Klokka er syv om morgenen og vi er på vei til byen Karaganda 230 km sør for Kasakhstans hovedstad Astana. Utenfor er det minus 2 grader, sur vind og snø i lufta, og det er tydelig at våren ennå er et stykke unna de sentralasiatiske steppene.

Landskapet er paddeflatt og de delvis snødekte slettene er folketomme og endeløse. Vi skriver 3. april og landet skal avholde et fremskyndet presidentvalg etter ordre fra president Nursultan Nazarbayev. Sigvald Oppebøen Hansen (A) og Geir Jørgen Bekkevold (KrF) er klar til oppdrag sammen med 70 andre valgobservatører fra Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE). Jobben består i å overvære valggjennomføringen og vurdere om den oppfyller internasjonale standarder for demokratiske valg.

Kullindustri og arbeidsleire

I bakgrunnsinformasjonen mottatt fra OSSE har vi lært at Karaganda har en overveiende russisk befolkning og ellers er kjent for to ting: en massiv kullindustri og arbeidsleire for fanger sendt dit under Stalin-tiden. Når vi nærmer oss blir kullindustrien synlig i form av svære hauger med mørk masse og tallrike fabrikkpiper som spyr ut svart røyk.

Etter nesten tre timers kjøring når vi sentrum i den nedslitte byen. På enkelte bygninger er fasadene fortsatt prydet med inskripsjonene СССР og hammer og sigd, kjente symboler fra det gamle Sovjetunionen. Vi parkerer utenfor valglokale nr. 16 som i hverdagen er en teknisk fagskole. I hallen innenfor synger en ung jente raske russiske sanger akkompagnert av høy musikk fra et musikkanlegg, mens en eldre kvinne tilbyr hjemmelagde kaker og brus på et lite bord. Stemningen er god og folk smiler og ser nysgjerrig på oss.

Inne i valglokalet

Lenger inn finner vi selve valglokalet og med tolkens hjelp identifiserer vi lederen for valgstyret, ei myndig dame i femtiårene. Vi forklarer hvem vi er og hensikten med besøket. Damen ønsker oss velkommen og ser ut til å sette pris på å treffe oss. En av hennes kollegaer får oppaven med å notere ned alle data fra ID-kortene våre. Bekkevold tar fram kontrollskjemaet og begynner med de innledende spørsmålene: Hvor mange stemmesedler hadde man på begynnelsen av dagen? Hvor mange velgere sokner til dette valglokalet? Hvor mange har så langt avlagt stemme? Er alle medlemmene av valgstyret til stede?

Geir Jørgen Bekkevold stiller innledende spørsmål til lederen for valgstyret.

Imens går Hansen rundt i valglokalet og observerer. Viktige sjekkpunkter er om urnen er skikkelig forseglet, at velgerne viser legitimasjon og krysses av i velgerregisteret, at avlukkene muliggjør hemmelig stemmegivning og at uvedkommende ikke svirrer rundt i lokalet.

Etter ca. 30 minutter med spørsmål og observasjon kan Bekkevold fylle ut siste del av skjemaet hvor en skal angi sitt overordnede inntrykk av gjennomføringen. Skalaen har alternativene veldig dårlig, dårlig, god og veldig god. Etter litt diskusjon konkluderes det med at gjennomføringen får karakteren god.

– Han er den eneste jeg kan stole på

Vi takker for oss og går ut til den ventende bilen. Men før vi kommer så langt begynner en smilende eldre dame å snakke med oss og det er tydelig at hun har mye på hjertet. Hun heter Valentina Tishaeva, er pensjonist, og bor like i nærheten. Hun vil gjerne formidle hvor bra det er å bo i Kasakhstan og forteller hoderystende at datteren til en kollega for en tid tilbake flyttet til Leningrad (tidligere navn på St. Petersburg). Vi spør henne om det var vanskelig å velge blant de fire presidentkandidatene hvorpå hun med en nesten vantro mine svarer at hennes stemme selvfølgelig gikk til president Nazarbayev.  – Han er den eneste jeg kan stole på, er begrunnelsen hun gir.

Valentina Tishaeva var ikke i tvil om hvem hun skulle stemme på. Her flankert av Sigvald Oppebøen Hansen.
 

Vi haster videre til neste valglokale, nr. 6. Denne gangen er det ingen mennesker å se foran inngangspartiet og da vi tar i døra er den stengt. Siden mesteparten av valgdagen fortsatt gjenstår er vi er på vei til å ta opp OSSEs skjema for spesielle og ureglementerte observasjoner da døren plutselig åpnes fra innsiden og ei dame i sykepleieruniform titter engstelig ut. Vi forklarer vårt ærend og slippes inn i et lite valglokale hvor urnen, stemmesedler og velgeravlukker er på plass, men hvor velgerne glimrer med sitt fravær.

