Til de kapitler som ikke er omtalt
nedenfor, har komiteen ingen merknader og slutter
seg til de framlagte budsjettforslag.
Det foreslås bevilget 148,5 mill. kroner for
2009 mot 141 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 147,4 mill.
kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 0,4 mill. kroner fra kap.
718. Videre foreslås det omdisponert 1,3 mill. kroner til Utenriksdepartementets
budsjett og 2,3 mill. kroner til Fornyings- og administrasjonsdepartementets
budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helse- og omsorgsdepartementet og reduserer denne posten med 30
mill. kroner i sitt alternative budsjett for 2009.
Det foreslås bevilget 224,1 mill. kroner for
2009 mot 209 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. For 2009
foreslås det omdisponert 5,2 mill. kroner fra kap. 743.
Komiteen er av den
oppfatning at forskning og utvikling må være en sentral del av arbeidet
for å gi bedre pasientbehandling og bedre kvalitet og effektivitet
i helse- og omsorgssektoren. Norge har i tillegg et solidarisk ansvar
for å bidra til forskning som kan gi bedre pasientbehandling globalt
sett og løsninger på globale helseproblemer.
Komiteenviser
til at medisinsk- og helse- og sosialfaglig forskning foreslås styrket
med 6,5 mill. kroner til forskning på rus. Komiteenstøtter dette initiativet og understreker
at samfunnet har behov for mer kunnskap blant annet om langtidsresultatene
av rusbehandling. Samtidig som vi har behov for et vidt spekter
av tilbud innen rusbehandling, vil kunnskap om hva som gir gode
behandlingsresultater, også kunne bidra til utviklingen av rusfeltet.
Komiteenviser
til at klinisk, pasientrettet forskning er et viktig strategisk
satsingsområde i alle de regionale helseforetakene, og at dette
kombinert med et eget øremerket og delvis resultatbasert tilskudd
til forskning har gitt økt forskningsaktivitet og prioritering av
forskning og forskerutdanning i helseforetakene. I 2008 blir det
bevilget 832,3 mill. kroner samlet sett for forskning i RHF-ene
og nasjonale kompetansesentre. Komiteen viser til
den omtale Magnussen-utvalget har om fordelingen av forskningsmidler
mellom helseregionene, og at departementet vil gjennomføre en evaluering
av dagens tilskudd og finansieringsmodell for forskning i helseforetakene.
Komiteen viser også til de regionale
fagmiljø for ADHD, Tourettes, narkolepsi og autisme og betydningen
de vil kunne ha for å styrke samhandlingen i tilbudet til pasientene
med disse lidelsene. Komiteen viser videre til den
forskningsaktivitet som er direktefinansiert og spesifisert på andre
kapitler i statsbudsjettet enn 701 Forskning, herunder forskning
ved Kreftregisteret gjennom kap. 737, post 70.
Komiteen legger til grunn at
Regjeringen tar sikte på at helseforskningsloven, som ble vedtatt i
juni 2008, skal tre i kraft 1. juli 2009. I komitébehandlingen av
Regjeringens lovforslag viste komiteen blant annet til at "loven
får visse økonomiske konsekvenser, da det forutsettes en styrking
av REK ettersom komiteens ansvarsområde utvides". Komiteen forutsatte
da at budsjettspørsmålet ble behandlet "i den vanlige budsjettprosessen". Komiteen viser
til at Regjeringen legger til grunn en årlig kostnad på 15 mill.
kroner til forvaltning av loven, inkludert 1 mill. kroner til oppgaver
som i dag utføres av Helsedirektoratet. Regjeringen foreslår å bevilge 9,5
mill. kroner for 2009 ut over de 5 mill. kroner som ble bevilget
til formålet over statsbudsjettet for 2008.
Komiteen mener det er særlig
behov for mer forskning på store krefttyper, som prostata, lunge
og tykktarm. For eksempel rammer lungekreft rundt 2 300 mennesker
i Norge hvert år, og bare én av ti er i live fem år etter at diagnosen
stilles. Komiteen viser også til at det i Nasjonal
strategi for kreftområdet heter at screening av risikogrupper skal
vurderes på basis av ny kunnskap og dokumentasjon av blant annet
effekt på dødelighet. Helsedirektoratet vil anbefale nye screeningprogrammer
på basis av faglig gjennomgang. Komiteen er svært opptatt
av dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at det i 2008 er etablert
et nytt forskningsprogram som innebærer en større satsing på stamcelleforskning. Flertallet viser til
at det er store forhåpninger til mulighetene som ligger i stamcelleforskning,
knyttet til å finne nye behandlingsmetoder for behandling av store
sykdommer. Flertallet mener at stamcelleforskningen
må ha langsiktige og gode rammevilkår.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til forslag om å opprette
et nasjonalt stamcelleforskningssenter. Disse medlemmer mener
at det ut fra etiske hensyn fortsatt bør prioriteres å forske på
stamceller fra fødte mennesker, og at en eventuell opprettelse av
en felles nasjonal forskningsbiobank med stamceller fra ulike kilder
bør unnlate å bruke stamceller fra embryo, det vil si befruktede
egg.
Disse medlemmer vil vise til
at det stadig gjøres fremskritt i forskningen på stamceller fra fødte
mennesker. Blant annet gjorde amerikanske og japanske forskere høsten
2007 et gjennombrudd da de klarte å fremstille stamceller med embryonale
egenskaper fra hudceller fra fødte mennesker.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til den rød-grønne regjeringens Soria Moria-erklæring,
der det fremgår at det skal igangsettes et landsomfattende program
for forskning på kvinnehelse. I budsjettforslaget fra Regjeringen
for 2009 fremgår det at kvinnehelsesatsingen gjennom Norges forskningsråd
inngår som en strategisk satsing og ikke som et eget forskningsprogram. Den
økonomiske satsingen vil dermed følgelig ikke bli den samme.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til enstemmig komitémerknad
om Influensasenteret i Bergen i sosialkomiteens Budsjett-innst.
S. nr. 11 (2000–2001) og til at senteret etter dette har mottatt
overføringer fra statsbudsjettet gjennom (nå) Helse- og omsorgsdepartementet.
Influensasenteret er en enhet innen Seksjon
for mikrobiologi og immunologi ved Gades institutt, Universitetet
i Bergen, men finansieres altså i hovedsak gjennom Helse Vest. Disse
medlemmer ser at det aldri har vært foretatt en formell
gjennomgang av senterets organisasjonsform og tilknytning. Slik disse
medlemmer ser det, har Influensasenteret viktige sykehus-
og universitetsrelaterte funksjoner. Derfor er det viktig at både
helseforetak og universitet fortsatt opprettholder sin del av senterets
stillingsstruktur. Det bør formaliseres en avtale mellom helseforetak
og universitet som sikrer at Influensasenteret drives videre i tråd
med Stortingets vedtak og intensjoner.
Under Forskningsrådet finnes flere
forskningsprogrammer og andre langsiktige satsinger. Komiteen viser
til at det i Folkehelseprogrammet legges spesiell vekt på prosjekter
som inkluderer problemstillinger knyttet til sosiale helseforskjeller,
som en oppfølging av St.meld. nr. 20 (2006–2007) Nasjonal strategi
for å utjevne sosiale helseforskjeller. Videre er kreft, kols, diabetes,
hjerte- og karsykdommer og fedme, herunder forekomst og forebygging, framhevet
som viktige satsingsområder. Komiteen er fornøyd
med at det her gjøres et arbeid, og understreker betydningen av
at de strategier og handlingsplaner som er lagt fram, følges opp
videre.
Komiteen viser til at det i flere
år er påpekt at det internasjonalt må settes inn større ressurser til
forskning på fattigdomsrelaterte sykdommer. En for liten andel av
den totale ressursinnsatsen innen medisinsk og helsefaglig forskning
blir rettet mot sykdommer som utgjør hoveddelen av den globale sykdomsbyrden. Komiteen viser til
at Regjeringen i henhold til proposisjonen "har som mål å styrke
den nasjonale forskningssatsingen rettet mot fattigdomsrelaterte
sykdommer". Videre heter det at
"Global helseforskning skal bidra til å øke de norske
offentlige og private forskningsinstitusjoners innsats for å løse
globale helseproblemer, og bidra til at Norge tar et nasjonalt ansvar
for forskning på fattigdomsrelaterte sykdommer som særlig rammer
folk i utviklingsland".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, støtter disse formuleringene
og mener målet om å styrke forskningssatsingen rettet mot det globale
sykdomsbildet må være et viktig mål i Regjeringens innsats for helseforskning.
Komiteen viser til
at kreftforskning er en av Forskningsrådets strategiske satsinger,
og at rådet også finansierer forskning av relevans for kreftområdet
utenfor den strategiske satsingen. Komiteen understreker
betydningen av forskning på kreft, som nest etter hjerte- og karsykdommer
er den hyppigste dødsårsak i Norge. Komiteen viser
til at det finnes et stort potensial for utvikling av ny og mer
effektiv diagnostikk og behandling, samt behov for økt forskning som
sikrer overføring av forskningsresultater mellom basalforskning
og helsetjenesten. Komiteen understreker at dette
potensialet må utnyttes. Kreftforskning må derfor utgjøre en sentral
del av vår samlede forskningsinnsats.
Forskningsrådet evaluerer i perioden 2007–2010 mammografiprogrammet
og er i tillegg i ferd med å sluttføre evalueringen av Opptrappingsplanen
for psykisk helse. Komiteen viser til at det i opptrappingsperioden
er bygget opp en rekke forskjellige tilbud i kommunene, og at det
er gjort ulike erfaringer knyttet til disse. Komiteen understreker
derfor behovet for å samle informasjon om de ulike løsninger og
organiseringsformer og spre kunnskap om de løsningene som evaluering
viser at gir gode tilbud.
Komiteen viser til at det i årene
som kommer, er et betydelig behov for forskningsinnsats om kommunale
omsorgstjenester, forebygging og samhandling. I 2008 er det etablert
fire nye regionale sentra for omsorgsforskning, fordelt på Høgskolen
i Bergen, Universitetet i Agder/Høgskolen i Telemark, Høgskolen
i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Tromsø. Sammen med det som allerede
eksisterer på Gjøvik, er det dermed etablert et senter i hver av
de fem tidligere helseregionene. Komiteen viser også
til den kompetanse som finnes ved helseøkonomimiljøene ved Universitetet
i Bergen og Universitetet i Oslo.
Komiteen viser videre til det
potensialet IKT-utviklingen gir oss både direkte i pasientbehandlingen
og til organisatoriske forhold, herunder å forbedre informasjonsforvaltningen,
og behovet for forskning og utvikling rundt dette.
Komiteen berømmer igjen innsatsen
aksjonen "Tid for Livet" gjør for barn som rammes av den sjeldne
genetiske sykdommen Duchenne. Komiteen viser til
at kap. 701 post 50 for inneværende år ble økt med 0,7 mill. kroner
i forhold til Regjeringens forslag, jf. Budsjett-innst. S. nr. 11
(2007–2008), slik at forskningsinnsatsen kunne økes. Komiteen ber
om at disse midlene videreføres for 2009 på minst samme nivå og
øremerkes til Duchenne-forskning.
Komiteen påpeker at NAFKAM og
NIFAB viser til at 50 prosent av den norske befolkning har brukt
alternativ behandling i løpet av siste år, og 50 prosent av kreftpasientene
bruker alternativ behandling. Det er liten kunnskap om effekt, bivirkninger
og interaksjon med legemidler.
Komiteen vil sikre at alternativ
behandling foregår på en så trygg måte som mulig.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ønsker at alternativ behandling som har påviselig effekt, eksempelvis
akupunktur, blir fremhevet.
På dette grunnlag fremmer komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme til Stortinget med
en plan for å stabilisere forskningsinnsatsen for alternativ behandling
på et høyere nivå enn i dag, spesielt grunnfinansieringen via Helse-
og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet."
Komiteen viser til
at mye medisinsk forskning foregår på sykehus, og mye av den viten
som fremkommer, er av begrenset verdi i allmennpraksis hvor folk
har andre tilstander/sykdommer og annen symptomatologi enn den andelen som
legges inn på sykehus. Eksempler kan være vanlige infeksjonssykdommer,
muskel/skjelettlidelser og psykiske plager som er hyppige i allmennpraksis.
Det er derfor nødvendig at ressursene i allmennpraksis brukes på
annen klinisk forskning med større verdi. Komiteen er
opptatt av at vi i fremtiden vil få svært mange eldre med demens
og andre psykiske lidelser.
Komiteen peker på at overvekt/alvorlig
overvekt utgjør risikofaktorer for en rekke sykdommer og plager. Komiteen mener
det er viktig å videreutvikle behandlingstilbud til alvorlig overvektige
barn og voksne. Komiteen vil peke på den helsemessige
og samfunnsøkonomiske gevinsten det er å forebygge alvorlig overvekt,
og støtter derfor at det avsettes midler til prosjekter som skal
bidra til å utvikle gode behandlingstiltak for alvorlig overvektige
barn og unge samt evaluere effekten av dem.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det imidlertid
er ulike meninger om hva som er riktig behandling, og hva slags
type ernæring som er viktig for å redusere overvekt. En rekke kronikere
og diabetikere tester ulike dietter og kostholdsomlegginger med
varierende resultat. Siden mennesker er forskjellige også på dette
området, er det rimelig at tilbudene også er det. Flere har vist
til gode resultater med lavkarbokosthold og varianter av dette.
Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer (Kos) har
hatt gode resultater med pasienter som tidligere har slitt med type
2 diabetes. På dette grunnlag fremmer disse medlemmer følgende
forslag.
"Stortinget ber Regjeringen undersøke de resultatene
Foreningen kostreform ved overvekt og sukkersykdommer viser til,
og komme til Stortinget med en evaluering."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
skuffet over at senteret for stamcelleforskning, tilknyttet Radiumhospitalet,
ikke blir gitt de nødvendige økonomiske rammevilkår for å kunne
imøtekomme de forventninger vi har til dets utvikling. Disse
medlemmer viser til at Fremskrittspartiet styrker posten
med 10 mill. kroner, øremerket til senteret i 2009, i sitt alternative
budsjett. Senteret bør utvikles til å bli et ledende forskningssenter
av internasjonalt format. Dette bør, slik disse medlemmer ser
det, skje i samarbeid med Oslo Cancer Cluster, da det innehar en
kompetanse som vil være nyttig for stamcelleforskning.
Disse medlemmer mener videre
at Norge i større grad enn i dag må satse på forskning rundt ADHD. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2009, der det øremerkes 10 mill. kroner til opprettelse av et grunnforskningssenter
for ADHD. Disse medlemmer viser videre til diabetesplanen
og frykter ut fra de signalene som fagmiljøene har kommet med, at
forskning innenfor området ikke er blitt tilstrekkelig prioritert.
På denne bakgrunn ønsker disse medlemmer å øremerke
10 mill. kroner til dette formål i 2009. Videre er disse
medlemmer opptatt av at den medisinske forskningen styrkes
betydelig ut over Regjeringens forslag, og viser i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der denne
satsingen økes med 70 mill. kroner for 2009. Prioriterte områder
for disse medlemmer er kreftforskning, ME-forskning
og demensforskning.
Disse medlemmer mener generelt
at det brukes for lite ressurser til medisinsk forskning. Disse
medlemmer mener derfor dette feltet må styrkes betydelig,
og viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets alternative
budsjett der innsatsen til medisinsk forskning styrkes med 100 mill.
kroner ut over Regjeringens forslag til budsjett for 2009. Disse
medlemmer er av den oppfatning at fattigdomsrelaterte sykdommer
og globale helseproblemer er områder som Norge må bidra til å løse,
men at man samtidig sterkt må prioritere forskning som kommer Norges
befolkning til gode, enten dette er diabetesforskning, kreftforskning
eller forskning på andre områder. Disse medlemmer mener at
forskning som kan bidra til å løse helseproblemer for Norges befolkning,
også vil komme det globale samfunn til gode.
Det foreslås bevilget 72,1 mill. kroner for
2009 mot 40,4 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 54,7 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at økningen på om lag 32 mill. kroner i forhold til saldert
budsjett 2008 skal dekke ny leveranseavtale for kjøp av pandemivaksine,
jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette er et ledd i Nasjonal beredskapsplan
mot pandemisk influensa som nå skal revideres blant annet med
bakgrunn i erfaringene fra Helseøvelsen 2007. Komiteen mener
det er viktig at beredskapsarbeidet på dette området følges opp med
praktiske øvelser, og har merket seg at Sivil nasjonal øvelse i
2009 vil rette oppmerksomheten mot pandemiberedskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er behov for en styrket pandemiberedskap, og vil i den sammenheng
gå inn for et nytt og forbedret system, som sikrer to parallelle
vaksinasjonstyper for befolkningen. Disse medlemmer er
kjent med at en slik løsning kan gjøres gjennom en opptrappingsplan
over flere år, og mener derfor Regjeringen allerede i 2009 må starte
arbeidet med en slik plan. Som et ledd i en slik opptrapping av
pandemiberedskapen har Fremskrittspartiet avsatt 10 mill. kroner
ut over Regjeringens forslag i sitt alternative budsjett for 2009. Disse
medlemmer fremmer derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen starte arbeidet
med en opptrappingsplan for norsk pandemiberedskap, og at det i
forbindelse med dette arbeidet legges opp til at minst to ulike
vaksinasjoner bør være tilgjengelige i Norge."
Det foreslås bevilget 59,4 mill. kroner for
2009 mot 53,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 58,6 mill.
kroner.
Komiteen viser til
endringene i årets budsjett hvor driftsutgifter og tilskudd utgjør
59,375 mill. kroner.
Komiteen viser videre til at
hovedprioriteringene for internasjonalt samarbeid for 2009 er oppfølging
fra tidligere år, og at de er som følger:
følge utviklingen
i EU på helse- og mattrygghetsområdet og følge opp Helse- og omsorgsdepartementets
europastrategi, samt følge opp tiltak i St.meld. nr. 23 (2005–2006)
Om gjennomføring av europapolitikken
ivareta sentrale helse- og utviklingspolitiske målsettinger
gjennom arbeid i WHO og støtte WHOs helsefremmende arbeid
videreutvikle nordisk samarbeid om helse
og mattrygghet og styrke den nordiske plattformen i EU og WHO
utvikle helsepolitiske satsingsområder
i våre nærområder gjennom multi- og bilateralt samarbeid gjennom
vår nordområdepolitikk
styrke internasjonale samarbeidsorganisasjoners arbeid
med rusmiddelproblematikken
Komiteen tar Regjeringens prioriteringer
til følge og ser dette som en oppfølging av tidligere år. Norsk
deltagelse i internasjonalt samarbeid bidrar etter komiteens mening
til å styrke helsefremmende arbeid og sykdomsbekjempelse både globalt
og nasjonalt gjennom kunnskapsspredning og forståelse.
Komiteen ser det som positivt
at Norge deltar aktivt i EUs gjennomgang av regelverket for merking
av matvarer, og at Norge deltar aktivt i oppfølgingen av EUs hvitbok
om kosthold og fysisk aktivitet. Det er videre positivt med norsk deltagelse
i EU-landenes samarbeid om beredskap mot terror med bruk av abc-midler
gjennom Health Security Committee.
WHO øker i betydning, og komiteen ser
positivt på arbeidet med å gjennomføre det nye internasjonale helsereglementet
(IHR), som skal gi retningslinjer for håndtering av utbrudd av smittsomme
sykdommer og forplikter landene til samarbeid om rapportering og
kontroll av smittsomme sykdommer.
Norge er i dag en aktiv deltager i Nordisk Ministerråd
(NMR) og bidrar på en lang rekke nordiske prosjekter som NMR støtter,
blant annet e-helse, telemedisin, alkoholpolitikk, narkotikamisbruk,
merking av matvarer m.m. Spesielt bør norsk bistand til og samarbeid
med Baltikum og Nordvest-Russland nevnes.
Norge har vært og er et foregangsland i Norden og
Europa for et sterkt helsesamarbeid i nordområdene, både som selvstendig
nasjon, men også gjennom EUs Partnerskap for den nordlige dimensjon
og Barentsrådets helse- og sosialprogram. Norge har prioritert tiltak
mot tuberkulose og hiv/aids. Hovedinnretningen i prosjektene er kompetanseoverføring
og faglig kontakt med vekt på hiv/aids, barn og unge, primærhelsetjeneste
og smittevern. Dette finansieres over Utenriksdepartementets budsjett.
Det videre samarbeidet med Østersjølandene og Barentsrådet
er også oppgaver som komiteen mener er viktig, og
som bør prioriteres og videreføres.
Komiteen er videre innforstått
med forslaget under kap. 3703 post 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet.
Posten foreslås økt fra 17,5 mill. kroner til 18,27 mill. kroner.
Inntektene dekker tilskudd til samarbeidsprosjekter i Russland,
bilaterale prosjekter, Partnerskapet under den nordlige dimensjon
og Barentsrådets helse- og sosialprogram, jf. kap. 703 post 70.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for Norges innsats i Nordvest-Russland, men finner ikke bistanden
tilstrekkelig når det gjelder bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose.
Dagens situasjon i Nordvest- Russland er at spredningen av hiv/aids
og tuberkulose er stabilisert som en følge av blant annet norsk
bistand på områdene, men det er økte tilskudd til nasjonale helsetiltak
i Russland som er det bærende gjennom mer penger til medisin og
økte ressurser, slik disse medlemmer ser det. Det
vises til at en gruppe fra Nordisk Råd besøkte både Arkhangelsk
og Murmansk i september 2008, og da fremkom resultatene om stabilisering
innen hiv/aids-tuberkulose fra russiske forskere på områdene. Dette
arbeidet må imidlertid pågå i enda mange år, før innsatsen mot disse
smittsomme sykdommer kan trappes ned.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor man bevilger 50 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag til en satsing på næring og folk-til-folk-samarbeid. 12 mill.
kroner er øremerket til bekjempelse av hiv/aids og tuberkulose ut
over Regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget 949,7 mill. kroner for
2009 mot 851 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. For 2009
foreslås det omdisponert 6,7 mill. kroner fra kap. 743.
Komiteen viser til
at Nasjonalt folkehelseinstitutt er landets fagmyndighet innenfor
smittevern, epidemiologi, miljømedisin, rettstoksikologi og psykisk
helse. Komiteen har merket seg at instituttet i 2009
vil prøve ut et nytt system for å oppdage og stoppe utbrudd av smittsomme
sykdommer. Videre har instituttet nådd målet om å rekruttere 100 000
svangerskap til Mor og barn-undersøkelsen i 2008, og komiteen er
kjent med at dette er en unik samling av data som kan benyttes i
nasjonal og internasjonal forskning. Komiteen understreker
at instituttet må legge særlig vekt på hensynet til personvernet
i forbindelse med all forskning og behandling av helseopplysninger.
Komiteen vil peke på betydningen
av arbeidet for å forhindre og stanse mat- og vannbåren smitte og
ber instituttet om fortsatt å prioritere arbeidet med bedre sporbarhet
ved smitteutbrudd. Videre gjør Vitenskapskomiteen for mattrygghet
et viktig arbeid for helsemessig trygghet i hele matkjeden.
Regjeringen foreslår å innføre en vaksine mot livmorhalskreft
i barnevaksinasjonsprogrammet for jenter på 7. klassetrinn fra og
med skoleåret 2009/2010. Komiteen vil understreke
at helsemyndighetene må ha gode systemer for fortløpende å vurdere
virkninger og bivirkninger av vaksinen. Videre må det foretas en
evaluering av vaksinens virkninger, samt effekt på overlevelse og
livskvalitet når det foreligger empirisk grunnlag for dette. Vaksinering
baseres på samtykke fra foreldre eller foresatte, og det må gis grundig
og objektiv informasjon om vaksinens potensielle helsegevinst samt
usikkerhet knyttet til effekt og bivirkninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Nasjonalt folkehelseinstitutt synes å ha høye ambisjoner når
det gjelder registervirksomhet, databaser og forskning, som Mor
og barn-undersøkelsen. Flertallet mener aktivitetene
i Nasjonalt folkehelseinstitutt bør ses i en helhet, siden registervirksomhet
og databaser også kan utgjøre en trussel mot personvernet, særlig
når registre og databaser samkjøres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Folkehelseinstituttet og reduserer post 1 Driftsutgifter med 10 mill.
kroner i sitt alternative budsjett for 2009.
Disse medlemmer viser til at
BCG-vaksinasjon fjernes fra det ordinære barnevaksinasjonsprogrammet. Disse
medlemmer ønsker at BCG-vaksinasjon skal gis til dem som
måtte ønske det, og øker post 45 Større utstyrsanskaffelser med
500 000 kroner i sitt alternative budsjett for 2009. Disse
medlemmer viser i denne sammenheng til den økende globaliseringen, som
fører til at landegrenser krysses i stor grad, at smittefaren som
eksisterer i en del populære reisemål, fortsatt er stor, og at det
dermed bør være mulighet til å foreta denne vaksinasjonen for dem
som måtte ønske det.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at instituttet de siste årene har fått stadig
økte bevilgninger. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å kutte med 5
mill. kroner på Nasjonalt folkehelseinstitutts budsjett.
Dette medlem foreslår at kap.
710 post 1 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 455,889
mill. kroner.
Dette medlem savner en vurdering
av innføringen av HPV-vaksine satt opp mot andre tiltak og foreslår
derfor å bruke 55 mill. kroner på å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten fremfor
innføring av HPV-vaksine.
Dette medlem foreslår at kap.
710 post 21 reduseres med 55 mill. kroner og bevilges med 417,064
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 8 mill. kroner for 2009
mot 7,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen viser til
at Bioteknologinemnda gir informasjon og drøfter etiske og samfunnsmessige
spørsmål knyttet til bioteknologisk og genteknologisk virksomhet. Komiteen anerkjenner
det viktige og omfattende arbeidet nemnda gjør. Videre vil komiteen understreke betydningen
av nemndas uavhengige rolle som rådgivende organ på dette området.
Komiteen er fornøyd med at Bioteknologinemnda
kan vise til utstrakt informasjonsaktivitet overfor allmennheten
og fagmiljøer. Komiteen ser det som viktig å øke
kunnskapen om bioteknologi ved å videreføre opplysningsvirksomheten.
Det foreslås bevilget 106,7 mill. kroner for
2009 mot 101,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. For 2009
foreslås det omdisponert 0,4 mill. kroner fra Miljøverndepartementets
budsjett.
Komiteen ser fram
til at den varslede handlingsplanen for å redusere radonproblemet
foreligger. Denne handlingsplanen vil kunne bli et viktig bidrag
for å få i gang kommunenes arbeid når det gjelder å redusere radonproblemene.
Komiteen viser til at radon ifølge
WHO er den nest viktigste årsak til lungekreft, kun slått av aktiv
røyking. Ifølge Statens strålevern er det tett under 300 som får
lungekreft på grunn av radon hvert år i Norge.
Komiteen viser til den stadig
økende bruk av strålekilder, som gjelder blant annet økt bruk av CT-undersøkelser,
basestasjoner og trådløse nettverk. Komiteen er enig
i at det er behov for god og tilrettelagt informasjon, og viser
til det informasjonsmateriell som utformes i samarbeid med Norges
vassdrags- og energidirektorat.
Komiteen merker seg videre arbeidet
med handlingsplanen for atomsikkerhet i Nordvest-Russland og oppfølgingen
av Tsjernobyl-ulykken og anser arbeidet med ikke-spredningsregimet
fram mot FNs møte om ikke-spredningsavtalen i 2010 som viktig.
Komiteen mener at det er viktig
å forske for å avdekke eventuelle farer og skader som kan knyttes
til radioaktiv forurensning og forskjellige typer stråling. Den
teknologiske utviklingen går raskt, og det er derfor viktig å avdekke
virkningen av stråling slik at folk, dyr og naturen for øvrig ikke
utsettes for skade. Komiteen vil at det rettes mer
oppmerksomhet mot den totale radioaktive forurensningen barn utsettes
for fra omgivelsene allerede fra fosterstadiet og under hele oppveksten,
og virkningen av dette i et langtidsperspektiv. Komiteen kjenner
også til at det fremdeles er stor usikkerhet blant folk om stråleskader
fra strømførende lufttrekk kan gi økt forekomst av kreft, noe som
skaper angst og frykt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det derfor er viktig
at stråleforskriften følges opp med kontroller og nasjonale overvåkingsprogrammer,
og at samarbeidet med internasjonale tilsynsmyndigheter styrkes.
Disse medlemmer ser det som viktig
at lettfattelig og dokumentert informasjon når frem til folk, slik
at de kan beskytte seg mot skader om nødvendig, men også for å unngå
unødig frykt.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at el-overfølsomhet er et økende problem,
selv om det fortsatt ikke er en godkjent diagnose. Mange blir alvorlig
syke. Elektromagnetisk stråling kan bli en av vår tids største miljøtrusler.
Også WHO er opptatt av el-overfølsomhet og har holdt møter og konferanser
i mange land.
Handikapombudet i Stockholm anslår at det i Sverige
er over 200 000 personer som får symptomer når de utsettes for el-magnetisk
felt. Også i Norge er mange bekymret for stråleverdiene nær basestasjoner.
I antennens hovedstråleretning kan feltstyrken overskride de internasjonale grenseverdiene
innenfor ca. 5 meters avstand fra befolkningen, sto det å lese i
Rogalands avis 11. september 2009.
Stavanger kommune kartlegger nå mobilmaster/basestasjon
på kommunal grunn. Kommunen vurderer å kartlegge master også utenfor
den kommunale grunn.
Vi vet for lite om strålingsfarer, men det er
viktig når konsesjon gis, å sikre at mastene ikke er for nær bebyggelse.
I Danmark har en del kommuner laget kart over hvor basestasjoner
er plassert.
Disse medlemmer mener Regjeringen
bør vurdere å anbefale alle kommuner å kartlegge omfanget av mobilmaster
og deres avstand til bebyggelse.
Det foreslås bevilget 36,5 mill. kroner for
2009 mot 35 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen vil bemerke
at det arbeid som utføres av Statens institutt for rusmiddelforskning, er
meget viktig. Arbeidet, som har til hensikt å øke kunnskapen om
bruk og misbruk av rusmidler, tobakk og andre avhengighetsskapende
aktiviteter, er etter komiteens mening svært relevant
for å se de samfunnsvitenskapelige problemstillingene.
Komiteen merker seg at instituttet
også i 2009 skal videreutvikle nettverkssamarbeidet med de regionale
kompetansesentrene for rusmiddelspørsmål, samt med forskningsinstitusjoner
i inn- og utland. Komiteen mener dette er positivt.
Komiteen har merket seg at statistikkdatabasen RUsStat
vil videreføres også i 2009. Det ser komiteen på
som positivt, da dette vil utvikle alkoholstatistikken og indikatorsystemer
for å vise utviklingen i det uregistrerte alkoholforbruket.
Komiteen har merket seg at instituttet
skal prioritere forskning på konsekvenser av rusmiddelmisbruk for
andre personer enn misbrukeren selv, herunder pårørende. Dette mener komiteen er
positivt.
Det foreslås bevilget 176 mill. kroner for 2009 mot
145,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 144,3 mill. kroner.
For 2009 foreslås det omdisponert 0,4 mill. kroner til kap. 700.
Komiteen mener innsats
på rusfeltet krever en helhetlig tilnærming med fokus på forebygging, behandling
og oppfølging i lokalmiljøet etter endt behandling. Komiteen er
opptatt av å ha et mangfold i tilbudet til den uensartede gruppen som
rusmiddelmisbrukere er. I den forbindelse er arbeid i frivillig
regi av stor betydning, og komiteen ønsker å understreke
at organisasjoner og institusjoner bidrar med viktig kunnskap og innsats
og er et viktig bidrag til et samlet tilbud på rusfeltet. Det må
legges til rette for bedre samspill mellom frivillige aktører og
myndigheter.
Komiteen vil påpeke at utfordringene
er store. Alkohol er den tredje største risikofaktoren til sykdom
og tidlig død ifølge Verdens helseorganisasjon, WHO. Det økende
alkoholkonsumet i Norge, blant unge spesielt, utgjør en særlig utfordring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener Regjeringen bør
arbeide for å ha en sentral rolle i arbeidet med å utarbeide en
global alkoholstrategi i WHO.
Komiteen vil påpeke
at det er store udekkede behov blant rusmiddelmisbrukere, og mener
det er behov for et løft for denne gruppen. Mange fattige har rusproblemer,
og tiltak på rusfeltet er derfor et viktig tiltak for å bekjempe
fattigdom. Komiteen viser til Opptrappingsplanen
for rusfeltet 2006–2010. Denne planen berører sentrale utfordringer
på feltet og må styrkes ytterligere i årene fremover. Komiteen vil
vise til høringsinnspill fra Norsk Sykepleierforbund som mener
opptrappingsplanen bør forlenges til 2012 for å nå målene som er
satt i planen.
Komiteen ser at Regjeringen har
fulgt opp enstemmig merknad fra fjorårets budsjettinnstilling om
tiltak for å effektivisere kontrollen med utøving av skjenkebevillinger,
med forslag om 6 mill. kroner til dette.
Komiteen støtter Regjeringens
satsing på tidlig intervensjon for å forebygge rusproblemer hos utsatte
barn og unge.
Komiteen viser til Regjeringens
varslede evaluering og omlegging av tilskuddsordningen til frivillig
rusforebyggende arbeid, post 70, med vekt på at kunnskapsbaserte
strategier skal stå i fokus i disse organisasjonenes arbeid, samt
tiltak med kontinuitet og lokal forankring. Tilskuddsordningen skal
også knyttes tydeligere opp til målene for Opptrappingsplanen for
rusfeltet. Komiteen vil understreke den viktige rollen
frivillige organisasjoner spiller i det forebyggende rusmiddelarbeidet. Komiteen vil
i den sammenheng trekke frem høringsinnspill fra Røde Kors som mener
det er økt behov for frivillig innsats i rusmiddelforebyggende arbeid gjennom
inkludering lokalt og regionalt, og at det dermed er behov for ytterligere
midler til de frivillige organisasjonene.
Komiteen vil ha økt fokus på
rusproblemene og ser at rusproblem ofte har sammenheng med psykiske
lidelser. Det er derfor viktig med et nært og godt samarbeid mellom
psykiatrien, institusjoner, etater og helsevesen som arbeider med
rus og psykiatri. Alkohol er fortsatt det rusmiddelet som er opphav
til flest problemer, som for tidlig død, sykdom, vold, kriminalitet
og store utgifter for helsevesenet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener hovedlinjene
i alkoholpolitikken må ligge fast, med fokus på begrensning i tilgang
og forbruk, og dermed lavere forbruk og reduksjon i skader. Alkoholfrie soner
støttes av mange og bør tilstrebes særlig der barn er til stede
og i arbeidslivet.
Komiteen mener det
er viktig å intensivere kontrollen med ulovlig salg og skjenking
og viser til opplegg som "Ansvarlig vertskap" og "Ansvarlig salg"
som er utviklet i Larvik kommune og finansiert av alkoholavgiftene.
Dette er kurs for ansatte i butikker og skjenkesteder, som etter komiteens kjennskap
har gitt gode resultater. Komiteen er av den oppfatning
at opplegg som dette kan være med på å skape bedre kunnskap om,
og gi bedre kontroll over, salg og skjenking av alkohol.
Komiteen mener at det er viktig
å starte tidlig med forebygging av rusbruk, samt skape gode holdninger
og rollemodeller. Opplegg som "Vårs", et samspillkurs for familier
med barn fra 2–6 år rekruttert av helsesøstertjenesten, kan være
en idé til lignende tidlig forebyggende tiltak. Komiteen viser
til ungdomskampanjene "Rolig nå" og "Kjærlighet og grenser" og ønsker at
kampanjene videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti er opptatt av at forebyggende kampanjer,
som for eksempel "Rolig nå", blir gitt langsiktige rammer. Det er,
slik disse medlemmer ser det, nødvendig at kampanjer
som lages av ungdom og for ungdom, får virke over tid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner at
kap. 718 post 70 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med
92,85 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at tilbudet til rusmiddelavhengige svikter i alle ledd, og
at det er behov for en betydelig økt innsats for å bedre tilbud
om avrusning, behandling, omsorg og ettervern.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at legemiddelassistert rehabilitering
er et viktig tilbud til rusmiddelavhengige som ikke har nytte av medikamentfri
behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det imidlertid er avgjørende at LAR
følges opp med psykososiale tiltak, botilbud og oppfølging med hjelp
til arbeid eller sysselsetting.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres merknader under kap. 732, der det foreslås en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering, der tilbudet til rusmiddelavhengige
skal være et prioritert satsingsområde. Videre vises det til Høyres
alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 600 mill. kroner
til opptrappingsplanen, hvorav 100 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag til rusmiddelavhengige og deres pårørende.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener legemiddelassistert rehabilitering (LAR)
ikke bør dominere rusbehandlingstilbudet, men være et lite supplement.
LAR må aldri bli førstevalget innen rusbehandling. Derfor bør kriteriene
strammes inn fremfor at det skjer en liberalisering når Regjeringen
utformer forskrift om LAR.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
en styrket tverrfaglig spesialisert rusbehandling og viser til Venstres
alternative budsjettforslag hvor 24 mill. kroner til de kommunale
ruspolitiske handlingsplanene ble overført til andre rustiltak.
Det foreslås bevilget 239,6 mill. kroner for
2009 mot 230,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 232,3 mill. kroner.
For 2009 foreslås det omdisponert 3 mill. kroner fra Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.
Komiteen påpeker at
det er behov for ytterligere satsing på forebygging av helseskader. Innsats
på folkehelseområdet må rettes både mot alle de faktorer som bidrar
til å skape helseproblemer, og mot faktorer som bidrar til å beskytte mot
sykdom. Samfunnet har et stort ansvar for å legge til rette for
at folk tar de rette valgene ut fra hensynet til den enkeltes livskvalitet
og ut fra et folkehelseperspektiv.
