traumer. Arbeiderpartiet har, i motsetning til regjeringen, prioritert midler til kvinners helse i våre budsjetter. Hvorfor prioriterer ikke regjeringen helsetilbudet til kvinner i fengsel, selv om det vil kunne bidra til bedre rehabilitering?

Det er eit år sidan Nasim Karim, leiar i utvalet for likestilling og mangfald i PF, uttalte at kvinner vert diskriminerte i politiet og at seksuell trakassering er eit problem. Ho sa også: 'Rammene i politiet er skapt av mann for menn. Det er ikke lagt til rette for at kvinner skal få de samme mulighetene. Det er en illusjon at det er likestilling.' Skildringa viste eit behov for å intensivera arbeidet med kultur, leiing og likestilling i politiet. Kva har regjeringa gjort for å betre situasjonen?