(90-poster behandles utenfor rammesystemet,
jf. kapittel 3 i innstillingen)
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr. 1 med Tillegg
nr. 1-2 | | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1 - 4 |
Utgifter i kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | 222 750
000 | | 222 600
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 198 800 000 | | 198 650 000 |
| 21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 23 950 000 | | 23 950 000 |
1602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 4602) | 120 300
000 | | 120 300
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 119 600 000 | | 119 600 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 000 | | 700 000 |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 4610) | 866 800
000 | | 863 800
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 808 300 000 | | 805 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 000 | | 4 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 54 500 000 | | 54 500 000 |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | 3 662
800 000 | | 3 649
300 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 3 103 600 000 | | 3 090 100 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 000 | | 58 700 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 376 400 000 | | 376 400 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 124 100 000 | | 124 100 000 |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 4620) | 458 600
000 | | 457 100
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 312 950 000 | | 311 450 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter
| 106 000 000 | | 106 000 000 |
| 22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 32 000 000 | | 32 000 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 650 000 | | 7 650 000 |
1630 | | Tiltak
for å styrke den statlige økonomiforvaltning | 9 400
000 | | 9 400
000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 9 400 000 | | 9 400 000 |
1632 | | Kompensasjon
for merverdiavgift til kommuner og
fylkeskommuner | 1 217
000 000 | | 1 217
000 000 |
| 60 | Tilskudd | 1 217 000 000 | | 1 217 000 000 |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | 169 200
000 | | 167 200
000 |
| 1 | Driftsutgifter | 169 200 000 | | 167 200 000 |
1637 | | EU-opplysning
| 2 000
000 | | 2 000
000 |
| 70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 000 | | 2 000 000 |
1650 | | Statsgjeld,
renter m.m. (jf. kap. 5606) | 17 260
250 000 | | 17 260
250 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 12 250 000 | | 12 250 000 |
| 88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 355 000 000 | | 355 000 000 |
| 89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 16 893 000 000 | | 16 893 000 000 |
1670 | | Avsetninger
til Den nordiske investeringsbank | 10 000
000 | | 10 000
000 |
| 50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| 10 000 000 | | 10 000 000 |
| | Sum utgifter
rammeområde 22 | 23
999 100 000 | | 23
978 950 000 |
Inntekter i kroner |
Inntekter under departementene |
4602 | | Kredittilsynet
(jf. kap. 1602) | 120 300
000 | | 120 300
000 |
| 1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 120 300 000 | | 120 300 000 |
4610 | | Toll-
og avgiftsetaten (jf. kap. 1610) | 147 400
000 | | 147 400
000 |
| 1 | Ekspedisjonsgebyr | 16 300 000 | | 16 300 000 |
| 2 | Andre inntekter | 1 800 000 | | 1 800 000 |
| 3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 1 000 000 | | 1 000 000 |
| 4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 13 900 000 | | 13 900 000 |
| 5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 000 | | 400 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 113 700 000 | | 113 700 000 |
| 13 | Gebyr ved
avskilting av kjøretøy | 300 000 | | 300 000 |
4618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 1618) | 61 430
000 | | 61 430
000 |
| 1 | Pante- og tinglysingsgebyr
(Namsmannen) | 24 200 000 | | 24 200 000 |
| 2 | Andre inntekter | 14 500 000 | | 14 500 000 |
| 3 | Lignings-ABC | 400 000 | | 400 000 |
| 4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 1 030 000 | | 1 030 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 8 300 000 | | 8 300 000 |
| 6 | Økonomitjenester
| 11 000 000 | | 11 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 2 000 000 | | 2 000 000 |
4620 | | Statistisk
sentralbyrå (jf. kap. 1620) | 116 000
000 | | 116 000
000 |
| 1 | Salgsinntekter | 4 900 000 | | 4 900 000 |
| 2 | Spesialoppdrag | 106 000 000 | | 106 000 000 |
| 4 | Tvangsmulkt | 5 100 000 | | 5 100 000 |
4634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 1634) | 757 600
000 | | 757 600
000 |
| 2 | Refusjoner | 15 900 000 | | 15 900 000 |
| 81 | Bøter, inndragninger
| 550 000 000 | | 550 000 000 |
| 82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 49 000 000 | | 49 000 000 |
| 84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m . | 57 700 000 | | 57 700 000 |
| 85 | Misligholdte lån
i Statens lånekasse for utdanning | 85 000 000 | | 85 000 000 |
5351 | | Overføring
fra Norges Bank | 8 857
301 000 | | 8 857
301 000 |
| 70 | Overføring | 8 857 301 000 | | 8 857 301 000 |
|
Avskrivninger, avsetninger til investeringsformål
og inntekter av statens forretningsdrift i samband med nybygg, anlegg
mv. |
5491 | | Avskrivning
på statens kapital i statens forretningsdrift (jf. kap.