Komiteen påpeker at utviklingen
går i retning av at folk beveger seg mindre og spiser mer sukkerholdig
mat, og at alkoholforbruket øker. Økningen i kroppsvekt er nå så
sterk at Verdens helseorganisasjon beskriver inaktivitet som en global
epidemi. Særlig må tiltak rettes inn mot barn og unge, og bedre
oppvekstmiljø, fysisk aktivitet, rusfrie arenaer og sunt kosthold
må prioriteres.
Det utvikles nå en strategi for kunnskapsbasert folkehelsearbeid.
Strategien skal samordne og avklare arbeidsfordeling når det gjelder
forskning og overvåkning på folkehelseområdet, mellom Helsedirektoratet,
Folkehelseinstituttet (FHI), Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS),
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester og Statistisk sentralbyrå. Komiteen støtter
en slik strategi og vil påpeke at parallell forskning og overvåkning
i flere statlige etater er uheldig. I kap. 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
redegjøres det for forskning på og overvåkning av tobakk og rusmidler,
og for at det er iverksatt nye prosjekter for å overvåke bruk av
rusmidler både i arbeidslivet og i befolkningen generelt. Det vises
også til "Veikantundersøkelsen" der 10 000 bilføreres rusmiddelbruk
ble kartlagt. Det fremkommer ikke hva slags fordeling av denne type
saker det er mellom FHI og SIRUS.
Videre vil komiteen påpeke at
aktører også utenfor helseforvaltningen er viktige bidragsytere
til det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet, og disse bør inngå
som sentrale aktører i utviklingen av dette.
Komiteen mener helsestasjons-
og skolehelsetjenesten spiller en nøkkelrolle i et effektivt forebyggende
helsearbeid, blant annet som lavterskel helsetilbud for gravide,
barn og unge. Til tross for en styrking gjennom Opptrappingsplanen
for psykisk helse er kapasiteten fortsatt for lav tatt i betraktning
behovene og potensialet for forebygging. Blant annet er ikke målet
om 800 flere årsverk i helsestasjon/skolehelsetjeneste nådd. Faktisk
økning er 665 årsverk innen utgangen av 2007. Komiteen imøteser
en ytterligere satsing på helsestasjons- og skolehelsetjenesten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det ikke nødvendigvis må være slik
at skolehelsetjenesten utføres av offentlig ansatte, og at private
tjenester kan kjøpes av kommunene for å dekke og forbedre denne
tjenesten.
Komiteen viser til
det viktige arbeid som gjøres når det gjelder å bedre barns helse
og miljø. Komiteen er fornøyd med at det opprettes
et barnebarometer som skal følge utviklingen når det gjelder dette
framover. Komiteen mener at et bedre arbeidsmiljø
for barn er viktig for å forebygge blant annet astma og allergi,
og mener det er grunn til å bemerke at kun 50 prosent av skolene
er godkjente etter helseregelverket. Komiteen er
derfor fornøyd med at dette skal følges opp, og at det i 2009 gjennomføres
en ny kartlegging for å se hvilke behov det er for ytterligere tiltak
til forbedring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, registrerer at det
er en nedgang i antall dagligrøykere fra 2006 til 2007, og imøteser
flere tiltak for å få dette tallet ytterligere ned. Det er etter flertallets syn
viktig å fortsette med forebygging og tiltak rettet inn mot ungdomsskolene,
som undervisningsprogrammet FRI. Det er også viktig med tiltak rettet
inn mot videregående skoler. Flertallet registrerer at
tretten fylkeskommuner nå har vedtak om røykfrie skoler, mens tre
fylkeskommuner har tobakksfrie skoler, og flertallet viser
til at dette har vært positivt. Flertallet merker
seg at det ikke er mange skoler som har et totalforbud mot røyking,
og at en dermed ikke vet om det kunne gitt enda bedre resultat.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, har merket seg at det nå er like vanlig
å snuse som å røyke for gutter i aldersgruppen 16–34 år, og som
et ledd i å forebygge dette er avgiften økt med 10 prosent ut over
vanlig prisjustering. Dette er noe dette flertallet ser
på som et positivt tiltak.
Dette flertallet har merket seg
at det i 2008 vil komme sak om forbud mot synlig oppstilling av
tobakksvarer, og mener dette kan bli et godt tiltak i kampen mot
røykerelaterte skader i befolkningen.
Ifølge WHO ligger røyking på andreplass på lista
over verdens vanligste dødsårsaker, og dette flertallet viser
til at studier dokumenterer at jo mer iøynefallende helsemerking
på røykpakker er, jo mer effektivt påvirker det atferden til røykerne,
som å vurdere å slutte å røyke, tenke på helserisikoen ved røyking
og å la være å ta en røyk. Dette flertallet ber Regjeringen
innføre helseadvarsler på røykpakker med bruk av bilder, slik det
gjøres i en rekke land i verden, blant annet i Canada.
Komiteen er klar over
arbeidet som gjøres når det gjelder et sunnere matmarked, og merker
seg at det nå skal tas i bruk et felles nordisk nøkkelhullsystem
som en sunnhetsmerking for matvarer. Komiteen merker
seg at dette er en frivillig ordning, og at effekten skal evalueres. Det
er også etter komiteens syn positivt at en følger
utviklingen av hvordan markedsføring av mat og drikkevarer som er
rettet mot barn og unge, gjøres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, merker seg de tiltak som gjøres for at barn
og unge skal ha et sunnere kosthold, og mener at tilgang på kaldt
drikkevann, frukt og grønt, samt gratis kokebok til ungdomskoleelever,
er viktige bidrag til dette.
Flertallet merker seg at mattilbudet
i videregående skole skal følges opp i 2009, noe som må anses som
positivt og nødvendig.
Flertallet er fornøyd med at
tiltak som er varslet i Omsorgsplan 2015 når det gjelder kartlegging
av mat og måltider i sykehjem, skal følges opp, og at det foretas
en revisjon av retningslinjer for kosthold i helseinstitusjoner.
Flertallet mener det arbeidet
som gjøres når det gjelder partnerskap for folkehelse, er nyttig. Flertallet merker
seg at det er ønsket at den skal gå over fra å være en frivillig
ordning til å være en ordinær oppgave, og mener det ville vært positivt.
Det er, slik flertallet erfarer, stor vilje til å
satse på folkehelsearbeid i fylkene. Det skjer mye god forebygging
der, og dette arbeidet bør støttes videre. Flertallet er
enig i Regjeringens folkehelseperspektiv på tannhelse, jf. St.meld.
nr. 35 (2006–2007), og støtter at tannhelse skal bli en integrert
del av partnerskap for folkehelse i fylker og kommuner.
Flertallet merker seg det arbeidet
som gjøres med Groruddalssatsingen, og det arbeidet som gjøres i
Oslo Sør, og støtter at dette viktige arbeidet fortsetter. Flertallet er
opptatt av at de erfaringer som gjøres i denne satsingen, blir utnyttet
også i andre bydeler og steder i Norge med tilsvarende utfordringer.
Flertallet mener det er viktig
å bidra til lavterskeltilbud når det gjelder fysisk aktivitet og
kosthold. Flertallet merker seg at 7 fylker har fått stimuleringstiltak
for å tilrettelegge lavterskeltiltak, og registrerer at det er
bedt om statusrapport for tiltakene. Det er etter flertallets syn viktig
at erfaringer fra gode tiltak kan overføres til andre fylker og
videreutvikles, og også at andre fylker eventuelt kan komme inn
under ordningen.
Flertallet ønsker å øke støtten
til skolehelsetjenesten i områder med store sosiale forskjeller og
ved skoler som har spesielle utfordringer. Folkehelseprosjekter
lik den i "Nordstrand-modellen", et prosjekt om forebygging og psykisk helse,
mener flertallet er et godt eksempel. Flertallet mener
videre at erfaringene herfra med tiden bør sikres og nyttiggjøres
på nasjonalt plan. Skolehelsetjenesten er viktig for å fremme helse
for barn og unge. Det gir mulighet til å fange opp problemer som
rus, overgrep, spiseforstyrrelser, kjønnssykdommer, psykiske problemer
eller uteblivelse fra skolegang. Skolehelsetjenesten kan også være
et viktig ledd for å fange opp tidlige signaler på risiko for å
utvikle livsstilsrelaterte sykdommer hos barn og unge. Røyk, alkohol
og dårlig kosthold må i økende grad forebygges i tidlig alder for
å unngå sykdom eller skade. Skolehelsetjenesten må i større grad
kunne ha dialog, samhandling og henvisningsmulighet for barn og
unge til andre instanser som fastleger, PP-tjenesten og BUP. En
godt utbygget skolehelsetjeneste er et godt virkemiddel for å utjevne
sosiale helseforskjeller slik "Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller"
tar til orde for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å bevilge
3,5 mill. kroner ekstra til forbedret skolehelsetjeneste i utsatte områder. Disse
medlemmer foreslår at kap. 719 post 21 økes med 3,5 mill.
kroner og bevilges med 65,699 mill. kroner.
Komiteen viser til
at helsesøstertjenestene mange steder har for dårlig kapasitet.
Helsesøstertjenesten er en god, forebyggende og samfunnsøkonomisk
billig måte å gi helseråd og tjenester på til ungdom. Mange unge
har i dag problemer med eget kroppsbilde og behov for råd og veiledning
gjennom ungdomstiden. Det er mange unge som sliter med psykiske
vansker, og som bør møtes på lavest mulig nivå i helsevesenet. Helsesøstertjenesten
fanger opp mange problemstillinger gjennom det tillitsforhold som etableres
til ungdom, og som andre deler av helsevesenet ofte går glipp av.
Helsesøster- og helsestasjonstjenesten har vide muligheter for å drive
oppsøkende virksomhet helt fra spedbarnsstadiet og derved god mulighet
for å gi råd og sette inn hjelpetiltak på et tidlig tidspunkt, før
alvorlige problemer utvikler seg.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås 250 mill. kroner
i økte bevilgninger til helse- og omsorgstjenesten i kommunene.
Innenfor rammen av denne bevilgningen vil disse medlemmer styrke
tilbudet ved helsestasjoner og helsesøstertjenesten i skolene med
50 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det trengs en styrking av helsestasjons-
og skolehelsetjenestetilbudet, og at det er behov for et mer likeverdig
tilbud i hele landet. Dette medlem viser til forslag
fra dette medlem i Innst. O. nr. 10 (2007–2008) om å foreta en kartlegging
av hvordan skolehelsetjenesten rundt i landet er, og på bakgrunn av
dette vurdere behovet for en nasjonal minstestandard for skolehelsetjenesten.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjettforslag hvor det er foreslått en
betydelig satsing på 50 mill. kroner i økte bevilgninger til styrking
av helsesøstertjenesten.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det eksisterer for
liten oversikt over helsetilstanden blant barn og unge. Det betyr
at man ikke har god nok kunnskap for å møte de ulike utfordringene
med riktige og målrettede tiltak, og disse medlemmer viser
til forslag i Innst. S. nr. 240 (2006–2007) der det foreslås at
Regjeringen skal legge frem en stortingsmelding om barns og unges
helse.
Disse medlemmer vil også påpeke
at både helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten bør bli mer
tverrfaglige enn i dag. I tillegg til flere stillinger for helsesøstre
bør tjenestene styrkes med jordmødre, psykologer og eventuelt personer
med andre typer fagutdanninger.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 55 mill. kroner til å styrke helsestasjons-
og skolehelsetjenesten.
Dette medlem foreslår at kap.
719 post 21 økes med 55 mill. kroner og bevilges med 117,199 mill.
kroner.
Dette medlem mener sunne valg
for å bedre befolkningens kosthold må prioriteres gjennom å gjøre
det billigere å spise frukt og grønt og dyrere å drikke sukkerholdig
drikke. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås å redusere moms på frisk frukt
og grønnsaker til 8 prosent og å øke moms på sukkerholdig drikke/brus
med søtstoff til 25 prosent.
Dette medlem viser til at det
i sommer ble satt søkelys på videregående skolers dårlige arbeidsforhold
for elever ved bruk av PC. Dette ble initiert av en fysioterapeut
fra Masfjorden som fikk medhold fra fylkesmannen i at dette er en
problemstilling som sentrale myndigheter må gripe fatt i. Utdanningsdirektoratet
la ut nye opplysninger på sin hjemmeside etter at debatten var reist.
Det vises her til at bruken av PC øker i skolen. Det sies også følgende:
"Flere utenlandske studier viser at slitasjeskader forbundet
med pc bruk er økende. Likevel er ikke alle skoler bevisste på å
kjøpe inn ergonomisk riktig utstyr for å forhindre skader hos elevene.
I
Sverige er elevers arbeidsmiljø styrt av de samme bestemmelsene
som voksne arbeidstakere. Arbetsmiljöverket har derfor utarbeidet
Råd och riktlinjer för en god datorarbetsmiljö i skolan, veiledningen
Ställ in din datorarbetsplats og brosjyren Bra datormiljö för eleverna
(pdf). Nettstedet inneholder også en side for innkjøpsansvarlige
Skaffa rätt utrustning, som byr på råd ved innkjøp av stoler og bord
som er tilpasset databruk.
I Norge finnes det ikke
tilsvarende regelverk, men Østfold fylkeskommune har tatt fatt i
problemet og har utarbeidet en ny nettside om ergonomi, og en norsk
utgave av brosjyren Godt datamiljø på skolen (pdf).
Bærbare
maskiner blir stadig vanligere i skolene. Faren for belastningsskader
kan være større her enn med stasjonære pc-er ifølge en artikkel
i Dagens IT: Bærbar gir deg musearm."
Dette medlem mener at Regjeringen
må vurdere å endre dagens regelverk i skolen slik at de forholdene
mange elever har, blir rettet opp. Det bør vurderes om forskrift
om arbeid ved dataskjerm (FOR 1994–12–15 nr. 1259) bør gjøres gjeldende
i videregående skoler. Dette vil være et viktig tiltak for å forebygge
omfattende muskel- og skjelettplager i fremtiden.
Komiteen vil vise
til at Fafo i 2007 satte i gang arbeid med ny undersøkelse av livskvalitet
og levekår blant mennesker som lever med hiv, og i denne sammenheng
blant annet en befolkningsundersøkelse om holdninger og kunnskaper
om hiv. Kunnskaps- og holdningsundersøkelsen viser at det er et
stort behov for å øke befolkningens kunnskap om hvordan hiv smitter
og ikke smitter.
Komiteen merker seg utviklingen
når det gjelder hivsmittede i Norge, og ser at det er en moderat
nedgang fra 2006. Det er likevel, slik komiteen ser
det, grunn til å være bekymret, spesielt når det gjelder utviklingen
blant kvinner med innvandrerbakgrunn, der antallet stiger.
Komiteen mener det derfor er
nødvendig å følge opp forebyggingsarbeidet med satsing på undervisning
og opplysningsvirksomhet, samt å øke kunnskapsnivået i befolkningen
om hvordan hiv smitter og ikke smitter.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som blant annet Hiv Norge gjør når det gjelder å gi informasjon
om hiv og aids.
Komiteen er av den oppfatning
at informasjon og opplysning om seksuelt overførbare sykdommer fortsatt
må videreutvikles. Den store økningen i antall genital klamydiainfeksjoner
som var i 2007, gir grunn til bekymring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det må satses ytterligere på informasjonstiltak
i regi av Hiv Norge, og at det øremerkes 3 mill. kroner av bevilgningen
på post 70 til dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at det arbeidet som gjøres
ved Klinikk for seksuell opplysning (KSO), er meget viktig, og viser
til den økningen av besøkende som er notert hittil i 2008 på over
20 prosent med gjennomsnittlig 56 pasienter per kveld. I 2008 kan
det opplyses at det har vært nesten 10 000 direktekonsultasjoner
og rundt 15 000 telefoner. Det er etter flertallets syn
viktig å merke seg at KSO når målgrupper som det ellers vil være vanskelig
å nå. Blant annet har KSO mange brukere med ikke-vestlig bakgrunn,
og også gutter som vanligvis ikke bruker slike tilbud. Flertallet er
bekymret for den framtidige driften ved KSO som nå er avhengig av
tilskudd fra ulike planer og prosjektstøtter og av samhandling med
Oslo kommune. Flertallet er av den mening at KSO
må gis mer forutsigbare rammer for å sikres varig drift.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber departementet
om at KSO, i tillegg til å være et supplerende ungdomshelsetilbud
i Oslo-området, settes i stand til å ivareta og utvide de nasjonale
funksjoner den har i arbeidet vedrørende ung seksualitet, hvor viktige
oppgaver er hospitering av helsepersonell, utvikling av Metodeboka
og å være en svartjeneste og kunnskapsspreder på feltet.
Disse medlemmer foreslår derfor
at KSO delfinansieres over statsbudsjettet med 2,5 mill. kroner
for å kunne prioritere de nasjonale funksjonene KSO har når det
gjelder arbeidet vedrørende ungdom og seksualitet.
Disse medlemmer foreslår at kap.
719 post 71 økes med 2,5 mill. kroner og bevilges med 27,628 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, merker seg vurderingene
og anbefalingene gitt av Helsedirektoratet når det gjelder utvidelsen
av jordmødres og helsesøstres rett til å forskrive hormonelle prevensjonsmidler. Flertallet registrerer
at det anbefales at rekvireringsretten nå bør utvides til alle kvinner
i fertil alder, noe flertallet sier seg enig i. Flertallet merker
seg de forsøkene som gjøres på Hamar og i Tromsø når det gjelder gratis
hormonell prevensjon til kvinner i aldersgruppen 20–24 år, og ser
fram til å få resultatet om dette vil bidra til en nedgang i abortraten.
Komiteen vil framheve
jobben hjelpetelefonen som drives av Senter for ungdom, samliv og
seksualitet (SUSS), gjør, og internettsiden www.klaraklok.no. Dette
er begge gode informasjonskanaler for unge som søker kunnskap og svar
på sine spørsmål.
Komiteen merker seg
det arbeidet som den private stiftelsen Amathea gjør når det gjelder veiledning
til dem som har blitt uplanlagt gravide. Komiteen registrerer
at Amathea har en økende gruppe annengenerasjons innvandrere som
søker råd, og komiteen er derfor enig i at Amathea
også bør arbeide aktivt for å informere om og forebygge kjønnslemlestelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til Dokument nr. 8:11 (2007–2008) der Kristelig Folkeparti foreslo
en rekke tiltak for å bedre forholdene for vanskeligstilte gravide.
Blant annet var ett av forslagene å sikre bedre rådgivning og informasjon
til gravide om rettigheter, støtteordninger og fysiske og psykiske
påkjenninger i forbindelse med en abort. Samfunnet bør ha et overordnet mål
om at vi skal ha så gode ordninger for gravide at en kvinne velger
å beholde barnet hun bærer, selv om graviditeten ikke var planlagt. For
kvinner tidlig i 20-årene ender tre av ti graviditeter med abort.
Tall fra 2007 viser at aborttallene stiger, en økning fra 2006 med
701 aborter til 15 118. I debatten i Stortinget uttrykte statsråden
at arbeidet med å forebygge uønskede svangerskap og abort vil fortsette.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti reagerer derfor på at Regjeringen
foreslår en redusert bevilgning til veiledningskontoret for gravide,
Amathea, med 2,5 mill. kroner, og disse medlemmer foreslår at
bevilgningen opprettholdes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 719 post 72 økes med 2,5 mill.
kroner og bevilges med 17,485 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg evalueringen
som er gjort av Sintef Helse i 2006, som sier at tilbudet er godt,
men svært kostbart sett i forhold til antall konsultasjoner som
er relativt lavt. Disse medlemmer støtter derfor
konklusjonen som sier at Amathea bør effektivisere driften.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til den jobben som utføres av Amathea, og mener det er behov for
økonomiske rammevilkår som ivaretar organisasjonens arbeid. Fremskrittspartiet
styrker denne posten med 1,866 mill. kroner i sitt alternative budsjett for
2009.
Komiteen vil understreke
at bedre kosthold og økt fysisk aktivitet bidrar til å forebygge
en rekke sykdommer og plager både fysisk og psykisk. Det er lagt
fram omfattende handlingsplaner der flere departement har ansvar
for gjennomføring av tiltak som kan ha stor effekt. Komiteen mener
det er godt dokumentert at investering i å forebygge sykdom er svært lønnsomt
både for samfunnet og den enkelte. Det er viktig å trekke med de
frivillige organisasjonene for å redusere problemene skapt av fysisk inaktivitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at det
over denne posten avsettes inntil 10,5 mill. kroner i tilskudd til Norges
Idrettsforbund til forebyggende helsearbeid gjennom fysisk aktivitet. Disse
medlemmer mener at 3 mill. kroner kan omdisponeres innenfor
bevilgningen til fysisk aktivitet over kap. 719 post 73. Videre
foreslår disse medlemmer at det omdisponeres 7,5
mill. kroner fra andre kapitler og poster, se oversikt nedenfor.
Midlene skal stimulere til lokale lavterskeltilbud rettet
mot grupper som vanskelig nås gjennom de ordinære idrettstilbudene,
som et ledd i en målrettet innsats for reduserte sosiale helseforskjeller.
Prioriterte målgrupper er fysisk inaktive, barn og unge med behov
for spesiell tilrettelegging som for eksempel mennesker med nedsatt
funksjonsevne, og rusmiddelavhengige eller andre utsatte grupper
som kan ha nytte av fysisk aktivitet i et stimulerende miljø.
Oversikt over finansieringen av tilskuddet:
3 mill. kroner gjennom
omdisponering innenfor bevilgningen over post 73 Fysisk aktivitet
1,5 mill. kroner overført fra kapittel
718 Post 70 Frivillig arbeid mv.
1,5 mill. kroner overført fra kapittel
761 Post 63 Tilskudd til rusmiddeltiltak
1,5 mill. kroner overført fra kapittel
761 Post 66 Tilskudd til brukerstyrt personlig assistanse
3 mill. kroner overført fra kapittel 726
Post 71 Kjøp av opptrening og helsetjenester
Disse medlemmer foreslår at kap.
719 post 73 økes med 7,5 mill. kroner og bevilges med 26,636 mill.
kroner.
Komiteen har merket seg søknaden
fra Norges Bedriftsidrettsforbund om støtte til folkehelsesatsingen
"Et sprekere Norge" med oppstart i 2009 i to fylker. Satsingen vil
være landsomfattende i 2014. Målet for satsingen er å øke antall voksne
som er i regelmessig fysisk aktivitet, med 10 prosent innen 2014,
og øke fysisk aktivitet i befolkningen generelt. Satsingen som støttes
av LO og NHO, har voksne som primær målgruppe også ut fra at voksne
er viktige rollemodeller for barn. Komiteen mener
denne satsingen kan gi gode resultater fort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, merker seg at ordningen med skolefrukt
viser seg å være positiv for læringsmiljø, gir bedre konsentrasjon
og at den bidrar til mer ro i klassene. Det er derfor, slik flertallet ser
det, viktig å fortsette de ulike ordninger, det være seg gratis
frukt/grønt eller abonnementsordninger. Det er likevel slik at flertallet deler
bekymringen for at abonnementsordninger kan bidra til å forsterke
sosiale forskjeller i kostvaner blant barn, og flertallet mener
dette er en utfordring som må følges nøye. Flertallet merker
seg at det er registrert forskjeller på skoler med gratisordning
kontra de med abonnementsordning når det gjelder det sosiale miljø,
og flertallet håper at det på sikt blir innført gratis
frukt og grønt i alle skoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen ikke bevilger penger til skolematordning for
alle elevene i grunnskolen. Regjeringen forholder seg fortsatt til
at bare halvparten av elevene i grunnskolen skal få tilgang til
frukt og grønt i skolen. Dette er et klart løftebrudd fra regjeringspartienes
side. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
forslag i Budsjett-innst. S. I (2008–2009), finansinnstillingen,
om et øremerket tilskudd til skolematordning for elever i grunnskolen
på 80 mill. kroner, som vil sikre alle elever i grunnskolen frukt
og grønt.
Komiteen viser til
det arbeidet som Ammehjelpen gjør når det gjelder informasjon. Komiteen viser
til behandlingen av Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008) der det
ble gitt et ekstra tilskudd til dette arbeidet, som har bidratt
til at Ammehjelpen har kunnet være enda mer aktiv i 2008. Komiteen ber
om at denne ekstrastøtten videreføres.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som gjøres i forbindelse med Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag
(HUNT), og biobanken som bygges opp i denne forbindelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er opptatt av at HUNT gis de nødvendige rammebetingelser til å videreutvik1le
det arbeidet som gjøres, og som allerede har vakt stor oppmerksomhet
internasjonalt. Flertallet ber derfor om at Regjeringen fører
en dialog med HUNT som sikrer en langsiktig og hensiktsmessig videreutvikling
av dette arbeidet.
Det foreslås bevilget 790,6 mill. kroner for
2009 mot 456 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 443,9 mill.
kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 0,8 mill.kroner fra kap.
726, 1 mill. kroner fra kap. 732, 1,5 mill. kroner fra kap.743 og
339,7 mill. kroner fra Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett. Videre
foreslås det omdisponert 22,4 mill. kroner til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett
og 0,5 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg Helsedirektoratets arbeidsoppgaver, mål, satsingsområder og
prioriteringer for 2009.
Komiteen viser til at Arbeids-
og velferdsdirektoratet fra 10. mars 2008 har overtatt de oppgaver
som Sosial- og helsedirektoratet utførte for Arbeids- og inkluderingsdepartementet,
og at Sosial- og helsedirektoratet fra 1. april endret navn til
Helsedirektoratet. Videre har komiteen merket seg
at forvaltningsansvaret for helserefusjoner overføres fra Arbeids-
og velferdsetaten til Helsedirektoratet fra 1. januar 2009.
Komiteen mener det må arbeides
systematisk for å bedre kvaliteten i sosial- og helsetjenestene slik
at brukerne kan oppleve tjenestene som trygge og sikre. Det er avgjørende
at brukerne blir involvert og får innflytelse over sin situasjon.
I tillegg må tjenestene være samordnet og preget av kontinuitet
og helhet. Komiteen vil understreke at ressursene
må utnyttes på en best mulig måte, og den best tilgjengelige kunnskapen
må tas i bruk til beste for brukerne.
Komiteen mener det er viktig
å redusere forskjellene i helse og levekår i befolkningen. Det må
arbeides systematisk for å bedre helsetilstand og levekår, særlig
for utsatte grupper. Helsetjenestene må være tilgjengelige for alle, uavhengig
av bosted og personlig økonomi.
Komiteen er videre opptatt av
å fremme faktorer som gir god helse i befolkningen, og mener folkehelsearbeidet
må intensiveres.
Komiteen mener det må arbeides
systematisk for å fremme likestilling, tilgjengelighet og deltagelse
for alle i samfunnet. Det innebærer at arbeidet med universell utforming,
nødvendig sikring av inntekt og rehabilitering med sikte på økt
arbeidsdeltagelse må fortsette med uforminsket styrke.
Komiteen mener den teknologiske
utviklingen gir store muligheter for å understøtte helhet og samhandling
i helse- og sosialtjenesten, og at IKT er et viktig virkemiddel
for kvalitetsbedring og økt sikkerhet i tjenesten. Komiteen har
merket seg erfaringene fra S@mspillperioden og at det er behov for
en sterkere nasjonal styring og koordinering på IKT-området. Komiteen understreker
betydningen av at direktoratet styrker arbeidet gjennom utarbeidelse
og oppfølging av en ny s@mspillplan.
Komiteen viser til at eReseptprogrammet
skal etablere en helhetlig elektronisk løsning for å rekvirere,
ekspedere og dokumentere reseptpliktige legemidler, medisinsk utstyr
og næringsmidler, samt gi grunnlag for Arbeids- og velferdsetatens
oppgjør til apotekene og bandasjistene ved utlevering på blå resept.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, mener at eReseptprogrammet
vil gi en bedre sikkerhet for pasientene. Flertallet har
merket seg arbeidet med å etablere og gjennomføre pilotprogrammet.
Det forutsettes at svakheter som avdekkes i pilotperioden, utbedres
før endelig implementering.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til sine merknader
i forbindelse med behandling av Ot.prp. nr. 52 (2006–2007). Disse
medlemmer er positive til mulighetene som ligger i innføringen
av elektronisk resept. Feil legemiddelbruk er svært uheldig for
den enkelte pasient og for samfunnet som helhet. Disse medlemmer merker
seg at eReseptprogrammet skal realisere eReseptløsningen hvor
alle aktører i reseptkjeden knyttes sammen i et helhetlig elektronisk
forløp.
Disse medlemmer er skuffet over
at Regjeringen gikk inn for et sentralt register som de elektroniske
reseptene skal gå igjennom. Disse medlemmer er skeptiske
til at Regjeringen har valgt et sentralt register som løsning for
eResept.
Komiteen mener elektronisk
samhandling over Norsk helsenett vil være et nyttig verktøy for
erfaringsutveksling, og registrerer at 90 prosent av fastlegene
er tilkoblet og 70 prosent av fastlegekontorene, men kun 27 prosent
av kommunene. Komiteen ber departementet bidra til at
flere kommuner kan delta for å nyttiggjøre seg erfaringer og utvikle
samhandlingen, og merker seg at støtten til oppkobling til Norsk
helsenett fortsetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet anser
det for å være mulig og ønskelig med en effektivisering av driften
i Helsedirektoratet, og det legges derfor opp til en effektivisering
av direktoratet i Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009
med 20 mill. kroner.
Disse medlemmer viser til merknader
i Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) kap. 605, der komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til hensiktsmessigheten av
å la forvaltningen av helserefusjoner forbli liggende under arbeids-
og velferdsetaten. Disse medlemmer viser derfor
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 1 reduseres
med 359,7 mill. kroner for budsjettåret 2009, og midlene overføres
til kap. 605 post 1.
Disse medlemmer vil nok en gang
vise utålmodighet knyttet til arbeidet med å videreutvikle egnede
kodeverk og klassifikasjoner innenfor områdene rus, psykisk helse
og rehabilitering, og forventer at resultat av det pågående arbeidet innen
kort tid fremlegges for Stortinget. Disse medlemmer mener
at egnede kodeverk vil bidra til en målrettet og kostnadseffektiv
finansieringsform som også kan bidra til å gi pasientene et bedre
behandlingstilbud.
Disse medlemmer forventer at
oppfølgingen og gjennomføringen av tiltakene i nasjonale strategiplaner
for diabetes, kreft og kols gis høy prioritet. Oppfølgingen må skje
innenfor alle forvaltningsnivå og i hele landet. Strategiplanene
inneholder gode intensjoner, men disse medlemmer kan
heller ikke dette året se at budsjettet er styrket for å kunne innfri
målsettingene. Innenfor disse store sykdomsgruppene er det sannsynligvis
mer enn 100 000 som har sykdommen uten selv å vite det. Disse
medlemmer mener at det må komme konkrete tiltak og fortgang
i arbeidet med å avdekke de udiagnostiserte for å gi behandling
og for å forebygge videre utvikling av sykdommene.
Disse medlemmer viser til behovet
for å øke kompetansen knyttet til barn med alvorlige hjerneskader
i Norge. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per
Egil Evensen og Jan-Henrik Fredriksen om etablering av nasjonalt
kompetanse- og behandlingssenter for barn med hjerneskade (Dokument
nr. 8:118 (2007–2008)). Disse medlemmer mener fortsatt
det er behov for å etablere et kompetanse- og behandlingssenter for
barn med hjerneskade, og vil i den sammenheng vise til de tilfeller
som er gjort kjent i mediene, der barn med alvorlige skader ikke
har fått et adekvat tilbud i Norge.
Det foreslås bevilget 75,5 mill. kroner for
2009 mot 71,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen vil understreke
viktigheten av det betydningsfulle arbeidet til Statens helsetilsyn for
å sikre enkeltpersoner faglig forsvarlige helse- og sosialtjenester.
Tilsyn har blitt gjennomført på viktige områder innenfor helse-
og sosialtjenesten som er av stor betydning for enkeltmenneskers
rettssikkerhet, områder der sannsynligheten for svikt er stor, der
konsekvenser av svikt for brukere og pasienter er alvorlige, eller
på områder der brukere eller pasienter ikke selv kan forventes å
ivareta egne interesser.
Komiteen har merket seg at Statens
helsetilsyn gjennom mange år har hatt et skarpt fokus på tjenester
til barn, unge og voksne med psykiske lidelser. Tilsyn viser at
mange kommuner og virksomheter strever med å rekruttere og beholde
personell og med å organisere et faglig forsvarlig tilbud til en
svært uensartet gruppe. Tilsynet viser til at til tross for betydelig
styrking over flere år er tjenestene til mange av dem som trenger
omfattende og sammensatte tilbud, fortsatt utilstrekkelige og i
liten grad tilpasset behovene.
Gjennom det landsomfattende tilsynet med kommunale
helse- og sosialtjenester til voksne med psykiske lidelser i 2007
ble det avdekket regelverksbrudd i to tredeler av kommunene hvor
det ble gjennomført tilsyn. Også i spesialisthelsetjenesten er det
avdekket svikt i tjenestene til personer med psykiske lidelser,
og det vises til at overbelegg og for tidlige utskrivinger fra akuttavdelinger
innen psykisk helsevern er vedvarende problem. Komiteen mener
dette er alvorlig og ber departementet følge utviklingen nøye. Komiteen understreker
også betydningen av fortsatte tilsyn innenfor disse tjenestene og
er fornøyd med at Statens helsetilsyn viderefører det landsomfattende
tilsynet med spesialisthelsetjenester til voksne med psykiske lidelser
i 2009.
Komiteen har videre merket seg
at Statens helsetilsyn i samarbeid med Datatilsynet gjennom tilsyn
har avdekket at systemene for bruk av elektronisk pasientjournal
ikke var forsvarlig vernet mot innsyn fra ansatte som ikke har legitime
behov for opplysningene. Det er av stor betydning at pasientenes
personvern ivaretas og sikres, også for å ivareta pasientenes tillit
til hjelpeapparatet. Komiteen vil understreke betydningen
av at Statens helsetilsyn følger med på utviklingen når det gjelder
sikring av pasientopplysninger.
Komiteen viser til at tilsynserfaringer
viser at det er betydelige utfordringer knyttet til samhandling
og kommunikasjon, både i og mellom ulike tjenester, til beste for
pasienten, brukere og pårørende. I den forbindelse vil komiteen understreke
viktigheten av at disse tilsynserfaringene blir fulgt opp i den
kommende samhandlingsreformen i helsesektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser at det hvert år avdekkes mange alvorlige svakheter og avvik under
tilsyn. Flertallet vil i denne forbindelse påpeke
at mennesker med alvorlige psykiske lidelser, mennesker med psykisk
utviklingshemning og mennesker med demens må anses som særlig utsatt,
fordi de på egen hånd ikke vil kunne ivareta sine egne interesser.
I tillegg til at det ofte er svikt i tjenestene, vil disse gruppene også
i gitte situasjoner kunne oppleve at det må gjennomføres behandlingsmessige
tiltak mot deres egen vilje.
Flertallet mener at det må iverksettes
flere tiltak som påser at kommunene har et tilfredsstillende nivå
på tjenestene til dem som har psykiske lidelser, psykisk utviklingshemmede og
eldre pleietrengende som fremstår som spesielle risikogrupper. Det
er ikke akseptabelt, slik flertallet ser det, at
de skjønnsmessige avvikene som aksepteres ved tilsyn ved klage-
og primærnemndene, viser at hensynet til kommuneøkonomien innvirker
på avgjørelsene i klagesaker. Dette er grupper som i liten grad
har mulighet til å ivareta egen sikkerhet. Resultatene av tilsynserfaringer
sammenholdt med andre kunnskapskilder viser at svikt innenfor helse-
og sosialtjenestene stadig gjentar seg, og flertallet mener
derfor at dette er grunn nok til å endre på rutinene for tilsyn
og oppfølging for å sikre brukerne og pasientene bedre tjenester.
Flertallet viser til tidligere
tilsynserfaringer som viser at personer med utviklingshemning og autister
er spesielt utsatte og sårbare grupper som i stor grad er avhengige
av andre for å få helsehjelp når de har behov for det. Oppsummeringen
som Statens helsetilsyn har gjennomført, styrker inntrykket og bekrefter
at faren for svikt i helsetilbudet for denne gruppen er stor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Dokument nr. 8:98 (2005–2006)
fra Fremskrittspartiet og til at disse partiene i Innst. S. nr. 127
(2007–2008) fremmet forslag om et eget ombud for psykisk utviklingshemmede.
Disse medlemmer forventer at
hjelpetrengendes rett til pleie og bistand vurderes så likt som mulig
i hele landet, og at den enkeltes behov skal ligge til grunn for
hvilke tjenester som innvilges, og ikke økonomiske hensyn eller
manglende kapasitet lokalt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er av den oppfatning at man må styrke Helsetilsynets stilling, spesielt med
tanke på økt bruk av uanmeldte besøk og oppfølging av tilbudet til
svake grupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener videre det er nødvendig å gi Helsetilsynet
flere sanksjonsmuligheter overfor institusjoner og kommuner hvor
det avdekkes regelbrudd.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å gi Statens helsetilsyn flere sanksjonsmuligheter overfor de institusjoner
og kommuner der det avdekkes regelbrudd."
Det foreslås bevilget 120,5 mill. kroner for
2009 mot 109,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 111,6 mill. kroner.
Komiteen viser til
at lov om erstatning ved pasientskader, samt forskrift for saker
innen offentlig helsetjeneste, trådte i kraft 1. januar 2003. Videre
viser komiteen til at det gjennom Stortingets behandling
av Ot.prp. nr. 103 (2005–2006) ble vedtatt at Norsk pasientskadeerstatning
(NPE) skal overta ansvaret for saker innen øvrige deler av private
tjenesteyteres virksomhet. Komiteen er tilfreds med
at forskrift som skal regulere denne virksomheten, ble vedtatt høsten
2008, og at NPE overtar ansvar for erstatningssaker også fra de
private helsetjenester fra 1. januar 2009.
Komiteen har merket seg at det
for 2009 legges til grunn et anslag på 560,2 mill. kroner i erstatningsutbetalinger
knyttet til pasientskader i den offentlige helsetjenesten, men at
det er stor usikkerhet knyttet til anslagene.
