Etter en nedgang i inntektsulikhet, målt ved den såkalte Gini-koeffisienten, under Stoltenberg II-regjeringen, ser vi at ulikhetene øker kraftig etter at Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen tiltrådte. Fasiten etter fire budsjetter er at landets aller rikeste får 160 ganger mer i skattekutt enn hva de 94 prosentene med lavest formue får i snitt. Synes statsråden det er bekymringsverdig at inntektsforskjellene øker såpass kraftig med dagens regjering?

Finansministeren gikk ut i Aftenposten før valget i 2013 og forsvarte økte forskjeller. 'Det er ingen offentlig oppgave å utjevne forskjeller som skyldes at noen tjener mer, arver mer og eier mer enn andre', mente Siv Jensen ifølge avisen. Har statsråden endret sin holdning til økte forskjeller, slik hun tydeligvis har gjort til handlingsregelen som hun nå trykker til sitt bryst, og avgiftene som hun nå har økt med 4 mrd. kroner?

Det viktigste økonomiske skillet går mellom dem som er innenfor og dem som er utenfor arbeidsmarkedet. Arbeidsledigheten har i perioden vært rekordhøy, andelen i arbeid er den laveste på 20 år, og det skapes nesten ikke jobber i privat sektor. På Vestlandet tar foreldre ungene ut av SFO og barnehage fordi pengene ikke strekker til. Unge familier tvinges til å flytte. Forskjellene mellom dem som har, og dem som ikke har, blir større. Er statsråden bekymret for at den rekordhøye ledigheten vil føre til økte forskjeller?

Erna Solberg åpner for å bruke hele det økonomiske handlingsrommet i neste periode på skattekutt dersom hun får fortsette. Høyre har programfestet at inntil halvparten av disse kuttene skal målrettes mot landets ti prosent rikeste. Støtter statsråden statsministerens åpning for å bruke hele handlingsrommet på skattekutt, og vil hun fortsatt prioritere Høyres rike sponsorer foran folk flest, slik hun har gjort de fire siste årene?

Tross gjentatte spørsmål fra Stortinget vil ikke regjeringen opplyse den reelle andelen av det økonomiske handlingsrommet som er brukt på skattekutt. Det er likevel ingen tvil om at det er en betydelig del, og heller ikke tvil om at disse skattekuttene i hovedsak har bidratt til økt budsjettunderskudd og økte forskjeller, og ikke til økt sysselsetting som var regjeringens begrunnelse. Landets mest formuende er blitt rikere, men ut over det er effektene uteblitt. Vil statsråden nå innrømme feil og legge om?

I Norge kjennetegnes boligmarkedet av at åtte av ti eier sin egen bolig. Med den kraftige veksten vi har sett i boligprisene de siste årene, kan situasjonen på boligmarkedet føre til større forskjeller mellom dem som er utenfor og dem som er innenfor boligmarkedet. Regjeringen har gjort det vanskeligere for unge å få startlån i Husbanken, kuttet i Husbankens lånerammer og strammet inn på egenkapitalkravet. Hva vil statsråden gjør for at boligmarkedet ikke skaper større forskjeller?

I Stortingets behandling av Innst. 16 S (2016-2017) før jul avviste regjeringspartiene et forslag om at regjeringen skulle innlede forhandlinger med Oslo kommune om å forlenge Oslo Sør-satsingen, som går ut i 2017. Imidlertid vedtok Høyres landsmøte, ifølge Nordstrands Blad 15. mars, å 'videreføre områdesatsingene'. For at dette skal kunne skje uten at satsingen først bygges ned, er det viktig at regjeringen gir beskjed om at man vil fortsette, og starter en felles planleggingsprosess. Kan statsråden bekrefte at dette vil skje, og eventuelt når?

Arbeid til alle er den beste medisinen mot økte forskjeller. Regjeringen er snart ferdig med sin periode og har brukt over 20 mrd. kroner på skattekutt, ifølge seg selv for å fremme vekst og omstilling. Resultatet kjenner vi: Forskjellene øker, sysselsettingsandelen er rekordlav, og i Aftenposten 16. februar sa sentralbanksjefen: 'Omstillingene ligger stadig foran oss'. Er statsråden enig med sentralbanksjefen, og er hun fornøyd med hva fellesskapet har fått igjen for skattekuttene?

Stortinget har vedtatt at all oppvarming av bygg skal være fossilfri. Regjeringen har ikke fulgt opp, ved at de har sendt på høring et forslag som ikke inkluderer fossil gass, og som åpner for at spisslast i næringsbygg og i fjernvarmen kan bruke olje. Nå har fagetatene gitt sine høringsinnspill. Vil statsråden nå følge opp Stortingets vedtak?