2445-2481) | 700 764
000 | | 700 764
000 |
| 30 | Avskrivninger | 700 764 000 | | 700 764 000 |
|
Renter og utbytte mv. |
5603 | | Renter
av statens kapital i statens forretningsdrift
(jf. kap. 2445-2481) | 67 047
000 | | 67 047
000 |
| 80 | Renter av statens faste
kapital | 67 047 000 | | 67 047 000 |
5605 | | Renter
av statskassens kontantbeholdning og andre
fordringer | 5 020
100 000 | | 5 020
100 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 5 000 000 | | 5 000 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer
| 100 000 | | 100 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer
| 130 000 000 | | 130 000 000 |
| 86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 4 885 000
000 | | 4 885 000
000 |
| | Sum inntekter
rammeområde 22 | 15
847 942 000 | | 15
847 942 000 |
| | Netto
rammeområde 22 | 8 151
158 000 | | 8 131
008 000 |
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 193 200 | 198 650 |
21 | Spesielle forsknings- og
utredningsoppdrag, kan overføres | 17 100 | 23 950 |
Fra 1. januar 2002 overføres forvaltningen
av Statens Bankinvesteringsfond fra Finansdepartementet til Nærings-
og handelsdepartementet. Som følge av overføringen
foreslås 150 000 kroner overført fra kap. 1600
post 1 til kap. 900 post 1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti vil
innenfor den ramme som flertallet har vedtatt prioritere innsatsen
mot svart økonomi i Finansdepartementets ytre etater. Disse
medlemmer vil derfor redusere Finansdepartementets driftsbudsjett
med 13,8 mill. kroner, og fører i sitt forslag for ramme
22 opp kr 184 850 000 på kap. 1600 post 1. Disse
medlemmer går ut fra at dersom Finansdepartementet
ikke makter å løse sine oppgaver tilfredsstillende
uten denne budsjettøkningen så vil Regjeringen
prioritere å styrke departementets driftsbudsjett i sitt
forslag til Revidert budsjett 2000.
(i 1 000 kr)
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 107 700 | 119 600 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 700 | 700 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 775 900 | 805 300 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 4 000 | 4 000 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 0 | 0 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 41 400 | 54 500 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
808,3 mill. kroner på post 1, som er 3 mill. kroner mer
enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Medlemene i komiteen frå Sosialistisk Venstreparti vil
peike på det viktige arbeidet Toll- og avgiftsetaten gjer
mot illegal omsetnad av brennevin. Desse medlemene vil
understreke at dette arbeidet er svært viktig for å oppretthalde
støtta i folket når det gjeld den norske alkoholpolitikken.
Ein føresetnad for dette er at dei politiske virkemidla
har effekt. Ein kombinasjon av lågare brennevinsavgifter
og sterkar kontrollinnsats vil vere dei mest effektive i denne samanhengen.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 2 874 700 | 3 090 100 |
21 | Spesielle driftsutgifter, overslagsbevilgning | 58 700 | 58 700 |
22 | Større IT-prosjekter, kan overføres | 284 800 | 376 400 |
45 | Større utstyrsanskaffelsen
og vedlikehold, kan overføres | 123 600 | 124 100 |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Høyre, Fremskrittspartiet Kristelig Folkeparti og Venstre vil
peke på problemet med det store omfanget av svart økonomi
i samfunnet. Mens den svarte økonomien for noen år
siden ble anslått til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være
det dobbelte. Svart arbeid og skatteunndragelser er et moralsk problem.
Det undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser, og virker
konkurransevridende og urettferdig overfor de mange næringsdrivende
som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg
unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold
til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at
de som unndrar seg beskatning på denne måten vinner
frem, må kontrollene med skatteinnkrevingen være
effektiv.
