3.1 Møter i delegasjonen

I perioden 2. halvår 2014–1. halvår 2015 har delegasjonen holdt 4 møter. Etter at Stortinget hadde foretatt valg på ny delegasjon, ble konstituerende møte holdt den 21. oktober 2014. Delegasjonen valgte Michael Tetzschner og Marit Nybakk til henholdsvis leder og nestleder for resten av 2014 og for 2015. På møtet ga disse to en orientering om status for reformarbeidet i Nordisk råd, og delegasjonens medlemmer kommenterte noen av forslagene.

Delegasjonen behandlet på dette møtet også en søknad fra Bærum bibliotek om støtte til presentasjon av de norske kandidatene til Nordisk råds litteraturpris. Delegasjonen var positiv til å støtte arrangementet i Bærum bibliotek, men ba sekretariatet også vurdere andre samarbeidspartnere om tilsvarende arrangementer, eksempelvis for å løfte fram den nye litteraturprisen for barn og unge.

På delegasjonsmøte 9. desember 2014 diskuterte delegasjonen oppfølging av Nordisk råds sesjon 2014 i Stockholm og ble orientert om reformarbeidet i Nordisk råd og forberedelser til januarmøtene på Åland.

På delegasjonsmøtet den 19. mars redegjorde samarbeidsminister Elisabeth Aspaker for ministerrådets samarbeid med Nordvest-Russland. Ministermøtet den 11. mars konkluderte med at det er uakseptabelt for de nordiske landenes regjeringer å fortsette virksomheten under status som utenlandsk agent, og man besluttet derfor å avvikle kontoret i St. Petersburg. Delegasjonen diskuterte deretter Nordisk råds forhold til Russland og besluttet å ikke være representert ved de tre arrangementene i Russland som Nordisk råd har blitt invitert til.

På møtet 9. juni redegjorde samarbeidsminister Aspaker for ministerrådets budsjettforslag for 2016. Marit Nybakk konstaterte at ministerrådets budsjett totalt sett har gått fra ca. 1000 MDKK til 922 MDKK, en vesentlig nedgang. Aspaker opplyste at kravet om nedskjæringer kom fra Danmark, mens Norge hadde gått inn for et uendret nivå.

På samme møte redegjorde norsk medlem av Grensehinderrådet – Svein Ludvigsen – for status i arbeidet med grensehindre. Knut Storberget understreket at grensehinderarbeidet var noe av det viktigste i det nordiske samarbeidet, og opplyste at han på seneste møte i medborgerutvalget hadde løftet fram tanken om en koordinert interpellasjonsdebatt om dette tema i alle nordiske land til høsten.

3.2 Nasjonal forankring av det nordiske samarbeidet

Det er bred politisk enighet om at arbeidet i Nordisk råd skal forankres best mulig i Stortinget og dets fagkomiteer.

Stortingets delegasjon til Nordisk råd har anmodet stortingspresidenten om å henvende seg til fagkomiteene, vedlagt vedtak fra sesjonen og relevante utdrag fra den danske regjerings program for formannskapet i Nordisk ministerråd i 2015. I brev av 16. desember 2014 til komiteene sier stortingspresidenten at det ville være nyttig om komiteen kunne gjennomgå Nordisk råds vedtak, og vurdere om dette kan tas i betraktning i komiteens løpende arbeid, og på passende måte meddeler Stortingets delegasjon til Nordisk råd komiteens vurderinger.

Energi- og miljøkomiteen meddeler i sitt svar at de i løpet av inneværende sesjon ikke hatt saker til behandling som direkte har foranlediget nordisk kontakt eller nordisk samarbeid, men påpeker at komiteen behandler i mange ulike sammenhenger saker hvor utfordringene kan være sammenfallende mellom nordiske land. Dette gjelder bl.a. globale klimaspørsmål og klimaforhandlinger fram mot en klimaavtale i 2015. I tillegg har komiteen behandlet flere representantforslag angående tilpasning av klimakravene og utvikling og bruk av alternative energiformer. Videre har man behandlet saker angående el-sertifikatene, og hvor det felles samarbeidet og sertifikatmarkedet mellom Norge og Sverige er sentralt.

Familie- og kulturkomiteen har i det aktuelle tidsrommet ikke hatt saker til behandling som har hatt direkte tilknytning til Nordisk råds arbeid. Komiteen ser imidlertid svært positivt på den årlige informasjonsformidling om Nordisk råds vedtak. Det fremgår av de aktuelle vedtak at de absolutt er relevante selv om de ikke har sammenfall i tid med tilsvarende saker hos oss. Det vises som eksempel til Nytt samarbeidsprogram for likestillingsarbeidet for 2015–2018 samtidig som komiteen imøteser regjeringens likestillingsmelding som skal legges frem i 2015.

Finanskomiteen har merket seg to vedtak i Nordisk råd – en gjennomgang av den nordiske skatteavtale og sak om norske pensjonisters skattesaker i Sverige – som særlig relevant for komiteens arbeid, men har ikke mottatt noen saker til behandling om dette fra regjeringen.

Kommunal- og forvaltningskomiteen nevner to saksområder som har tilknytning til de vedtak som er er gjort i Nordisk råd: planlegging og byutvikling og et representantforslag om en miljøvennlig boligpolitikk.

Næringskomiteen følger opp flere saker av stor betydning for det nordiske samarbeidet og saker som er under arbeid i nordiske samarbeidsstrukturer. I næringspolitikken anses det som svært viktig å ha tydelig fokus på forenklingsarbeid. En viktig del av forenklingsarbeidet er å fjerne grensehindre og at standarder, særlig i Norden, er harmonisert. Det er derfor av avgjørende betydning at Stortinget følger grensehinderrådet og grensehindergruppens arbeid i Nordisk råd/ministerråd nøye for å bidra til at Norge aktivt søker å fjerne hindre som rammer samarbeid og handel over de nordiske grenser.