Da Stortinget behandlet Senterpartiets representantforslag om innholdsmerking av alkoholholdig drikk, skrev regjeringen og Venstre i innstillingen at det er mye positivt med innholdsmerking av alkohol, men at de ville avvente rapporten fra Europakommisjonen, jf. Innst. 164 S (2014-2015) om emnet. Nå har denne rapporten kommet, og det er mulig for Norge å innføre egne merkekrav som går ut over EUs minstestandarder. Vil statsråden nå sette i gang dette arbeidet?

I Norge finner vi de tydeligste sosiale forskjellene innen helse. Vi har kunnskap og virkemidler til å møte disse utfordringene. Regjeringen fraskriver seg ansvaret og avviser å lytte til forskning og kunnskap. I sin nye kostholdsplan skal gode mat- og måltidsvaner vektlegges. Tiltakene er så få og innsatsen er så liten at den umulig kan tas på alvor. Barn skal være matagenter og gjøre de voksnes jobb. Mener statsråden at matagenter mellom seks og ti år skal ta ansvar for noe han selv ikke tør å forplikte seg til?

Heimevernet har fått 40 pst. fleire nøkkelobjekt å beskytte, som krev vakthold og sikring i tilfelle krise eller krig. Samstundes reduserer Høgre og Framstegspartiet Heimevernet. Under høyringa i kontroll- og konstitusjonskomiteen gjorde generalinspektøren i Heimevernet det klart at han ikkje hadde dei ressursane han trong. Vil regjeringa i lys av Riksrevisjonen sin kritikk syte for at Heimevernet får tilstrekkelege ressursar til å løyse sitt militære samfunnsoppdrag for folk og verne våre sårbare samfunnsverdiar?

Skolen er samfunnets viktigste arena for å utjevne forskjeller. Men i stedet for å prioritere elever som sliter, har Høyre og Fremskrittspartiet de siste fire årene stemt mot fem av Arbeiderpartiets forslag i Stortinget om satsing på tidlig innsats. Nå på tampen av regjeringsperioden legges det omsider frem en melding. Om en god måned er det høring i kirke-, utdannings- og forskningskomiteen. Det vil altså fremdeles ta tid før det skjer noe i klasserommene. Disse tiltakene er alt annet enn tidlige fra regjeringens side, hvorfor har det ikke skjedd noe før?

Samfunnet stiller stadig større krav til kunnskap og kompetanse, men hele fire av ti studenter faller fra. Det kan skape økende forskjeller. Norge er blant OECD-landene med svakest gjennomføring av studier. Regjeringens kvalitetsmelding er lite forpliktende, og de fleste tiltakene skal institusjonene selv gjøre. Hvor stort frafall mener statsråden er greit, og hvilke tiltak i meldingen og i regjeringens politikk for øvrig mener statsråden bidrar til å senke frafallet?

Høy sysselsetting er det viktigste tiltaket mot økte forskjeller. På Høyres landsmøte i 2013 sa Erna Solberg: 'Vi må få flere som i dag ramler utenfor arbeidslivet til å forbli innenfor.' Fasiten etter drøyt tre år med Høyre-regjering er at andelen som ikke er i arbeid i 2016, var den høyeste på over 20 år. Antallet unge uføre har økt med 37 pst. Flere unge er utenfor arbeid, utdanning og aktivitet. Med grunnlag i disse resultater mener regjeringen det er klokt å videreføre den politiske linjen de har ført siden 2013?

Arbeid til alle med jevn lønnsutvikling gjennom kollektive lønnsforhandlinger er vår beste medisin mot økte forskjeller. Lav kronekurs, lav rente og moderate lønnsoppgjør har hindret at arbeidsledigheten har steget til enda høyere nivåer. Den norske modellen bygger på høy organisasjonsgrad og tett trepartssamarbeid mellom arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene. Hvorfor vil regjeringen undergrave dette ved å svekke fagforeningsfradraget, bygge ned trepartssamarbeidet og øke midlertidigheten?

Økningen i ulikhet som vi har sett under Høyre- og Fremskrittsparti-regjeringen, synes også på fotballbanen. TV2 har satt søkelyset på at mange barn og ungdom må slutte med fotball fordi det er for dyrt. Klubbene har et ansvar for å inkludere alle, men politikken kan også legge til rette for at klubbene skal kunne ha en økonomi som tillater dem å ha lave treningsavgifter. Hvorfor vil ikke statsråden prioritere å bruke penger på idrettsanlegg, slik hun selv tok til orde for da hun satt i opposisjon?

Sivilombudsmannen har gjort alvorlige funn knyttet til avtalen med Nederland om leie av soningsplasser. Blant annet påpeker han at norske myndigheter er avskåret fra å ivareta ansvaret for å beskytte innsatte, noe som utgjør en risiko for tortur og umenneskelig behandling. Mener statsråden dette er alvorlig, og hvordan vil statsråden sørge for at norske myndigheter igjen vil kunne ivareta ansvaret for å beskytte innsatte mot tortur og umenneskelig behandling?