Disse medlemmer vil imidlertid
peke på at problemet med svart økonomi ikke lar
seg løse med kontroll alene. Skatteunndragelser må også sees
i sammenheng med at et høyt skatte- og avgiftsnivå,
i kombinasjon med et komplisert regelverk, gjør det lønnsomt å unndra
seg beskatning. Det er viktig å ha et skattesystem og et
skattenivå som blir forstått og som har allmenn
aksept i befolkningen. Disse medlemmer mener derfor
det bør gjennomføres en skattereform hvor det
legges vekt på et flatere og mer rettferdig skattesystem
med redusert avstand mellom skatt på arbeidsinntekt og
skatt på kapitalinntekt, og hvor det er lettere å føre
kontroll med skatteinngangen. Bedriftsbeskatningen må være
internasjonalt konkurransedyktig både når det
gjelder sats og skattegrunnlag.
Disse medlemmer går
derfor inn for et enklere skattesystem med et lavere skatte- og
avgiftstrykk, samtidig som skatteetaten har tilstrekkelige ressurser til
at den effektivt kan føre kontroll med skatteinnkrevingen. Disse
medlemmer slutter seg til Regjeringens forslag for ramme
22 om å bevilge 3 090 100 kroner under kap. 1618 post 1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor
den vedtatte ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
3 103,6 mill. kroner på post 1, som er 13,5 mill. kroner
mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
Disse medlemmer vil understreke
betydningen av at skatteetaten har mulighet for å sikre
korrekt og effektivt fastsettelse og innbetaling av skattene, og å yte
god service. Videre vil disse medlemmer peke på at
skatteetaten må ha ressurser til å hindre skatteunndragelser.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil innenfor den ramme som
flertallet har vedtatt prioritere å styrke skatteetatens
evne til å bekjempe svart økonomi. Disse
medlemmer peker på at det store omfanget av svart økonomi
i samfunnet er en trussel mot finansieringen av velferdsstaten og
undergraver oppslutningen om folks skatteforpliktelser. Mens den
svarte økonomien for noen år siden ble anslått
til 5-6 pst. av BNP, antas den nå å være
det dobbelte. Dette vil i så fall tilsvare opp mot 135
mrd. kroner.
Skatteunndragelser undergraver statens finansieringsevne
og rammer dermed innbyggerne, enten gjennom svekket velferdstilbud
eller gjennom høyere skattesatser. Ikke minst er omfanget
av svart økonomi urettferdig overfor de mange næringsdrivende
som overholder sine skattemessige forpliktelser. De som sniker seg
unna skattlegging oppnår konkurransefortrinn i forhold
til sine hederlige konkurrenter. For å unngå at
de som snylter på fellesskapet vinner fram, og for å hente
inn midler som med fordel kunne vært benyttet av det offentlige,
må kontrollene økes. Regjeringens forslag til
driftsbudsjett gir ikke rom for en slik økning.
Disse medlemmer understreker
at å øke utgiftene til skatteetatens kontrollvirksomhet
er en utgift som i neste omgang gir inntekter. Effektive kontroller vil
gi inntekter som langt overstiger disse ekstra utgiftene.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti foreslår
på bakgrunn av dette å avsette 15 mill. kroner
til innsats mot svart økonomi. Det oppnås delvis
ved en innsparing på etatens øvrige drift med
2,2 mill. kroner, og delvis ved å styrke driftsbudsjettet
med 12,8 mill. kroner.
Disse medlemmer viser i tillegg
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg, og foreslår å tilbakeføre
kuttet på 13,5 mill. kroner som regjeringen Bondevik foretok. Disse
medlemmer fører i sitt forslag for ramme 22 totalt
opp kr 3 116 400 000 under kap. 1618 post 1, som er 26,3 mill. kroner
mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil avsette 10 mill. kroner til tiltak mot
svart økonomi. Disse medlemmer vil oppnå dette
ved å bruke 10 av de 12,5 mill. kronene Senterpartiet har
bevilget mer enn regjeringen Bondevik II til tiltak mot svart økonomi. Disse
medlemmer foreslår å bevilge 3 102,6 mill.