Komiteen har merket seg at saksbehandlingstiden
i NPE er lang som følge av stor pågang av saker, og at det er innført
en køordning for behandling av sakene. For å forhindre at saksbehandlerne
har for store porteføljer, tildeles sakene ikke saksbehandler før
de tas ut av køen. Sivilombudsmannen har påpekt at dette er uheldig
av hensyn til rettssikkerheten til dem som søker om erstatning. Komiteen vil
be Helse- og omsorgsdepartementet i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett
for 2009 om å vurdere behovet for økte bevilgninger for å styrke kapasiteten
ved NPE og dermed redusere saksbehandlingstiden for søknader om
pasientskadeerstatning. Komiteen mener også det er viktig
at NPE prioriterer en rask og god saksavvikling, slik at antall
ubehandlede saker ikke øker ytterligere.
Komiteen er tilfreds med at NPE
fortsetter arbeidet med å utnytte sitt eget erfaringsmateriale, og
at det er innledet et samarbeid med enhet for pasientsikkerhet i
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Komiteen mener
informasjonsarbeidet knyttet til innlemmelsen av privat sektor i
pasienterstatningsordningen må styrkes.
Komiteen registrerer at det er
en nedgang i antall nye saker i NPE i 2008 sammenlignet med 2007,
og bemerker at dette vil kunne føre til nedgang i antall ubehandlede
saker.
Komiteen merker seg at departementet
nå følger opp saker der pasienter er påført skade under fødsel på
enkelte fødestuer, og skaden er konstatert etter 1. januar 1988,
men voldt før 1. januar 2003. Det er etter komiteens oppfatning
en god justering i regelverket. Komiteen merker seg også
det oppdraget NPE har fått når det gjelder gjenopptak av tidligere
avviste saker.
Komiteen merker seg det arbeidet
som er gjort med erstatning etter hepatitt C-smitte. Det vises til
at departementet har gjennomgått saker som er avsluttende behandlet
i pasientskade- og billighetserstatningsordningene, og praksis viser
at ingen smittede er avvist verken under pasientskade- eller billighetserstatningsordningen.
Det er, slik komiteen ser det, positivt at Helse-
og omsorgsdepartementet har anmodet landets fastleger og annet helsepersonell
om å være spesielt oppmerksom på om det kan være noen som ikke er
fanget opp tidligere, slik at alle aktuelle hepatitt C-smittede
får informasjon om eksisterende erstatnings- og kompensasjonsordninger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
vil vise til Dokument nr. 4:1 (2008–2009) Særskilt melding fra Sivilombudsmannen,
der det fremkommer alvorlig bekymring for uakseptabel lang saksbehandlingstid
i NPE. Dette er særlig uheldig ut fra den store betydningen sakene
har for erstatningssøkerne. Det vises også til en køordning som
benyttes i NPE for innkomne saker. I køen lå det 1 400 saker per
januar 2008. NPE antok i brev at dette tallet vil bli redusert med
150 i løpet av 2008. Dette er imidlertid ikke tilstrekkelig til
at køordningen kan avskaffes innen utgangen av 2009. Sivilombudsmannen
mener det knytter seg klare betenkeligheter til køordningen. Sivilombudsmannen
ser behov for at NPE i samarbeid med Helse- og omsorgsdepartementet intensiverer
ytterligere arbeidet med å redusere saksbehandlingstiden, blant
annet med tanke på at NPE i 2009 vil få et utvidet arbeidsområde som
følge av at også krav oppstått i den private helsesektoren skal
behandles. Flertallet kan ikke se at departementets
beskrivelse i St.prp. nr. 1 (2008–2009) av aktiviteten i NPE synliggjør alvoret
som fremkommer i Sivilombudsmannens melding. Til tross for tiltak
som er foreslått i Ot.prp. nr. 81 (2007–2008) om dekking av advokatutgifter
og forlenget søksmålsfrist, er det vanskelig å tro at dette sammen
med forslaget til bevilgning for 2009 vil kunne fjerne køordningen
og redusere saksbehandlingstiden, som altså i gjennomsnitt er to
år.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet registrerer den
vurderingen som er gitt av Helse- og omsorgsdepartementet når det gjelder
strålebehandling ved Radiumhospitalet i perioden 1975–1990. Disse
medlemmer har merket seg at det etter grundige undersøkelser utført
blant annet av spesialister fra Skandinavia, er konkludert med at
strålebehandlingene for non Hodgkin lymfom, Hodgkins lymfom, kreft
i urinblære, testikler og øre-nese-halskreft tilfredsstiller kravene
til medisinsk forsvarlighet. Disse medlemmer merker
seg at strålebehandlingen for livmorhalskreft derimot ikke har vært
i samsvar med internasjonale retningslinjer, men at dette ikke har
ført til økt risiko for bivirkninger. Disse medlemmer registrerer
at denne behandlingen ikke gir grunnlag for særskilte erstatningsoppgjør
for disse pasientgrupper.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:115 (2007–2008) Representantforslag fra representantene Siv
Jensen, Harald T. Nesvik, Vigdis Giltun og Jan-Henrik Fredriksen,
der det fremmes forslag om en gjennomgang av Norsk pasientskadeerstatning
for å bedre pasientenes rettigheter og vilkår. Det er, slik disse
medlemmer ser det, nødvendig med en slik gjennomgang for
på den måten å få på plass en erstatningsordning som ivaretar pasientenes
behov på en bedre måte enn hva som er tilfellet i dag. Forhold som disse medlemmer anser
for å være viktige, er ventetider, saksbehandlingsprosess og mulighetene for
personlig oppmøte.
Disse medlemmer ber videre om
at det blir vurdert opprettelse av et eget fond for å sikre fremtidige
erstatningsutbetalinger både når det gjelder private og offentlige
aktører. Disse medlemmer ser det også som viktig
at innbetaling av tilskudd fra private aktører gjenspeiler risiko
for de ulike gruppene, men at det også bør være et insitament for
å kunne oppnå lavere innbetaling ved å unngå skader. Dette vil ansvarliggjøre
den enkelte utøver og kan forebygge at skader oppstår.
Disse medlemmer er usikre på
om omleggingen av finansieringssystemet i 2007 som medførte at det
økonomiske ansvaret for pasientskadeerstatningen ble lagt til leverandørene
av helsetjenestene, har bidratt til skjerpet bevissthet om god kvalitet
på helsetjenesten, slik det var forventet. Disse medlemmer kan
ikke se at intensjonen om å ansvarliggjøre leverandørene av helsetjenestene har
hatt noen merkbar positiv betydning for de største offentlige leverandørene
av helsetjenester, som er helseforetakene og kommunehelsetjenesten.
Disse medlemmer ser et behov
for kvalitetsforbedring av helsetjenestene og for at erfaringer fra
erstatningssaker i langt større grad må bidra til at skader ikke
oppstår. Disse medlemmer forventer også at alle pasienter
blir informert om NPE, og at de får nødvendig faglig bistand når
de fremmer en sak om erstatning. Disse medlemmer viser
til at gjennomsnittlig saksbehandlingstid for å avklare erstatningens
størrelse etter at det er fattet vedtak om at erstatning skal gis,
har økt med 90 dager siste året og nå er på 429 dager. Disse
medlemmer er kritiske til at ventetiden for å få erstatningsutbetaling
stadig øker, og ber om at det iverksettes effektive tiltak for å
få saksbehandlingstiden betydelig ned.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der bevilgningene til NPE foreslås
styrket med 2 mill. kroner for å sikre raskere behandling av søknader
om pasientskadeerstatning.
Det foreslås bevilget 30,5 mill. kroner for
2009 mot 26,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen støtter forslag
om at bevilgningen til Pasientskadenemnda økes med 2 mill. kroner
for å styrke etatens saksbehandlingskapasitet knyttet til saker
fra den offentlig finansierte helsetjeneste. Komiteen støtter
videre at bevilgningen styrkes med 0,5 mill. kroner knyttet til behandling
av erstatningssaker fra privat sektor.
Pasientskadenemnda (PSN) har, slik komiteen ser
det, en viktig rolle som klagebehandler i pasientskadeerstatningssaker.
Den skal sikre pasienter en ny vurdering av sakene som er behandlet
av Norsk pasientskadeerstatning (NPE), før de eventuelt velger å
gå til søksmål, eller ved gjenopptagelse av gamle saker. Komiteen registrerer
en fortsatt økning i antallet klagesaker og at saksbehandlingstiden
i januar 2008 var på hele 14 måneder. Komiteen vil
påpeke at det er viktig å få saksbehandlingstiden ned, og at det iverksettes
tiltak. Det må også forventes en ytterligere økning i saker når
nå private utøvere av helsetjenester innlemmes i NPE-ordningen,
og dette må ikke føre til en ytterligere forlengelse av behandlingstiden. Komiteen legger
stor vekt på at sekretariatets gjennomgang av egen praksis må føre
til at de som klager, får en rask og profesjonell behandling selv
om saksmengden fortsatt øker.
Det foreslås bevilget 252 mill. kroner for 2009 mot
233,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 230 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
at gjennomsnittlig behandlingstid for klagesaker i Statens helsepersonellnemnd
er gått opp til 3,4 måneder i 2007 mot 2,9 måneder i 2006 og 2,7
måneder i 2005. Det fastsatte kravet til maksimal gjennomsnittlig saksbehandlingstid
er 4 måneder. Komiteen ber departementet følge utviklingen
nøye.
Komiteen har merket seg at Statens
autorisasjonskontor for helsepersonell behandler og avgjør søknader
om autorisasjon for 29 helsepersonellgrupper som omfattes av autorisasjon. Komiteen har
i de to siste budsjettinnstillinger omtalt spørsmålet om autorisasjon
av manuellterapeuter og departementets varslede utredning og vurdering
av særskilt autorisasjon for denne gruppen. Komiteen ser
behovet for en bred vurdering av forhold knyttet til spesialistgodkjenning
eller dobbelautorisasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at disse partier
i tidligere budsjettinnstillinger har bedt Regjeringen opprette
en autorisasjonsordning for sosionomer og barnevernspedagoger. Også
i innstillingen til Omsorgsmeldingen (Innst. S. nr. 150 (2006–2007))
ble dette tatt opp i merknad fra Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre.
Saken har vært til utredning, og Sosial- og helsedirektoratet gikk
inn for dette allerede i 2003.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at også andre grupper personell kan være aktuelle for å få
autorisasjon, blant annet for å sikre at pasientene gis forsvarlig
hjelp fra kvalifiserte ansatte. Flertallet ber Regjeringen
om snarest å få dette på plass.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at forslaget til ny turnusforskrift vil inneholde krav til tjeneste
i sykehjem. Dette er positivt med tanke på at behovet for leger
med kompetanse i aldersmedisin vil øke sterkt. Disse medlemmer vil
understreke at økningen av antall turnusleger i kommunene fra 800
i 2008 til 900 i 2009 stiller krav om økt innsats for god faglig
oppfølging. Særlig krevende vil dette være for tjenesten i sykehjem der
det mange steder er for lav legedekning. Disse medlemmer vil
derfor på nytt understreke at kommunene må utnytte muligheten for å
pålegge fastlegene offentlig allmennmedisinsk legearbeid.
Komiteen viser til
at Regjeringen har satt seg et foreløpig mål om å øke innsatsen
av leger i sykehjem med 50 prosent i perioden 2005 til 2010. Denne
målsettingen er drøftet i konsultasjon med KS etter at kommunene
har fastsatt sine lokale bemanningsnormer. Den registrering som fylkesmennene
har foretatt i 2008, viser at kommunene mangler 111 årsverk i forhold
til den lokalt fastsatte bemanningsnorm for legedekning for sykehjem.
Når kommunenes eget måltall er nådd, vil legedekningen være økt
med 40 prosent i forhold til 2006. I perioden 2005 til 2006 økte
legedekningen i sykehjem med 6 prosent. Til sammen er veksten i
legeårsverk og kommunenes behovsanslag i tråd med det foreløpige
behovsanslaget fra Regjeringen. Komiteen mener det
er viktig med økt oppmerksomhet både lokalt og fra statlige myndigheter på
den faktiske legedekningen i forhold til den norm kommunen selv
har fastsatt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er behov for å styrke legetjenesten i sykehjemmene betydelig
for å sikre at pasientene får et forsvarlig helsetilbud, og at innleggelse
i sykehus så langt som mulig kan unngås. Flertallet vil
understreke at turnuskandidater ikke skal kompensere for manglende
legedekning i sykehjem. Det er avgjørende at turnuskandidater i
sykehjem får tilstrekkelig veiledning og faglig oppfølging, slik
at både opplæringen og tilbudet til beboerne er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 250 mill. kroner. Dette
skal blant annet finansiere tilskudd til økt lønn for leger i sykehjem,
for å styrke rekrutteringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
ikke fornøyd med dekningsgraden knyttet til leger og sykepleiere
ved sykehjemmene og mener Regjeringens mål om en 50 prosents økning
av antallet leger i perioden 2005–2010 var for lite ambisiøs. Det
vises i denne sammenheng til at Fremskrittspartiet ønsket en økning
på 100 prosent i den samme perioden. Disse medlemmer mener
det er behov for bemanningsnormer som fastsetter et minimumskrav
til kvalifisert helsepersonell ved sykehjemmene, og viser i denne
sammenheng til Dokument nr. 8:83 (2006–2007) og Innst. S. nr. 50
(2007–2008) til Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Carl I. Hagen, Siv Jensen og Harald T. Nesvik om en fremdriftsplan
for å sikre en varm, valgfri og verdig eldreomsorg som skinner.
Fremskrittspartiet foreslår der at det innføres statlige bemanningsnormer
for sykehjem, både hva gjelder leger og sykepleiere.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der Fremskrittspartiet styrker tilskuddet
til eldreomsorgen med 1 mrd. kroner ut over Regjeringens forslag.
Komiteen vil understreke
den grunnleggende viktigheten en god primærhelsetjeneste har for innbyggernes
helse og trygghet. Hele 90 prosent av konsultasjonene finner sted
i primærhelsetjenesten. Tiltak for å bedre legesituasjonen generelt
og spesielt der denne er for dårlig, må derfor prioriteres høyt.
Komiteen vil understreke at det
er den enkelte kommunes ansvar å sikre nødvendig kapasitet i allmennlegetjenesten.
Etablering av interkommunal legevakt har vist seg å være et godt
tiltak for å styrke rekrutteringen av leger til distriktene. I dag
deltar 317 kommuner i et interkommunalt legevaktssamarbeid; en økning
fra 300 i 2006. Komiteen har merket seg at den nye
tilskuddsordningen for etablering eller utvidelse av interkommunale
legevaktssamarbeid har gitt støtte til bare 8 av de 26 som søkte
i 2008. Komiteen anser det som positivt at interessen
er så stor.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser derfor svært
positivt på at man i finansinnstillingen (Budsjett-innst. S. I (2008–2009))
har økt ramme 15 slik at det blir mulig å øke bevilgningen fra 2
til 5 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet, foreslår at kap. 724 post 70 økes med
3 mill. kroner og bevilges med 46,367 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til kommunene i Ryfylke legevaktssamarbeid:
Hjelmeland kommune, Rennesøy kommune, Finnøy kommune og Kvitsøy
kommune, som har store tap i forbindelse med omleggingen av finansieringsordning for
helsepersonelltransport i 2004. Kostnadene til båttransport har
økt med 85 prosent siden 2005 regnet mot estimert kostnad i 2009. Dette medlem mener
legevaktssamarbeidet må styrkes med 3 mill. kroner av skjønnsmidlene
til Fylkesmannen i Rogaland.
Det foreslås bevilget 100,3 mill. kroner for
2009 mot 95,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. For 2009
foreslås det omdisponert 0,7 mill. kroner til Finansdepartementets
budsjett.
Komiteen viser til
at Kunnskapssenteret skal prioritere kunnskapsoppsummeringer om
effekt av tiltak innen primærhelsetjeneste, rehabilitering, psykisk
helse, avhengighet, folkehelse, screening, legemidler og kreftområdet. Komiteen støtter
prioriteringene og understreker den viktige rollen Kunnskapssenteret
har som formidler.
Det foreslås bevilget 138,8 mill. kroner for
2009 mot 166,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 161,8 mill. kroner.
For 2009 foreslås det omdisponert 2,9 mill. kroner fra kap. 761.
Videre foreslås det omdisponert 0,8 mill. kroner til kap. 720 og
32,4 mill. kroner til Arbeids- og inkluderingsdepartementets budsjett.
Komiteen mener alle
som trenger det, skal sikres rehabilitering og opptrening. God rehabilitering
og opptrening er av stor betydning for den enkelte pasient, samtidig
som det vil gi solide gevinster for samfunnet gjennom å redusere
behovet for nye sykehusopphold.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til styrking
av tildeling til de regionale helseforetakene med 600 mill. kroner
i 2009 som ledd i oppretting av skjevfordeling mellom foretakene,
blant annet gjennom fordeling av midler til rehabiliteringstjenester.
Omfordelingen gir et godt grunnlag for å styrke rehabiliteringstilbudet
til Helse Vest RHF, som tidligere har fått en mindre andel av disse
overføringene. God rehabilitering krever både tverrfaglighet og
kompetanse.
Komiteen understreker
at det er en sammenheng mellom rehabilitering og høyt sykefravær. Muskel-
og skjelettlidelser og lette psykiske lidelser er to av de viktigste
årsakene til sykefravær, og det er viktig at pasientgruppene med disse
lidelsene får et tilfredsstillende rehabiliteringstilbud. Videre
er det slik at store kronikergrupper har et stort behov for rehabilitering. Dette
er pasienter som kan ende opp som "svingdørspasienter" dersom de
ikke får et helhetlig behandlingstilbud hvor rehabilitering gis. Komiteen viser
også til arbeidet med den kommende samhandlingsreformen, og komiteen understreker
at det i dette arbeidet er viktig å finne finansieringssystem for
rehabilitering som sikrer pasientene et helhetlig pasientforløp.
Komiteen deler Regjeringens syn
om at det er behov for å øke kompetansen når det gjelder unge med
kroniske sykdommer og funksjonsnedsettelser. Medianalder for brukere
av private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner var 66 år
i 2007. Overgangen fra barn til voksen er krevende for alle. Har
du en funksjonsnedsettelse, er det ofte ekstra utfordrende å finne
ut av livet som ung voksen og mestre diagnose og hverdag i skole,
fritid og arbeid. Den spesialiserte medisinske habilitering og rehabilitering
kan bli for smal i sin vinkling. Ungdom trenger en annen livs- og
diagnosemestring enn barn, pensjonister og voksne. Derfor mener komiteen at behovet
for et rehabiliteringstilbud rettet mot ungdom, med fokus på ungdomssituasjonen
og ungdommers livsfase, må utredes og kartlegges. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen har flere pågående prosjekter med hovedfokus
på overgangen barn–voksen og kartlegging av behovet innen feltet
ungdomsrehabilitering. En slik utredning/kartlegging må gjøres i
samarbeid med dem som vet hvor skoen trykker, nemlig funksjonshemmedes
egne ungdomsorganisasjoner.
Komiteen er enig med Regjeringen
i at habiliteringstilbudet til barn og unge ikke er godt nok, og
at det ikke er nok kunnskap om hva som er det beste tilbudet. Komiteen er
fornøyd med at Regjeringen ønsker å legge større vekt på arbeidet
både i spesialisthelsetjenesten og i det kommunale arbeidet, og komiteen understreker betydningen
av god samhandling mellom tjenestenivåene. Komiteen viser
til at det er satt i gang et arbeid med å utarbeide en handlingsplan for
barn og unge med nedsatt funksjonsevne. Komiteen vil
påpeke viktigheten av at brukere og pårørende får innflytelse og
medvirkning i dette arbeidet.
Komiteen understreker at formålet
med habilitering og rehabilitering er å gi mennesker som er rammet
av skade, sykdom eller funksjonshemning, en ny mulighet til å mestre
hverdagen og til å delta i samfunns- og arbeidsliv. Komiteen viser
til rapporten "Nasjonal plan for rehabilitering, kartlegging av
behov" utarbeidet av Sintef Unimed på oppdrag fra Sosial- og helsedirektoratet.
Rapporten er publisert i august 2005 og bygger på en spørreundersøkelse
blant 44 pasientorganisasjoner. Hovedkonklusjonen i rapporten er
at det er behov for et bedre tilbud innenfor habilitering og rehabilitering
både på kommunalt nivå og i spesialisthelsetjenesten. Videre viser komiteen til
høringsinnspill fra flere pasientorganisasjoner, som bekrefter mangler
i tilbudet. Eksempelvis viser Revmatikerforbundet til en undersøkelse
i regi av Helsedirektoratet, der 51 prosent av revmatikerne oppgir
å ha behov for opptrening, mens bare 10 prosent får et slikt tilbud.
Landsforeningen for trafikkskadde opplyser at bare halvparten av dem
som får alvorlig hodeskader etter ulykker, får tilbud om tidlig
rehabilitering for å gjenvinne viktige funksjoner. En undersøkelse
utført av Norges Parkinsonforbund viser at 70 prosent av de spurte
ikke hadde fått et rehabiliteringstilbud.
Komiteen viser til at én av fem
i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. En av hovedutfordringene
for vårt velferdssamfunn er å inkludere flere i yrkeslivet og redusere
antallet mottakere av trygd. Komiteen støtter ordningen
"Raskere tilbake" som innebærer kjøp av helsetjenester for sykmeldte.
Det er imidlertid etter komiteens vurdering behov
for å sikre et bedre rehabiliteringstilbud til alle, også til dem som
ikke har tilknytning til arbeidslivet. Komiteen mener
at habilitering og rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet
i helsesektoren.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at Regjeringen allerede har tatt initiativ til dette arbeidet ved
at habiliterings- og rehabiliteringsfeltet står sentralt i arbeidet
som er satt i gang med en ny samhandlingsreform.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener en satsing på habilitering og rehabilitering vil bidra til
bedre livskvalitet og større grad av selvstendighet for pasientene,
samtidig som behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser kan reduseres.
Det vises til forslag fra representanter for Høyre i Dokument nr.
8:56 (2006–2007) om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering,
som ble nedstemt av regjeringspartiene. Flertallet har
merket seg pasientorganisasjonenes og fagorganisasjonenes kritikk
av regjeringspartienes løftebrudd på rehabiliteringsområdet. Slik flertallet ser
det, er det nødvendig med klar politisk prioritering og øremerking
av midler til opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det øremerkes totalt 600 mill.
kroner til tiltak innenfor habilitering og rehabilitering. Midlene
skal sikre økt kapasitet og kvalitet i tilbudet om habilitering
og rehabilitering. Videre legger en slik bevilgning til rette for
økt forskning og fagutvikling og dermed et bedre kunnskapsgrunnlag
om effekter av ulike tilbud om habilitering og rehabilitering. Tiltak
for barn og unge med nedsatt funksjonsevne samt tiltak for rusmiddelavhengige
skal være prioritert. Det vises til kap. 732 for nærmere omtale
av satsingen på habilitering og rehabilitering, herunder på rusområdet.
Komiteen mener det
er behov for å imøtekomme noen av utfordringene som er skissert
i Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011,
og ber i den forbindelse Regjeringen vurdere behovet for et kompetansesentertilbud innenfor
fagfeltet habilitering og rehabilitering for barn og unge med funksjonsnedsettelser.
Komiteen har merket seg at Valnesfjord
helsesportsenter i Nordland har spesiell kompetanse på tiltak om
samarbeid innenfor skole og fritidssektoren. Her er aktivitetsperspektivet
blitt lagt vekt på som en vesentlig del av barn og unges fysiske,
psykiske og sosiale aktivitet. Komiteen mener det
er behov for å styrke fokuset på habilitering av barn og unge. Det
er viktig med mer forskning og videreutvikling på dette feltet.
Komiteen vil be Regjeringen kartlegge
hvilket habiliterings- og rehabiliteringstilbud barn og voksne får
etter cochleaimplantatoperasjon, samt fremskaffe en oversikt over
hvilket opplæringstilbud barn og voksne med CI får. Komiteen mener
det er svært viktig at CI-opererte sikres habilitering og rehabilitering
etter operasjoner.
Komiteen merker seg det viktige
arbeidet som gjøres for døvblinde på Eikholt senter.
Komiteen er kjent med at Briskeby
skole og kompetansesenter blant annet sammen med HLFs ungdomsorganisasjon
har hatt et omfattende prosjekt, spesielt rettet inn mot russen
i Oslo-området, for å forebygge hørselsskader. Prosjektet gikk blant
annet ut på å dele ut ørepropper ved russearrangementer. Komiteen er kjent
med at Briskeby skole og kompetansesenteret nå har produsert en
film om hvordan man forebygger hørselsskader. Denne er sendt ut
til alle landets videregående skoler. Komiteen ber Regjeringen
stimulere til lignende tiltak for å forebygge hørselsskader hos
barn og ungdom.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Helsetilsynets landsomfattende tilsyn med habiliteringstjenesten
for barn gjennomført i 2006 avdekker store geografiske variasjoner
og svakheter i koordinering og tilpasning av tilbudet. Flertallet mener
det er alvorlig at barn ned nedsatt funksjonsevne på denne måten
mister muligheten for å utvikle seg i tråd med sitt potensial. Videre
mener flertallet at helse- og omsorgsministeren i
kraft av sin eierrolle må sikre at det ikke er urimelige forskjeller
i habiliteringstilbudet til barn mellom helseregionene. Videre forutsettes
det at statsråden sikrer at de regionale helseforetakene avsetter
tilstrekkelige ressurser til iverksetting av oppfølgingsprogrammet
for barn med cerebral parese.
Flertallet merker seg at Nasjonalt
kunnskapssenter for helsetjenesten har foretatt en kunnskapsoppsummering
av effektene av intensiv behandling for barn, som viser at såkalt
ci-terapi og tidlig intervensjon overfor premature barn har positiv
effekt. Flertallet mener det er behov for mer kunnskap
om effektene av ulike habiliteringstilbud. Flertallet mener
at de regionale helseforetakene i samarbeid med kommunene må vurdere
økonomisk og praktisk støtte til familier med funksjonshemmede barn som
gjør valg av treningsmetode mulig. Videre vil flertallet understreke
at det ikke må forekomme vilkårlig forskjellsbehandling av søknader om
støtte mellom helseregionene.
Flertallet har merket seg departementets
vurdering av at rehabiliteringstilbudet til ungdom er mangelfullt.
Slik flertallet ser det, er det hensiktsmessig å
utarbeide en egen plan for å styrke rehabiliteringstilbudet til
ungdom, slik at de kan få et tilbud som er bedre tilpasset deres
livssituasjon og behov.
Til tross for store, udekkede behov for rehabilitering
er det offentliges kjøp av plasser i private opptreningsinstitusjoner
redusert tilsvarende 53 700 behandlingsdøgn under regjeringen Stoltenberg
II ifølge tall fra Helse- og omsorgsdepartementet. Flertallet mener
de private aktørene representerer et viktig mangfold og et nyttig
korrektiv til de offentlige tilbudene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til partienes respektive alternative statsbudsjett
for 2009 der det foreslås 500 000 kroner til sommerleir for barn
som har Cerebral Parese (CP). Disse medlemmer er opptatt
av at det ikke skal være økonomiske hindre for at stadig flere barn
med CP skal få benytte seg av tilbudet som gis av CP-foreningen. Disse
medlemmer mener derfor det er nødvendig at dette tilbudet
sikres økonomisk, slik at samtlige barn som har ønske om å delta,
får muligheten til dette.
Innenfor rammen av satsingen på rehabilitering med
600 mill. kroner mener komiteens medlemmer fra Høyre at
de regionale helseforetakene må utnytte ledig kapasitet i opptreningsinstitusjoner
for å sikre raskere tilbud om rehabilitering for pasientene. Videre
mener disse medlemmer at rammebetingelsene for alle
private aktører i helsetjenesten må styrkes, blant annet gjennom
mer langsiktige avtaler.
Komiteen viser til
Opptrappingsplanen for rusfeltet 2006–2010 som ble lagt fram i St.prp.
nr. 1 (2007–2008), og har merket seg at Regjeringen styrker feltet
med 307 mill. kroner i 2009. Det er fortsatt store utfordringer
på rusfeltet, og det vil også etter planperioden være behov for
en videre satsing. Komiteen ber derfor Regjeringen legge
opp en slik strategisk satsing på tiltak for rusmiddelavhengige
også etter 2010.
Komiteen ser det som et alvorlig
faresignal at over 2 500 har dødd av overdose i Norge de siste ti
årene, og at dette tallet ikke er blitt redusert til nå. Det bør
opprettes akuttmottak for rusmiddelavhengige der personer som står
i overdosefare, kan bringes inn for avrusing og komme inn i et sammenhengende
behandlingsløp. Det er positivt at Helse Sør-Øst nå har vedtatt
å opprette en slik rusakutt sentralt i Oslo, og komiteen ber om
at arbeidet med å opprette denne blir høyt prioritert. Videre vil komiteen påpeke
at det er avgjørende at alle pasienter som tar overdose og får motgift
av ambulansepersonell, sikres god behandling og oppfølging. Det
må bygges opp bedre rutiner og systemer for å ivareta dette. Disse
må dokumenteres slik at de stadig kan vurderes og forbedres, og
slik at man kan få et kunnskapsgrunnlag på området.
Komiteen vil framheve at tiltakene
i opptrappingsplanen skal bidra til bedre sammenheng i tjenestetilbudet
og til et godt ettervern og rehabiliteringstilbud. Hvis ikke det
siste leddet i kjeden fungerer, vil fort et langt behandlingsløp
kunne mislykkes. For å få til dette er det avgjørende at kommunene
sammen med frivillige organisasjoner utvikler tjenester som gir
boliger, oppfølging, rehabilitering, utdanning og arbeidsrettede tiltak.
Prøveordningen med koordinerende "tillitsperson" skal bidra til
bedre koordinering av tiltak for målgruppa, og Nasjonal strategi
for arbeid og psykisk helse inneholder også tiltak for disse. Det
er positivt at innsatsen på dette feltet økes med drøye 100 mill.
kroner i 2009, jf. kap. 761 post 63, Tilskudd til rusmiddeltiltak.
Samtidig er dette et område det må fokuseres videre på gjennom Samhandlingsreformen
og nye målrettede satsinger i årene som kommer.
Komiteen vil peke på at om lag
60 prosent av de innsatte i norske fengsler har betydelige rusproblemer,
som ofte er kombinert med rusrelatert kriminalitet, og mange er
gjengangere. Det er viktig både for kampen mot kriminalitet og rusmiddelavhengighet
at disse kan få avrusing, behandling og rehabilitering under soningen. Komiteen er
derfor fornøyd med den økte satsingen på rusmestringsenheter i fengsler
og at det legges opp til å etablere tre–fire nye enheter i 2009,
i tillegg til de tre som allerede er etablert. Komiteen mener
at dette er et område man bør gå videre på i oppfølgingen av opptrappingsplanen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, mener at de som er avhengige av rusmidler,
først og fremst trenger behandling og rehabilitering. Målet må ikke
bare være rusfrihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer
å bli rusfrie. Det må gis skikkelige behandlingstilbud, blant annet
gjennom økt bruk av LAR. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling
må styrkes.
Flertallet har merket seg at
kapasiteten på LAR foreslås styrket med om lag 350 nye pasienter
i 2009. Videre er flertallet opptatt av at fagligheten
og rehabiliteringen i LAR utvikles gjennom en forskrift og faglige
retningslinjer som blir sendt ut på høring i begynnelsen av 2009. Flertallet mener
at man når disse faglige rammene er på plass, bør vurdere et forsøksprosjekt
hvor fastleger med spesiell kompetanse og interesse for arbeid med
ruspasienter kan gis anledning til å dele ut gratis egnet medikamentell
behandling (tilsvarende subutex, subuxone eller lignende).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er glad for at
Regjeringen tar situasjonen til barn av psykisk syke og/eller rusmiddelavhengige
foreldre på alvor. Regjeringen etablerte i 2007 et nasjonalt kompetansenettverk
for forebygging og behandling av problemer hos barn av psykisk syke
og rusmiddelavhengige foreldre og har en satsing på å identifisere
og følge opp disse barna. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen for 2009 særlig vil legge vekt på tiltak for barn
av foreldre som tilhører etniske minoriteter.
Disse medlemmer er fornøyd med
at ordningen med rusmestringsenheter blir ytterligere styrket med
5 mill. kroner, herav 2,5 mill. kroner over Helse- og omsorgsdepartementets
budsjett, slik at denne bevilgningen i 2009 blir økt med til sammen
12 mill. kroner. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til finanskomiteens innstilling, Budsjett-innst. S. I (2008–2009).
Disse medlemmer foreslår at kap.
726 post 70 økes med 2,5 mill. kroner og bevilges med 77,224 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der det øremerkes
50 mill. kroner ut over Regjeringens forslag for å styrke rusbehandlingen.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til Venstres alternative budsjett hvor bevilgningene til ulike tiltak
for rehabilitering og rusmiddelmisbruk ble foreslått økt med 50
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er bekymret over at Regjeringen kun legger opp til en videreføring av
nivået i 2008 for kjøp av opptrenings- og rehabiliteringstjenester
i 2009. Flertallet viser til at et samlet politisk
miljø har sagt at rehabilitering må bli det neste store satsingsområdet
i norsk helsepolitikk. Flertallet er av den oppfatning at
dette er langt fra å bli ivaretatt med Regjeringens fremlegg av
budsjettforslag for 2009.
Flertallet viser videre til behovet
for en langsiktig planlegging for private og ideelle institusjoner
som har tilbud innenfor rus, rehabilitering og psykiatri. Avtaleperiodene
som i dag inngås med de regionale helseforetakene, medfører at en
slik langsiktig planlegging med blant annet investeringsbehov, rekruttering
mv. vanskeliggjøres ved at avtalene kun gjelder for ett til to år. På
denne bakgrunn fremmer flertallet følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at avtalene som
regionale helseforetak inngår med private og ideelle institusjoner,
har lengre varighet, for eksempel 6 pluss 2 pluss 2 år."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er opptatt av
at helseforetakene må styrke og forbedre den institusjonsbaserte
rehabiliteringen. Oppbygging av kvalitet og kompetanse må ses på
som en langsiktig investering som krever langsiktige og forutsigbare
rammevilkår. Disse medlemmer er fornøyd med at endringen
i forskrift om offentlige anskaffelser åpner for at de regionale
helseforetakenes kjøp av spesialisthelsetjenester fra visse private rehabiliteringsinstitusjoner
kan skje uten å anvende innkjøpsprosedyrene i anskaffelsesforskriftens
del III. Disse medlemmer vil i denne forbindelse
vise til Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering 2008–2011
(pkt. 6 i planen, s. 304) hvor det framgår at private institusjoner
skal sikres langsiktige avtaler. Disse medlemmer viser
til at Regjeringen i oppdragsdokumentet til hvert av de fire regionale helseforetakene
for 2009 vil pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings-
og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i 2008. Disse
medlemmer vil også understreke betydningen av at kjøp av
rehabiliteringsplasser håndteres likt uavhengig av hvilken region
man tilhører.
Disse medlemmer viser til at
rapport fra Norsk pasientregister viser at antall pasientopphold
i private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjoner totalt sett
økte med 12,3 prosent fra 2006 til 2007. Dette innebærer 3 503 flere
opphold og 56 381 flere oppholdsdøgn i 2007 enn 2006. Den registrerte
økningen gjelder aktivitet knyttet til avtaler med regionale helseforetak. Disse medlemmer viser
også til at NAV har inngått avtaler med noen av disse institusjonene
som et tiltak innenfor "Raskere tilbake".
Disse medlemmer foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner
at kap. 726 post 71 reduseres med 3 mill. kroner og bevilges med
39,884 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der satsingen på rehabilitering
økes, både gjennom en generell styrking av de regionale helseforetakenes
økonomi på om lag 1,5 mrd. kroner, men også ved at det øremerkes
300 mill. kroner ut over Regjeringens forslag til kjøp av rehabiliteringsplasser
hos private og ideelle institusjoner over kap. 732 postene 72-75.
Det foreslås bevilget 65,9 mill. kroner for
2009 mot 63,1 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 61,6 mill.
kroner.
Komiteen registrerer
at det er satt i gang utredningsarbeid om en eventuell ny spesialitet
i klinisk odontologi i regi av Universitetet i Tromsø. Komiteen er
opptatt av at behovet for tannleger med dobbelkompetanse dekkes,
og er fornøyd med at det nå gjøres noe med saken, og at det er sendt
ut høringsbrev om dette.
Komiteen mener det er viktig
at midlene til vikarordningen og kvalifiseringstiltak når det gjelder
tannleger fra land utenfor EU/EØS, fortsetter. Det samme gjelder
tilskuddet som gis til fylkeskommunene for at de skal kunne rekruttere
bedre og gi språkkurs til dem som trenger det.
Komiteen registrerer at det er
satt av midler til prosjektering, etablering og drift av kompetansesenter
i alle regioner, og mener det er svært positivt.
Komiteen ser fram til at resultatene
etter utskiftingsforsøket når det gjelder amalgam, foreligger, og
viser til at dette ytterligere blir fulgt opp gjennom Nafkam. Komiteen mener det
er viktig å fortsette å videreutvikle den nordiske produktbasen
for å få mest mulig kunnskap og dokumentasjon om mulige sammenhenger mellom
amalgam og helseplager.
Komiteen viser til merknader
fra budsjettet for 2008 der veilederen for utredning av pasienter ved
mistanke om bivirkninger var varslet ferdig dette år. Komiteen forutsetter
at denne nå er ferdig og kan tas i bruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at merknadene
fra behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) når det gjelder
undervisning og opplæring om munnstell i sykehjem og hjemmesykepleie,
følges opp, og at det er gitt tilskudd til dette formålet. Det er
etter flertallets mening positivt at det forskes
videre på sosial ulikhet når det gjelder tannhelse.
Komiteen ser fram
til at det blir en avklaring på definisjon når det gjelder begrepet
"nødvendig" tannhelsehjelp.
