– Det har vært en gripende dag, sa stortingspresidenten etter gudstjenesten i Oslo domkirke.

– Både markeringen i regjeringskvartalet og utstillingen i det nyåpnede informasjonssenteret for 22. juli gjorde sterkt inntrykk. Jeg håper mange, men særlig unge mennesker, får anledning til å besøke senteret for å minnes det som hendte og hvordan man kan lære av det, fortsatte han.

Sammen med visepresidentene Marit Nybakk og Ingjerd Schou deltok han på vegne av Stortinget under årets minnemarkering for tragedien 22. juli. I tillegg til Stortingets presidentskap var også president i Europarådets parlamentarikerforsamling, Anne Brasseur, til stede som stortingspresidentens gjest.

Brasseur holdt en sterk tale under utendørsmarkeringen foran høyblokka, hvor hun la vekt på at det beste man kunne gjøre for å hedre de som gikk bort, var å fortsette å kjempe for enda mer demokrati. I sin tale til de fremmøtte i regjeringskvartalet gjentok hun også sin støtte til ungdomskampanjen Stopp hatprat, som i september i fjor lanserte initiativet om å gjøre 22. juli til en europeisk dag for å minnes ofre for hatkriminalitet. 

– I want to reiterate our strongest support to declare the 22nd of July as European Day for Victims of Hate Crime in order to show our solidarity with all those who have been victims of hate crimes and to promote a collective effort to fight against the scourge of hatred and intolerance, sa hun. Les hele talen hennes her.

Felles erklæring mot hatprat og for demokrati

Både stortingspresident Olemic Thommessen og Anne Brasseur var til stede da ungdomskampanjen Stopp hatprat i fjor lanserte sin kampanje. Som en fortsettelse på dette engasjementet kom de derfor med en felles erklæring mot hatprat og for nødvendigheten av mer demokrati. Erklæringen ble publisert på Europarådets parlamentarikerforsamlings nettsider. Videre stilte de begge opp til et intervju med Stopp hatprat, etter markeringen i regjeringskvartalet.

– Det er viktig å fortsette arbeidet med å forebygge hatprat generelt, og hatprat på nett og i sosiale medier spesielt, sa stortingspresidenten i forbindelse med intervjuet.

– At frivillige organisasjoner og sivilt samfunn jobber hardt for å skape oppmerksomhet om disse temaene, er en stor inspirasjon og motivasjon også for oss parlamentarikere. Vi bør støtte opp om deres engasjement og jobbe videre med spørsmålene sammen med kolleger i andre land, sa Thommessen.

Hatprat og utdanning på agendaen hos The European Wergeland Centre (EWC)

Da 22. juli-markeringene i Oslo sentrum var ferdig, ble det tid til besøk hos The European Wergeland Centre. Der fortsatte diskusjonene rundt hva man kan gjøre for å forebygge intoleranse og hatprat. Nøkkelordet, sett fra EWCs side, er utdanning. Deres budskap var at man må starte tidlig å lære om debatt, fri meningsutveksling, demokratiske virkemidler og toleranse for å unngå hatprat som i ytterste konsekvens leder til ekstremisme og vold. Det er et langsiktig arbeid, men det nytter.

The European Wergeland Centre åpnet i februar 2009, og er et resultat av at Warszawa-toppmøtet i 2005 anbefalte Europarådets sekretariat å opprette et ressurssenter som skulle jobbe med interkulturell utdanning. Norge tok initiativ til å realisere anbefalingen, og fikk i 2007 støtte fra Ministerkomiteen i Europarådet. En samarbeidserklæring mellom den norske regjeringen og Europarådet ble signert i Strasbourg i 2008.