kroner på post 1 driftsutgifter, som er 12,5 mill. kroner
mer enn regjeringen Bondevik.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Kystpartiet vil særlig peke på betydningen
av at den regnskapskontroll og skatteoppkreving som foretas av den enkelte
kommune eller av interkommunale kontrollorgan. Erfaringene viser
at den lokale kontrollen har de minste restansene. Dette er dokumentert
av ECON i rapport 69/99 Kvalitet på skatteinnfordring
der restansene var i størrelsesorden 1 pst. på ansvarsområder
til den lokale kontroll og innkreving, og 3 pst. der fylkesskattekontorene
har ansvaret. Disse medlemmer antar at årsaken
kan være at en lokal kontroll er mer synlig og derved også best
forebygger unndragelser og feilrapporteringer.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet
og Kystpartiet vil samtidig peke på at kommunene
kan være fristet til å redusere ressursene til skatteoppkreving
og kontroll når økonomien er trang samtidig som
den direkte gevinst av å drive god kontroll og effektiv
innkreving er liten. Disse medlemmer mener staten
må legges økt vekt på å belønne
god innsats på dette område.
Disse medlemmer mener dette forhold
er et godt argument for at selskapsskatten igjen må bli
kommunal.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen har merket
seg at Finansdepartementet har fastsatt ny kontorstruktur med distriktskontor
i 99 kommuner og etatskontor i 199 kommuner. Etaten vil være
representert gjennom samarbeid med andre offentlige etater i 134
kommuner. Komiteen viser til at komiteens flertall
i Budsjett-innst. S. nr. 6 (2000-2001) bl.a. uttalte:
"Flertallet mener det er viktig at den kompetanse som
i dag finnes ved ligningskontorene også blir ivaretatt
videre der det blir etatskontorer i en del kommuner."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet er
kjent med at finansministeren i pressemelding datert 22. juni 2001
har fulgt opp dette ved å skrive:
"Jeg vil nå overfor Skattedirektoratet understreke
at etatskontorene i hovedsak skal være en videreføring
av dagens ligningskontor med hensyn til åpningstid, og
at direktoratet bør stimulere til at etatskontor får
spesialfunksjoner innafor de enkelte distriktene."
Disse medlemmer er fornøyd
med denne oppfølging.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 297 700 | 311 450 |
21 | Spesielle driftsutgifter
| 91 000 | 106 000 |
22 | Folke- og boligtelling
mv., kan overføres | 63 200 | 32 000 |
45 | Større utstyrsanskaffelser
og vedlikehold, kan overføres | 7 600 | 7 650 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
312,95 mill. kroner på post 1, som er 1,5 mill. kroner
mer enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 8 000 | 9 400 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
60 | Tilskudd | 1 117 200 | 1 217 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag til bevilgning under kap. 1632.
Komiteen viser for øvrig
til merknader i Budsjett-innst. S. nr. 1 (2001-2002) under punkt
3.4.4.3.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 163 400 | 167 200 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti, og Venstre slutter seg til Regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under punkt 2.3, og vil innenfor den vedtatte
ramme slutte seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og foreslår å bevilge
169,2 mill. kroner på post 1, som er 2 mill. kroner mer
enn forslaget fra regjeringen Bondevik II.
(i
1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilbakebetaling av skatt
| 0 | 0 |
I forbindelse med Stortingets behandling av
St.prp. nr. 84 (2000-2001) Omprioriteringer og tilleggsbevilgninger på statsbudsjettet
for 2001 ble det bevilget midler til et forenklet oppgjør
av en skattesak for Norsk Hydro ASA og Norsk Hydro Produksjon AS,
jf. omtalen i St.prp. nr. 84 (2000-2001) s. 221. Saken er av ekstraordinær
karakter, og berører foruten selskapene også staten
og flere kommuner og fylkeskommuner.
Saken er nærmere omtalt i St.prp. nr.
1 (2001-2002) Finansdepartementet. Regjeringen anser saken som avsluttet
med de likningsvedtak som i dag foreligger, både i forhold
til berørte kommuner og fylkeskommuner og i forhold til
Hydroselskapene.