Komiteen ser at tverrfaglighet
er viktig også innen tannhelse, og er fornøyd med at det nå gis tilskudd
til å prøve ut dette når det gjelder odontofobi ved kompetansesenteret
i Arendal. Det er også etter komiteens mening bra
at det nå gjøres en studie ved Ahus HF når det gjelder behov for
tannhelsetjenester til innlagte i sykehus. Komiteen registrerer
at det nå etableres odontologiske kompetansesenter i alle helseregionene,
og ser på dette som en bedring av befolkningens tilgang til spesialisttannlegetjenester
og også som et bidrag til tannlegers muligheter for å kunne gjennomføre
desentralisert spesialistutdanning.
Komiteen mener den omleggingen
som ble gjort når det gjelder avtale om direkteoppgjør for tannleger,
er bra, og registrerer at dette virker positivt for pasientene da
deres utlegg reduseres. Det er også etter komiteens vurdering
slik at de endringer som er gjort når det gjelder refusjon til tannlegebehandling
etter § 5-6, er et viktig bidrag til å rette stønad inn mot grupper
med størst behov. Komiteen registrerer at regler
og takster ytterligere vil bli justert fra 1. januar 2009.
Komiteen ser at tannhelsetilbudet
som blir gitt i rusomsorgen, nå er implementert i de fleste tiltakene,
og at rundt 900 har benyttet seg av tilbudet fra 2005 til 2007. Komiteen ser
fram til evalueringen av fylkeskommunenes tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige
som skal gjøres i 2009.
Komiteen ser fram til sak som
er varslet om tannlegers henvisningsrett.
Komiteen er fornøyd med at det
nå gis en startbevilgning til odontologibygget i Bergen.
Komiteen registrerer at flere
av tiltakene som var varslet i St.meld. nr. 35 (2006–2007), vil
bli vurdert og fulgt opp i det kommende arbeid med ny tannhelselov,
og ser fram til dette.
Komiteen merker seg videre det
som sies om tortur og overgrepsofre, og er tilfreds med at departementet
vil komme tilbake med konkrete tiltak når det gjelder denne gruppen.
Komiteen merker seg at det presiseres
at tannpleieutdanningen skal styrkes, og viser til Innst. S. nr.
155 (2007–2008) til St.meld. nr. 35 (2006–2007) der komiteen har
en merknad om hvilke steder dette skal bygges opp og styrkes. Komiteen mener
at det er viktig å få økt tilgjengelighet og bedre ressursutnyttelse
i førstelinjen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for å øke antall tannlegespesialister i Norge, og det
foreslås derfor en økning på 30 mill. kroner i Fremskrittspartiets alternative
budsjett for 2009. Det er, slik disse medlemmer ser
det, viktig å sørge for spesialistkompetanse innenfor tannlegefeltet,
og disse medlemmer mener derfor at det må legges
bedre til rette for tannlegers muligheter til å tilegne seg slik
kompetanse. Disse medlemmer viser videre til sine
merknader og forslag under behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) Tilgjengelighet,
kompetanse og sosial utjevning, jf. Innst. S. nr. 155 (2007–2008).
Disse medlemmer er av den oppfatning
at tannhelsetilbudet som gis til eldre ved norske sykehjem, holder
et for lavt nivå. Disse medlemmer viser i denne sammenheng
til de undersøkelser som viser ernæringsproblematikken for beboere
ved sykehjem, og vil i den sammenheng påpeke at manglende tannhelse
kan være en medvirkende årsak. Disse medlemmer forutsetter
at tannhelsetilbudet til beboere ved sykehjem styrkes i 2009, og
viser i denne sammenheng til fylkeskommunens lovmessige plikt til
å yte denne tjenesten.
Disse medlemmer har merket seg
at odontologibygget i Bergen nå endelig kan realiseres, noe som
er positivt. Disse medlemmer vil påpeke at dette
har vært noe som Fremskrittspartiet har kjempet for i mange år uten
at det er blitt gjennomført. Disse medlemmer er kritiske
til at det har tatt så lang tid før dette er kommet på plass.
Disse medlemmer vil vise til
Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 155 (2007–2008) til
St.meld. nr. 35 (2006–2007), der disse medlemmer fremmet
forslag om at ansvaret for tannhelsetjenesten skulle overføres fra fylkeskommunen
til staten. Disse medlemmer mener dette ville vært
en mer hensiktsmessig samling av finansieringsansvaret for helsetjenester
i Norge.
Disse medlemmer mener det i dag
er et kunstig skille mellom sykdom i munnhulen og annen sykdom.
Det er derfor, slik disse medlemmer ser det, ønskelig
at sykdom i munnhulen likestilles med andre sykdommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til St.meld. nr. 35
(2006–2007), Tannhelsemeldingen, som ble behandlet i Stortinget 7. mars
2008. Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmet
i den forbindelse følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen legge til rette for gratis
tannbehandling til alle eldre med funksjonstap."
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at komiteens medlemmer fra disse partier
understreket at personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med
rusproblemer burde få rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester
uavhengig av opphold på institusjon eller ytelser fra hjemmesykepleien.
Disse medlemmene fremmet derfor følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at personer med
alvorlig psykisk lidelse og personer med rusproblemer får rett til
offentlig finansierte tannhelsetjenester, uavhengig av opphold på
institusjon eller ytelser fra hjemmesykepleien."
Regjeringspartienes medlemmer på sin side viste da
til at Regjeringen i forbindelse med senere budsjett- og lovarbeid
ville komme tilbake til nærmere vurderinger av forslaget om også
personer med alvorlig psykisk lidelse og personer med rusproblemer
bør få rett til offentlig finansierte tannhelsetjenester, uavhengig
av opphold på institusjon eller pleie fra hjemmesykepleie. Statsråd
Sylvia Brustad sa også i debatten at prosessen videre ville være
å komme tilbake med forslag i budsjettsammenheng.
Disse medlemmer er ikke tilfreds
med at det går så langsomt å inkludere flere grupper blant dem som
har spesielle tannhelsebehov, og er forundret over at Regjeringen
ikke følger opp noen av disse gruppene i sitt budsjettforslag for
2009. Tennene og munnhulen har i medisinsk behandlingssammenheng
altfor lenge ikke blitt sett på som en del av kroppen, og dette
har sannsynligvis vært en medvirkende årsak til at viktige sammenhenger
mellom tenner og helsetilstand for øvrig har blitt oversett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre mener det er urimelig at tannbehandling er atskilt
fra annen medisinsk behandling, og ønsker en offentlig refusjon. Forskningsrapporter
peker på at dårlig tannhelse er sosialt stigmatiserende og årsak
til store smerter. Nyere forskning tyder også på at dårlig tannhelse
kan være medvirkende årsak til hjerte- og karlidelser.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker derfor
en gradvis overgang til en offentlig refusjonsordning hvor utsatte
grupper blir prioritert i første omgang. Dette medlem viser
til Venstres alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått
å bruke 150 mill. kroner til økt offentlig finansiering av kostnadene
knyttet til tannbehandling for disse gruppene.
Det foreslås bevilget 74,6 mill. kroner for
2009 mot 69,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 68,5 mill.
kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 2,7 mill. kroner fra kap.
732.
Komiteen viser til
at formålet med posten er å fremme et best mulig kunnskapsgrunnlag
for utvikling av helsetjenesten. Det skal i 2009 gjennomføres ulike
tiltak som skal bidra til å heve kunnskapsgrunnlaget for helsetjenesten.
Komiteen registrerer at Helsedirektoratet
i 2007 og 2008 avholdt møter med et samlet nettverk og representanter
for pasienter med myalgisk encefalopati (CFS/ME) for å sikre nasjonal
kompetanseoppbygging basert på eksisterende fagmiljøer.
Komiteen viser til at Helse Midt-Norge
RHF skal gjennomføre et femårig prøveprosjekt på Hysnes helsefort
i Rissa kommune med hensikt å etablere et rehabiliteringstilbud
innrettet mot ulike pasientgrupper med sikte på tilbakeføring til
arbeid. Dette gjelder for eksempel personer med sammensatte lidelser,
personer med lidelser i muskel/skjelettsystemet og personer med
CFS/ME. Prosjektet er en del av ordningen "Raskere tilbake".
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til St.prp. nr. 1 (2007–2008) om nytt tilbud for pasienter
med CFS/ME (kronisk utmattelsessyndrom/myalgisk encefalopati):
"Det foreslås at Helse Sør-Øst gis i oppdrag å etablere
et nasjonalt tilbud for de aller sykeste ME-pasienter med en størrelsesorden
på 10 døgnplasser: Tilbudet forutsettes lagt til skjermede omgivelser,
med tilgang til behandlingsopplegg fra de sentrale fagmiljøene i kompetansenettverket.
Det forutsettes samarbeid med det nasjonale kompetansenettverket for
ME. Tilbudet prosjektorganiseres inntil det er bygget opp nasjonal
kompetanse."
Flertallet viser til at det i
budsjettforslaget for 2009 står at Helse Sør-Øst RHF er i ferd med
å etablere et tilbud på inntil ti sengeplasser til de hardest rammede
ME-pasientene.
Flertallet mener det er grunn
til å kritisere at tiltak for å møte et så stort behov ikke er på
plass ennå, ikke minst fordi mange av de aller sykeste pasientene
og deres pårørende gang på gang har påpekt at tilbud til denne gruppen
ikke er utviklet i kommunene. På hjemmesidene til Helse Sør-Øst
RHF er det ikke mulig å finne opplysninger om ME eller om at foretaket
er i ferd med å bygge opp et tilbud, og i tilfelle hvor dette tilbudet
kommer.
Komiteen viser til
at Nasjonalt råd for fødselsomsorg ble opprettet våren 2002, og
at det har hatt en funksjonstid til og med 2007, men at nye medlemmer
ble oppnevnt i 2008 med funksjonstid til 2010.
Komiteen registrerer at det nasjonale kvalitetsindikatorsettet
videreutvikles til å omfatte flere områder av helsetjenesten. Komiteen vil
presisere at all den tid utvikling og bruk av medisinske kvalitetsregistre
er et utviklingsområde, må personvernet ivaretas på en tilfredsstillende
måte. Målet med kvalitetsregistre er kvalitetsforbedring og forskning. Komiteen vil
understreke at personvernmessige hensyn vil være svært viktige når
systemet med nasjonale kvalitetsindikatorer videreutvikles til å
omfatte flere områder av helsetjenesten: rusomsorgen, habilitering/rehabilitering,
pleie- og omsorgstjenester og primærhelsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, viser til at medisinske kvalitetsregistre
som "følger pasienten", kan gi oss ny kunnskap om kvalitet i behandlingen
av store folkesykdommer som slag og kreft. Flertallet viser
til at kvalitetsregistre er av avgjørende betydning for å sammenlikne
behandlingsresultater mellom sykehus og for å drive klinisk forbedringsarbeid. På
denne måten kan helsetjenesten få bedre informasjon om hva som har
god effekt og dermed bør tas vare på og videreutvikles, og hvor
skoen trykker og det er behov for endringer og samarbeid med andre
som har bedre resultater. Økt kunnskap om forskjeller i behandlingen
som blir gitt, kan igjen bidra til at behandlingsresultatene bedres.
Flertallet viser til at vi foreløpig
ikke har noen nasjonale kvalitetsindikatorer som viser i hvilken
grad tjenestene har effekt og er virkningsfulle. Utvikling av slike
nasjonale kvalitetsindikatorer er av vesentlig betydning for å få
mer kunnskap om helsetjenestene. Flertallet viser
til at Helsedirektoratet i 2008 utarbeidet en ny nettside for fritt
sykehusvalg. Målsettingen er at nettstedet skal bli mer informativt
og brukervennlig for pasienter og pårørende ved å fokusere på kvalitetsindikatorer
som er relevante for fritt sykehusvalg, samt at det er enklere å sammenlikne
sykehus.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner at
kap. 728 post 21 reduseres med 2 mill. kroner og bevilges med 50,208
mill. kroner.
Komiteen viser til
at Helsedirektoratet er tillagt ansvaret for de faglige føringene
på tvers av helseregionene. Direktoratet skal utarbeide en langsiktig
plan for utvikling, bedre tilgjengelighet og evaluering av nasjonale
retningslinjer i helsesektoren, som skal fungere som hjelpemiddel
for at helsepersonell skal gi en helhetlig og forsvarlig tjeneste. Komiteen merker
seg at for 2009 skal prosjektet "Riktigere prioriteringer i spesialisthelsetjenesten"
etableres. Prosjektet er et samarbeid mellom Helsedirektoratet og
de regionale helseforetakene. Riktigere prioriteringer skal sørge
for veiledere for tildeling av rett til nødvendig helsehjelp og
fastsettelse av individuell frist for start av helsehjelp innenfor
30 ulike fagområder. Komiteen imøteser dette arbeidet med
spenning og anser at prioriteringer i helsevesenet har vært et nedprioritert
område.
Komiteen viser til forslaget
om å innføre ordning med plikt for spesialisthelsetjenesten til
å tilby foreldre og foresatte dødsstedsundersøkelse ved alle tilfeller
av plutselig uventet spedbarns- og barnedød. Undersøkelse av dødsstedet
er en forutsetning for å kunne bruke diagnosen "sudden infant death"
(SIDH) eller krybbedød. Komiteen viser til Barnedødsårsaksprosjektet (2001–2004),
under ledelse av rettsmedisiner og professor Torleiv Ole Rognum,
som et viktig og vellykket prosjekt for å samle mer kunnskap om hvordan
disse dødsfallene bør håndteres av myndigheter og faginstanser.
Det er positivt at Regjeringen innfører obligatorisk dødsstedsundersøkelse. Komiteen vil
be om at Regjeringen vurderer en såkalt sakkyndig-modell som skal benyttes
ved undersøkelsene. Da vil rettsmedisineren som obduserer barnet,
kunne delta i undersøkelsen av dødsstedet sammen med andre fagpersoner
med spesialkompetanse på feltet, herunder personer med etterforskningskompetanse. Komiteen viser
til at det skal være en plikt for spesialisthelsetjenesten å tilby
barns foreldre dødsstedsundersøkelse.
Komiteen har registrert at det
er et ønske om at undersøkelsen gjøres til en obligatorisk ordning, slik
at foreldrene ikke kan takke nei til tilbudet, og ber derfor Regjeringen
om å utrede de grunnlovsmessige sidene av dette. Obduksjon av barnet
bør utføres så raskt som mulig, og hvis mulig innen 48 timer. Dersom
det er mistanke om noe kriminelt, skal det raskt gå melding til politiet
slik at ordinær etterforskning kan komme i gang og bevis sikres.
Hvis denne mistanken kommer allerede på det tidspunkt barnet bringes til
sykehus eller ved obduksjonen, er det ordinære etterforskningsrutiner
og åstedsgranskning i regi av påtalemyndighetene som skal settes i
gang. Komiteen forutsetter at både sakkyndige, politi
og påtalemyndighet opparbeider seg kompetanse slik at dødsårsaken
i disse tilfellene kan bringes på det rene. Når små barn dør, skal det
være lav terskel for hva som regnes som mistankegrunnlag fra både
deltakere i dødsstedsgruppa, helsepersonell for øvrig og hos politiet. Komiteen vil
videre henstille departementet gjennom oppdragsdokumentet til å
be helseforetakene følge grundigere opp meldeplikten til helsepersonell
ved mulig mistanke om at barn er utsatt for straffbare handlinger.
Komiteen vil videre be om at
Justisdepartementet på samme måte sørger for at politiet i større
grad får i oppdrag å prioritere etterforskning av disse sakene.
Barn som blir mishandlet, har ofte vært i kontakt med helsevesenet
ved flere anledninger uten at dette i samsvar med gjeldende regelverk
er blitt meldt til politiet, og komiteen mener dette
må følges bedre opp for å sikre barns trygghet og rettssikkerhet.
Bedre rutiner for meldeplikt og etterforskning av vold og omsorgssvikt
mot barn vil virke forebyggende og redde liv. Komiteen vil
også be Regjeringen evaluere den valgte ordningen med dødsstedundersøkelser
så snart det lar seg gjøre etter innføring.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er kjent med at flere aktører ønsker å etablere hospice for pasienter som
er i en fase med palliativ behandling, etter modell fra Danmark.
Recedo-stiftelsen er en av aktørene som planlegger et slikt tilbud
til en sårbar pasientgruppe i Norge. Flertallet påpeker at
det i fremtiden vil være behov for en egen finansieringsordning
knyttet til å etablere intermediære avdelinger og hospice.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets merknader i Innst. S. nr. 230 (2006–2007)
der det pekes på de gode resultater man har erfart med intermediære avdelinger,
blant annet tilknyttet St. Olavs hospital i Trondheim.
Disse medlemmer ser det som meget
beklagelig at den intermediære prehospitale avdelingen i Halden
har sluttet å ta imot pasienter på grunn av manglende finansiering.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det avsettes og øremerkes 100 mill. kroner
til intermediære avdelinger og hospice i 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningene
til kvalitetstiltak i omsorgstjenesten med 250 mill. kroner. Denne
satsingen legger blant annet til rette for å styrke tilbudet om
omsorg ved livets slutt gjennom etablering av nye tilbud om lindrende
behandling som hospice og palliative team.
Komiteen registrerer
at Sintef Helse vurderes innlemmet i den nye finansieringsordningen
for instituttsektoren.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet som Norsk ressursgruppe for organdonasjon (NOROD) har gjort
for å organisere og drive kompetanseutvikling blant leger og sykepleiere
som arbeider med organdonasjon. Dette er et relativt lite og geografisk
spredt fagmiljø. Det er svært viktig for å øke tilgangen til organer
at helsepersonell får god faglig opplæring for å kunne håndtere
krevende kommunikasjon med pårørende ved organdonasjon.
Komiteen er kjent med at over
100 000 personer har diabetes type 2 uten å vite det, mens 145 000
har fått diagnosen. I tillegg finnes det 250 000 som lever med forstadiet
til type 2-diabetes. Diabetes kan gi alvorlige komplikasjoner i
hjerte, føtter, øyne, tenner og nyrer. Etter at Nasjonal strategi
for diabetesområdet 2006–2010 ble vedtatt, har om lag 26 000 fått
diagnosen, mens antall udiagnostiserte antas å ha økt med 24 000. Komiteen mener
at diabetes må tas mer på alvor, og at det må satses mer på å forebygge
ved å informere om sammenheng mellom livsstil og diabetes, informere
om god diabetesbehandling og informere for å finne de udiagnostiserte. Komiteen vil
peke på de gode erfaringer som er gjort både i Norge og i andre land,
og at det nå er nødvendig å ta i bruk de beste metodene i langt
større grad.
Komiteen har merket seg at de
midler som ble bevilget ekstra for 2008 over dette kapittel til
Diafonen, til diabetesverksted i alle regionale helseforetak og
til informasjonskampanje, har gitt gode resultat blant annet ved
at Diabetesverkstedet på Aker nå videreføres. Komiteen ber
om at disse satsingene følges opp.
Komiteen viser til det viktige
arbeidet Stiftelsen Organdonasjon gjør for arbeidet med å øke tilgangen
på organer for transplantasjoner i Norge og sikre at tilgjengelige
organer blir benyttet. Stiftelsen skal gjennomføre tiltak for å
øke allmennhetens kunnskap om organdonasjon og transplantasjoner
og formidle hvor viktig det er at alle tar et standpunkt som de
deler med sine nærmeste, i spørsmålet om organdonasjon. Stiftelsen
har gjennom flere år opparbeidet seg god kunnskap om problemstillingene
knyttet til temaet og er en viktig aktør i debatten om hvordan donasjonsraten
i Norge kan økes. Stiftelsen er i dag en viktig rådgiver og bidragsyter
for fagmiljøet, mediene og befolkningen. Dens arbeid er et viktig
bidrag til Regjeringens mål om å øke donasjonsraten med 50 prosent. Komiteen viser
til at antallet henvendelser til stiftelsen har økt betydelig de
senere år. For å møte den økende interessen i samfunnet om temaet
organdonasjon er det viktig at virksomheten til Stiftelsen Organdonasjon
styrkes. Stiftelsen Organdonasjon har i dag 1,7 årsverk til rådighet,
og bak stiftelsen står 6 pasientorganisasjoner. Stiftelsens drift
dekkes primært av midler fra Helse- og omsorgsdepartementet, men
også av noen bidrag fra pasientorganisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår å øke
støtten til Stiftelsen Organdonasjon med 1 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår at kap.728
post 70 økes med 1 mill. kroner og bevilges med 23,357 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ser med bekymring på Regjeringens
manglende vilje til å følge opp diabetesplanen og strategi for bekjempelse
av kols. Videre ser disse medlemmer det som Helsedirektoratets
oppgave å iverksette og følge opp diabetesplanen og strategien for bekjempelse
av kols.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor det avsettes henholdsvis
30 og 5 mill. kroner til oppfølging av planene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er av den oppfatning at
det må satses på å avdekke udiagnostisert type 2-diabetes, kompetansehevende
tiltak for helsepersonell og brukere, forebyggende tiltak, drift
av diafonen og forskning på diabetes. I tillegg mener flertallet at
det er viktig at man får på plass informasjon som når frem til minoritetsgruppene,
samt sørger for å styrke diabetesteamene ved norske sykehus.
Det foreslås bevilget 262,2 mill. kroner for
2009 mot 244,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 245,3 mill. kroner.
Komiteen merker seg
de endringer som fremkommer med en økning fra 244,267 mill. kroner
i saldert budsjett for 2008 til 262,16 mill. kroner for budsjettåret
2009.
Komiteen peker på
at Regjeringen styrker pasientombudsrollen for 2009. Posten var
på 31,996 mill. kroner for 2008 mot 42,128 mill. kroner for 2009. Komiteen viser
til at man over flere år har hatt en økning av henvendelser til pasientombudene
om brudd på pasientrettighetene. Pasientgruppene innen rus og psykiatri
har fått styrket sine rettigheter, men samtidig ser pasientombudene
en rekke rettighetsbrudd også for disse gruppene. Det er også mange
som ikke har fått utarbeidet individuell plan, og ordningen praktiseres
ulikt.
Komiteen viser til at pasientombudenes
virkeområde fra 1. september 2009 utvides til å omfatte kommunale
helse- og omsorgstjenester, og at navnet endres til pasient- og
brukerombud. Komiteen legger til grunn at ombudenes muligheter
til å ivareta disse oppgavene på en grundig og tilstrekkelig måte
sikres gjennom økt kapasitet og økonomiske rammer for virksomheten. Komiteen ser
at Helsedirektoratet har startet opp arbeidet med implementeringen
av de nye reglene, og at utarbeidelse av veiledningsmateriell og
opplæringstiltak gjennomføres for iverksetting i 2009. Komiteen vil
legge vekt på at informasjon om pasientombudsordningen må bli lett
tilgjengelig for brukerne og pasientene.
Komiteen viser til at man over
flere år har hatt en økning av henvendelser til pasientombudene om
brudd på pasientrettighetene. Etter hva komiteen kjenner
til, antas det at rundt 90 prosent av helse- og omsorgstjenestene
utføres i kommunene og rundt 10 prosent innenfor spesialisthelsetjenesten
som i dag er pasientombudenes funksjonsområde.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
blir daglig påminnet om svakheter og mangler i kommunehelsetjenesten
og ser fram til at ombudsordningen skal bidra til å bedre forholdene,
slik at pasienter, brukere og eldre omsorgstrengende får et tilfredsstillende
tilbud. Flertallet kan ikke se at styrkingen i årets
budsjett er tilpasset det antatte behovet for å styrke bemanningen. Slik flertallet ser
det, må bemanningen allerede ved oppstart styrkes med langt flere
stillinger slik at det nye ombudet får en realistisk mulighet til
å ivareta de viktige oppgavene på en tilfredsstillende måte.
Komiteen vil vise
til den spesielle funksjonen som Sjømannshjemmet i Stavern har.
Sjømannshjemmet har lange tradisjoner og må ses på som et tilbud
som har nasjonale funksjoner. Komiteen er kjent med
den usikkerhet som eksisterer rundt videre drift av Sjømannshjemmets
sykehjemsavdeling, og vil i denne sammenheng påpeke viktigheten
av videre drift.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ber Regjeringen sørge for at Sjømannshjemmet i Stavern blir gitt økonomiske
rammevilkår som sikrer videre drift og utvikling av institusjonens
særegne tilbud.
Komiteen har merket
seg økningen i budsjettet fra 107,556 mill. kroner for 2008 til
113,959 mill. kroner for 2009. Bevilgningen til innsatte i fengsel
foreslås økt med 1,7 mill. kroner for å dekke økt behov for helsetjenester
i forbindelse med økt kapasitet innenfor kriminalomsorgen.
Komiteen viser til at det fortsatt
er et behov for å styrke fagkompetanse om rus og psykisk lidelse,
samt å sikre rutiner under LAR-behandling. Det er også viktig å
styrke samhandlingen og tydeliggjøre ansvarsfordelingen mellom spesialisthelsetjenesten
og kommunehelsetjenesten.
Komiteen mener at innsatte i
fengsel skal ha et like godt helsetilbud som den øvrige befolkning. Komiteen har
mottatt signaler om at norske fengsler i perioder har vanskeligheter
med å få overført psykisk syke innsatte til psykiatriske institusjoner.
Det bør, slik komiteen ser det, til enhver tid være
plasser avsatt ved sikkerhetsavdelinger i de regionale helseforetakene,
som på kort varsel kan ta imot sterkt psykisk syke fra fengselsvesenet.
Dette vil være til det beste, både for de pasientene det gjelder
og for medfanger og ansatte i fengselsvesenet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
er kapasitet ved psykiatriske sikkerhetsavdelinger i alle landets
helseregioner som på kort varsel kan ta imot psykisk syke innsatte
fra fengselsvesenet."
Komiteen viser til
at behandlingsreiser til utlandet er et viktig supplement til behandlingstilbudet
i Norge som omfatter pasienter med revmatiske lidelser, pasienter
med psoriasis, senskader etter poliomyelitt, barn og unge med astma
og andre lungesykdommer og barn med atopisk eksem.
Komiteen vil fremheve at behandlingsreiser
til utlandet kan være både forebyggende for utviklingen av sykdom
og meget god rehabilitering. Den enkelte får ofte økt livskvalitet
og helse. For mange kan, etter de opplysninger komiteen mottar,
også opphold i utlandet redusere behovet for medisin, og mange vil
få oppfylt ønsket om å stå lenger i arbeid.
Komiteen er av den oppfatning
at klimaforskjeller og andre faktorer er med på å gi blant annet
enkelte grupper revmatikere en bedret livskvalitet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at det derfor ville vært hensiktsmessig, både samfunnsøkonomisk
og sett i lys av den enkeltes helsetilstand, at omfanget av behandlingsreiser
til utlandet økes.
Flertallet merker seg de endringer
som fremkommer med en økning fra 98,885 mill. kroner i 2008 til
100,236 mill. kroner i 2009, noe som i realiteten er en nedgang
om man sammenligner med øvrig pris og lønnsutvikling.
Flertallet registrerer at Regjeringens
forslag ikke vil styrke behandlingstilbudet i utlandet. Flertallet anser
at behandling i utlandet ofte kan utføres til lavere priser enn
i Norge, og at de klimatiske forhold bidrar til at effekten av behandlingen
kan bli bedre enn den ville blitt i Norge. Flertallet viser
videre til forskningsresultater fremlagt av Norsk Revmatikerforbund som
nettopp påpeker at det er store helseeffekter å hente ved behandling
i varmere klima.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til Budsjett-innst. S. nr.
11 (2004–2005) der komiteens flertall uttalte at tilbudet som Reuma-Sol gir,
er viktig, og at resultatene er gode. Disse medlemmer mener
Regjeringen bør godkjenne og likebehandle Reuma-Sol med andre opptreningsinstitusjoner
når det gjelder kjøp av opptreningsplasser i utlandet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at mange pasienter har behov for ledsager ved behandlingsreise
og opphold ved opptreningsinstitusjoner, og ønsker å få på plass
en tilskuddsordning for ledsager.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti ber Regjeringen sørge for at prøveprosjekter
med behandlingsreiser for nye pasientgrupper i fremtiden finansieres
med friske midler, slik at ikke dagens pasientgrupper rammes ved
å måtte redusere antallet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til behovet for å øke antall behandlingsreiser til utlandet. Disse
medlemmer viser til at en stor gruppe pasienter har gode helsemessige
gevinster av opphold i land som har et tilbud, både faglig og klimatisk,
som er tilpasset de ulike pasientgruppenes behov. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der denne
posten økes med 15 mill. kroner.
Disse medlemmer ber Regjeringen
sørge for at pasienter som har behov for ledsager ved behandlingsreise
og opphold ved opptreningsinstitusjon, får dekket utgiftene for
egen ledsager i de tilfeller der behandlingsinstitusjonen krever
ledsager fordi for eksempel en synshemmet trenger praktisk hjelp
i løpet av dagen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil spesielt vise til The Norwegian Dead Sea
Clinic D.M.Z. Medical Center (Dødehavsklinikken). Mange norske pasienter
reiser hit og har stor nytte av behandlingen. Det dreier seg om
pasienter med muskel- og skjelettsykdommer, kroniske smertetilstander,
fibromyalgi, revmatiske lidelser, psoriasis og andre hudsykdommer,
samt kroniske lungesykdommer. Klinikken er godkjent som behandlingssted,
men pasientene må selv betale alle utgifter. Erfaringene viser stor
grad av pasienttilfredshet og gode langtidsresultater. Dette
medlem ber Regjeringen sørge for at Dødehavsklinikken får en
ny status som fullverdig behandlingssted, der pasienter får dekket
behandling, opphold og reise med fratrekk av den gjeldende egenandelen. Dette
medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative
budsjett bevilger 10 mill. kroner til behandlingsreiser til utlandet.
Dette medlem foreslår at kap.
729 post 70 økes med 10 mill. kroner og bevilges med 110,236 mill.
kroner.
Komiteen merker seg
de mindre endringene som her foreligger, hvor bevilgningen ytes
i hovedsak som driftstilskudd til Norsk Pasientforening og Landsforeningen
uventet barnedød.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er blitt kjent med at Norsk Pasientforening trenger mer midler til drift. Flertallet ber
om at Regjeringen går i dialog med Norsk Pasientforening for å styrke Norsk
Pasientforenings arbeid.
Fratrukket 90 mill. kroner til opptrekksrenter
for lån til og med 2007 (post 91) som er utenfor rammesystemet,
foreslås det bevilget 102 654,7 mill. kroner for 2009 mot 83 968,8
mill. kroner på tilsvarende poster i saldert budsjett for 2008. Etter
behandlingen av revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008
87 576,8 mill. kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 2 373,8
mill. kroner fra kap. 743, 2,9 mill. kroner fra kap. 2711, 2,4 mill.
kroner fra kap. 2751 og 12,5 mill. kroner fra Justis- og politidepartementets
budsjett. Videre foreslås det omdisponert 1 mill. kroner til kap.
720, 2,7 mill. kroner til kap. 728 og 4,5 mill. kroner til Kunnskapsdepartementets budsjett.
Komiteen har merket
seg at Regjeringens forslag til bevilgninger innenfor de regionale helseforetakenes
ramme økes fra 84 298 844 mill. kroner i saldert budsjett for 2008
til kroner 102 744 675 mill. kroner i forslaget til budsjett for
2009. Regjeringen skriver i proposisjonen at ut over generell pris-
og lønnsjustering av tilskudd foreslås det bevilget 6,494 mrd. kroner mer
til de regionale helseforetakene i 2009 sammenliknet med saldert
budsjett 2008. I dette beløpet ligger en rekke forskjellige tiltak
og forslag til endringer innen spesialisthelsetjenesten med særlig
fokus på de regionale helseforetakenes virksomhet, herunder oppdekning
av pensjonskostnader, Opptrappingsplanen på rusfeltet som økes med
300 mill. kroner der spesialisthelsetjenestens andel er 148 mill.
kroner, oppretting av halve skjevfordelingen mellom de regionale
helseforetakene med 600 mill. kroner, økt basistilskudd for å lette
omstillingsutfordringene med 500 mill. kroner, samt at en legger
opp til en vekst i pasientbehandlingen med 1,5 prosent. Dette tilsvarer
en bevilgning på 1 026 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at gjeldende
finansieringsmodell med 60 prosent rammefinansiering og 40 prosent
innsatsstyrt finansiering videreføres. Komiteen vil
videre si seg fornøyd med at Regjeringen nå følger opp det den varslet i
St.prp. nr. 59 (2007–2008) ved at en nå ser for seg hvordan pensjonskostnadene
for de regionale helseforetakene og de private helseinstitusjonene
skal løses i et langsiktig perspektiv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
finner det imidlertid bekymringsfullt at en ikke har kommet frem
til en løsning hva gjelder de private helseinstitusjonenes pensjonskostnader
som ligger tilbake til år 2007. Dette er en stor utfordring for
de private helseinstitusjonene som ikke har kunnet gå med underskudd
i sine regnskaper over flere år da dette ville kunnet medføre nedleggelse
eller konkurs. Dette har blant annet gjort at flere private, ideelle
helseinstitusjoner har måttet tære på en allerede lav egenkapital
og oppsparte midler. Flertallet mener at dette nå
må finne sin løsning og ikke utsettes eller avvises all den tid
det er fare for at flere av de private helseinstitusjonene må utsette
planlagte investeringer og redusere pasienttilbudet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er godt fornøyd
med den sterke økningen på bevilgningene til helseforetakene de
siste tre år. Disse medlemmer vil særlig peke på
at den reelle veksten på 6,564 mrd. kroner i forhold til saldert
budsjett for 2008, vil gi plass for å øke aktiviteten med 1,5 prosent,
dekke fullt ut de økte pensjonskostnadene både for helseforetakene
og de private institusjonene de har kjøps/driftsavtaler med, samt
dekke halvdelen av den skjevfordeling mellom de regionale helseforetakene
som Magnussen-utvalget har påpekt. Disse medlemmer har
merket seg at Regjeringen gjennomfører forslagene fra Magnussen-utvalget,
men uten at det foretas reduksjon i bevilgningen til Helse Sør-Øst. Disse
medlemmer viser til at siste del av gjenoppretting av skjevfordelingen
vil bli gjennomført i budsjettet for 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at private og ideelle
institusjoner fortsatt ikke har fått dekket de økte pensjonskostnader. Disse medlemmer mener
dette bør gjøres i salderingsproposisjonen for året 2008.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at regjeringserklæringens mål om å redusere bruken
av private tilbydere ser ut til å være ivaretatt. Flertallet viser
i den forbindelse til de signalene som er kommet frem i den offentlige debatt,
som tyder på at det er en betydelig ledig kapasitet hos private
og ideelle tilbydere som ikke er benyttet, noe som anses å være
uheldig. Flertallet finner det riktig å påpeke at
det er viktig å se det totale helsevesenet under ett og ikke dele
det opp i en kommersiell del og en offentlig del. Det er mulig å
kunne utnytte blant annet avtalespesialistene på en bedre og mer effektiv
måte enn det som er tilfellet i dag. Avtalespesialistene har en
behandlingsavtale med de regionale helseforetakene, men er til tross
for dette ikke en del av det frie sykehusvalget. Det er mye å hente
på å utnytte det potensialet som ligger hos avtalespesialistene. Flertallet finner
grunn til å vise til merknad i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008),
der følgende merknad sto å lese:
"Flertallet har merket seg at det i proposisjonen forutsettes
at de regionale helseforetakene går i balanse for budsjettåret 2008.
Dette vil, slik flertallet ser det, bli en stor utfordring for de
regionale helseforetakene i 2008."
Flertallet har lagt merke til
at flertallets bekymring fra fjorårets budsjettinnstilling dessverre
synes å ha vært godt begrunnet, all den tid de regionale helseforetakene
også i 2008 ser ut til å gå mot et relativt kraftig underskudd.
I proposisjonen påpeker Regjeringen selv at til tross for kravet
om at de regionale helseforetakene skal gå i økonomisk balanse
for inneværende år, viser helseforetakenes egne prognoser at man styrer
mot et underskudd i størrelsesorden 900 mill. kroner. Dette har
igjen medført at Regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av
St.prp. nr. 13 (2008–2009) om endringer i statsbudsjettet for 2008
under Helse- og omsorgsdepartementet tilleggsbevilger 500 mill.
kroner på bakgrunn av den stramme likviditetssituasjonen og for
å lette omstillingsutfordringene. Dette er et beløp som bevilges
innenfor årets budsjett og er følgelig ikke fulgt opp tilsvarende
for budsjettåret 2009. Flertallet finner på denne bakgrunn
grunn til å stille spørsmål ved om det er mulig for sykehusene å
øke pasientbehandlingene med 1,5 prosent sett i forhold til 2008-nivå all
den tid de samme sykehusene fortsatt må effektivisere og spare inn
på driften for å kunne gå i økonomisk balanse. Flertallet har
i den forbindelse særlig merket seg de utfordringene som Helse Sør-Øst
står overfor, med både en gjennomføring av den planlagte hovedstadsprosessen
og ikke minst de store underskuddene dette regionale helseforetaket
har.
Flertallet er opptatt av å styrke
sykehusenes økonomi slik at flere pasienter skal kunne få behandling,
og at ventelistene/ventetidene kan reduseres. Flertallet har
forståelse for at både ansatte og pasienter merker de kontinuerlige
omstillings- og effektiviseringsprosessene som belastende. Flertallet er
likevel overbevist om at det fortsatt kan være mulig å hente ut
effektiviseringsgevinster innen spesialisthelsetjenesten, men ønsker
å understreke viktigheten av at dette gjøres på en måte som har
forståelse hos de ansatte, samt at en ikke reduserer tilbudet til pasientene.
Flertallet vil uansett påpeke
at en til enhver tid skal ha fokus på kvaliteten i det tilbudet
som gis. Det er også grunn til å minne om at samtlige politiske
partier har stått sammen om målsettingen om at alle personer i dette
landet skal ha tilnærmet de samme muligheter for helsehjelp uansett
bostedsadresse.