Valglokale i et sykehus

Etter en stund får vi tak i lederen av valgstyret som forklarer de spesielle omstendighetene – det viser seg at vi er i et sykehus og at valglokalet utelukkende er for sykehusets pasienter og ansatte. Dermed kommer alle velgerne innenfra og behovet for å holde utgangsdøra åpen er dermed begrenset. Han kan også stolt meddele at av de 399 som er oppført i velgerregisteret så har 399 avlagt stemme. Hansen titter i registeret og det ser ut til at opplysningen er korrekt. Lederen i valgstyret sier at de for alle praktiske formål dermed er ferdig med valget, men han understreker at de selvsagt skal holde åpent til den offisielle avslutningen, som er kl. åtte. Vi stiller noen spørsmål til de øvrige funksjonærene som ikke har mye å tilføye. Vi konkluderer at dette nok var et litt spesielt valglokale, men siden vi ikke selv har sett noen uregelmessigheter gir vi valggjennomføringen godkjent-stempel.
 

Vi rekker ytterligere to valglokaler i Karaganda og Hansen og Bekkevold konstaterer at inntrykket de har så langt er positivt. Lokalene er godt organisert, valgstyrene ser ut til å bestå av kompetente folk, og det er ikke observert hindringer for at velgerne kan utføre sin borgerplikt.

Valgurnen skal være sentralt plassert i valglokalet.

Opptelling av stemmer

Vi setter dermed kursen mot Astana hvor vi skal overvære en opptelling i et valglokale nær sentrum. Det er mørkt nå vi ankommer valglokale nr. 49, som i likhet med mange andre er lagt til en skole. Det er ti minutter til stengning og de siste velgerne skynder seg inn. Ett minutt over åtte annonserer lederen for valgstyret med høy stemme at valget er over og at døren skal stenges. De siste velgerne er for lengst ute og den møysommelige opptellingen kan begynne.

Den lille urnen med stemmer avgitt av velgere som ikke kunne komme seg til valglokalet pga. sykdom og andre grunner telles først. Deretter er det hovedurnens tur. Det fastslås at 926 stemmesedler har blitt utlevert i løpet av dagen, og noe av det første som må bringes på det rene er om dette stemmer overens med antallet i urnen. Hver valgfunksjonær får en bunke og tellingen begynner. Lederen skriver ned delsummene men det viser seg at totalen har en manko på to stemmesedler. Etter litt leting dukker de opp og totalsummen stemmer.  

Den neste timen går med til å ugyldiggjøre og pakke ned stemmesedler som er til overs, telle opp antall stemmer per kandidat, forsegle pakkene med avgitte stemmer og føre protokoll over stemmesedler og resultat. Hansen og Bekkevold observerer prosessen og sjekkpunktene gjennomgås på skjemaet. Av og til stiller de spørsmål til funksjonærene som villig forklarer sine oppgaver. Tolv av stemmesedlene er ikke avkrysset på riktig måte, noe som medfører diskusjon blant funksjonærene. Men den myndige lederen for valgstyret skjærer gjennom og mener det i de fleste tilfellene er mulig å se hvem man har stemt på.

Til slutt er det bare fem stemmer som forkastes helt. Bekkevold er ikke helt tilfreds med måten dette håndteres på, noe som bekreftes av kontrollskjemaet. Der står det at valgstyret sammen skal ta stilling til om en stemmeseddel er gyldig. Det krysses av i ruten som indikerer av rett prosedyre ikke ble fulgt.

Geir Bekkevold observerer opptellingen.

Samtidig vokser bunken av stemmer avgitt til den sittende presidenten seg stadig høyere mens antall stemmer til de tre motkandidatene er patetisk lavt. Opptellingen viser at Nazarbayev har mottatt 856 stemmer mens Akhmetbekov (kommunistpartiet), Kassymov (det patriotiske parti) og Yeleussizov (lederen av en miljøvernorganisasjon) har fått et tyvetalls stemmer hver.

En lang dag nærmer seg slutten

Funksjonærene ser ut til å være lettet over at en lang dag nærmer seg slutten, men først må protokollen sluttføres på to språk, kasakhisk og russisk, og signeres av hele valgstyret. Vi mottar kopier av protokollen og tar farvel med lederen. – Jeg sto opp kl. fire for å starte forberedelse, sier han. Ikke rart han ser sliten ut.

Utenfor oppsummerer Hansen og Bekkevold dagens inntrykk. Det er enighet om at den valggjennomføringen man har observert i det store og hele har oppfylt de fastsatte standardene. De få avvikene fra prosedyrene er behørig notert, men rokker ikke ved et positivt helhetsbilde. Det eneste som nå gjenstår er å overlevere kontrollskjemaene til OSSEs lokale representanter.

OSSEs foreløpige vurdering ble annonsert på en pressekonferanse i Astana 4. april. Selv om gjennomføringen i det store og hele var god og flertallet av observerte valglokaler oppfylte de fastsatte standarder, var det også eksempler på uregelmessigheter og avvik fra prosedyrer. Det ble også påpekte at presidentens mektige posisjon vanskeliggjorde like betingelser for de øvrige kandidatene under valgkampen. Nursultan Nazarbeyev vant valget med 95% oppslutning og ble med dette valgt til en ny femårs periode. Han har vært landets president siden 1991.

Skrevet av delegasjonssekretær Bjørnar Dahl Hotvedt.