Komiteen tar omtalen
i proposisjonen til orientering.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Tilskudd til frivillige
organisasjoner | 2 000 | 2 000 |
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kystpartiet, slutter seg til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet peker på at
gjennom EØS-avtalen fattes mange avgjørelser som
gjelder for Norge i fora der norsk innflytelse formelt og reelt
er liten. Dette er også prosesser som den norske allmennheten
har små muligheter til å følge. Kompleksitet
i saksfelt og system sammen med en mer restriktiv holdning til åpenhet,
betyr i realiteten at beslutningene fattes uten at den norske allmennhet
har satt seg inn i saken, langt mindre har innflytelse over den.
Disse medlemmer understreker
at de frivillige organisasjonene Nei til EU og Europabevegelsens
informasjonsvirksomhet om EU er et bidrag til å rette opp
litt av denne skjevheten, og foreslår derfor å øke
bevilgningen til dette arbeidet med 1 mill. kroner til 3 mill. kroner.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Driftsutgifter | 12 000 | 12 250 |
88 | Renter og provisjon m.m.
på utenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning | 695 000 | 355 000 |
89 | Renter og provisjon m.m.
på innenlandsk statsgjeld,
overslagsbevilgning | 16 470 000 | 16 893 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Tapsfond for miljølåneordningen
| 0 | 10 000 |
51 | Tapsfond for prosjektlåneordningen
| 2 000 | 0 |
90 | Innbetalt grunnkapital
| 24 000 | 0 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Bidrag fra tilsynsenhetene
| 108 400 | 120 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om mindreinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Ekspedisjonsgebyr | 15 800 | 16 300 |
2 | Andre inntekter | 1 700 | 1 800 |
3 | Pante- og tinglysingsgebyrer
| 1 000 | 1 000 |
4 | Gebyr for registrering
av småbåter | 13 500 | 13 900 |
5 | Gebyr ved kontroll av teknisk
sprit | 400 | 400 |
11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner
| 101 700 | 113 700 |
13 | Gebyr ved avskilting av
kjøretøy | 300 | 300 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre ser ikke det nasjonale register
for fritids- og småbåter som nødvendigvis
en offentlig oppgave. Disse medlemmer mener det viktigste
er at registeret drives så kostnadseffektivt som mulig,
og mener derfor at driften av registeret bør søkes
konkurranseutsatt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer tidligere
har gitt uttrykk for sin kritiske holdning og motstand mot det nasjonale
register for fritids- og småbåter. Disse
medlemmer ser på dette registeret som både
unødvendig og byråkratisk. I tillegg til merarbeid for
båteierne, påfører dette registeret eiere
av fritids- og småbåter totalt 13 700 000 kroner
i ekstra kostnader.
På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen snarest
legge frem en avviklingsplan for det nasjonale register for fritids-
og småbåter."
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Pante- og tinglysningsgebyr
(Namsmannen) | 23 500 | 24 200 |
2 | Andre inntekter | 0 | 14 500 |
3 | Lignings-ABC | 400 | 400 |
4 | Gebyr for folkeregisteropplysninger
| 1 000 | 1 030 |
5 | Gebyr for utleggsforretninger
| 8 100 | 8 300 |
6 | Økonomitjenester
| 13 700 | 11 000 |
7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser
| 1 900 | 2 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
1 | Salgsinntekter | 4 800 | 4 900 |
2 | Spesialoppdrag | 91 000 | 106 000 |
4 | Tvangsmulkt | 3 000 | 5 100 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
2 | Refusjoner | 11 500 | 15 900 |
81 | Bøter, inndragninger
| 550 000 | 550 000 |
82 | Vegadministrasjonsgebyr
| 49 000 | 49 000 |
84 | Gebyr ved for sent innsendt
regnskap m.m. | 56 000 | 57 700 |
85 | Misligholdte lån
Statens lånekasse for utdanning | 85 000 | 85 000 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag og viser til punkt 4.3.2 når det
gjelder forslaget om merinntektsfullmakt.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
50 | Overføringer | 4 284 800 | 0 |
51 | Utbytte og renter m.v.
| 0 | 0 |
Statens Banksikringsfond ble opprettet for å styrke
soliditetsvernet for banknæringen, jf. nærmere
omtale i Ot.prp. nr. 20 (1990-1991) og Innst. O. nr. 31 (1990-91).