Flertallet har merket seg at
man nå foretar en overføring av driftskreditt til statlige lån. Flertallet påpeker
at dette ikke fører til noen form for gjeldslette, og at lånene
til staten må betjenes på lik linje med andre lån.
Flertallet har merket seg at
ventelistene for å komme til behandling i spesialisthelsetjenesten det
siste året har økt med om lag 20 000 personer. Dessverre er det
omtrent på nivå med fjorårets økning i ventelistetallene. Flertallet mener
dette er bekymringsfullt. Videre er det grunn til å påpeke at ventetidene
på flere områder har økt i løpet av 2008.
Flertallet viser videre til at
signalene som kommer fra de regionale helseforetakene, tyder på at
det er et betydelig etterslep knyttet til vedlikehold av både bygningsmasse
og medisinsk utstyr, noe som også var tilfellet ved fjorårets vurdering
av situasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ber
Regjeringen sikre at man for fremtiden ivaretar det løpende vedlikeholdsbehovet,
og ber i den forbindelse om at det vurderes å skille ut eiendomsmassen
i et eget selskap, eventuelt at det finnes andre løsninger for direkte
finansiering av vedlikehold i sykehusene fremfor å finansiere dette
gjennom basistilskuddet, slik det blir gjort i dag.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er grunn til å tro at helseforetakene i en presset økonomisk
situasjon vil nedprioritere vedlikehold av bygningsmasse og utstyr
sett opp mot pasientbehandling. Dette ville være helt naturlig inntil man
kommer til det punkt at vedlikeholdsetterslepet nettopp gjør at
pasientbehandlingen blir dårligere, og viktig utstyr slutter å fungere
med dertil påfølgende nye økonomiske utfordringer som helseforetaket
må løse raskt. Det lønner seg alltid å ha gode vedlikeholdsrutiner.
Når en ser på vedlikeholdstilstanden ved en rekke helseforetak,
så bærer denne mange steder preg av å være nedprioritert.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
avgjørende viktig at helseforetakene får en økonomi som er tilpasset de
oppgaver som skal løses.
Disse medlemmer viser til at
det i budsjettframlegget for 2009 fra Regjeringen er forutsatt 1,5
prosent økning i all pasientbehandling i forhold til 2008. Høyere
aktivitet i 2008 enn planlagt i budsjettet er kompensert med 300
mill. kroner i neste års budsjett.
Disse medlemmer ser det som positivt
at det heretter ikke gis adgang for helseforetakene til å ta opp
driftskreditt i private banker. Disse medlemmer mener
at de endringer som nå er foretatt med å dekke pensjonskostnadene
innafor basisbevilgningen, samt at endringer i driftskreditten inntekts-
eller utgiftsføres i statsbudsjettet, vil gjøre økonomisituasjonen
for sektoren mer oversiktlig.
Komiteen er enig i
at det fortsatt skal legges opp til at det innen helseforetakene
blir sterkere vekst innen rusfeltet og psykiatrien enn innen somatikken.
Komiteen ser positivt på at det
nå settes i gang et arbeid for å gjøre samhandlingen innen helsetjenestene
bedre. Det er viktig at samhandlingen bedres mellom ulike nivå,
mellom ulike profesjoner, og at både somatikk, psykiatri, rusbehandling,
rehabilitering og forebygging blir omfattet. Mulighetene for gevinster
er svært store. Ikke minst vil gevinstene kunne innkasseres i sykehusene
ved at flere pasienter kan behandles nærmere heimen, og ved at utskrivingsklare
pasienter får komme raskere tilbake. Komiteen mener
at samhandlingsreformen vil føre til at primærhelsetjenesten, medregnet
kommunenes pleie- og omsorgstjenester, blir styrket vesentlig. Komiteen har
merket seg at det i budsjettet er satt av midler til pilotprosjekter
og lokale samhandlingstiltak mellom kommuner og helseforetak og
til interkommunale samarbeidsmodeller. Dette skal gjennomføres både
innen somatikk, psykiatri og på rusfeltet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener at arbeidet
med samhandlingsreformen allerede har bidratt til positive og offensive
tankebaner på alle nivå og i alle deler av helsetjenestene.
Disse medlemmer står fast på
Soria Moria-erklæringen som sier at ingen lokalsykehus skal legges
ned.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at mange lokalsykehus opplever å miste viktige funksjoner.
Det er, slik flertallet ser det, ikke selve bygningsmassen
som utgjør et lokalsykehus, men bygningenes innhold. Det påpekes
i denne sammenheng at Regjeringen ikke har holdt sitt løfte om at
ingen lokalsykehus skal legges ned.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til Regjeringens redegjørelse for en ramme for den framtidige
utvikling av lokalsykehusene innen den helhetlige behandlingskjeden
som er gjengitt i St.prp. nr. 59 (2007–2008). Lokalsykehusene skal
i større grad innrette sin kompetanse og sine tjenester mot de store
pasientgruppene, framfor alt kronisk syke og syke eldre, samt pasienter
innen psykisk helse og rusbehandling, som ofte trenger tett oppfølging
og dermed nærhet til tjenestene. Ved den gjennomgang som nå skal
foretas av oppgavefordelingen mellom sykehusene, vil flere av de
mest kompliserte og krevende behandlinger bli flyttet over til et
mindre antall av de større sykehus for å sikre den beste kvaliteten.
De mindre sykehusene vil få overført flere av de enklere oppgavene
fra de store sykehusene, for eksempel planlagte kirurgiske tjenester
innrettet mot de store pasientgruppene. På den andre siden vil en
god del av spesialisthelsetjenestene kunne flyttes ut av sykehusene,
for eksempel til distriktsmedisinske sentra, forsterkede sykehjem
eller legesenter. Lysbehandling, dialyse og cellegiftbehandling anses
som aktuelt. Dette flertallet vil understreke at
hensynet til behandlingskvalitet, pasientsikkerhet og befolkningens
trygghet for å få et godt tilbud, må tillegges mer vekt enn eventuelle
økonomiske gevinster av å endre tilbud.
Komiteen ønsker at
pasienter med psoriasis som har behov for lysbehandling, skal få
bedret tilbudet ved at det opprettes lysbehandling flere steder.
Ifølge tall fra Norsk Psoriasisforbund har en tredjedel av pasientene
med behov for lysbehandling over 50 km til nærmeste behandlingssted.
Lang reise medfører økt stress og forverret sykdom, og mange må
sykmeldes for å få en behandling som varer noen få minutter. Dersom lysbehandling
kan etableres 18 flere steder, vil dekningen være tilfredsstillende. Komiteen er kjent
med at det arbeides med å endre forskriften som krever at hudspesialist
må være til stede, men er også kjent med at det gis dispensasjon slik
at lysbehandling kan gis lokalt i samarbeid med kommunehelsetjenesten. Komiteen vil peke
på at utbygging av et mer finmasket nett av behandlingssteder innebærer
betydelige innsparinger i reisekostnader og sykepenger for folketrygden
og bedre behandling og mindre påkjenning for pasientene.
Komiteen ber om at det i 2009
blir omdisponert 3 mill. kroner innafor budsjettene til de regionale
helseforetakene for å få etablert lysbehandling på nye steder, og
ber om at Norsk Psoriasisforbund tas med på råd om lokalisering.
Komiteen viser til at muskel-
og skjelettlidelser (MSL) omfatter rygg- og nakkelidelser, leddsykdommer
og osteoporose. MSL er de hyppigste enkeltårsakene til smerter og
redusert livskvalitet i Norge, og omtrent 40 prosent av de totale
trygdekostnadene i Norge skyldes slike plager. Totale samfunnskostnader
knyttet til MSL er beregnet til å kunne være på 37–44 mrd. kroner
per år. Det har vist seg at dette i særlig grad rammer kvinner og
dem med lavere utdannelse og inntekt. Kunnskap om MSL er viktig
for å utjevne sosial ulikhet i helse. Komiteen viser til
det viktige arbeidet som utføres ved Formidlingsenheten for muskel-
og skjelettlidelser (FORMI). Dette er en videreføring av formidlingsenheten
i det tidligere Nasjonalt ryggnettverk-prosjekt (1999–2005) som
ble nedlagt i 2005. Ved årsskiftet 2005/06 ble FORMI av Sosial-og
helsedirektoratet, samt Helse- og omsorgsdepartementet, tildelt
ansvar for forskning, kunnskapsoppsummering og kunnskapsformidling
på muskel- og skjelettfeltet, i tillegg til for rygglidelser. Komiteen ber
departementet vurdere en presisering i oppdragsdokumentet til Helse
Sør-Øst om at FORMI sikres rammer som setter enheten i stand til
å utføre oppgaver som må kunne sies å være nasjonale, slik at det
samsvarer med det tildelte oppdrag. Det er behov for mer kunnskap
og opplysning om rygg-, nakke-, muskel- og skjelettlidelser i samfunnet.
Det trengs også flere forebyggende tiltak som implementeringsprosjektet
"Aktiv Rygg" i Vestfold og Aust-Agder (2002–2005). FORMIs hovedmålsetting
har siden starten 1999 vært å gi bidrag til fagfeltet. Bedre samhandling
og diagnoser vil kunne korte ned ventelistene i spesialisthelsetjenesten
og forhindre eventuelt unødvendige operasjoner. Det er også andre
miljøer som driver med viktige oppgaver og forskning på dette feltet,
som avansert klinisk utredning og kirurgi for spesielt kompliserte
tilfeller ved St. Olavs hospital, eller registerfunksjonen som samler
data om kirurgisk ryggbehandling i Tromsø, samt forskningsenheten
i Bergen som finansieres gjennom Forskningsrådet.
Komiteen viser til at en rekke
pasientorganisasjoner har pekt på at mestringsgrupper og mestrings-
og læringssentra nær pasientenes bosted kan bidra til bedre behandlingsresultat
og livskvalitet for mange kronikere og andre pasienter og deres
pårørende. Fra 2001 ble sykehusene pålagt å gi mestringshjelp til
alle pasienter med kronisk sykdom. Komiteen mener
det er særlig viktig å finne fram til praktiske endringer i finansieringsordningene
slik at gode nok faglige tilbud kan gis utenfor sykehus og på mange
flere plasser enn i dag. Komiteen mener at både helseforetakene,
folketrygden og pasientene vil få betydelige gevinster av slike
endringer.
Komiteen vil peke på behovet
for et mangfoldig behandlings- og oppfølgingstilbud til seksuelt
misbrukte. Komiteen mener denne gruppens behov og
utfordringer må synliggjøres i de offentlige helseplanene innen
psykiatri. Komiteen mener det er behov for dokumentert kunnskap
om psykiatriens arbeid med denne gruppen, og er tilfreds med at
Helse Midt-Norge har et forskningsprosjekt om traumebehandling av
denne gruppen ved Betania Malvik.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at for å få større kapasitet
og et mangfold av tilbud til denne gruppen bør Helse Midt-Norge
få i oppdrag å lage et landsdekkende tilbud med utgangspunkt i dette
tilbudet og prosjektet.
Komiteen har merket
seg at det arbeides med nye kvalitetsindikatorer for helsesektoren. Komiteen vil
i denne forbindelse etterlyse bedre informasjon om antall reinnleggelser
i spesialisthelsetjenesten og mener reinnleggelser som indikator
kan fortelle mye om behandlingen virker, avdekke feilbehandling
og vise om det er spesielle pasientgrupper som er storforbrukere av
helsetjenester.
Komiteen er gjort kjent med at
videreutdanningen innen nyfødtsykepleie ved Lovisenberg diakonale
høgskole har utfordringer når det gjelder finansieringen av studiene
som i dag finansieres av helseforetakene etter behov. Komiteen mener
det er viktig at slik kompetanse videreføres og satses på i den
størrelse som det er behov for, og ber om at denne problemstillingen
kan få sin avklaring i forbindelse med Regjeringens pågående arbeid
med organisering av fødselsomsorgen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er gjort kjent med
at det er noe varierende tilbud når det gjelder behandling av kroniske
smertepasienter i de ulike helseforetak, og at oppdragsdokumentet
ikke er fulgt opp i alle foretak på dette området. Flertallet ble
under høring gjort kjent med at rundt 450 000 personer lever med
kroniske smerter i Norge, og at ca. 10 prosent av disse trenger
hjelp fra spesialisthelsetjenesten. Flertallet ber
om at tilbudet til denne pasientgruppen følges opp og gis i tråd
med oppdragsdokumentet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at situasjonen for kroniske smertepasienter er for dårlig
mange steder i landet. Disse medlemmer er av den
oppfatning at Regjeringens oppfylte mål om å redusere bruken av
private tilbydere i helsevesenet er en sterkt medvirkende årsak
til at behandlingstilbudet til smertepasientene ikke er godt nok.
På denne bakgrunn vil disse medlemmer påpeke behovet
for å utnytte den kompetanse og de ressurser som eksisterer hos
private helsetilbydere, slik at denne pasientgruppen får et adekvat
og godt helsetilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Regjeringen vil starte arbeidet med en samhandlingsreform
i helsesektoren for å kunne gi pasientene et bedre og mer helhetlig
tilbud. I denne forbindelse har Helse- og omsorgsministeren opprettet en
ekspertgruppe og startet et nytt omfattende kartleggingsarbeid. Flertallet vil
vise til at det allerede finnes en rekke omfattende dokumenter om
samhandling. Wisløff-utvalget la frem sin innstilling i februar
2005. Dets mandat var å vurdere og foreslå økonomiske, juridiske
og organisatoriske virkemidler som kan stimulere til bedre samhandling.
Videre satte dagens regjering ned et utvalg
for å operasjonalisere Wisløff-utvalgets innstilling. Rapporten
ble levert i juni 2006 og heter "Samhandling mellom kommunale helse-
og omsorgstjenester/fastlegeordningen og spesialisthelsetjenesten
– organisatoriske tiltak". Begge utvalgene har fremmet en rekke
forslag til tiltak. Flertallet mener derfor det kan
stilles spørsmål ved at dagens regjering nok en gang iverksetter
utredningsarbeid, tilnærmet likt det som er gjort tidligere. Dette
betyr at en rekke tiltak som allerede er foreslått, og som sannsynligvis
vil bli gjentatt, ikke ser dagens lys før i neste stortingsperiode.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er av den oppfatning at de regionale helseforetakene
er et fordyrende forvaltningsorgan, som i tillegg skaper økte regionale
forskjeller knyttet til innbyggernes helsetilbud. Disse medlemmer mener
det er på høy tid at de regionale helseforetakene avvikles, slik
at man får på plass en helhetlig sykehusstruktur for hele landet,
og at ansvaret samles på ett sted. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjett for 2010 fremme forslag om nedleggelse av de regionale
helseforetakene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at det på bakgrunn av Regjeringens forslag til budsjett for 2009
er grunn til å anta at de regionale helseforetakene må treffe tiltak
for å redusere sin aktivitet, og at den økonomiske situasjonen derfor
vil måtte ha en innvirkning på pasienttilbudet som gis. Disse medlemmer viser
i tillegg til at akkumulert regnskapsmessig underskudd per 31. desember 2007
er 23,9 mrd. kroner, og at sykehusenes gjeld til Helse- og omsorgsdepartementet
er 12,146 mrd. kroner. Benyttet driftskreditt beløper seg til i
underkant av 6 mrd. kroner. Disse medlemmer påpeker
at dette medfører store utfordringer som ikke ser ut til å løses
med Regjeringens forslag til budsjett for 2009.
Disse medlemmer mener at de bevilgningene som
foreslås til de regionale helseforetakene i 2009, ikke er tilstrekkelige
til at helseforetakene kan ivareta sine oppgaver knyttet til pasientbehandling
på en god nok måte. Disse medlemmer stiller seg undrende
til om aktivitetsveksten på 1,5 prosent for budsjettåret 2009 lar
seg gjennomføre med de bevilgninger som gis fra Regjeringens side,
og mener derfor det må tas høyde for justeringer i Revidert nasjonalbudsjett for
2009. Det er imidlertid etter disse medlemmers mening
viktig at en fortsatt har fokus på hvordan de regionale helseforetakene
best mulig kan utnytte de ressurser de har til rådighet. Omstilling
og endring bør ikke utelukkende skje som et resultat av for små
bevilgninger, men mer som et resultat av endringsprosesser der hele
organisasjonen vil kunne delta til det beste for en mer effektiv
bruk av ressurser i fremtiden.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at en større del av pasienttilbudet må skje i primærhelsetjenesten,
og at finansieringsansvaret derfor bør tillegges det samme forvaltningsnivå
som har ansvaret for finansieringen av spesialisthelsetjenesten.
Disse medlemmer viser til at
antallet som sto på ventelister, gikk ned i de i perioder hvor det var
en høyere ISF-andel.
Disse medlemmer mener rehabilitering
ikke er ivaretatt på en tilfredsstillende måte i Regjeringens forslag
til budsjett for 2009, og mener det er behov for en betydelig styrking
av dette feltet i forhold til Regjeringens forslag til budsjett.
Videre er det etter disse medlemmers syn behov for
å samle finansieringsansvaret for kjøp av rehabiliteringstjenester
hos NAV. Dette vil medføre en helhetlig tilnærming til rehabiliteringsfeltet,
slik at man kan få styrket tjenesten for pasientene, samt synliggjort
den totale samfunnsøkonomiske kostnaden og ikke minst gevinstene
knyttet til å ha en god rehabiliteringstjeneste. På denne bakgrunn
fremmer disse medlemmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med fremleggelse
av statsbudsjettet for 2010 overføre finansieringsansvaret for kjøp
av rehabiliteringstjenester til NAV."
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å øke egenandelene for pasienttransport
med 5 kroner per enkeltreise. Dette medfører at egenandelen for
pasientene på reise tur/retur øker fra 240 kroner til 250 kroner. Disse
medlemmer mener at egenandelene i helsevesenet bør reduseres,
og viser til at dette ville kommet dem som trenger det mest, til
gode.
Disse medlemmer har merket seg
de store problemene som har oppstått på opptrenings- og rehabiliteringsområdet. Disse
medlemmer viser til at private og ideelle institusjoner
har stor ledig kapasitet, samtidig som behovet i befolkningen er
økende. Disse medlemmer mener å ha sett en negativ
utvikling etter at de regionale helseforetakene overtok det hele
og fulle ansvaret for dette området fra 1. januar 2006. Disse
medlemmer mener Regjeringen i sitt bestillerdokument må
sørge for at den totale kapasiteten hos disse institusjonene blir
benyttet, slik at pasientene får det tilbudet de har behov for til
rett tid. Disse medlemmer viser til at en rekke institusjoner
står i fare for å bli nedlagt. Det fins også eksempler på institusjoner,
som LHLs Elisabeth-hjem som allerede er vedtatt nedlagt. Disse
medlemmer mener det er svært uheldig at godt drevne institusjoner
med viktige helsetilbud blir tvunget til å legge ned sin virksomhet,
på tross av at behovet for deres tjenester i aller høyeste grad
eksisterer.
Disse medlemmer har videre med
bekymring merket seg tilfeller der en har redusert oppholdstiden
pasientene kan være til opptrening, for å spare penger. Disse
medlemmer mener det er den enkeltes helsetilstand som må
danne grunnlaget for lengden på oppholdstiden, og ikke det enkelte
foretaks økonomi.
Disse medlemmer har merket seg
situasjonen knyttet til rehabiliteringstjenester for barn og unge
og mener det er behov for en gjennomgang og forbedring av dette
feltet. På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en evaluering av
rehabiliteringstilbudet til barn og unge og komme til Stortinget
på egnet måte med forslag til forbedringer."
Komiteen mener det er viktig
å ha en god luftambulansetjeneste i Norge. Det vises i denne sammenheng
til at proposisjonen slår fast at langt fra alle landets sykehus
har landingsplasser for helikoptre, som er tilstrekkelig nær sykehusene
til at man slipper overflytting til bilambulanse.
Dette er, slik komiteens medlemmer
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ser
det, en uholdbar situasjon som i ytterste konsekvens kan få svært
alvorlige følger for pasientene. Disse medlemmer forutsetter at
de regionale helseforetakene snarest foretar de nødvendige investeringer.
Det vises i denne sammenheng til anmodningsvedtak nr. 192 av 10. desember
2007, jf. Dokument nr. 8:81 (2006–2007), og Innst. S. nr. 51 (2007–2008):
"Stortinget ber Regjeringen vurdere hvordan en kan
sikre luftambulansen gode landingsmuligheter ved norske sykehus."
Komiteen mener det allerede i
2009 må utarbeides adekvate landingsmuligheter nær sykehusene som
i dag er avhengig av overføringstransport med bil. Komiteen har merket
seg diskusjonen knyttet til opprettelse av nye luftambulansebaser,
blant annet ved Innlandet HF, Harstad og Grenlandsområdet. Det bes derfor
om at utviklingen knyttet til dette følges nøye i 2009.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti viser til den
kartleggingen som er i gang når det gjelder landingsmuligheter for luftambulansen
ved norske sykehus, og avventer denne. Disse medlemmer viser
også til det arbeidet som pågår med gjennomgang av de prehospitale
tjenestene med hovedvekt på AMK-sentralene og bil-og båtambulansetjenestene. Disse
medlemmer forventer at dette vil foreligge i løpet av våren
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Dokument nr. 8:81 (2006–2007), der representantene Harald Nesvik,
Vigdis Giltun og Jan Henrik Fredriksen foreslår faste responstider
for ambulansetjenesten. Det er, slik disse medlemmer ser
det, viktig for tryggheten til hele landets befolkning at responstidene
som i dag er veiledende, gjøres faste. Dette for å sikre at økonomiske
hensyn ikke medfører en dårligere ambulansetjeneste i enkelte deler
av landet. Disse medlemmer er kjent med at det flere
steder i landet er problemer knyttet til responstider for ambulansetjenesten, blant
annet i deler av Vestfold. Disse medlemmer fremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
innføres faste responstider for ambulansetjenesten i hele landet."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at bevilgningene
til helseforetakene er doblet siden innføringen av helseforetaksreformen,
forutsatt at Regjeringens budsjettforslag vedtas. Disse medlemmer konstaterer
at helseforetakene til tross for dette har et avvik i forhold til
resultatkrav med 9,4 mrd. kroner ved inngangen til 2008. Videre
har det vært en betydelig vekst både i antall pasientbehandlinger
og i antall årsverk i helsetjenesten. Til tross for dette har helsekøen
økt med mer enn 40 000 pasienter under regjeringen Stoltenberg,
ifølge Norsk pasientregister. Ved utgangen av 2. tertial 2008 var
det 256 800 pasienter som ventet på utredning eller behandling.
Helsetilsynet har påpekt at manglende samhandling
er en gjennomgående svakhet i helse- og omsorgstjenesten, som særlig
rammer mennesker med behov for omfattende og sammensatte tjenester
over tid. Dette er en viktig årsak til at mer enn 270 pasienter
daglig er plassert i sykehuskorridorene. Slik disse medlemmer ser
det, er dette en uverdig og uholdbar situasjon for syke mennesker.
Norge er i verdenstoppen når det gjelder bruk
av ressurser på helse per innbygger. I en internasjonal sammenlikning
av helsetjenesten i europeiske land foretatt av Health Consumer Powerhouse
rangeres imidlertid Norge på 7. plass, hvilket er det dårligste
resultatet blant nordiske land. Slik disse medlemmer ser
det, skyldes misforholdet mellom ressursinnsats og resultater i
hovedsak strukturelle svakheter i organiseringen av helsetjenesten,
mangelfull prioritering og svak økonomisk styring. Dette indikerer,
slik disse medlemmer vurderer det, at hovedproblemet
i helseforetakene ikke er knyttet til nivået på bevilgningene, men
til hvordan ressursene brukes.
Disse medlemmer vil særlig påpeke
misforholdet i fordelingen av ressurser mellom primærhelsetjenesten
og den kommunale pleie- og omsorgstjenesten på den ene siden og
spesialisthelsetjenesten på den andre. Den norske helsetjenesten
har flere sykehussenger og høyere andel av sykepleiere og leger
i sykehus enn andre nordiske land, uten at dette gir en bedre helsetjeneste
for befolkningen. Disse medlemmer har merket seg
beregningen fra Helse- og omsorgsdepartementet som viser at pasientene
kunne vært spart for 400 000 liggedøgn på sykehus, dersom de hadde
fått et bedre tilbud i den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Slik disse medlemmer ser det,
må helseforetakenes virksomhet omstilles i retning av mer ambulerende
virksomhet og virksomhet som understøtter den kommunale helse- og
omsorgstjenesten for å redusere behovet for sykehusinnleggelser.
Videre må lokalsykehusene videreutvikles for å styrke tilbudet til
store pasientgrupper som trenger nærhet til helsetilbudet, herunder
tilbud innenfor geriatri, rehabilitering, psykisk helsevern og lindrende
behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Regjeringen har foreslått bevilgninger til økt aktivitet
i helseforetakene med 1 026 mill. kroner. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, der 400 mill. kroner av denne bevilgningen
øremerkes til desentralisert spesialisthelsetjeneste, videreutvikling
av lokalsykehus og samhandlingstiltak, samt virksomhet som understøtter
den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Dette vil bidra til bedre
helsehjelp der pasientene bor, og samtidig sikre bedre ressursbruk
i helsetjenesten.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det neste helsepolitiske satsingsområdet må være innenfor habilitering
og rehabilitering. Dette vil gi mange mennesker bedre mulighet for
å oppleve mestring og livskvalitet i hverdagen, gjennom mulighet
for deltakelse i arbeids- og samfunnsliv. Dette vil samtidig være
en god samfunnsmessig investering for å redusere behovet for trygdeytelser,
helse- og omsorgstjenester.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:56 (2007–2008) der representanter for Høyre fremmer
forslag om en opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. Disse
medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, der totalt
600 mill. kroner øremerkes til å gjennomføre en opptrapping av tilbudet
innenfor habilitering og rehabilitering. Midlene skal både sikre
bedre kvalitet og kapasitet i tilbudet, fagutvikling og forskning.
Videre skal midlene legge til rette for økt kjøp av tjenester fra
private opptreningsinstitusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at de regionale helseforetakene må prioritere utvikling av desentraliserte
tjenester og samhandlingstiltak, ambulant virksomhet og virksomhet
som understøtter den kommunale helse- og omsorgstjenesten på dette
området.
Flertallet viser til at ventetiden
for rusbehandling har økt betydelig, og at Helse Nord nå har over
fire måneders gjennomsnittlig ventetid for rusbehandling. 4 000
rusmiddelavhengige står i kø for behandling, og andelen som opplever brudd
på fristen for behandling, har økt fra 2006 til 2008 ifølge Norsk
pasientregister. Helse Sør-Øst har sagt opp 69 behandlingsplasser
i private rusinstitusjoner, uten at kapasiteten er økt tilsvarende
i offentlige tilbud. Ifølge Samdatas nøkkeltall for spesialisthelsetjenesten
i 2007 var styringskravet om at rusbehandling skulle øke mer enn
somatisk sektor, ikke innfridd. Flertallet vil understreke
at rusbehandling skal være et prioritert satsingsområde i helseforetakene,
og ber statsråden i kraft av sin eierrolle sikre at styringskravene
på dette området innfris.
Videre viser komiteens medlemmer
fra Høyre til Høyres alternative budsjett, der det øremerkes
600 mill. kroner til rehabilitering, hvorav 100 mill. kroner skal
sikre bedre tilbud til rusmiddelavhengige og deres pårørende.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at om lag 130 000 barn lever i familier som preges av
rusproblemer og psykiske lidelser. Disse barna har en vanskelig
livssituasjon og har forhøyet risiko for å utvikle rusproblemer
og psykiske lidelser. Flertallet mener det er behov
for å styrke tilbudet til disse barna betydelig, for å bidra til
en bedre livssituasjon for dem og forebygge psykiske lidelser og
rusproblemer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 50
mill. kroner til dette formålet ut over Regjeringens forslag til
satsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det også er helt nødvendig å sikre bedre organisering av pasientforløp
internt i helseforetakene og i helsetjenesten for øvrig. Mens sykehusene
oftest er organisert i vertikale enheter, går pasientforløpene på
tvers av disse. Dette fører til dårlig informasjon, ventetid og
dobbeltarbeid. Erfaringer med forbedringsprosesser internt i sykehusene viser
svært gode resultater både for pasientene og for ressursutnyttelsen. Flertallet mener
at helse- og omsorgsministeren må ta ansvar for at det iverksettes
slike forbedringsprosesser i alle helseforetak. Videre er det nødvendig
å sikre fortgang i arbeidet med utvikling av et finansieringssystem
som sikrer mer helhetlige behandlingsforløp.
Flertallet påpeker at både ventetiden
for behandling og køene til spesialisthelsetjenesten øker. Samtidig
har private helseinstitusjoner ledig kapasitet. Private aktører
er et viktig supplement og korrektiv til den offentlige helsetjenesten, som
bidrar til større mangfold og valgfrihet, samt fagutvikling og effektivisering
av helsetjenesten. Regjeringens politikk for å begrense bruk av
private aktører fører til at stadig flere pasienter må vente for
lenge på nødvendig helsehjelp. Innenfor rusbehandling har ventetiden
økt det siste halvannet året, samtidig som Helse Sør-Øst har sagt
opp 69 plasser i private rusinstitusjoner. Aleris sykehus har fått
redusert sin avtale om behandling av pasienter i samme helseregion
og opplever som følge av dette en dobling i antall pasienter som
betaler nødvendig behandling selv. Flertallet mener
Regjeringens politikk fører til en klassedelt helsetjeneste, der
bare de som har god økonomi kan kjøpe seg ut av en stadig økende
helsekø. En bedre utnyttelse av ledig kapasitet hos private aktører
vil bidra til bedre helsehjelp for pasientene og en bedre utnyttelse
av de samlede ressursene i helsesektoren. Flertallet mener
de regionale helseforetakene må kjøpe flere tjenester fra private
aktører for å sikre at pasientene får raskere behandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at et tverregionalt utredningsarbeid
har synliggjort et betydelig effektiviseringspotensial knyttet til
samordning av stabs- og støttefunksjoner mellom de regionale helseforetakene.
Det forutsettes fortgang i denne prosessen og legges til grunn at
dette kan frigjøre 150 mill. kroner til pasientbehandling i 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
er skuffet over Regjeringens manglende satsing på rehabilitering
overfor kronikere og rusmiddelavhengige. Manglende rehabilitering
av rusmiddelmisbrukere fører til at mange mennesker går til grunne, tidlig
død og overdosedødsfall. Mange rusmiddelavhengige sliter med psykiske
lidelser i tillegg. Det er derfor svært viktig å øke kapasiteten
for tverrfaglig spesialisert behandling. I dag er det lang ventetid,
og mer enn 4 000 står i kø for behandling. Langt flere kronikere
og syke kunne hatt en bedre hverdag og deltatt i arbeidslivet hvis
innsatsen på rehabiliteringsområdet var blitt økt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det nå
er lagt et godt økonomisk grunnlag for at alle de regionale helseforetakene
skal kunne drive i balanse gjennom de økte bevilgningene i 2008
og for 2009. Ikke minst er opprettingen av skjevfordelingen i inntektssystemet
viktig for dette. Disse medlemmer vil gi ros for
den innsats som de ansatte innafor helseforetakene yter for å gi
best mulige helsetjenester til befolkningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til rapporter fra Sosial- og helsedirektoratet
og Legeforeningen fra 2007 som viser at fokus på økonomi helt ned
på avdelingsnivå på sykehusene er styrende for prioritering og kvalitet
i helsetjenestene. Innsatsstyrt finansiering (ISF) var ment som
et styringsverktøy for de regionale foretakene og ikke som et prioriteringsverktøy
for lønnsomme og ulønnsomme pasienter. ISF-systemet brukes til å
legge krav om inntjening ved de enkelte tjenesteytende avdelinger.
Dette kan være til hinder for et helhetlig pasienttilbud og dermed
for bedre samhandling mellom avdelinger og nivåer i helsetjenestene,
noe som er en av de største utfordringene i helsetjenestene i dag.
Dette medlem mener Regjeringen
må vurdere om det er behov for endringer i finansieringssystemet
for å unngå at fokus på økonomi helt ned på avdelingsnivå på sykehusene
er styrende for prioritering og kvalitet i helsetjenestene. Det
er grunn til å frykte at finansieringssystemet særlig rammer de
små sykehusene, siden disse har fått en oppgavefordeling som ikke
utgjør en helhet i behandlingstilbudet. De små sykehusene kan dermed
sitte igjen med svært ressurskrevende pasienter som ikke kompenseres
tilstrekkelig gjennom finansieringssystemet.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener det også bør igangsettes en bred utredning
av systemet for sykehusfinansiering som bedre enn dagens stykkprissystem
fanger opp behovet for helhet i tjenestekjeden. Videre er etter disse
medlemmers mening bedre kapasitet i primærhelsetjenesten
en forutsetning for økt effektivitet i sykehusene. Ifølge evalueringen
av sykehusreformen i regi av Forskningsrådet har ikke dette endret
seg i forbindelse med reformen. Tilstrekkelig tilgang på korttidsplasser
og rehabiliteringsplasser i sykehjem, tilstrekkelig med ressurser
i hjemmetjenestene og helsepersonell med høy fagkompetanse må prioriteres. Disse medlemmer mener
det bør foretas en gjennomgang av sykehusenes samlede driftsunderskudd for
2008, akkumulerte gjeld og økonomiske styring, og at Regjeringen
presenterer nødvendige forslag for Stortinget i tilknytning til
Revidert nasjonalbudsjett for 2009.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det i arbeidet med å hindre unødige hendelser i helsetjenestene og
styrke pasientsikkerheten må satses på et anonymt rapporteringssystem
slik at kulturen for å rapportere uheldige hendelser kan endres,
og slik at vi kan lære av de uheldige hendelsene.
Komiteens medlem fra Venstre ønsker
bedre styring av helseforetakene og en større bevilgning til pasientrettede
tiltak innen helseforetakene. Stadige rapporter om høyt sykefravær
innen helsesektorene tyder på at mange ansatte er utslitt av høyt
press i stadige omstillingsprosesser og lever med konstante underbemanninger. Dette
medlem mener det er behov for en større satsing på rehabilitering,
og foreslår at helseforetakene settes i stand til å kjøpe flere
rehabiliteringsplasser for å hjelpe de mange som står i kø.
Dette medlem prioriterer en større
satsing på barne- og ungdomspsykiatri. Det er svært uheldig at barn
og unge står lenge i kø for å få nødvendig behandling. For å møte
utfordringene slik de nå fremstår innenfor psykiatrien, må alle
ledd i tiltakskjeden styrkes på tvers av profesjoner og omsorgsnivå.
Det må opprettes flere plasser i akuttpsykiatrien samtidig med økt
satsing på psykiatrisk legevakt, samt dagsentre og hjemmebasert
psykiatrisk oppfølging. Det psykiske helsearbeidet må etableres
nærmest mulig der folk bor.
Dette medlem viser til Venstres
alternative budsjettforslag hvor det ble foreslått en betydelig
økning ut over Regjeringens satsing på rehabilitering og tiltak
for rusmiddelavhengige til en samlet kostnad av 405 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har en rekke ganger påpekt dagens urettferdighet i forbindelse med finansieringen
av spesialisthelsetjenesten der de regionale helseforetakene finansieres
svært ulikt. Det har også vært satt ned to utvalg som har vurdert
i hvor stor grad det er og har vært en skjevfordeling av midler
til de regionale helseforetakene. Begge disse utvalgene har konkludert
med at det er en skjevfordeling av midlene mellom helseforetakene. Flertallet har
merket seg at Regjeringen deler dette syn og de konklusjoner som
særlig det siste utvalget (Magnussen-utvalget) kom med, og legger
i proposisjonen opp til at en nå retter opp i underkant av halvparten
av den regionale skjevfordelingen. Regjeringen endrer imidlertid
litt på de foreslåtte fordelingsnøklene som fremkommer i Magnussen-utvalgets
innstilling. Bakgrunnen for de endringer som er gjort, er knyttet
til følgende forhold:
Utvalgets forslag
om økning i gjestepasientprisene gjennomføres ved at de økonomiske virkemidlene
hensyntas i basisbevilgningene og ikke gjennom regionvise avtaler.
Dagens tilskudd til forskning evalueres,
og utvalgets forslag til endring i tilskuddet vurderes først når
evalueringen foreligger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
glad for at en nå endelig erkjenner at det har funnet sted en skjevfordeling
mellom de regionale helseforetakene, men mener at hele skjevheten
burde blitt rettet opp i budsjettet for 2009, slik at en signaliserer
at enhver pasient er like mye verdt samme hvor i landet man kommer fra.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen nå følger opp med en endring av finansieringssystemet
når det gjelder psykisk helsevern og psykisk helsevern til studentpopulasjonen.
Den arbeidsgruppen som ble nedsatt av Regjeringen for å se på denne
problemstillingen, hadde som utgangspunkt for sitt arbeid at de
regionale helseforetakenes "sørge-for-ansvar" og kommunenes ansvar
for primærhelsetjenesten skulle legges til grunn. Regjeringen skriver
i proposisjonen at den tar sikte på å følge opp arbeidsgruppens
anbefalinger vedrørende inngåelse av avtaler mellom studentskipnadene,
lærested, vertskommune og de regionale helseforetak om hvordan dette tilbudet
skal organiseres og følges opp. Det foreslås også at dagens refusjonsordning
til lege- og psykologspesialister opphører, og at et tilsvarende
beløp overføres til basisrammene til Helse Sør-Øst RHF, Helse Midt-Norge
RHF og Helse Vest RHF. For å sikre likebehandling når det gjelder
tilgang på denne typen helsetjenester, vil det også bli stilt krav
i oppdragsdokumentet overfor Helse Nord RHF om å avsette 1 mill. kroner
til psykisk helsetjeneste i regi av studentsamskipnaden. Komiteen støtter
de endringer som foreslås av Regjeringen for å bedre det psykiske
helsevernet og det psykiske helsearbeidet blant studentene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at opptrappingsplanen
for psykisk helse nå er inne i sitt siste år, og at Regjeringen
foreslår at midlene som har vært øremerket til psykisk helse, fra
neste år skal inn i rammen til helseforetakene og kommunene. Disse
medlemmer mener dette er uheldig, for det er fare for at
behandlingstilbudet innen psykisk helsevern blir svekket fordi det
brukes til andre områder. Det er fortsatt store udekkede behov,
og disse medlemmer mener midlene fortsatt bør øremerkes. Videre
mener disse medlemmer at ledig kapasitet i private,
ideelle rehabiliteringsinstitusjoner bør benyttes.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at 100 mill. kroner av helseforetakenes
ramme bør øremerkes til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kritisk til at Regjeringen
satser for ensidig på rehabilitering rettet mot dem som er sykmeldt
fra arbeid. Dette utestenger kronisk syke, mennesker med nedsatt
funksjonsevne, eldre og folk som ikke er i arbeid.