Komiteen har i løpet av det siste året behandlet og diskutert flere saker med relevans for det nordiske samarbeidet, og også saker reist på nordisk nivå. Her nevnes bl.a. merking av matvarer, dagligvarehandelens rammevilkår, konkurranseforhold, internasjonal handelspolitikk, matsikkerhet, matkvalitet, reiseliv og etisk handel. Hva angår reiseliv har komiteen merket seg Nordisk råds vedtak om Norden som turistNy revisjon på Dokument 18destinasjon, og mener dette er fulgt opp gjennom Stortingets vedtak og diskusjoner om å utvikle norsk reiseliv, og vil også i fremtiden søke å følge opp anbefalinger knyttet til økt turistsamarbeid i Norden.

Komiteen har merket seg at arbeidet med å redusere matsvinn er en prioritert sak i Nordisk råd, og opplyser at regjeringen vil rapportere til Stortinget på egnet måte om dette arbeidet, og vil søke å oppnå bransjeavtale for å finne effektive tiltak for å redusere matsvinn.

Komiteen mener det er svært viktig at det danske formannskapet i Nordisk ministerråd fremhever det store potensialet i bioøkonomien, deriblant en bedre og miljøvennlig utvikling av havets ressurser, nordisk matproduksjon og turisme. Økt produksjon og verdiskaping med utgangspunkt i verdikjedene innen marin sektor, jord- og skogbruk vil være en del av løsningen knyttet til globale utslipps- og ressursutfordringer, og dette er et felt også næringskomiteen er opptatt av. Grønn økonomisk vekst og bærekraftig utvikling, bl.a. innen landbruk og industri, vil være et viktig felt også for nordisk samarbeid.

Næringskomiteen merker seg også at det danske formannskapet mener Norden kan bidra til økt maritim aktivitet i Arktis, og dette er et syn vi deler. Arbeidet med å styrke sjøsikkerhet og utvikling på dette feltet på tvers av de nordiske land vil være viktig i årene som kommer.

Næringskomiteen presiserer at et styrket og mer strømlinjeformet nordisk samarbeid fordrer at både regjeringene og parlamentene følger opp saker og tar konkrete initiativer. Dette betyr også at relevante vedtak som treffes på Nordisk råds ulike sesjoner, bør oversendes de relevante fagkomiteer i parlamentene, for å sikre bedre forankring og at man lettere kan arbeide videre med sakene nasjonalt. I dette arbeidet vil det også være av fortsatt stor betydning at arbeidet på nordisk nivå forenkles og gjøres mest mulig effektivt.

3.3 Internasjonale kontakter og besøksNy revisjon på Dokument 18utveksling

Sonja Mandt deltok på en konferanse om menneskehandel i Riga 27.–28. november 2014 og holdt innlegg om «Challenges and roles of the National Parliaments in terms of social consequences of the victims of human trafficking». Videre møtte hun den 2. juni 2015 en studiegruppe fra Estland bestående av jurister, menneskerettighetseksperter, kvinneorganisasjoner og NGOer som hadde mottatt EØS-midler til prosjekter for å bekjempe menneskehandel.

Delegasjonsleder Michael Tetzschner og Sonja Mandt tok imot nordisk-tysk vennskapsgruppe fra Bundestag i Stortinget 2. juni 2015.

Delegasjonen har ved to anledninger tatt imot unge russere som inngår i det såkalte «Presidentprogrammet» som finansieres av Utenriksdepartementet. Programmet, som forvaltes av KS og NHO, har vært i virksomhet i mer enn 10 år. Formålet er å gi unge russiske ledere erfaring om ledelse i lokal forvaltning eller i private bedrifter. NHOs gruppe kom til Stortinget 3. september, mens KS sin gruppe var her 15. september. Begge gruppene ble orientert om Stortingets politiske og administrative virksomhet. Russerne fikk også forklart bakgrunnen for Norges holdning til situasjonen i Ukraina og anledning til å diskutere dette med det norske vertskapet.

Delegasjonen har videre tatt imot fra flere grupper unge ukrainere fra programmet «Young Generation Will Change Ukraine» og orientert disse om Stortinget og det norske politiske system.

3.4 Informasjonsarbeid

Den norske delegasjonen til Nordisk råd har en nettside om aktuelle saker og møter på stortinget.no. Delegasjonens medlemmer har deltatt på presentasjoner av de norske kandidatene til henholdsvis Nordisk råds litteraturpris og Nordisk råds natur- og miljøpris.

For øvrig har Nordisk råd en overordnet kommunikasjonsstrategi som kommunikasjonsavdelingen i København har ansvar for. Avdelingen jobber med å profilere Nordisk råds politikk, og sekretariatet har et godt samarbeid med kommunikasjonsavdelingen.

3.5 Journaliststipendier

Nordisk råd deler årlig ut stipendier til journalister i hvert av de nordiske land. Summen som fordeles blant norske journalister for 2015, var DKK 90 000. Etter innstilling fra pressens stipendkomité besluttet de norske presidiemedlemmene Michael Tetzschner og Marit Nybakk at følgende journalister skulle motta stipendium for 2015:

Journalist Bjørgulv Bjåen DKK 40 000 til prosjektet «Flyktninger»

Journalist Karin Skarby DKK 25 000 til prosjektet «Nordens rolle i verden»

Journalist Knut Ørjasæter DKK 25 000 til prosjektet «Grønn innovasjon nord-områdene»