Statens Banksikringsfond solgte i 2001 sin eierandel på 13,3
pst. av aksjene i Den norske Bank for 4 316 mill. kroner, mens Statens
Bankinvesteringsfond fremdeles har en eierandel på 47,3
pst. av aksjene. Salgsinntektene fratrukket kostnader er overført
statskassen i 2001. Statens Bankinvesteringsfond var tillagt forvaltningsoppgaver
knyttet til Banksikringsfondets eiendeler i norske banker.
Komiteen tar dette
til orientering.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
70 | Overføring | 10 685 127 | 8 857 301 |
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Avskrivningsgrunnlaget er bokført kapital
ved inngangen til budsjettåret. Det benyttes et lineært
avskrivningssystem der avskrivningstiden for ulike avskrivningsobjekter
varierer med forventet levetid. Avskrivningene utgiftsføres
under hver enkelt virksomhets driftsbudsjett. Avskrivningen må dermed
også inntektsføres under kap. 5491 (post 30).
Avskrivningene i 2002 beløper seg til om lag 701 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
Renter av statens kapital i forretningsdriften
tas samlet til inntekt under kap. 5603 post 80. Grunnlaget for renteberegning
er den delen av bedriftenes investeringer som ikke finansieres ved
avskrivninger, særskilte avsetninger til investeringsformål
og andre investeringsinntekter. Dette regnes som lån fra
statskassen. Rentesatsen for det enkelte års låneopptak
er lik gjennomsnittlig rente på 5-års statsobligasjoner
i 12-månedersperiode fram til 30. september året
før budsjettåret. Lånet forutsettes å ha
en løpetid på 5 år, og må deretter eventuelt
fornyes. Renter av statens kapital forventes å utgjøre
om lag 67 mill. kroner i 2000.
Komiteen slutter seg
til Regjeringens forslag.
| | | (i 1 000 kr) |
Post | Betegnelse | Saldert budsjett
2001 | Forslag 2002 |
81 | Av verdipapirer og bankinnskudd
i utenlandsk valuta | 3 000 | 5 000 |
82 | Av innenlandske verdipapirer
| 100 | 100 |
83 | Av alminnelige fordringer
| 50 000 | 130 000 |
86 | Av statskassens foliokonto
i Norges Bank | 5 073 000 | 4 885 000 |
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at samarbeidspartiene
i sitt justerte budsjettforslag for 2002 foreslår å øke
lavrisikolåneordningen i SND med 500 mill. kroner i forhold
til St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002). Disse medlemmer foreslår
på denne bakgrunn at det bevilges kr 4 865 000 000 under
post 86.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet slutter
seg til samarbeidspartienes justerte opplegg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser
til budsjettforslaget fra regjeringen Stoltenberg og til forslaget
til bevilgning under kap. 2420 post 92 Lån til grunnfinansierings-
og lavrisikolåneordningen i denne innstillingen, der disse
medlemmer foreslår å bevilge 500 mill. kroner
mer til lavrisikolåneordningen enn flertallet.
Disse medlemmer viser til at
forslaget til bevilgning på post 86 er den samme som forslaget
fra regjeringen Bondevik II, til tross for at disse medlemmer foreslår å bevilge
en milliard mer til SNDs lavrisikolåneordning enn Regjeringen.
Grunnen til dette er at regjeringen Bondevik II i St.prp. nr. 1.
Tillegg nr. 4 (2001-2002) ikke har foreslått endret bevilgning
på post 86. Endringen knyttet til lavrisikolåneordning
er derfor ikke synliggjort i Regjeringens forslag. Dersom dette
skyldes endringer på post 86 knyttet til nye anslag, er
det ikke opplyst om dette. Disse medlemmer viser
her til brev fra Finansdepartementet 13. november med svar på spørsmål
1 fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe. I spørsmål
1 ber stortingsgruppa om en oversikt over alle anslagsendringer i
budsjettforslaget fra regjeringen Bondevik II fordelt på kapittel
og post. I svaret er det ikke opplyst om noen endringer på kap.
5606 post 86. I St.prp. nr. 1. Tillegg nr. 4 (2001-2002) er det
heller ikke gitt noen omtale av eventuelle endringer på denne
posten.