Disse medlemmer mener det psykiske helsearbeidet
blant studenter bør styrkes, og at det må tilstrebes et likeverdig
helsetilbud ved alle utdanningssteder.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å bevilge 2 mill. kroner til Samskipnaden i Oslo
og Akershus og Samskipnaden i Agder og 1 mill. kroner til Samskipnaden
i Stavanger til dette. Videre mener dette medlem at
Institutt for sjelesorg på Modum Bad skal få økt støtte med 1 mill.
kroner over Helse Sør-Øst sitt budsjett.
Komiteen viser til
at Regjeringen som en oppfølging av opptrappingsplanen innen rusfeltet foreslår
at det bevilges 120 mill. kroner til økt kapasitet innen tverrfaglig
spesialisert rusbehandling, samt at det bevilges 35 mill. kroner
til økt kapasitet til legemiddelassistert behandling. Komiteen er
opptatt av at tilbudet til rusmiddelavhengige må styrkes betydelig,
både når det gjelder den opptrappingsplanen innen rusfeltet som
nå er i gang, og ikke minst hva som må gjøres i tiden fremover for
å få til en mer permanent effektiv og verdig rusomsorg. Komiteen vil
i den forbindelse vise til sine merknader under kap. 726 Habilitering,
rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår en reell vekst for Helse Sør-Øst på 2 615 mill.
kroner, 271 mill. kroner for å lette omstillinger, 390 mill. kroner
som finansierer økning i pasientbehandling, og 1 954 mill. kroner
til å dekke pensjonskostnader. Pensjonskostnadene er en videreføring
fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Disse medlemmer reduserer denne
posten med 2,7 mill. kroner som delvis inndekking av ekstra bevilgninger
på til sammen 26 mill. kroner.
Disse medlemmer foreslår at kap.
732 post 72 reduseres med 1,7 mill. kroner og bevilges med 38 578,08
mill. kroner.
Komiteen viser til
at Institutt for Sjelesorg ved Modum Bad har eit viktig lågterskeltilbod
for menneske som ikkje treng psykiatrisk behandling, men som treng
livshjelp for lettare å komme gjennom andre typar utfordringar.
Personar som bruker tilbodet, kjem ofte fordi dei slit med sorg,
konfliktar, sekterisme, sjølvmordstankar, at dei er einsame, utbrende
o.a.
Komiteens fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristeleg Fokeparti
og Senterpartiet, vil støtte opp om dette viktige tilbodet
og foreslår derfor å løyve 1 mill. kroner til dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener at
det må øremerkes 1 mill. kroner til å styrke tilbudet ved Modum
bad innenfor rammen av bevilgningen til Helse Sør-Øst.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg den vanskelige økonomiske situasjonen som dette regionale helseforetaket
er kommet opp i, med betydelige underskudd ved sykehusene. Dette
medfører store utfordringer for å kunne komme i økonomisk balanse.
Alle de regionale helseforetakene har krav på seg om at de innen
utgangen av 2008 skal være i balanse. For Helse Sør-Øst RHF sin del
så vil dette ikke være tilfellet. Dette foretaket styrer nå mot
et prognostisert underskudd på i størrelsesorden 600 mill. kroner.
Kravet om å komme i økonomisk balanse medfører dermed at en har
en nærmest kontinuerlig prosess gående med forslag om endringer
i tilbudet til pasientene, nedleggelse av fødetilbud, vedlikeholdsetterslep
og ikke minst den pågående hovedstadsprosessen. Disse medlemmer frykter
at alle disse pågående innsparingsprosessene som nå pågår, vil ende
opp i et dårligere tilbud til pasientene.
Helse Sør-Øst RHF har ansvaret for sykehustilbudet
til 56 prosent av den norske befolkning. Disse medlemmer mener
det er bekymringsfullt når man allerede få uker etter åpningen av nye
Ahus opplever at flere pasienter i en periode måtte ligge på korridoren
ved et sykehus som absolutt ikke er dimensjonert til å kunne forsvare dette. Disse
medlemmer har videre merket seg at ett av hovedformålene
til den pågående hovedstadsprosessen er å få til en bedre utnyttelse
av den kapasiteten som finnes i denne regionen. Det har også i den
sammenheng vært antydet at man har en overkapasitet ved sykehusene
samtidig som man stadig ser oppslag om korridorpasienter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti viser til at det i Helse Sør-Øst
RHF foreligger planer om sykehusinvesteringer for svært mange mrd.
kroner. I den forbindelse kan nevnes nytt sykehus på Kalnes i Østfold
og nytt sykehus i Buskerud. Dette kommer i tillegg til etterslep
på vedlikehold og en rekke andre mindre investeringer innen f.eks.
psykiatrien. Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at en nå raskt kommer i gang med realiseringen av det nye sykehuset
på Kalnes. Dette prosjektet har høy oppslutning i befolkningen i
Østfold, og det er gjort et svært grundig arbeid med planlegging
og prosjektering. Dette sykehuset vil også kunne gi en bedre og
mer effektiv pasientbehandling for den delen av befolkningen som
ligger innenfor dette sykehusets nedslagsfelt. Det er også grunn
til å merke seg at jo raskere en kommer i gang med dette arbeidet,
desto raskere vil en også kunne spare betydelige beløp knyttet til
vedlikehold ved sykehuset i Fredrikstad.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at den pågående hovedstadsprosessen er så vesentlig for pasientbehandlingen
at dette er noe som ikke styret i Helse Sør-Øst RHF kan vedta alene. Disse
medlemmer ber derfor om at Regjeringen legger denne saken
frem for Stortinget til endelig behandling. Det er viktig i den
forbindelse å huske at flere av de sykehus som er omhandlet i hovedstadsprosessen,
også har viktige landsfunksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil vise til det svært viktige tilbudet som gis
til kreftpasientene ved Radiumhospitalet. Etter en tid med stor
uro og usikkerhet knyttet til debatten rundt det mye omtalte sykehotellet
fant denne saken omsider sin løsning. Dette var en løsning som kom
på plass, ikke på grunn av Regjeringen, men nærmest til tross for
den. Disse medlemmer vil vise til de planer som foreligger
knyttet til etableringen at et Oslo Cancer Cluster i tilknytning
til Radiumhospitalet. Dette vil være noe som hele den norske befolkningen
vil kunne dra nytte av, all den tid et slikt opplegg sammen med
Radiumhospitalet vil kunne være selve spydspissen innen norsk kompetanse
når det gjelder behandling av kreft. Det er viktig, slik disse
medlemmer ser det, at vi rendyrker Radiumhospitalet som
et nasjonalt kraftsentrum for kreftbehandling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det fantastiske
arbeidet som gjøres av transplantasjonsteamet ved Rikshospitalet.
Det ligger nå an til at 2008 blir et rekordår når det gjelder transplantasjon
av organer. Dette gjør at flere mennesker enten blir reddet eller
får et betydelig bedre liv. Det er grunn til både å tro og håpe
at en i fremtiden vil kunne få til enda flere transplantasjoner
enn en gjør i dag ved hjelp av gode informasjonstiltak for å få
flere til å bli organdonorer. Det er derfor viktig at man på denne bakgrunn
også vurderer å utvide transplantasjonsteamet slik at en sikrer
seg at dersom behovet og tilgangen på organ er til stede, så skal
ikke kapasiteten ved sykehuset være en begrensende faktor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet ved gjentatte anledninger har tatt til
orde for en fullfinansiering av sjette byggetrinn ved sykehuset
i Vestfold, Tønsberg. Disse medlemmer kan ikke se
at dette er fulgt opp, slik at sykehuset har et betydelig inndekkingsbehov.
Det er uakseptabelt at Helse Sør-Øst RHF ikke har tilleggsbevilget
nødvendige midler til finansieringen av sjette byggetrinn. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett
for 2009 der en øker rammene til de regionale helseforetakene betydelig. Disse
medlemmer forutsetter at det øremerkes midler til dette formålet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at styret
i Helse Sør-Øst har vedtatt at Blefjell sykehus HF deles mellom
sykehusområdene Buskerud, Asker og Bærum og Telemark/Vestfold slik
at sykehuset i Kongsberg og Blefjell sykehus sitt opptaksområde
i Buskerud blir en del av Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde,
mens sykehusene i Notodden og Rjukan og opptaksområdet i Telemark
blir en del av Telemark og Vestfold sykehusområde. Deling av Blefjell sykehus
HF gjennomføres fra 1. juli 2009, når ett helseforetak etableres
i Buskerud, Asker og Bærum sykehusområde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at før sykehusene i Blefjell HF innlemmes i de respektive sykehusområdene,
må det være balanse mellom inntektene og utgiftene. Spesielt gjelder
dette sykehusene på Notodden og Rjukan som i dag har langt større
utgifter enn de budsjetterte inntektene. En slik merkostnad er det
helt urimelig at disse sykehusene skal ta med seg inn i det nye
sykehusområdet. Disse medlemmer forutsetter at driftsnivået
og den planlagte aktiviteten som sykehusene har i dag, skal fullfinansieres
før innlemmelsen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, vil peke på at den pågående
hovedstadsprosessen og endringer ved sykehusene i hovedstaden ikke
må gå på bekostning av de andre sykehusene i regionen. Flertallet vil
også sterkt peke på at sykehus som følger opp og klarer å holde
rammene sine samtidig som pasientbehandlingen øker, må belønnes
for dette.
Flertallet vil peke på at Sykehuset
Telemark som har fulgt opp budsjettkravene fra det regionale helseforetaket,
nå søker om å renovere/ruste opp store deler av sin avdeling i Porsgrunn. Flertallet vil
peke på at dette er et svært rimelig og helt nødvendig prosjekt
som vil være avgjørende for at Sykehuset Telemark også i fremtiden
skal være ett av landets mest effektive sykehus.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener derfor at styret i Helse Sør-Øst
RHF må finne rom for denne investeringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der økonomien til Helse
Sør-Øst styrkes med om lag 671 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag, hvorav 161 mill. kroner er øremerket til rehabiliteringsformål. Disse medlemmer mener
det er lite hensiktsmessig å nevne konkrete tiltak som skal prioriteres
ned på avdelingsnivå, da dette er avgjørelser som gjøres av de regionale
helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øremerkede midler
til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester der pasientene
bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet
til de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–76. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Sør-Øst med om lag 213 mill. kroner
som blant annet skal styrke følgende tiltak: Skedsmotunet sykehjem,
Stensby sykehus, Romsås kortidsavdeling, Drammen geriatriske kompetansesenter,
sykehjemstelefonen, ambulant team for lindrende behandling ved Aker
og Ahus, Sykehuset Buskerud og Ringerike sykehus, lungeteam ved
Aker og Ahus, oppsøkende aldersgeriatri ved Sykehuset Asker og Bærum, distriktsmedisinske
sentra i Valdres og Nord-Gudbrandsdalen, ambulante team ved Sykehuset Vestfold
og Sørlandet sykehus, intermediær avdeling Halden, Kristiansand
og Arendal, Team for ryggmargskadde ved Sunnaas sykehus, samt Revmatismesykehusets
poliklinikker på Otta og Valdres. Videre skal bevilgningen bidra
til å utvikle helhetlige tilbud til kvinner, barn og deres familier
gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 732 post 72 økes med 3 mill.
kroner og bevilges med 38 582,78 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår en reell vekst for Helse Vest på 1 153 mill.
kroner, fordelt med 243 mill. kroner for å rette opp skjevfordeling
som oppfølging av Magnussen-utvalgets rapport, 94 mill. kroner for
å lette omstillinger, 136 mill. kroner som finansierer økning i
pasientbehandling, og 680 mill. kroner til å dekke pensjonskostnader.
Pensjonskostnadene er en videreføring fra Revidert nasjonalbudsjett for
2008.
Disse medlemmer foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner
at kap. 732 post 73 reduseres med 1 mill. kroner og bevilges med
13 167,191 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen i proposisjonen slår fast at det er en skjevfordeling
av midlene som har blitt fordelt mellom de regionale helseforetakene,
og at en i budsjettet legger opp til at denne nå skal rettes opp
over 2 år. Dette skal gjøres ved at en tilleggsbevilger midler til
dem som har vært underfinansiert, og ikke ved at man gjør om fordelingsnøkkelen
innenfor en provenynøytral ramme. Disse medlemmer støtter
prinsippet om at disse midlene må tileggsbevilges all den tid at
dersom Helse Sør-Øst RHF, som er det regionale helseforetaket med
de største økonomiske utfordringene, skulle få redusert sine bevilgninger
betydelig, så ville dette ikke være håndterbart. Disse medlemmer er imidlertid
av den oppfatning at det er betenkelig at Regjeringen slår fast
prinsippet om at det er en skjevfordeling, men likevel velger å
opprettholde halve skjevfordelingen enda ett år. Fremskrittspartiet
har i sitt alternative forslag til statsbudsjett for 2009 valgt
å rette opp hele skjevfordelingen. Dette ville medført at Helse Vest
RHF ville fått styrket sin basisbevilgning med totalt 500 mill.
kroner istedenfor de 243 mill. kroner som blir foreslått av Regjeringen.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der økonomien til Helse Vest styrkes med om
lag 491 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, hvorav 55 mill.
kroner er øremerket til rehabiliteringsformål. Disse medlemmer mener
det er lite hensiktsmessig å nevne konkrete tiltak som skal prioriteres
ned på avdelingsnivå, da dette er avgjørelser som gjøres av de regionale
helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre viser til den uro som har preget deler av også
dette regionale helseforetaket. Det er viktig at man tar befolkningens
engasjement og innspill på alvor vedrørende tilhørigheten til sitt
lokalsykehus og det tilbudet som der skal gis. I den forbindelse
vil disse medlemmer vise til den pågående debatt vedrørende
Helse Førde, og da i første rekke knyttet til hvilke tilbud som
skal gis ved blant annet sykehuset på Nordfjordeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Helse Fonna er det eneste området i Helse Vest som ikke
har luftambulansehelikopter. Den store aktivitetsøkningen for luftambulansen
i området aktualiserer spørsmålet om egen helikopterbase i Haugesund. Flertallet viser
til at luftambulansetjenesten er en ressurs som er helseforetaks-
og regionsovergripende, dvs. en nasjonal ressurs som skal brukes
der den trengs mest, jf. svar fra tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia
Brustad på spørsmål nr. 1262 (2007–2008). Flertallet mener
at den vedvarende aktivitetsøkningen i Helse Fonna-området må medføre
at dette nå også følges opp i praksis.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øremerkede midler
til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester der pasientene
bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet
til de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–76. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Vest med om lag 77 mill. kroner,
som blant annet skal styrke Dalane distriktsmedisinske senter, geriatrisk
team ved Helse Førde, Storetveit sykehjem i Bergen, avdeling Sauda
i Helse Fonna, Florø sjukehus og Nordfjord sjukehus. Videre skal
bevilgningen bidra til å utvikle helhetlige tilbud til kvinner,
barn og deres familier gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår at kap. 732 post 73 økes med 1 mill.
kroner og bevilges med 13 169,191 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår en reell vekst for Helse Midt-Norge på 919
mill. kroner, fordelt med 224 mill. kroner for å rette opp skjevfordeling
som oppfølging av Magnussen-utvalgets rapport, 72 mill. kroner for
å lette omstillinger, 104 mill. kroner som finansierer økning i
pasientbehandling, og 519 mill. kroner til å dekke pensjonskostnader.
Pensjonskostnadene er en videreføring fra Revidert nasjonalbudsjett
for 2008.
Disse medlemmer foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner
at kap. 732 post 74 reduseres med 0,7 mill. kroner og bevilges med
10 043,94 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 732 post 73 der disse medlemmer tilkjennegir
sitt syn vedrørende opprettingen av skjevfordelingen mellom de ulike
regionale helseforetakene. Dersom en hadde gjort slik Fremskrittspartiet har
lagt opp til i sitt alternative forslag til statsbudsjett, der en
retter opp skjevfordeling på ett år og ikke to, slik Regjeringen
legger opp til, så ville Helse Midt-Norge RHF fått tilført 461 mill. kroner
ekstra i basisbevilgning og ikke 224 mill. kroner slik Regjeringen
foreslår. Dette ville kommet svært godt med, all den tid at dette
regionale helseforetaket har store utfordringer knyttet til både
finansieringen av St. Olavs Hospital som er under bygging, og ikke
minst til prosjekter som er under planlegging. Disse medlemmer er
imidlertid av den formening at på bakgrunn av opprettingen i skjevfordelingen
som blir gjort for 2009 og videre er varslet for 2010, må nå det regionale
helseforetaket igangsette realiseringen av Nye Molde Sykehus og
igangsette byggingen av ny barneavdeling ved sykehuset i Ålesund. Begge
disse prosjektene er lovet realisert. Planleggingen av barneavdelingen
er allerede kommet så langt at det må forventes byggestart allerede
våren 2009.
Disse medlemmer har med bekymring
merket seg det som har skjedd gjennom anbudsprosessen vedrørende
ambulansetjenesten i denne regionen. Det er grunn til å tro at håndteringen
av denne prosessen har hatt negative konsekvenser knyttet til at
Helse Midt-Norge RHF ikke har fulgt regelverket i sine anbudsprosesser.
Til slutt fikk en også resultatet av en rapport som gjennomgikk
anbudssaken, og den kritikk som der fremkom, var til dels svært
alvorlig for helseforetaket. Resultatet har blitt at administrerende direktør
har fratrådt sin stilling med umiddelbar virkning. Disse
medlemmer finner grunn til å påpeke at det er helt nødvendig
at det er tillit mellom dem som skal innhente et anbud, og dem som
skal gi et anbud, og at prosessene gjøres på en ryddig måte. Helse
Midt-Norge RHF har nå en betydelig utfordring for å gjenskape denne
tilliten, samtidig som en skal gjennom flere søksmål som i ytterste
konsekvens kan bli svært kostbar.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der økonomien til Helse Midt-Norge styrkes
med om lag 419 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, hvorav
44 mill. kroner er øremerket til rehabiliteringsformål. Disse
medlemmer mener det er lite hensiktsmessig å nevne konkrete
tiltak som skal prioriteres ned på avdelingsnivå, da dette er avgjørelser
som gjøres av de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øremerkede midler
til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester der pasientene
bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet
til de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–76. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Midt-Norge med om lag 60 mill.
kroner, som blant annet skal styrke tilbudet om forsterket sykehjem
i samarbeid mellom Ålesund og Helse Sunnmøre, Distriktsmedisinsk senter
i Stjørdal, Søbstad sykehjem, Fosen distriktsmedisinske senter og
Røros sykehus. Videre skal bevilgningen bidra til å utvikle helhetlige
tilbud til kvinner, barn og deres familier gjennom svangerskap,
fødsel og barseltid.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Regjeringen foreslår en reell vekst for Helse Nord på 731 mill.
kroner, fordelt med 133 mill. kroner for å rette opp skjevfordeling
som oppfølging av Magnussen-utvalgets rapport, 62 mill. kroner for
å lette omstillinger, 89 mill. kroner som finansierer økning i pasientbehandling,
og 447 mill. kroner til å dekke pensjonskostnader. Pensjonskostnadene
er en videreføring fra Revidert nasjonalbudsjett for 2008.
Disse medlemmer foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner
at kap. 732 post 75 reduseres med 0,6 mill. kroner og bevilges med
9 011,808 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine merknader under kap. 732 post 72 vedrørende oppretting
av skjevfordelingen mellom de ulike regionale helseforetak. Disse
medlemmer mener at hele skjevfordelingen må rettes opp i
budsjettet for 2009 og ikke fordeles over to år slik Regjeringen foreslår.
Dette ville medført at Helse Nord RHF ville fått tilført 273 mill.
kroner i økt basisbevilgning for 2009 og ikke 133 mill. kroner slik Regjeringen
legger opp til. Dette er midler som ville kommet svært godt med
i en tid der en drøfter nedskjæringer og endringer i struktur og pasienttilbud
grunnet dårlig økonomi.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der økonomien til Helse Nord styrkes med om
lag 304 mill. kroner ut over Regjeringens forslag, hvorav 40 mill.
kroner er øremerket til rehabiliteringsformål. Disse medlemmer mener
det er lite hensiktsmessig å nevne konkrete tiltak som skal prioriteres
ned på avdelingsnivå, da dette er avgjørelser som gjøres av de regionale
helseforetakene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser spesielt til rehabiliteringssituasjonen i Helse Nord, hvor ideelle
institusjoner er nedlagt, og hvor de offentlige institusjonene med
opparbeidet kompetanse og kunnskap ikke blir prioritert. Dette medfører,
slik flertallet ser det, at tilbudet som gis til
pasientene i regionen, ikke er tilfredsstillende.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Sykehuset i Kirkenes som har kompetanse knyttet til rehabiliteringsfeltet,
opplever å ikke bli prioritert av Helse Nord grunnet økonomiske
prioriteringer, noe som medfører en nedbygging av kompetansen knyttet
til rehabiliteringstjenestene i regionen.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås øremerkede midler
til å styrke desentralisert spesialisthelsetjeneste, samhandlingstiltak
og lokalsykehus. Dette skal bidra til bedre helsetjenester der pasientene
bor, og redusere behovet for pasienttransport og sykehusinnleggelser.
Midlene skal øremerkes innenfor rammen av bevilgningen til økt aktivitet
til de regionale helseforetakene, fordelt på kap. 732 postene 72–76. Disse
medlemmer viser til at dette innebærer en øremerking av
midler til dette formålet i Helse Nord med om lag 50 mill. kroner,
som blant annet skal styrke sykestuene i Alta, Honningsvåg, Vadsø,
Karasjok og Båtsfjord samt distriktsmedisinske sentre på Sonjatun, DMS
Midt-Troms/Finnsnes og Steigentun ved sykehuset Nordland. Videre
skal bevilgningen bidra til å utvikle helhetlige tilbud til kvinner, barn
og deres familier gjennom svangerskap, fødsel og barseltid.
Komiteen viser til
Elisabeth-senteret i Tromsø, som gir et bredt spekter av rehabiliteringstjenester,
særlig til eldre, i samarbeid mellom Helse Nord, Tromsø kommune
og private virksomheter. Universitetssykehuset Nord-Norge HF (UNN)
leier lokaler til lungerehabilitering, smerteskole, diabetesskole
og eldrepoliklinikk i Elisabeth-senteret.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Kreftforeningen og UNN samarbeider om å utvikle et rehabiliteringstilbud
til kreftrammede på samme sted. Slik flertallet ser
det, representerer Elisabeth-senteret et fremtidsrettet og helhetlig
rehabiliteringstilbud. Som følge av LHLs beslutning om salg av eiendommen
står dette tilbudet i fare. Flertallet ber statsråden
sørge for at Helse Nord bidrar til en løsning som kan sikre fortsatt drift
av et helhetlig rehabiliteringstilbud ved Elisabeth-senteret.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
følge opp Helse Nord RHF slik at de sørger for at rehabiliteringstilbudet
til pasientene i regionen ikke svekkes som følge av LHLs salg av
Elisabeth-senteret i Tromsø.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det er øremerket totalt 600
mill. kroner til habilitering og rehabilitering innenfor helseforetakenes
budsjetter. Denne bevilgningen legger til rette for å styrke og
videreføre tilbud på rehabiliteringsområdet, herunder tilbud ved
Elisabeth-senteret.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen foreslår å videreføre 40 prosent innsatsbasert
finansiering (ISF) for budsjettåret 2009. Videre legges det i proposisjonen
opp til en aktivitetsvekst på 1,5 prosent. Komiteen viser
videre til at endelig avregning for budsjettåret 2008 ikke foreligger
på nåværende tidspunkt, men at prognoser fra første tertial viser
at man ligger an til en aktivitetsvekst på 1,2 prosent ut over budsjettforutsetningene
på 1,5 prosent.
Komiteen merker seg videre endringene
knyttet til å innlemme enkelte kostbare legemidler i ISF-ordningen.
Dette er, etter komiteens syn, en løsning som kan
være hensiktsmessig, dersom dette medfører en adekvat tilgang til legemidlene
for de pasienter som har behov for disse. Komiteen mener
utviklingen knyttet til TNF-hemmere, Tysabri og andre legemidler som
innlemmes i ISF-ordningen, må følges nøye, slik at endringen fører
til at behovet til pasientene blir dekket, uavhengig av hvilken helseregion
man tilhører.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det totale sykefraværet har økt til 6,8 prosent for
2. kvartal 2008 ifølge NAV. Sykdommer i muskler og skjelett er den
vanligste årsaken til sykmeldinger, mer enn én av tre sykmeldte
har disse lidelsene. Samtidig økte antall tapte dagsverk på grunn
av lettere psykiske lidelser med 7,8 prosent.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det foreslås å øremerke 600
mill. kroner til habilitering og rehabilitering for å gi flere en
mulighet til å delta i arbeids- og samfunnsliv.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at flere private institusjoner med arbeidsrettet tilbud
må redusere sin virksomhet til tross for det store behovet for slike
tilbud. Smedsnes Trivselsgård i Møre og Romsdal og Friskvernklinikken
i Asker har begge tilbud til mennesker med psykiske lidelser og
muskel- og skjelettlidelser. Til tross for at slike lidelser er
en hovedårsak til økende sykefravær og uføretrygd, må disse tilbudene
redusere sin virksomhet som følge av begrensninger i avtalene med
regionale helseforetak og NAV. Flertallet mener at
flere mennesker kan få en ny mulighet til å delta i arbeids- og
samfunnsliv gjennom behandlingsopphold ved disse institusjonene,
og mener bevilgningen på kap. 732 post 79 må benyttes til å utnytte
ledig kapasitet i disse og andre tilsvarende institusjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der bevilgningen til
habilitering og rehabilitering styrkes med 300 mill. kroner ut over Regjeringens
forslag.
Det foreslås bevilget 87,5 mill. kroner for
2009 mot 83,8 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen merker seg
de gode resultatene når det gjelder oppmøte ved mammografiprogrammet,
men er enig i at dette kan ytterligere forbedres når det gjelder
antall frammøtte.
Komiteen er tilfreds med det
arbeid som pågår når det gjelder etablering av kvalitetsregister
for ulike former for kreft, og ser hvor avgjørende dette er for
å få de nødvendige data for både behandling, prognoser og forebygging
av kreft. Det er også etter komiteens mening viktig
å etablere et enhetlig IKT-system for å få dette til å fungere maksimalt.
Komiteen registrerer de mange
forskningsprosjekter som Kreftregisteret drifter, og ser dette arbeidet
som av stor betydning for kreftfeltet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til at Kreftregisteret har
en svært viktig rolle med hensyn til å etablere viten og spre kunnskap
som bidrar til å redusere kreftsykdom. Flertallet er
bekymret over den økonomiske situasjonen knyttet til Kreftregisteret
og har merket seg Kreftregisterets innspill til statsbudsjett for
2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
av den oppfatning at de innspill som er kommet fra Kreftregisteret,
er godt begrunnet, og mener derfor Kreftregisteret må finansieres
gjennom de regionale helseforetakenes budsjetter. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2009, der de regionale helseforetakenes økonomi styrkes med
om lag 1,5 mrd. kroner.
Det foreslås bevilget 37,7 mill. kroner for
2009 mot 35,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen støtter Regjeringens
forslag til en bevilgning på 37,665 mill. kroner for budsjettåret
2009.
Komiteen ser at Helsedirektoratet
har ferdigstilt tiltakene i Rapport IS-1338 Evaluering av kontrollkommisjonene
i psykisk helsevern, med unntak av videreutvikling av årsrapportsystemet og
klargjøring av innholdet i kommisjonenes kontroll av distriktspsykiatriske
sentre, og komiteen forventer at resultatene av evalueringen følges
opp.
Komiteen ser det som viktig at
"Veiledning for kontrollkommisjonenes kontroll med distriktspsykiatriske
sentre" blir ivaretatt ved en revidering av IS-10/2007 for å sikre
en bedre kvalitet ved sentrene i hele landet.
Komiteen mener at kontrollkommisjonenes
utførelse av etterprøving og kontroller må ha en høy kvalitet og
lik praksis i hele landet for å sikre pasientenes rettssikkerhet.
Komiteen viser til
at posten skal dekke utgifter til gjennomføring av tvungent psykisk
helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket. Dette dekker
hjemsendelse av utenlandske borgere med alvorlige psykiske lidelser
og hjemhenting av norske borgere med alvorlige psykiske lidelser
som befinner seg i utlandet. Komiteen viser til at
det i 2007 ble fortatt 11 hjemsendinger av utenlandske borgere med
alvorlig psykisk sykdom og 21 hjemhentinger av norske borgere med alvorlige
psykiske lidelser som befant seg i utlandet.
Det foreslås bevilget 695,7 mill. kroner for
2009 mot 6 385,3 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter
behandlingen av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008
6 384,3 mill. kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 5,2 mill.
kroner til kap. 701, 6,7 mill. kroner til kap. 710, 2 373,8 mill.
kroner til kap. 732, 1,6 mill. kroner til kap. 761, 3 572,5 mill.
kroner til Kommunal- og regionaldepartementets budsjett og 9,4 mill.
kroner til Barne- og likestillingsdepartementets budsjett.
Komiteen viser til
at Opptrappingsplanen for psykisk helse avsluttes i 2008, og de
øremerkede tilskuddene som er tilført i løpet av de siste 10 årene,
beløper seg til 6,37 mrd. kroner (2009-kroner).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til St.prp. nr. 1 (2008–2009) og status for opptrappingsplanen,
hvor en rekke mål er oppnådd. Flertallet deler departementets
oppfatning om at selv om det gjennom planens tiltak er gjennomført
betydelige løft i hjelpetilbudet til mennesker med psykiske lidelser,
er det flere utfordringer som gjenstår etter 2008.
Flertallet er tilfreds med at
bevilgningene over opptrappingsplanen fra årene 1999 til og med 2008,
samt midlene fra handlingsplanen videreføres i 2009. De øremerkede
midlene til kommunene og spesialisthelsetjenesten overføres henholdsvis
rammetilskuddet til kommunene og de regionale helseforetakenes basisbevilgning.
Videre understreker flertallet betydningen av at
midlene fra og med 2009 følges opp gjennom rapportering fra kommuner
og regionale helseforetak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti erkjenner at måloppnåelsen på de
fleste områder ikke er som forventet.
For å møte de store utfordringene og for å sikre varig
effekt av opptrappingsplanen ser disse medlemmer at
det er nødvendig å videreføre de samlede driftsmidlene i kommunene
og i de regionale helseforetakene etter 2008. Disse medlemmer mener
at varig effekt vil være best sikret ved at midlene fortsatt øremerkes
psykisk helse.
Komiteen ser at det
fremdeles gjenstår utfordringer både i kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten før selve målene i opptrappingsplanen er
nådd. Flere undersøkelser viser at personer med alvorlige psykiske
lidelser fremdeles er blant dem som har svakest tilbud i kommunene.
Opptrappingsplanen har sørget for øremerkede opptrappingsmidler
til kommunene, men som det fremgår av St.prp. nr. 1 (2008–2009),
gjenstår det betydelige utfordringer når det gjelder tilbud og oppfølging
til personer med psykiske lidelser.
Komiteen ser at utviklingen av
tilbud til barn og unge med psykiske lidelser, rusmiddelavhengighet
eller dobbeltdiagnose og også særlig til voksne med alvorlige psykiske
lidelser og med sammensatte behov må prioriteres fremover. Det er
fremdeles store forskjeller i tilbudet fra kommune til kommune,
og komiteen ser det som nødvendig at den videre utviklingen
følges opp.
Nedleggelse av institusjonsplasser
har ført til at mange tungt psykisk syke bor hjemme, og komiteens
flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti
og Venstre, ser at dette fører til at det må stilles klare
krav til kompetansen i kommunene.
Komiteen vektlegger
at det må satses mer spesifikt på å utvikle lavterskel kommunal
psykisk helsetjeneste for alle som har behov, og i en slik sammenheng
vil flere psykologer i kommunene være av stor betydning. De vil
både kunne forebygge og gi behandling og også i samarbeid med andre
helsetjenester i kommunen på et tidligere tidspunkt gi et tilbud
til mennesker med behov for psykisk hjelp. Flere psykologer og større tverrfaglighet
i behandlingen i kommunene av mennesker med psykiske lidelser vil
bidra til raskere og mer omfattende behandling.
Komiteen vil at det legges vekt
på kvaliteten på primærhelsetjenesten og fastlegenes rolle og ansvar.
I en gjennomsnittlig fastlegepraksis vil det til enhver tid være
et stort antall pasienter med forskjellige psykoselidelser og dobbeltdiagnoser.
Helsetilsynet melder at en del grupper faller utenfor eller ikke
ivaretas tilstrekkelig i det ordinære tjenestetilbudet.
Komiteen peker på nødvendigheten
av å følge nøye med hvordan utsatte grupper, som brukere med psykoselidelser
og dobbeltdiagnoser, barn av rusmiddelmisbrukere og eldre med psykiske lidelser,
får dekket sine behov for helsetjenester.
Komiteen viser til at Helsedirektoratets
rapport, Psykologer i kommunene – barrierer og tiltak for rekruttering
(IS-1565, 2008), peker på at kommunepsykologene i dag i liten grad
jobber med målgruppen voksne, inkludert eldre. De fleste arbeider
med barn, unge og familier. Komiteen mener det er
viktig at det også utvikles psykologtilbud for målgruppen voksne
og eldre i kommunene.
Ifølge Legeforeningen behandler fastlegen om lag
90 prosent av pasientene med psykiske lidelser selv og henviser
om lag 10 prosent videre til spesialisthelsetjenesten. Komiteen ser
behovet for at psykisk helse i stor grad også må være en satsing
på allmennmedisin. Allmennlegens kompetanse innen diagnostikk og behandling
kan sikres bedre gjennom økt prioritering av kompetanse om psykiske
lidelser i grunn-, videre- og etterutdanningen.
Komiteen ser fremdeles svakheter
når det gjelder samhandlingen mellom de forskjellige nivåene av
tjenestetilbudet, og ser også at spesialisthelsetjenesten i enda
sterkere grad må bidra til kompetanseheving i kommunene.
Komiteen viser til Regjeringens
arbeid med en samhandlingsreform hvor også samhandlingen mellom
de ulike tjenestenivåene innenfor psykisk helsevern står sentralt. Komiteen viser også
til at det i arbeidet med samhandlingsreformen arbeides med å etablere
finansieringssystem som sikrer et helhetlig pasientforløp. Komiteen imøteser
resultatet fra dette arbeidet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, fremmer
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen komme til Stortinget med
forslag om ny finansieringsmodell som fremmer bedre samhandling
innenfor psykiske helsetjenester, og som sikrer pasienten et sammenhengende
behandlingsforløp."
Komiteen mener det
må satses på forskning for å få mer kunnskap om årsaker til psykiske
lidelser og om gode forebyggings- og behandlingsalternativ for alle
aldersgrupper. Komiteen ser det som viktig å kunne
forebygge lidelser og tilby adekvat behandling på et tidlig stadium.
Slik komiteen ser det, vil det være av stor betydning at
kommunehelsetjenesten styrkes faglig, og at det opprettes lavterskeltilbud
til alle aldersgrupper. Komiteen viser til fellesmerknad
fra fjorårets budsjettinnstilling om behovet for mer kompetansepersonell
i kommunehelsetjenesten. Spesielt ble behovet for flere psykologstillinger påpekt.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Regjeringen foreslår å bevilge 20 mill. kroner til dette
formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet.
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Regjeringen
i forslaget til statsbudsjett for 2009 foreslår å bevilge 20 mill.
kroner til formålet, men disse medlemmer ser at dette ikke
vil være tilstrekkelig for å nå det opprinnelige målet i opptrappingsplanen.
Komiteen ser det som
viktig for å nå målene i opptrappingsplanen at de distriktspsykiatriske sentrene
(DPS) bemannes med god faglig kompetanse, og at sentrene styrkes
både når det gjelder innhold, bemanning og tilgjengelighet. Slik komiteen ser
det, vil det også være viktig å heve fagkompetansen gjennom egnede
opplærings- og utdanningstilbud, samt å øke rekrutteringen av psykiatere,
psykologspesialister og annet nødvendig fagpersonell.
Helsedirektoratet har utarbeidet en rapport
IS-1554 for å kartlegge omfanget av mennesker som har behov for
et særlig tilrettelagt og langvarig tjenestetilbud, og hvordan tilbudet
kan utvikles og styrkes. Ett av tiltakene som nevenes i rapporten,
er ambulante team.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener ambulante team i tilknytning til DPS vil bedre tilbudet, og mener
at dette må finansieres med øremerkede økonomiske midler som dekker
utgifter til reise og tidsbruk, slik at denne tjenesten ikke fører
til reduksjon for det stasjonære behandlingstilbudet i DPS. Selv
om utviklingen har vært positiv, er det fortsatt store variasjoner
i ulike deler av landet og mellom sentrene.
Flertallet viser til at i løpet
av de siste 10 årene har tempoet i nedbyggingen av de psykiatriske sykehjemsplasser
gått raskere og lenger enn hva planen la opp til, og flertallet er
kjent med at dette har ført til en økonomisk og ressursmessig belastning
ut over det planlagte for kommunene, og at dette bare delvis er
kompensert.