Disse medlemmer legger derfor
til grunn at det ikke har vært anslagsendringer som det
skal tas hensyn til etter at regjeringen Stoltenberg la fram sitt
budsjett, at forslaget til bevilgning til SNDs lavrisikoordning
er den samme som det regjeringen Stoltenberg foreslo og at bevilgningen
på kap. 5605 post 86 derfor også må bli den
samme. På denne bakgrunn slutter disse medlemmer seg
til Regjeringens forslag.
Komiteen viser til
brev fra Stortingets presidentskap 28. november 2001 der det fremgår
at Stortinget ved behandlingen av Budsjett-innst. S. I (2001-2002) samme
dag har fastsatt nettorammen under rammeområde 22 til 8
151 008 000 kroner.
Tabellen nedenfor viser
de kapitler/poster der fraksjonene har ulike forslag til
disponering av vedtatt ramme. Tall i parentes er avvik i forhold
til Regjeringens forslag
Kap. | Post | Formål: | St.prp. nr.1 med Tillegg
nr. 1-4 | H, FrP
, KrF og V | Ap | SV | Sp og KP |
Utgifter
rammeområde 22 (i tusen kroner) |
1600 | | Finansdepartementet
(jf. kap. 4600) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 198 650 | 198 650 (0) | 198 650 (0) | 184 850 (-13 800) | 198 650 (0) |
1610 | | Toll-
og avgiftsetaten
(jf. kap. 4610) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 805 300 | 805 300 (0) | 808 300 (+3
000) | 808 300 (+3
000) | 808 300 (+3
000) |
1618 | | Skatteetaten
(jf. kap. 4618) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 3 090 100 | 3 090 100 (0) | 3 103 600 (+13 500) | 3 116 400 (+26 300) | 3 102 600 (+12 500) |
1620 | | Statistisk
sentralbyrå
(jf. kap. 4620) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 311 450 | 311 450 (0) | 312 950 (+1
500) | 312 950 (+1
500) | 312 950 (+1
500) |
1634 | | Statens
innkrevingssentral (jf. kap. 4634) | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 167 200 | 167 200 (0) | 169 200 (+2
000) | 169 200 (+2
000) | 169 200 (+2
000) |
1637 | | EU-opplysning | | | | | |
| 70 | Tilskudd til
frivillige
organisasjoner | 2 000 | 2 000 (0) | 2 000 (0) | 3 000 (+1 000) | 3 000 (+1 000) |
| | Sum
utgifter
rammeområde 22 | 23
978 950 | 23
978 950 (0) | 23
998 950 (+20
000) | 23
998 950 (+20
000) | 23
998 950 (+20
000) |
Inntekter
rammeområde 22 (i tusen kroner) |
5605 | | Renter
av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | | | | | |
| 86 | Av statskassens
foliokonto
i Norges Bank | 4 885 000 | 4 865 000 (-20 000) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) | 4 885 000 (0) |
| | Sum
inntekter ramme-område 22 | 15
847 942 | 15
827 942 (-20 000) | 15
847 942 (0) | 15
847 942 (0) | 15
847 942 (0) |
| | Sum
netto rammeområde 22 | 8
131 008 | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) | 8
151 008 (+20
000) |
| | Avvik
fra rammevedtak | -20 000 | 0 | 0 | 0 | 0 |
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt primære budsjettforslag, med forslag til rammesum
for ramme 22 som er 199 135 000 kroner lavere enn den vedtatte rammesum.
Innenfor dette primære opplegget har disse medlemmer fremhevet
behovet for og mulighetene for å iverksette effektiviserende
tiltak innenfor finansadministrasjonen.
Disse medlemmer vil påpeke
at Toll- og avgiftsetaten og Skatteetaten gjennom de siste 4 årene har
fått øket sine netto driftsrammer med 28 pst.
Det er vanskelig å spore noe tilsvarende økt eller
forbedret resultat av etatenes virksomhet.
Disse medlemmer har derfor i
sitt rammeforslag lagt til grunn et effektiviseringskrav fastsatt
til ca. 5 pst. av driftsutgiftene i de nevnte etater.
Disse medlemmer vil innenfor
den vedtatte budsjettramme slutte seg til forslaget fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre.
Komiteen viser til
at forslaget fra komiteens medlemmer fra Høyre, Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre har tilslutning fra et flertall
i komiteen og dette forslaget er derfor ført opp som forslag
til vedtak I under B. Rammeområde 22 i kapittel 8 nedenfor.