Flertallet er kjent med at det
ved utgangen av 2007 var 4 769 døgnplasser totalt, hvorav 1 865 i
DPS og 2 712 i sykehus, og ser at dette er et lavere plasstall enn
det som lå inne i St.prp. nr. 63 (1997–1998) Om opptrappingsplan
for psykisk helse. Døgnplasser i sykehjem er også redusert med 90
prosent siden 1998 og er nå på det nærmeste avviklet.
Flertallet kan ikke se at institusjons-
og sykehjemsplasser i tilsvarende grad er blitt erstattet av et
tilfredsstillende alternativ. Dette kan, slik flertallet ser
det, føre til at mange av de aller sykeste ikke får adekvat og rask
behandling når de har behov det, og det kan også føre til avkorting
av døgnbehandlinger og såkalte "svingdørspasienter". Flertallet viser
til at ved opptrappingsplanens start ble viktigheten av at man fikk
et desentralisert tilbud om døgnplass poengtert, og at innleggelse
i DPS-ene skulle ha en lavere terskel enn ved psykiatriske sykehus med
akutte innleggelser.
Flertallet mener nå at terskelen
for å få et døgnbasert behandlingstilbud i mange tilfeller er uforsvarlig
høy, og at mange psykisk syke ikke får det tilbudet om adekvat behandling
som de har behov for. Slik flertallet ser det, må
behandlingen i alle tilfelle baseres på vurdering av den enkelte
pasients behov og ikke på grunnlag av økonomiske forhold eller behandlingskapasitet innenfor
det enkelte helseforetak.
Flertallet har merket seg at
det akuttpsykiatriske tilbudet oppfattes som lite tilfredsstillende mange
steder. Spesielt kritisk er situasjonen for de aller dårligste,
de med alvorlig sinnslidelse som i mange tilfeller har vanskeligheter
med å nyttiggjøre seg det tilbudet som er bygget opp.
Komiteen vil rette
fokus mot en pasientgruppe som er i stadig vekst, men som ikke nevnes
innen fagområdet psykisk helse. Svært mange får alvorlige psykiske
lidelser på sine eldre dager, og komiteen ber om
at eldre og fagområdet alderspsykiatri får mer oppmerksomhet. Antallet
eldre med demens er økende, noe som fører til svært dårlig livskvalitet
for stadig flere. Eldre er også en gruppe som i perioder kan være
utsatt for endringer i livssituasjonen som kan medføre alvorlige
depresjoner, men undersøkelser viser at de i liten grad nyttegjør
seg av dagens tilbud innenfor psykisk helsevern. Komiteen mener
at det må opprettes behandlingstilbud som retter seg spesielt mot
eldre slik at de får nødvendig hjelp og oppfølging når de trenger
det. Komiteen ser at det er et stort behov for å
utvikle kunnskap innen alderspsykiatri, og det må satses mer på
forskning og på kompetanse om eldres psykiske helse gjennom utdanningsinstitusjonene.
Voksne med alvorlige diagnoser får i mange tilfeller
et for dårlig tilbud. Helsedirektoratet har i rapport IS-1554/2008
vist at en større gruppe voksne med alvorlig psykisk lidelse og
omfattende hjelpebehov ikke mottar nødvendige tjenester. Det er
anslått at denne gruppen omfatter 4 000 personer på landsbasis.
Komiteen viser til opplysninger
i St.prp. nr. 1 (2008–2009) hvor det fremkommer at hver tredje som
er ufør eller langtidssykmeldt på grunn av psykisk sykdom, ikke
har mottatt noen form for hjelp eller behandling. Komiteen mener
at det må vektlegges at alle skal få rask behandling ved psykisk
sykdom for å forhindre langtidssykdom og uførhet, og at det må iverksettes
tiltak som forhindrer at stadig flere yngre uføretrygdes som følge
av psykisk sykdom.
Komiteen forventer at etableringen
av NAV vil bidra til å gi mennesker med psykiske lidelser en bedre
mulighet til å kunne fungere i en tilpasset arbeidssituasjon, men
gode resultater er betinget av et godt tverrfaglig samarbeid.
Psykiske lidelser koster i henhold til St.prp.
nr. 1 (2006–2007) det norske samfunnet 40 mrd. kroner hvert år,
og nesten hver tredje person som er på uføretrygd, har psykisk lidelse
som hoveddiagnose. Lettere psykiske lidelser utgjør en stor andel
av årsakene til sykefraværet i Norge. Komiteen viser
til at psykiske lidelser er den sterkest økende årsaken til uføretrygd,
og at dette nå er den mest vanlige diagnosen for å få innvilget
uføretrygd blant unge. På bakgrunn av dette mener komiteen at
det er behov for å styrke de arbeidsrettede tiltakene ytterligere
for mennesker med psykiske lidelser.
Komiteen er opptatt av å styrke
kommunenes tilbud til barn og unge med psykiske problemer, og mener
at det er svært viktig at barn og unge raskt får hjelp når psykiske
problemer er i ferd med å utvikle seg. Det er i dag store forskjeller
i hvordan tjenestene prioriteres, og hvilke tilbud som gis. Komiteen mener
at det er viktig å få en oversikt over barn og unges totale behov
for å søke om behandling av psykiske lidelser, noe som ikke fremkommer
da ventelistedata bare gjelder de pasientene som får et tilbud i
spesialisthelsetjenesten, og ikke pasienter som avvises.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta en utredning som
viser om det er iverksatt effektive tiltak for å rette opp de kritikkverdige
forholdene som fremkom i Riksrevisjonens undersøkelse Rapport nr.
3:7 (2006–2007), og om tiltakene har ført til mer likeverdige tjenester
i hele landet."
Komiteen mener det
er urovekkende at de faglige vurderinger er så vidt forskjellige
fra landsdel til landsdel, og frykter at tilbudet til barn og ungdom
ikke blir godt nok. Særlig viktig er det å nå barn og unge med lavterskeltilbud
gjennom å styrke skolehelsetjenestetilbud og helsestasjonene og
ved å utvide åpningstidene både på kveldstid og i helgene. Åpningstidene
må tilpasses brukerne for at flest mulig skal få den hjelpen de
har behov for.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
ventetidsgarantien for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser og/eller
rusmiddelavhengighet nå er trådt i kraft, og disse medlemmer understreker
betydningen av ventetidsgarantien for å sikre barn og unge med psykiske
lidelser og/eller rusmiddelavhengighet tidlig og riktig hjelp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til innføring av ventetidsgaranti i spesialisthelsetjenesten
for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller rusmiddelavhengighet,
men er kjent med at helseforetak allerede har varslet at de ikke
vil klare å oppfylle garantien. Ved behandling av fjorårets budsjett
skrev komiteen i sine merknader at 65 virkedager burde være et første
trinn i en prosess med å redusere ventetiden, som må gå parallelt
med opptrapping av midler og forebyggende tiltak. Flertallet mener
en ventetidsgaranti på sikt bør ha som mål at det ikke skal være
ventetid for barn, unge eller voksne som har behov for behandling
for psykiske lidelser.
Komiteen er kjent
med at mange har en dobbeltdiagnose med rusmiddelavhengighet og psykisk
sykdom, og komiteen ser det helt nødvendig å gi disse
pasientene et helhetlig og samlet behandlingstilbud.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, er
kritisk til at uklare ansvarsforhold mellom spesialisthelsetjenesten og
kommunehelsetjenesten har ført til at flere godt etablerte behandlingsinstitusjoner
har mistet sine avtaler. Flere velkjente institusjoner defineres
nå som kommunehelsetjeneste av spesialisthelsetjenesten, mens kommunehelsetjenesten
på sin side er uenig i at det er dens ansvar å gi det tilbudet som
disse institusjonene står for. Når Regjeringen i tillegg har instruert helseforetakene
om å redusere bruken av private institusjoner, rammer dette utvilsomt
alle dem som venter på behandling. Flertallet kjenner til
at veldig mange av de 4 000 rusmiddelavhengige som venter på behandlingsopphold,
ønsker et tilbud om behandling på en av de mange private institusjonene
som har ledig kapasitet, men de kan ikke benytte plassene da det
offentlige ikke vil betale.
Komiteen mener det
er viktig at barn og unge med psykiske plager blir fanget opp og
får rett behandling på et tidlig stadium. Komiteen viser
til at det fremdeles tar flere år å stille diagnosen ADHD, og manglende
behandlingstilbud og kunnskap får i mange tilfeller alvorlige følger
for barnet, foreldrene og for samfunnet. Komiteen er
kjent med at antallet barn og unge som får medikamentell behandling
øker, og forventer at medikamentell behandling for ADHD følges opp
med tilleggstjenester for å få best effekt av behandlingen. Komiteen mener
det også er viktig å forske på effekten av ulike medikamentfrie
behandlingsmetoder, å finne ut mer om årsaken til at så mange barn
trenger behandling for sin sykdom, og effekten av ulik type behandling over
tid.
I Innst. S. nr. 197 (2004-2005) skriver sosialkomiteen:
"Stortinget ber Regjeringen om å medvirke til at det
igangsettes forskning samt at internasjonal forskning gjennomgås,
knyttet til bruken av mineraler og vitaminer i behandlingen av mennesker med
psykiske lidelser."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
gi støtte til opprettelse av et grunnforskningssenter for ADHD ved
Universitetet i Oslo.
Disse medlemmer vil på samme
måte som i fjor uttrykke sterk bekymring over at opptrappingsplanens
måltall når det gjelder døgnbehandling av barn og unge, ifølge St.prp.
nr. 1 (2007–2008) er redusert med 20 prosent fra 500 til 400 plasser.
Det opprinnelige måltallet på 500 plasser er i dag kun oppfylt med
335 plasser. Disse medlemmer har på bakgrunn av henvendelser fra
pårørende grunn til å tro at terskelen for døgnbehandling er satt
for høy, og ber derfor Regjeringen om at det opprinnelige måltallet
på 500 plasser opprettholdes.
Komiteen vil påpeke
at spiseforstyrrelser kan være livstruende, og at anoreksia er den
psykiske sykdommen vi kjenner til, som har høyest dødelighet. Dersom
sykdommen ikke blir oppdaget og behandlet på et tidlig stadium,
kan spiseforstyrrelser bli en kronisk, svekkende og livstruende
tilstand. Mange som lider av spiseforstyrrelser, er unge mennesker
som ikke klarer å gjennomføre utdanning, og som blir uføre i ung alder.
Det er viktig å tilby et behandlingstilbud som imøtekommer pasientens
behov, og det har vist seg at mange har behov for langtidsbehandling
hvorav deler av behandlingen er opphold på institusjon.
Komiteen viser til at Capio Anoreksi
Senter i Fredrikstad tilbyr spesialisert behandling til pasienter
med alle former for spiseforstyrrelser, og komiteen har
fått mange henvendelser fra pasienter og pårørende som ber om henvisning til
dette behandlingsstedet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, mener det er viktig
at steder med et faglig tilbud slik som Capio Anoreksi Senter blir
et tilbud som pasientene i hele landet kan gjøre seg nytte av.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det er viktig at steder som Capio Anoreksi Senter blir et
tilbud som pasientene i hele landet kan velge under "fritt sykehusvalg".
Det har vært en betydelig styrking
av brukerrettede tiltak i opptrappingsplanen, men komiteen er
også kjent med undersøkelser som tyder på at mange brukere fortsatt
opplever å ha liten innflytelse på egen behandling, og at samarbeidet
med pårørende ofte ikke er godt nok ivaretatt.
Komiteen viser til
at Norsk institutt for by- og regionsforsknings undersøkelse av
endringer i befolkningens kunnskap tyder på at færre har stigmatiserende
holdninger til psykisk sykdom og mennesker med psykiske lidelser
i 2007 enn i 2002. Tilbakemeldinger fra brukerorganisasjonene tyder
også på en positiv utvikling med hensyn til økte kunnskaper og større
åpenhet om psykiske lidelser. Skoleprogrammet "Alle har en psykisk
helse" som er evaluert av Universitetet i Tromsø, tyder på at elevene
har fått økt tro på egen mestring, økte kunnskaper om psykiske lidelser
og reduserte fordommer overfor psykiske lidelser. Komiteen ser
også positivt på at det nå skal legges mer vekt på bruker- og pårørendeperspektivet.
Komiteen viser til at det de
siste årene har vært sterkt fokus på å få ventetiden for utredning
og behandling ned. Komiteen vil påpeke at det kan
få alvorlige konsekvenser når pasienter med psykiske lidelser har
problemer med å få behandlingstilbud. Komiteen kjenner
til at det fortsatt er mange pasienter som henvises til psykisk helsevern,
som ikke møter psykiater eller psykologspesialist. Dermed blir det
ikke gjennomført adekvat diagnostisk vurdering og utredning, noe
som igjen fører til at mange pasienter får mangelfullt tilpassede
og ofte unødvendig langvarige behandlingsopplegg. Komiteen mener
at diagnose må stilles raskt slik at korrekt behandling kan iverksettes,
og komiteen mener også at den faglige kompetansen
som ligger hos psykiatere, i større utstrekning bør brukes effektivt
til pasientbehandling. Vi har mange eksempler på psykisk syke som
etter vurdering blir henvist til psykolog, men som ikke får time
hos psykolog med avtalehjemmel når de trenger det. Dette kan være
pasienter med moderate og lettere psykiske lidelser som absolutt
trenger hjelp for å unngå ytterligere problemer.
Komiteen viser til at slik forskriften
er utformet, fremkommer det at psykiatriske pasienter skal likestilles
med somatiske pasienter, dvs. at når de trenger akutt helsehjelp,
skal de bli hentet av helsevesenet og ikke politi. Henting av politiet
skjer likevel i stort omfang, og komiteen er kjent
med at denne praksisen oppleves av pasienten som et overgrep, og
den fører også til unødig bruk av tvangstiltak.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber Regjeringen
sørge for gode og verdige transportordninger for psykisk syke, som
bidrar til at bruken av tvang og av politi reduseres til et minimum.
Komiteen vil påpeke
at denne problemstillingen har vært debattert i Stortinget ved flere
anledninger, men etter hva komiteen er kjent med,
er det fremdeles ikke opprettet trygge transportordninger som bidrar
til å sikre pasientvennlige tjenester innenfor alle helseforetakene.
Komiteen vil med bakgrunn i de
positive erfaringene fra Helse Bergen be Regjeringen vurdere å opprette
psykiatrisk ambulanseteam i samtlige regionale helseforetak.
Komiteen understreker at det
er viktig å videreføre opptrappingsplanens fokus på brukermedvirkning,
mestring av eget liv, mobilisering av egne ressurser, og viktigheten
av integrering i sosiale nettverk, daglig aktivitet og arbeidsrettede
tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti,
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er derfor fornøyd
med at helsemyndighetene har iverksatt ulike tiltak for å redusere
og kvalitetssikre bruken av tvang i psykisk helsevern.
Komiteen viser til
at det er nedsatt en arbeidsgruppe av Helsedirektoratet, hvor blant
annet brukere og pårørende er representert, som jobber med å kartlegge
forhold knyttet til den høye forekomsten av tvang. Gruppen skal
komme med forslag til bedringstiltak som vil forsterke gjeldende
Tiltaksplan for redusert og kvalitetssikret bruk av tvang i psykisk
helsevern, som Helsedirektoratet har utarbeidet.
Komiteen viser videre til at
SINTEF Helse har fått i oppdrag fra Helsedirektoratet å undersøke brukerorienterte
alternativer til tvang (BTA-prosjekter). Målsettingen med disse
er å undersøke hvilke brukerorienterte alternativer til tvang som
kan benyttes i akuttposter på sykehus, og faktorer som har betydning
for implementering av alternativene i praksis. Seks sykehus med til
sammen ti akuttposter deltar i prosjektet gjennom lokale kvalitets-/fagutviklingsprosjekter ved
hvert sykehus. Disse er drevet av en lokal arbeidsgruppe bestående
av representanter fra personalet og to brukerrepresentanter fra
tilhørende lokallag i Mental Helse. Sykehusene har selv valgt tema
de vil arbeide med, knyttet til brukermedvirkning og tvang. Prosjektet
varer fra høsten 2006 til våren 2009, og deltakerne møtes jevnlig
på felles nettverkssamlinger gjennom prosjektperioden.
Komiteen understreker at det
også må jobbes systematisk med holdninger og rutiner ved det enkelte
tjenestested når det gjelder tvangsproblematikk. Her påligger det
et betydelig faglig og moralsk ansvar hos ledere, helsepersonell
og saksbehandlere i kommune og NAV med hensyn til å trekke brukere
og pårørende enda mer aktivt inn i det tverrfaglige forebyggende
arbeidet, i selve behandlingsforløpene og i oppfølgingen etter behandling.
Komiteen viser til at vi har
gode indikasjoner på at en mer aktiv involvering av brukere og brukerperspektiver
i utviklingen av tjenestene kan dempe behovet for innleggelser generelt
og behovet for tvungen medisinering og/eller tvungent psykisk helsevern
spesielt. Sammen med et godt utbygget kommunalt helsetilbud og en
lett tilgjengelig spesialisthelsetjeneste forankret i DPS-er kan
hjelpen komme både raskere og bedre tilpasset det brukerne selv
kommuniserer å ha behov for.
Komiteen viser videre til arbeidet
som er gjort for å bedre behandlingstiltak til personer med alvorlig
psykisk lidelse og kriminalitet gjennom Mæland-rapporten, og forventer
at det etter høringsfristens utløp blir iverksatt adekvate tiltak
som imøtekommer denne gruppens behov for helsetjenester.
En viktig målsetting for 2009 vil være å øke innsatsen
for å bedre tilbudet til mennesker med langvarige og sammensatte
behov for tjenester. Det bør etter komiteens mening
satses på ytterligere utvikling av oppsøkende, tverrfaglige tjenester,
i samarbeid mellom kommune og spesialisthelsetjenesten, for å nå
flere i denne gruppen. Komiteen registrerer de gode
erfaringene med såkalte Assertive Community Treatment (ACT)- team
i Mosseregionen og vil peke på nødvendigheten av å utvikle flere
tiltak basert på lokalt oppsøkende arbeid.
Komiteen viser til opprettelsen
av Nasjonalt Kompetansesenter for kommunalt psykisk helsearbeid
i Trondheim. Senteret skal bidra med kompetansespredning slik at
utviklingen av tilbudet i kommunene fremover fortsetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
rette oppmerksomheten mot bedre og tettere oppfølging av voldelige
personer med psykiske lidelser som står i fare for å skade seg selv
og sine medmennesker. Disse medlemmer mener at økt
forskning på risikovurdering, spesielt når det gjelder risikovurdering
for kvinner og etniske minoriteter, vil kunne gi en bedre sikkerhet
for at denne gruppen pasienter blir bedre ivaretatt.
Disse medlemmer har ved flere
anledninger de siste årene påpekt at det haster med å finne egnede
strafferettslige særreaksjoner for å sikre samfunnet mot og for
å kunne gi et egnet behandlingstilbud til personer med adferdsavvik
som begår kriminelle handlinger, men som er for syke til å sone
og for friske til bli underlagt tvungent psykisk helsevern. Disse
medlemmer viser til Mæland-gruppen som la fram sitt forslag i
mars 2008, og til saken som nå er ute til høring. Utvalget har foreslått
at utilregnelige som begår særlig omfattende og plagsom kriminalitet,
skal kunne dømmes til innleggelse i institusjon i inntil to måneder
til behandling og avrusing. I dag er kun 85 nordmenn dømt til behandling,
og det er et stort problem at personer som ikke regnes som friske,
gjentatte ganger begår kriminelle handlinger uten at de får straff
eller forhindres fra å fortsette sin kriminelle adferd.
Disse medlemmer er kjent med
uttalelser fra overlege Peder Kramp ved Rettspsykiatrisk klinikk,
som foretar rettsmedisinske vurderinger for danske domstoler, hvor
han henviser til forholdene i Danmark hvor 2 000 mennesker er dømt
til tvungen psykiatrisk behandling i dag, og at antallet øker med
15 prosent hvert år. Behandlingsdommene i Danmark varierer fra årelange opphold
på psykiatriske sikkerhetsavdelinger til ambulerende hjelpetilbud.
Disse medlemmer forventer nå
at Regjeringen sørger for at det snarest opprettes et egnet behandlingstilbud
som samtidig sikrer at alle personene dette gjelder, raskt får behandling,
og at det også sikres at de forhindres i å utføre kriminelle handlinger.
Disse medlemmer vil understreke
at ofre for alvorlig kriminalitet skal sikres oppfølging på en bedre
måte enn i dag
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
snarest opprettes et egnet behandlingstilbud til kriminelle som
er for psykisk syke til å sone. Behandlingstilbudet må også sikre
at personene det gjelder, forhindres fra å utføre kriminelle handlinger."
Komiteen mener at
familiene rundt personer med psykiske lidelser er viktige i arbeidet
med å gi pasienter god behandling, samtidig som de selv i mange
tilfeller vil kunne ha behov for mer støtte. Komiteen mener
derfor at pårørendesatsingen må gis mer oppmerksomhet og følges opp
med konkrete tiltak.
Komiteen viser i den forbindelse
til veilederen om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester
utarbeidet av Helsedirekoratet "Pårørende – en ressurs" som er et
godt eksempel på et konkret tiltak.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, ser
at det fremdeles er mange brukere som har behov for boliger med oppfølging,
og at mangel på egnede boliger fortsatt vil være et problem som
spesielt rammer de med alvorlig psykisk lidelse og de som har dobbeltdiagnoser. Flertallet viser
til Regjeringens tilskuddsordning til bygging av omsorgsboliger og
sykehjemsplasser som også kan benyttes til å bygge flere heldøgnsbemannede
botilbud for psykisk syke, men flertallet ser at
en ytterligere satsing med øremerkede tilskuddsmidler i de neste
årene bør vurderes for å sikre nok boliger til denne gruppen.
Flertallet viser i den forbindelse
til det revurderte måltallet for boliger til psykisk syke som er omtalt
i St.prp. nr. 1 (2006–2007), og som viser at behovet er 2 800 boliger
høyere enn det opprinnelige måltallet på 3 400 boliger. Flertallet vil
derfor anbefale at det nye måltallet benyttes når man planlegger
for å imøtekomme behovet for egnede boliger, og når det bevilges tilskudd
til bygging av slike boliger.
Flertallet understreket i fjorårets
budsjettmerknad viktigheten av at det nye investeringstilskuddet
også kommer denne brukergruppen til gode. Flertallet ba
Regjeringen sørge for en styrking av tilbudet til denne gruppen
og komme til Stortinget med en orientering på egnet måte, men fremdeles
har ikke Stortinget mottatt noen orientering om saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det i St. prp. nr. 1 (2008–2009) under programkategori 10.60 Omsorgstjenester
er gitt en brei gjennomgang av oppfølgingen av Omsorgsplan 2015. Disse medlemmer viser
til at det nye investeringstilskuddet fra 2008 skal stimulere til
å fornye og øke tilbudet av plasser i sykehjem og omsorgsboliger
for personer med behov for heldøgns helse- og sosialtjenester, uavhengig
av diagnose, alder og funksjonshemning. Disse medlemmer viser
til at dette tilskuddet erstatter de tidligere tilskuddene under
Handlingsplan for eldreomsorg og Opptrappingsplan for psykisk helse.
Disse medlemmer har merket seg
at registrering av foreløpige søknader startet i mai 2008, at disse
søknadene omhandler om lag 2 800 plasser, og at om lag 12 prosent
gjelder boliger til personer med psykiske lidelser. Disse medlemmer ber
Regjeringen følge søknadsinngangen nøye og foreta løpende vurderinger
av rammen som er gitt for ordningen og innfasingen av denne.
Komiteen mener det
er svært bekymringsfullt at pasienter med alvorlige psykiske lidelser
har svært dårlige levekår, og mener dette er en indikasjon på at
opptrappingen i psykisk helsevern ikke i tilstrekkelig grad har
bidratt til bedre tilbud for pasienter med de mest alvorlige lidelsene. Komiteen mener
det som klar hovedregel skal gis kommunale botilbud til mennesker
med alvorlige psykiske lidelser, slik at de får mulighet til å leve
selvstendig og i fellesskap med andre i lokalsamfunnet i tråd med
opptrappingsplanens mål.
Komiteen mener det imidlertid
kan være nødvendig å sikre et langvarig bo- og behandlingstilbud
innenfor spesialisthelsetjenesten for et lite antall pasienter som
har alvorlige diagnoser og dårlig boevne. Komiteen viser
til rundskriv IS-12/2002 fra Sosial- og helsedirektoratet der det heter
at enkelte brukere kan ha problemer av en art og et omfang som ikke
gjør det mulig for vedkommende å bo i en kommunal bolig. Komiteen viser
til at mange kommuner mangler tilstrekkelig kompetanse og kapasitet
til å sikre at disse brukerne får et tilfredsstillende tilbud.
Komiteen er bekymret over situasjonen
for mennesker med særlig omfattende og langvarig tjenestebehov og
over at den varslede gjennomgangen i St.prp. nr. 1 (2006–2007) av
hvordan kommunenes tilbud til brukere med omfattende og langvarig
tjenestetilbud kan utvikles og styrkes, er forsinket. Komiteen har
merket seg at arbeidet skulle prioriteres i 2008, men ser at dette
fortsatt må ha høy prioritet da kommunene fremdeles mangler kompetanse
på å gi behandling og ettervern til mange av de sykeste. Nasjonalt
kompetansesenter for psykisk helsearbeid for voksne i kommunene
ble etablert 1. september 2008, og komiteen har forventninger
til at dette aktivt bidrar med sikte på å styrke kunnskapsgrunnlaget
og kompetansen i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Venstre har registrert i St.prp. nr. 1 (2006–2007) at
det er gjort beregninger som viser at det må opprettes 1 800 nye
årsverk innenfor tiltak til voksne med psykiske lidelser direkte
knyttet opp til det reviderte boligbehov. Disse medlemmer viser
til at det gjentatte ganger er skrevet og uttalt fra Regjeringens
side at målet om 10 000 nye årsverk i perioden 2004–2009 innenfor
eldreomsorgen står fast. Eldreomsorgen mangler fremdeles mange av
disse nye stillingene, og nye stillinger som er direkte knyttet
opp mot psykiatriboligene, må derfor, slik disse medlemmer ser
det, finansieres med øremerkede midler som en forlengelse av opptrappingsplanen.
Regjeringen har lovet en styrking av både eldreomsorgen og psykiatrien,
og disse medlemmer ser en fare for at det økende behovet
for nye stillinger vil føre til at ulike svake gruppers behov settes
opp mot hverandre.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
ser kartleggingen som viser at mangel på akuttplasser kan ha sammenheng
med stor grad av manglende kapasitet i det kommunale tilbudet og
dårlige samhandlingsrutiner. Flertallet er gjort
kjent med at det er opprettet et behandlingstilbud på Jæren DPS
med brukerstyrte plasser, og mener at brukerstyrte plasser vil bidra
til et mer fleksibelt og tilrettelagt behandlingstilbud. Flertallet ber om
at det opprettes et tilstrekkelig antall med slike plasser i hele
landet ut fra pasientenes behov.
Flertallet fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for at det
opprettes brukerstyrte behandlingsplasser ved de distriktspsykiatriske
sentrene i hele landet."
Flertallet viser til at Sintef
i november 2007 gjennomførte en pasientregistrering ved døgnavdelingene
i det psykiske helsevernet for voksne. Registreringen viser at antall
pasienter under tvang på registreringstidspunktet er redusert sammenliknet
med undersøkelser i 1989, 1994, 1999 og 2003. Flertallet er
likevel bekymret over at det i samme undersøkelse fremkommer tall
som viser en økning i antall tvangsinnleggelser, men at varigheten
av disse innleggelsene har blitt redusert. Dette kan etter flertallets mening
tyde på at en del pasienter blir skrevet ut for tidlig og blir såkalte
"svingdørspasienter", eller at alvorlig syke ikke får tilstrekkelig
oppfølging etter at de er skrevet ut fra døgnbehandling.
Flertallet viser til flere tilsynssaker
de siste årene hvor helseforetak har vært gransket i selvmordstilfeller
og for unødig bruk av tvang og hvor de har mottatt sterk kritikk
fra Helsetilsynet både når det gjelder mangel på kompetanse hos de
ansatte og mangelfull risikovurdering. Det fremgår også at det begås
alvorlige brudd på helselovgivningen. Det har også fremkommet at det
er store forskjeller som ikke kan forklares eller forsvares, når
det gjelder bruk av tvang i ulike deler av landet. Flertallet mener
at styrene ved helseforetakene har et overordnet ansvar for å sørge
for at personalet har god nok kompetanse, og for å påse at avvik
i tilsynsrapporter lukkes.
Flertallet er bekymret for at
tvangsbruken i psykiatri fortsatt er høy og økende, og mener at dette
også kan være en følge av at personalet ikke har gode nok kunnskaper
om pasientens rettigheter og de europeiske menneskerettighetene. Flertallet kan
ikke se at det er iverksatt nødvendige og effektive tiltak som reduserer
bruken av tvang, og mener at dette arbeidet haster og må få en høyere
prioritet.
Flertallet mener at bedre samhandling
kan oppnås ved at ansvars- og oppgavefordelingen mellom første-
og andrelinjetjenesten og innad i andrelinjetjenesten blir klarere,
og flertallet mener også det må legges større vekt
på gjensidig veiledning og faste samarbeidsfora. Fastlegen bør,
slik flertallet ser det, få tilbakemeldinger fra
spesialisthelsetjenesten under behandlingen, og flertallet mener
også at det bør etableres rutiner for evaluering av behandlingsopplegget
og kriterier for avslutning av tilbudet. Flertallet ser
at det er bevilget 30 mill. kroner for å stimulere til organisatorisk
forpliktende samarbeidsmodeller, men mener at det på sikt må komme
endringer i organisering og finansiering av tjenestene som fremmer
et helhetlig pasientforløp.
Kartlegginger og undersøkelser viser at en betydelig
andel av pasientene i akuttenhetene i det psykiske helsevern har
omfattende rusmiddelavhengighet i tillegg til sin psykiske lidelse. Tilsvarende
kartlegginger innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling viser
at en betydelig andel rusmiddelavhengige personer også har en psykisk
lidelse. Flertallet mener det er viktig at de som
har en dobbeltdiagnose, får et tilpasset og helhetlig behandlingstilbud
både i kommunal sektor og i spesialisthelsetjenesten.
Flertallet har tidligere påpekt
at mangelen på gode måleindikatorer har gitt et begrenset bilde av
utviklingen og kvaliteten på tjenestene både i kommunene og innenfor
spesialisthelsetjenesten. Departementet bidrar nå med egnede indikatorer
for å kunne måle de konkrete kvantitative målene innenfor alle viktige
områder av opptrappingsplanen, og flertallet ser
frem til å få en mer helhetlig og pålitelig oversikt over kvaliteten
og utviklingen i årene som kommer. Dette er spesielt viktig når
Stortinget nå velger å fjerne de øremerkede tilskuddene. Flertallet vil
be Regjeringen følge spesielt godt med på om det skjer uheldige
vridninger i tilbudet med hensyn til alder eller ved avkorting av
behandlingstilbud til den enkelte.
Eldre med psykiske lidelser har ikke tidligere vært
viet nok oppmerksomhet, og flertallet forventer at
de nye måleindikatorene som er tatt i bruk, også vil gi et godt
bilde av kvalitet og utvikling i behandlingstilbudet til denne aldersgruppen.
Opptrappingsplanen har sørget for at flere får hjelp
med sin sykdom, men flertallet ser at det fremdeles
er mye som gjenstår før tilbudet er tilfredsstillende.
En samlet evaluering av opptrappingsplanen vil bli
presentert i statsbudsjettet for 2010 på grunnlag av oppdrag til
Norges forskningsråd. Flertallet ber om at det på
bakgrunn av det som fremkommer i evalueringen, i neste års budsjett
fremmes konkrete tiltak for å nå de opprinnelige målene i planen.
På bakgrunn av dette vil flertallet fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om at det på bakgrunn
av resultatene i rapporten som skal evaluere Opptrappingsplanen
for psykisk helse som skal fremlegges i satsbudsjettet for 2010, fremmes
forslag til konkrete tiltak for å nå de opprinnelige målene i opptrappingsplanen."
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Norges forskningsråd har fulgt Opptrappingsplanen for
psykisk helse, og hvert år har fått bevilget 5 mill. kroner til
evalueringsarbeidet. Dette flertallet viser til at
sluttrapporten vil foreligge sommeren 2009.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor midler til styrking
av faglig kompetanse og rekruttering av psykologer og annet fagpersonell
samt utvikling av gode lavterskeltilbud innenfor psykisk helsetjeneste
i kommunene økes med 160 mill. kroner.
Disse medlemmer ser behovet for
fortsatt å tilføre opptrappingsmidler og viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det tilføres 40 mill. i øremerkede opptrappingsmidler til
helseforetakene.
Disse medlemmer mener at alle
pasienter som henvises fra lege, skal kunne benytte enhver psykolog
med godkjent utdanning, og at retten til å få refusjon skal følge
pasienten og ikke psykologen. En slik ordning ville føre til kortere ventetider
og gi større valgfrihet for pasientene, men det vil også forhindre
et stadig økende klasseskille ved at alle får samme mulighet til
å benytte de tjenestene som er tilgjengelige.
Disse medlemmer vil vise til
representantforslag fra Fremskrittspartiet (jf. Dokument nr. 8:45
(2005–2006)) hvor disse medlemmer ber om at det opprettes psykiatrisk
ambulanseteam i samtlige regionale helseforetak.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjettforslag hvor rammen for tilskuddsordningen for
bygging av omsorgsboliger økes fra 500 til 600.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprette en egen
tilskuddsordning for bygging av boliger til mennesker med psykiske
lidelser og andre grupper med behov for tilrettelagt døgnbemannet
bolig for å dekke behovet for slike boliger innen 2015."
Disse medlemmer mener at det
er viktig å sikre at lokale prioriteringer ikke fører til at boliger
til psykisk syke vil bli nedprioritert i kommuner hvor behovet for
sykehjemsplasser er stort. Disse medlemmer vil vise
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag hvor tilskuddene
til sykehjemsplasser økes betydelig, samtidig som at tilskuddene
til bygging av omsorgsboliger øker.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der opptrappingen innenfor for psykisk
helse økes med 200 mill. kroner ut over Regjeringens forslag. Det
er viktig, slik disse medlemmer ser det, at ventetidsgarantien
og prioritering av barns og unges psykiske helse skal realiseres
uten å føre til uheldige vridninger og et dårligere tilbud til voksne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti frykter at opptrappingen og styrkingen
innenfor psykisk helse vil stå i fare for å bli reversert ved at
opptrappingsmidlene som er tilført i løpet av en tiårsperiode, nå
legges i rammebevilgningen.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen opprettholde øremerking
av opptrappingsmidlene som er tilført kommunene og spesialisthelsetjenesten
i løpet av de siste 10 årene, og ikke innlemme disse midlene i rammebevilgningene."
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener at Opptrappingsplanen for psykisk
helse har ført til en betydelig styrking av det psykiske helsevernet, både
med hensyn til kapasitet og kvalitet. Slik disse medlemmer ser
det, er det likevel betydelige utfordringer som gjenstår for å gi
mennesker med psykiske lidelser et godt helse- og omsorgstilbud.
Det er nødvendig å sikre bedre tilgjengelighet og kortere ventetid
for behandling, mer helhetlig tilbud og bedre tjenester på kommunalt
nivå. Disse medlemmer mener styringskravet om høyere
vekst i psykisk helsevern og rusbehandling sammenliknet med somatikk
skal videreføres også i 2009. Spesialisthelsetjenesten må særlig
ha fokus på ambulante tjenester og virksomhet som understøtter det
psykiske helsearbeidet i kommunene og dermed bidrar til å redusere
behovet for opphold i psykiatriske døgninstitusjoner. Disse medlemmer understreker
at det psykiske helsearbeidet fortsatt må ha høy prioritet i kommunene.
Disse medlemmer mener at bruk
av tvang innebærer en alvorlig krenkelse av den enkeltes selvbestemmelse
og påpeker at empiriske undersøkelser konkluderer med at tvang oppleves
som svært krenkende. Det er nødvendig å redusere bruk av tvang så
langt som mulig, og disse medlemmer vil særlig peke
på betydningen av gode, kommunale tilbud med lav terskel. Det vises
for øvrig til erfaringer med brukerstyring fra Jæren DPS, der pasientene
selv kan beslutte innleggelse i inntil tre dager ved behov. Dette har
ført til betydelig redusert bruk av tvang.
Disse medlemmer er særlig bekymret
for situasjonen for mennesker med alvorlige lidelser og dårlige
levekår, som hyppigere enn andre utsettes for tvang. Helsetilsynet
har påpekt betydelige svakheter i tilbudet til disse pasientene.
Slik disse medlemmer ser det, må arbeidet med opprettelse
av ACT-team til denne gruppen prioriteres høyt. I tillegg til generelle
tiltak for gruppen mener disse medlemmer at det er nødvendig
å kartlegge den enkeltes behov for tjenester og utarbeide individuelle
planer for iverksettelse av tiltak som bidrar til å bedre den enkeltes
helse og livssituasjon.
Disse medlemmer har merket seg
den sterke kritikken fra Riksrevisjonen i Dokument nr. 3:5 (2008–2009)
om det psykiske helsevernet for voksne. Det påpekes store variasjoner
i tildeling av retten til nødvendig helsehjelp mellom institusjonene. Disse
medlemmer ser særlig alvorlig på at opplagte rettighetspasienter
får avslag på grunn av kapasitetsproblemer i tjenesten. De store
svakhetene i praktisering av prioriteringsforskriften fører til
at mange pasienter ikke får den hjelpen de har behov for, og krav
på. Videre viser disse medlemmer til mangelfull kvalitetssikring
og styring av tjenesten. Disse medlemmer forutsetter
at helse- og omsorgsministeren snarest iverksetter tiltak som sikrer
et bedre behandlingstilbud og rettssikkerhet for pasientene i psykisk
helsevern. Det må særlig vurderes hvordan pasientene kan sikres
en uavhengig vurdering av behov for behandling og frist for behandlingen
i henhold til pasientrettighetsloven og prioriteringsforskriften.
Videre må det foretas en kartlegging av ledig kapasitet i private
virksomheter og hos avtalespesialister, med sikte på at de regionale
helseforetakene kan inngå avtaler med disse for å gi pasientene
et behandlingstilbud så raskt som mulig. Stortinget må orienteres
om tiltakene på egnet måte.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Statens helsetilsyns rapport fra juli
2007 der det står:
"Til tross for styrking over flere år, må vi oppsummere
at tjenestene til mange av dem med psykiske lidelser som trenger
det mest omfattende tilbudet, fortsatt er utilstrekkelig og ikke tilpasset
behovene. Det bør derfor vurderes om virkemidlene er gode nok."
Det er behov for fortsatt satsing på psykisk
helse, både i spesialisthelsetjenesten og i kommunene. Dette
medlem foreslår derfor at midlene til dette ikke skal inn
i rammene til kommuner og helseforetak, men øremerkes videre.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre foreslår at Regjeringen
fremlegger en egen handlingsplan for å følge opp pasientgruppen
som har en alvorlig psykisk lidelse. Den ovennevnte tilsynsrapport
viser at dette er nødvendig. Disse medlemmer vil
vise til at opposisjonspartiene også har foreslått dette i tidligere
budsjettinnstillinger.
På bakgrunn av dette vil disse medlemmer fremme
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen om å fremlegge en handlingsplan
for hvordan behovene til pasienter med alvorlig psykisk lidelse
kan ivaretas på en helhetlig måte."
Komiteen vil påpeke
at situasjonen for mange med psykiske lidelser er lange ventelister
og problemer med å få behandlingstilbud. Man har mange eksempler
på at psykisk syke etter vurdering blir henvist videre med en navneliste
over aktuelle fagpersoner de kan kontakte. Dette fungerer ikke for
pasienter som er behandlingstrengende der og da. Dette kan være
pasienter med moderate og lettere psykiske lidelser som absolutt
trenger hjelp for å unngå ytterligere problemer. Derfor må det satses
mer spesifikt på å utvikle lavterskel kommunal psykisk helsetjeneste
for alle. I en slik sammenheng vil flere psykologer i kommunene
være av stor betydning. De vil både kunne gi behandling og også
i samarbeid med andre helsetjenester i kommunen på et tidligere
tidspunkt kunne fange opp mennesker med behov for psykisk hjelp. Dette
vil også bidra til at fastlegene får større tverrfaglighet og hjelp
til sine pasienter. Flere psykologer og større tverrfaglighet ved
behandling av mennesker med psykiske lidelser i kommunene vil bidra
til raskere og mer omfattende behandling.
Komiteen fremmer derfor følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen utrede behov og forankring
av et tverrfaglig psykisk helsearbeid i kommunene."
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Dokument nr. 8:3 (2007–2008), der representanter for Høyre foreslo
å etablere bedre informasjon til pasientene om ledig kapasitet hos
private aktører i helsetjenesten. Videre ble det foreslått å etablere
et henvisningssystem som ikke innebærer krav om personlige søknader
til den enkelte behandler.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti er også spesielt opptatt av barn og unges psykiske
helse. Spesielt er det viktig å nå barn og unge med lavterskeltilbud.
I denne sammenheng er skolehelsetjenesten helt avgjørende. Men det er
behov for et mer likeverdig skolehelsetjenestetilbud landet over.
Det vises til Odelstingets behandling av Ot.prp. nr. 53 (2006–2007),
og et forslag fra Kristelig Folkeparti om at Regjeringen kartlegger
skolehelsetjenestetilbudet og vurderer behovet for en nasjonal
minstestandard.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
for 2009 mottar Landsforeningen for transkjønnete (LFTS) 187 603
kroner fra Helsedirektoratet til drift av organisasjonen. Denne
støtten gis gjennom tilskuddsordningen for bruker- og pårørendeorganisasjoner
innen psykisk helse over statsbudsjettets kap. 743 post 70. Disse
medlemmer viser videre til at LFTS i 2009 mottar 650 000
kroner fra Barne- og likestillingsdepartementet.
I perioden 2003–2008 mottok LFTS økonomisk støtte
til prosjekt rettet mot informasjon, rådgivning, omsorg og psykososialt
arbeid. Prosjektperioden var opprinnelig fra 2003 til 2006, og prosjektet
fikk midler gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse. Da denne
opptrappingsplanen ble utvidet til 2008, ble også dette prosjektet
videreført ut planperioden. Disse medlemmer viser
videre til at LFTS har mottatt 300 000 kroner i økonomisk støtte
til å arrangere en verdenskonferanse i 2009. Disse medlemmer er
videre kjent med at Helsedirektoratet har informert organisasjonen
om at det stiller seg positivt til en søknad i 2009 rettet mot dette
arrangementet. Barne- og likestillingsdepartementet har også gitt
støtte til denne konferansen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at LFTS de siste årene har mottatt støtte
fra opptrappingsplanen for psykisk helse for å kunne ivareta sine
støtte- og veiledningsfunksjoner overfor denne gruppen. Foreningen har
nå fått beskjed fra Helsedirektoratet om at det vesentlige av denne
støtten vil falle bort fra neste år, og dette medlem vil
understreke viktigheten av at denne foreningen får opprettholdt støtten
den har mottatt.
Komiteen er klar over
det arbeidet som gjøres ved Fontenehusene rundt om i landet. Komiteen merker
seg at Fontenehusene er basert på en internasjonal modell, som arbeider
etter et profesjonelt selvhjelpsprogram driftet av personer som
selv er i rehabilitering etter psykisk sykdom, og med egne ansatte. Komiteen merker
seg videre at dette er et økonomisk samspill mellom stat og kommuner,
og viser til hvor viktig det er at kommuner har denne type lavterskeltilbud
innen psykiatri. Komiteen viser til det brukerstyrte
"Huset" i Larvik, der kommunen er en aktiv deltager, og brukerne
selv har ansvar for drift og utforming av tiltaket. Det er etter komiteens mening
viktig å utvikle lavterskeltilbud som Fontenehusene eller "Huset"
flere steder, og komiteen ber departementet bidra
til at flere kommuner gjør det.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
understreker betydningen av arbeidet med større grad av brukerstyring
i det psykiske helsevernet. Videre er det avgjørende at støtte-
og veiledningstiltak overfor pårørende styrkes. Flertallet viser
til at veteraner etter internasjonale militære operasjoner har en
forhøyet risiko for å utvikle psykiske problemer som følge av dette
arbeidet.
Interesseorganisasjoner for veteraner
etter internasjonale operasjoner må, slik komiteens medlemmer
fra Høyre ser det, vurderes for støtte over kap. 743 post
70, og det øremerkes 1 mill. kroner til dette formålet i Høyres
alternative budsjett.
Komiteen viser til
at norske soldater i dag deltar i ISAF-styrkene som opererer i Afghanistan. Komiteen viser
til at det er vanskelig å anslå det nøyaktige antall norske veteraner,
men anslag tilsier at tallet er over 100 000. Krigsveteraner har
en relativt stor fare for å utvikle psykiske senskader.
Komiteen viser til at deltakelse
i internasjonale operasjoner i dag er en sentral og integrert del
av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Soldater som deltar i
slike operasjoner, lever ofte i en stressituasjon over lengre tid.
Oppholdets lengde, trusselnivå og intensitet øker risikoen for psykiske
belastningsskader.
Skaderisiko og mulig skadeomfang fordrer særlig
oppfølging, av soldatene spesielt og pårørende generelt. Forsvaret
følger opp veteranene i ett år etter tjeneste, deretter er det de
ordinære helsetjenester som må følge opp veteranene. Primærhelsetjenesten
står sentralt i å avdekke mulig skadeutvikling tidligst mulig, og spesialisthelsetjenesten
må ha kompetanse på behandling/rehabilitering.
Samfunnet har et større restansearbeid å gjøre, og
for å løse dette må kompetanse bygges opp i både primærhelsetjenesten
(for oppfølging), spesialisthelsetjenesten og arbeids- og sosialtjenesten
(for rehabilitering). Det er essensielt at kompetansen bygges opp
i samarbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdepartementet, Forsvarsdepartementet
og Helse- og omsorgsdepartementet, og at den presenteres for samfunnets hjelpeapparat
på en koordinert måte.
Komiteen mener det også er behov
for mer forskning, og nevner i denne forbindelse traumeforskning
og forskning på trykkbølgeskader (Traumatic Brain Injury).
Komiteen ber om at kompetansen
på soldatenes mulige traumer og sorgreaksjoner styrkes. Komiteen nevner
i denne forbindelse Nasjonalt Kompetansesenter for Vold og Traumatisk
stress (NKVTS) og de regionale ressurssentre for vold, traumatisk
stress og selvmordsforebygging (RVTS). Komiteen ber videre
om at det arbeides med å forbedre samhandling og koordinering i
hjelpearbeidet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er behov for mer kunnskap på området, og at tilbudet om habilitering
og rehabilitering ikke er tilstrekkelig ivaretatt. Disse medlemmene viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag som er styrket
med 4 mill. kroner ut over det Regjeringen bevilger, for å følge
opp psykisk sykdom hos krigsveteranene og pårørende.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre mener at ett år etter tjeneste ofte vil være
for kort tid til å avdekke mulig skadeutvikling hos veteraner. Langtidsskader
kan komme langt senere. Det er derfor viktig at veteraner og eventuelt
behandlende personell i ordinært helsevesen får muligheter til å
kunne kontakte den kompetansen Forsvaret besitter, ut over det første
året. Dette er særdeles viktig i perioden nå før kompetanse er bygget
opp i det ordinære hjelpeapparatet.
Det foreslås bevilget 189,8 mill. kroner for
2009 mot 155,2 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteen har merket
seg Statens legemiddelverks målgrupper og forvaltningsoppgaver.
Komiteen viser til at veksten
i antall søknader for godkjenning av legemidler har økt kraftig,
og at Legemiddelverket har problemer med å overholde kravene til
saksbehandlingstider. Til tross for effektivitetstiltak og en viss
ressurstilførsel har det ikke vært mulig å holde tritt med veksten i
antall søknader. Komiteen har merket seg at Legemiddelverket
mener det er behov for å øke bemanningen, at det er behov for en
langsiktig satsing på elektroniske løsninger som på sikt skal sørge
for at Legemiddelverket kan motta elektroniske søknader, og at både
saksbehandling og arkivering kan foregå elektronisk. Komiteen ber
Regjeringen prioritere arbeidet med elektroniske løsninger, slik
at saksbehandlingstiden kan overholdes.
Komiteen er opptatt av at overvåkningen
av legemidler for å sikre trygg og riktig bruk må være god. Komiteen mener
det er viktig å styrke samarbeidet mellom den nasjonale bivirkningsbasen,
den sentrale europeiske databasen og WHOs bivirkningsdatabase for
raskt å kunne oppdage nye bivirkninger.
Komiteen er tilfreds med at det
nå er etablert en ny informasjonsenhet med medisinsk faglig tyngde
i Statens legemiddelverk. Komiteen mener dette er
et viktig tiltak for bedre å kunne informere legene om trygg medisinsk
og riktig økonomisk forskrivning av legemidler og balansere industriens
markedsføring. Komiteen mener videre det er viktig
er å øke legenes tillit til myndighetenes refusjonsvurderinger og
andre reguleringer, herunder foretrukket legemiddel og trinnpris.
Komiteen viser til at Legemiddelverket
skal bidra til å videreutvikle systemet for refusjon av legemidler
på blåresept og har merket seg at etaten har utarbeidet den nye
blåreseptforskriften som trådte i kraft fra 1. mars 2008.
Komiteen har videre merket seg
Legemiddelverkets evaluering av ordningen med salg av legemidler
utenom apotek. Komiteen er tilfreds med at ordningen
har fungert bra, at det har bidratt til økt tilgjengelighet av legemidler
til befolkningen og gitt rimeligere legemidler. Videre er komiteen fornøyd
med at legemiddelforbruket har vært stabilt for de mest omsatte legemidlene,
og at det er lite som tyder på at liberaliseringen har medført redusert
sikkerhet for befolkningen. Komiteen har merket seg
at Legemiddelverket har sendt ut på høring en utvidelse av ordningen
med høringsfrist i september 2008.
Komiteen støtter Legemiddelverkets
arbeid med å styrke informasjonen om uheldige konsekvenser både
når det gjelder internetthandel og privatimport av legemidler.
Det foreslås bevilget 62,5 mill. kroner for
2009 mot 59,9 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 59,7 mill.
kroner.
Komiteen har merket
seg at Regjeringen i forbindelse med budsjettet for 2009 foreslår
små endringer innenfor området apotekvesen og legemiddelfaglige
tiltak. Dersom man ser i forhold til Revidert nasjonalbudsjett for
2008 så legges det opp til en økning i overkant av 2,6 mill. kroner.
Komiteen har merket seg at Regjeringen
i proposisjonen viser til hvordan en har valgt å følge opp anmodningsvedtak
nr. 372, jf. Innst. S. nr. 197 (2004–2005) der det heter:
"Stortinget ber Regjeringen legge forholdene til rette
for å heve norsk kompetanse på legemiddelbehandling til barn gjennom
å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansenettverk."
Regjeringen skriver i den forbindelse at Helsedirektoratet
er gitt i oppgave å etablere et nasjonalt kompetansenettverk for
legemidler til barn som pilot fra høsten 2008. Komiteen kan
ikke se at det i proposisjonen er gitt noen begrunnelse for hvorfor
vedtaket om å etablere et nasjonalt tverrfaglig kompetansesenter
ikke er iverksatt før nå. Komiteen er imidlertid
glad for at dette arbeidet nå kommer i gang all den tid at vi vet
for lite hvordan legemidler som i utgangspunktet er utviklet for
bruk hos voksne, påvirker barn. Komiteen er imidlertid
av den mening at det nasjonale kompetansenettverket for legemidler til
barn bare er første del av flere tiltak. Det er viktig at det også
settes av forskningsmidler til dette feltet slik at en i fremtiden
vet mer om hvordan legemiddelbehandling av barn gir seg utslag senere
i livet, og ikke minst slik at en kan få mer kunnskap om bivirkninger
og muligens tvinge frem utvikling av legemidler som er mer skreddersydd
til behandlingen av barn.
Komiteen har også merket seg
at det er en gledelig utvikling hva gjelder opprettelsen av nye apotek
i Norge. Per 1. mai 2008 var det 619 apotek i Norge fordelt på 241
kommuner. Dette tallet er forventet å stige da det per 16. mai 2008 er
gitt 628 apotekkonsesjoner.
Det foreslås bevilget 25,2 mill. kroner for
2009 mot 14,6 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens medlem fra Venstre mener
at frivillige organisasjoner er gode på å få mye aktivitet ut av
ressurssene de får tildelt. Dette medlem viser til
Venstres alternative budsjett hvor midlene på posten "Den kulturelle
spaserstokken" ble redusert med 10 mill. kroner. Dette må sees i
sammenheng med økte bevilgninger til kulturtiltak for eldre i ramme
3.
Det foreslås bevilget 1 960,5 mill. kroner for 2009
mot 1 318,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 1 316,7 mill.
kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 1,6 mill. kroner fra kap.
743 og 438,9 mill. kroner fra Kommunal- og regionaldepartementets budsjett.
Videre foreslås det omdisponert 2,9 mill. kroner til kap. 726 og
0,8 mill. kroner til Kultur- og kirkedepartementets budsjett.
Komiteen ser behovet
for å styrke omsorgstjenestene i kommunene i årene fremover. Antallet
eldre mennesker vil stige til det dobbelte av dagens nivå innen
2050. Mellom 20 og 50 prosent av pasienter på sykehjem er underernært.
Blant ansatte i omsorgstjenesten er det mange ufaglærte. Det trengs
kompetanse blant de ansatte i møte med de sykeste eldre, særlig
når vi vet at disse har 6–7 behandlingstrengende diagnoser hver.
Terskelen for å få en sykehjemsplass har blitt svært høy, og sykehusene
fylles opp av utskrivningsklare pasienter fordi det er mangel på
korttidsplasser og rehabiliteringsplasser i kommunene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet og Venstre, viser til den inngåtte avtalen mellom
regjeringspartiene, Kristelig Folkeparti og Venstre om utvidelse
og konkretisering av Omsorgsplan 2015, jf. Budsjett-innst. S. nr.
11 (2007–2008). Flertallet imøteser oppfølgingen
av en verdighetsgaranti i forbindelse med arbeidet med felles helse-
og sosiallovgivning og videre en plan for økt kompetanse på alle
nivå: ufaglærte, fagskole- og høyskolenivå, universitetsnivå, samt
faglig kvalifisering, spesialisering, dimensjonering, rekrutteringstiltak, forskning
og fagutvikling som skal inngå som en del av Kompetanseløftet 2015. Flertallet er glad
for at fagskolene får en ny og forbedret finansiering innen helse-
og sosialfag, og at det innføres prosjekt for undervisningshjemmetjenester
etter modell av undervisningssykehjem. Dagens utdanningskapasitet
for høgskoler innen helse- og sosialfeltet videreføres, slik avtalen
angir. Utdanning av geriatere skal danne grunnlaget for bedre kvalitet
på helsetjenestene til eldre mennesker, men flertallet kan
ikke se at dette punktet i avtalen er omtalt i budsjettforslaget.
Kompetansetiltak for ansatte uten fagutdanning prioriteres gjennom
et forslag om bevilgning på 5 mill. kroner. Prosjekt etisk kompetanseheving
skal utvikles til alle kommuner, og innsatsen trappes opp, men
om alle kommuner dermed vil inngå, fremgår ikke. Videre skal kompetansetiltak
i etikk styrkes fra 2009, og også dette arbeidet prioriteres.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
etterlyser en tydelig vurdering av behovet for nye omsorgsplasser, ombygging
og bemanning, som ifølge avtalen skal gjøres årlig i forbindelse
med statsbudsjettet. Disse vurderingene skal blant annet bygge på
omfanget av søknader om stimuleringstilskudd til bygging av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger til Husbanken. I perioden mai til august 2008
kom det inn 2 800 søknader til Husbanken om de 1 000 plassene som
skal finansieres via stimuleringstilskuddet i 2008. Det er grunn
til å tro at det har kommet ytterligere søknader i perioden august
til november. 1 000 plasser dekker dermed en liten del av det totale antallet
sykehjemsplasser og omsorgsboliger det er ønske fra kommunene om
å bygge eller ombygge. Blant disse plassene skal det gis tilskudd til
bygging av palliative enheter og tilrettelagte plasser for demente. Dette
flertallet vil vise til en behovsvurdering utført av fylkeslegene, der
behovet for nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger angis til 12 000,
og behovet for oppgradering av eksisterende plasser angis til 8 000
innen 2020. Dette dekker sykehjemsplasser og omsorgsboliger for
alle grupper som har behov for dette, ikke bare eldre. Videre angir
Demensplanen at det er behov for tilrettelegging og nybygging av
24 000 institusjonsplasser for demente. Det er grunn til å tro at
også i 2009 vil 1 000 ombygde eller nye omsorgsplasser ikke stå
i forhold til behovene.
Dette flertallet etterlyser også
avtalens punkt om at det skal utarbeides bedre offentlig statistikk
på kommunenivå som gir grunnlag for å fastsette behov for heldøgns
pleie- og omsorgstjenester/sykehjemsplasser ut fra en faglig vurdering
av den enkeltes behov.
Komiteen viser til
at per i dag har kun 6,5 prosent av hjemmeboende mennesker med demens
et dagaktivitetstilbud. Dette er av stor betydning for å sikre demente
et innhold i hverdagen og videre for å avlaste pårørende som gjør
en stor innsats. Dagtilbud vil også kunne utsette behovet for institusjonsplass.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener at når etablering og utvikling av dagtilbud for hjemmeboende demente
skal dekkes innenfor rammetilskuddet til kommunene, kan det forsinke
utviklingen av et slikt tilbud, og flertallet hadde
imøtesett et stimuleringstilskudd for å sikre dette.
Komiteen ser økningen
i kulturtiltak for eldre som en start på den opptrappingen av slike
tiltak som avtalen sier. Dette er viktig for å sikre innhold og
kvalitet i eldreomsorgen.
Komiteen vil understreke at forskning
med utgangspunkt i omsorgstjenestene i stor grad bør ha et brukerperspektiv,
og at etiske utfordringer prioriteres. Sentrale arenaer for forskning
i denne sammenheng bør være undervisningssykehjemmene og eventuelt
undervisningshjemmetjenester dersom dette viser seg å være et satsingsområde.
Komiteen viser til merknad i
fjorårets budsjettinnstilling (Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008))
der komiteen ba Regjeringen i presentasjon av KOSTRA-tall om endringer
i antall ansatte i omsorgssektoren synliggjøre hvordan sykefraværet
har utviklet seg parallelt. Komiteen fremmer derfor
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen i presentasjon av KOSTRA-tall
og rapporteringen av antall ansatte i omsorgssektoren synliggjøre
hvordan sykefraværet har utviklet seg parallelt."
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til prosjektet KOMPASS som utvikler et verktøy for å beregne
behovet for bemanning og kompetanse ut fra individuelle behov. Tverrfaglig
vurdering av pasientene er grunnlag for å avgjøre hvilken kompetanse
hver enkelt pasient skal møtes med. Dette vil være et viktig verktøy
for å planlegge og utbygge pleie- og omsorgstjenestene. I forsøksprosjekter
har man lykkes i å redusere antall personer pasienten må forholde
seg til. Videreutvikling av prosjektet med tanke på å gjøre KOMPASS
til et nasjonalt system vil kreve en bevilgning på 3 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at Regjeringen i budsjettforslaget følger opp Omsorgsplan 2015 og
den konkretiseringen som fremgår av avtalen mellom regjeringspartiene
og Kristelig Folkeparti og Venstre i Budsjett-innst. S. nr. 11 (2007–2008). Disse
medlemmer vil vise til at det i Kommuneproposisjonen for
2009 er gitt en statusrapportering om oppfølgingen av Omsorgsplan
2015 slik det er forutsatt i nevnte avtale. Det er her vist til
at det er inngått avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og
KS om utvikling av de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Disse
medlemmer har tillit til at kommunene prioriterer disse
tjenestene høyt innenfor sine økonomiske rammevilkår, og ulike statistikker
viser også at det har skjedd. Disse medlemmer mener
derfor det ikke trengs nye øremerkede tilskudd til dagaktivitetstilbud
for å påvirke de prioriteringer som må skje i den enkelte kommune.
Samtidig er det klart at alle de mål som er satt i Omsorgsplan 2015,
naturlig nok ikke er nådd så tidlig i planperioden. Disse medlemmer har
forståelse for at Stortinget likevel påpeker enkelte områder der
det er særlig store utfordringer, som for eksempel dagaktivitetstilbud
til hjemmeboende mennesker med demens. Disse medlemmer vil
peke på at de økte frie inntektene til kommunene skal gi rom for
at kommunene kan starte oppbyggingen av slikt dagtilbud fra 2009.
Disse medlemmer vil vise til
at målet om å utdanne minst 10 geriatere årlig i planperioden gjennomføres
gjennom krav i oppdragsdokumentet til de regionale helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil vise til skriftlig spørsmål nr. 26 (2008–2009)
om hvor mange utdanningsstillinger det er opprettet i geriatri inneværende
år, og svar fra helse- og omsorgsministeren. Det kan ut fra dette
svaret synes usikkert om dette vil bli fulgt opp, sett i lys av
tilbakemeldinger om at stillinger står ledig i helseforetakene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har merket seg
at antall årsverk innen den kommunale pleie- og omsorgssektoren
ifølge KOSTRA er økt fra 107 093 i 2005 til 118 208 i 2007. Økningen
er ifølge KOSTRA 11 115 årsverk. Ifølge de samme registreringer har
fraværet (legemeldt sykefravær og fødselspermisjoner) som andel
av årsverk holdt seg stabilt 11,3–11,4 prosent i 2005, 2006 og 2007.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
har merket seg at Regjeringen opererer med helt andre tall enn KS når
det gjelder økningen i antall årsverk. Dette skyldes blant annet
bruk av ulike statistikker. Etter det flertallet kjenner
til, er tilfeldige vikarer og personell som ikke er direkte i pleien,
medtatt i den statistikken Regjeringen bruker. I tillegg vil flertallet påpeke
at ca. 1 400 årsverk kommer fra den øremerkede Opptrappingsplanen
for psykisk helse.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at aktiviteten i de regionale forskningssentrene for omsorgsforskning
allerede i etableringsåret er høy.
Komiteen påpeker at
omsorgstjenesten har stor betydning for livskvaliteten til mennesker
som av ulike årsaker trenger praktisk og personlig bistand i hverdagen.
Den kommunale helse- og omsorgstjenesten står overfor faglig krevende oppgaver.
Andelen unge brukere er sterkt økende og gjenspeiler at kommunene
har fått større ansvar for tjenester til mennesker med psykiske lidelser,
psykisk utviklingshemmede og andre funksjonsnedsettelser. Andelen
eldre som har behov for omsorgstjenester, dobles i løpet av de neste
35 år. Dette stiller krav til individuelt tilpassede tjenester til
ulike mennesker i ulike livssituasjoner. Helsetilsynet har påpekt
at manglende kompetanse er en risikofaktor i omsorgstjenesten.
Til tross for stadig mer komplekse og faglig krevende oppgaver er
andelen ufaglærte i sektoren nær 40 prosent. Sykehjemsbeboere har
i snitt seks aktive diagnoser, men legedekningen er svært lav. Komiteen mener det
er behov for å styrke kvaliteten i omsorgstjenesten for å gi brukerne
et bedre tilbud.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det foreslås en bevilgning til
dette formålet med 250 mill. kroner ut over Regjeringens forslag.
Bevilgningen fordeles på kap. 761 postene 60, 63, 67 og 71. Denne
satsingen skal sikre kompetanseutvikling blant ansatte i sektoren
samt økt bemanning av leger og annet helsepersonell på sykehjem.
Innenfor rammen av denne bevilgningen skal det gis tilskudd for
å sikre at sykehjemsleger kan få samme lønn som sykehusleger for
å styrke rekrutteringen. Bevilgningen skal styrke fagskolene, undersvisningssykehjemmene
og prosjektet med undervisningshjemmetjeneste. Videre skal bevilgningen
sikre bedre tilbud om omsorg ved livets slutt. Disse medlemmer viser
til at Høyres forslag til et kvalitetsløft i omsorgstjenesten også
skal styrke tilbudet til familier med barn som har nedsatt funksjonsevne, gjennom
prosjektene Takt og Familieveileder.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Høyres alternative budsjett der det foreslås å øremerke 400
mill. kroner innenfor rammen av bevilgningene til helseforetakene
til utvikling av forsterkede sykehjem, ambulante tjenester og annen
virksomhet som understøtter den kommunale helse- og omsorgstjenesten.
Dette vil bidra til et bedre helse- og omsorgstilbud i pasientenes nærmiljø
og bedre ressursbruk i sektoren.
Disse medlemmer viser til Høyres
alternative budsjett der det foreslås totalt 600 mill. kroner til en
opptrappingsplan for habilitering og rehabilitering. For å realisere
en slik opptrapping er det avgjørende å styrke det kommunale tilbudet
på dette området. Slik disse medlemmer ser det, kan
ergoterapi være et viktig bidrag i så måte. Ergoterapien tar utgangspunkt
i den enkeltes ressurser og har metoder for å fremme mestring og aktivitet.
Et styrket tilbud om ergoterapi vil etter disse medlemmers vurdering
bidra til å gi flere en mulighet for å leve et aktivt og selvstendig
liv, samtidig som behovet for omsorgstjenester og trygdeytelser
kan reduseres.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil vise til en undersøkelse om behovet for en
offentlig støtteordning til ferie for mennesker med bistandsbehov.
Denne undersøkelsen viser at personer med store bistandsbehov reiser
mindre på ferie enn resten av befolkningen, og at dette skyldes
dårlig økonomi fremfor at det ikke finnes tilrettelagte ferietilbud.
Helsedirektoratet viser til at det også finnes andre økonomisk vanskeligstilte
grupper i samfunnet som reiser mindre på ferie, og at det av den
grunn dermed vil være vanskelig å etablere en feriestøtteordning for
personer med store bistandsbehov. Dette medlem ber
Regjeringen komme til Stortinget med en ny vurdering av problemstillingen,
der utgifter til reise, lønn og opphold til ledsagere/pleiere er
tatt med i vurderingen. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås 3 mill. kroner
til ledsagertjeneste for funksjonshemmede og utviklingshemmede og
3 mill. kroner til videreutvikling av prosjektet KOMPASS, med tanke
på å gjøre det til et nasjonalt system.
Dette medlem foreslår at kap.
761 post 21 økes med 6 mill. kroner og bevilges med 153,744 mill.
kroner.
Det fremkommer at det er økende frafall
fra legemiddelassistert behandling i spesialisthelsetjenesten, og
at noe av grunnen er for dårlig oppfølging av pasientene. Innspill
fra rusmiddelmisbrukernes organisasjoner mener at rehabiliteringen
uteblir, og at mange kun tilbys medisinsk behandling. Komiteen mener
det må satses på en rekke oppfølgingstiltak for pasienter som er
på LAR, som tilbud om tilpasset botilbud, nettverksbygging, fritidstilbud,
utdannings- og arbeidstilbud. Komiteen viser til
midler som fordeles av Helsedirektoratet til LAR-arbeid i kommunene.
Det er etter komiteens mening viktig at dette arbeidet
videreutvikles.
Komiteen vil vise til evaluering
utført av Sintef Helse på oppdrag fra Helsedirektoratet av lavterskeltiltak
for rusmiddelavhengige viser at tilskuddsordningen for disse tiltakene
har nådd målgruppen, og at tiltakene har stor betydning for brukerne.
Mellom 85 og 90 prosent av brukerne har problemer med allmenntilstand,
psykisk og fysisk helse samt tannhelse. 80 prosent rapporterer at
lavterskel helsetiltakene har ført til bedre helse, både psykisk
og fysisk, hos brukerne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner at
kap. 761 post 63 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med
256,578 mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti,
Senterpartiet og Venstre, er tilfreds med at Oslo kommune
i sin innstilling til budsjett likevel har prioritert finansiering
av Sprøyterommet i Oslo for 2009, som er siste år i prosjektperioden.
Sprøyterommet i Oslo driftes av Oslo kommune i samarbeid med Helse-
og omsorgsdepartementet. Regjeringen opprettholder sin støtte til
prøveprosjektet med 5 mill. kroner. Flertallet viser
til at Regjeringen nylig har sendt på høring et forslag om videreføring
av sprøyteromsordningen, hvor den midlertidige loven foreslås gjort
permanent, og hvor etablering av sprøyterom må fullfinansieres innenfor
kommunenes egne budsjettrammer. Etter SIRUS-rapporten i 2007 har Sprøyterommet
flyttet inn i nye lokaler fra Tollbugata til Storgata. Flertallet viser
til tilbakemeldinger fra Rusmiddeletaten i Oslo, ansatte, brukere
og andre som jobber innenfor rusfeltet, at Sprøyterommet i dag fungerer
mye bedre enn på det tidspunkt evalueringen til SIRUS ble foretatt.
Antall brukere har økt (1 032 utdelte brukernummer), den helse-
og sosialfaglige oppfølgingen er bedre registrert, og de ansatte
er mer tilfreds med mulighetene de har til å gjøre en god jobb. Flertallet mener
det derfor er viktig at prøveperioden blir brukt til å vinne erfaringer som
andre kan bruke i sin eventuelle etableringsfase. Flertallet understreker
i den forbindelse betydningen av at Helse- og omsorgsdepartementet
og kommunen sikrer at erfaringene samles inn, og at erfaringene
spres til andre kommuner dersom det konkluderes med at den midlertidige
loven gjøres permanent.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti mener bruk av narkotika fører til
betydelige helsemessige og sosiale problemer både for den rusmiddelavhengige selv,
for pårørende og for samfunnet. Det offentlige hjelpeapparatet bør
derfor ikke legge til rette for bruk av narkotika, slik ordningen
med sprøyterom i realiteten innebærer, og disse medlemmer viser
til Innst. O. nr. 86 (2006–2007) Om lov om forlengelse av sprøyteromlovens
virketid. Disse medlemmer mener bevilgningen til
sprøyterom i stedet bør brukes til andre rusmiddeltiltak, som lavterskel
helsetilbud og omsorgstiltak, som har som hovedmål å redusere skadevirkningene
ved rusmiddelmisbruk, og som ikke opprettholder rusmiddelmisbruk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at brukerstyrt, eller helst kalt borgerstyrt, personlig
assistanse, BPA, er en assistanseform som er avgjørende for et fritt
og selvstendig liv for mange mennesker med nedsatt funksjonsevne. Flertallet etterlyser
Regjeringens oppfølging av BPA etter høring som har vært om saken. Særlig
viktig er det å sikre individuell rettighetsfesting av BPA.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår som
del av inndekning av økte bevilgninger på til sammen 26 mill. kroner at
kap. 761 post 66 reduseres med 1,5 mill. kroner og bevilges med
79,767 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti foreslår å bevilge 56 mill. kroner til dag- og
aktivitetstilbud for hjemmeboende demente som et statlig stimuleringstilskudd. Dette medlem mener
Demensplanen må følges opp med et stimuleringstilskudd for opprettelse
av tilrettelagte dagaktivitetstilbud for mennesker med demens som
bor hjemme. Kun 6,5 prosent av hjemmeboende demenspasienter har
et slikt tilbud.
Dette medlem foreslår at kap.
761 post 67 økes med 56 mill. kroner og bevilges med 91,738 mill.
kroner.
Dette medlem viser til at det
innenfor økningen i årsverk i helsetjenestene som rapporteres i budsjettet,
inngår økning i årsverk som følge av opptrappingsplanen for psykisk
helse, om lag 1 400 årsverk.
Komiteen viser til
at det er satt i gang en evaluering av tilskuddsordningen på post
70. Det er viktig at institusjoner som evalueringen berører, får
uttale seg og komme med innspill i prosessen.
Komiteen viser til prosjektet
Senter for Livsmestring som er en del av Bergen Diakonissehjem.
Prosjektet er i gang med å utvikle tilbud til psykisk syke og deres
pårørende hvor rusproblematikk er en integrert del av behandlingen. Tyngden
av tilbudene vil være behandlingsopplegg innenfor spesialisthelsetjenesten,
mens noen vil være av forebyggende karakter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at prosjektet har fått utviklingsmidler i 2007 og 2008,
men har behov for ett år til for å kunne sluttføre utviklingsarbeidet. Flertallet foreslår
at prosjektet får 3 mill. kroner i 2009. Med utgangspunkt i at Senter for
Livsmestring kan dekke noen av de dokumenterte udekkede behov i
region vest, vil flertallet anmode statsråden i foretaksmøte
om å be Helse Vest RHF vurdere om dette tiltaket kan inngå i det
regionale helseforetakets tilbud til befolkningen i regionen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til prosjektene
"Senter for Livsmestring" og "Svanviken" som i inneværende år har
fått utviklingsmidler. Disse medlemmer ber om at
det for 2009 bevilges midler, slik at utviklingsarbeidet kan fullføres. Fra
2010 forutsettes det at tiltakene eventuelt finansieres gjennom
avtaler mellom helseforetakene og kommuner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at tiltak i regi av frivillige organisasjoner tradisjonelt
har vært selve bærebjelken i tilbudet til rusmiddelavhengige. Som
følge av rusreformen har kommunene et økonomisk insentiv til å henvise
rusmiddelavhengige til tilbud i regi av spesialisthelsetjenesten
fremfor å benytte private tilbud om omsorgstjenester, veiledning,
oppfølging og ettervern. Dette fører til mindre etterspørsel etter slike
tjenester fra frivillige rusinstitusjoner til tross for at dette
kan være mer hensiktsmessige tilbud for pasientene og innebære bedre
ressursbruk for helsetjenesten totalt sett. Det varsles en evaluering
av tilskuddsordningen over kap. 761 post 70 til frivillige rustiltak.
Slik flertallet ser det, må målsettingen være å etablere
finansieringsordninger som stimulerer kommunene til å benytte tjenester
på kommunalt nivå når dette er hensiktsmessig for pasienten. Videre
bør det legges til rette for et mangfold av tilbud i både offentlig
og privat regi. Flertallet forutsetter at stiftelsen
Kraft og andre organisasjoner blir inkludert i arbeidet med evalueringen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, har merket seg det arbeidet som det landsomfattende
"Sammen om nøden"-prosjektet gjør, når det gjelder å gi hjelp og
tilbud til rusmiddelavhengige, samt distribusjon av mat. Prosjektet
"Sammen" er basert på frivillige organisasjoner og har også samarbeid
med kommuner om lavterskeltilbud, som for eksempel ved Sosialmedisinsk
senter i Sandefjord. Dette flertallet merker seg
at det i dag er 11 tiltak som er knyttet opp mot prosjektet, og
at disse tiltakene gir et bredt tilbud som bedrer livssituasjonen
for et betydelig antall rusmiddelavhengige. Dette flertallet ber
om at søknad til Helsedirektoratet om støtte til "Sammen"-prosjektet
prioriteres spesielt.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Kirkens sosialtjeneste for 2008 fikk et tilskudd på 8,3 mill. kroner
til drift av oppfølgings- og ettervernstiltak for personer med rusmiddelproblemer
over kap. 761 post 70. Kirkens sosialtjeneste driver tiltak i hele
landet, deriblant fire tiltak på Hamar hvor det blant annet drives
et lavterskel værested for personer i rus.
Disse medlemmer mener dette arbeidet
er av stor viktighet for å oppnå bedre rusomsorg i og i samarbeid
med de lokale kommunene og vil derfor øke tildelingen for 2009 med
1,5 mill, kroner til 9,8 mill. kroner. Herav skal 1 mill. kroner
av økningen gå til drift av Hamartiltakene. Disse medlemmer foreslår
at kap. 761 post 70 økes med 1,5 mill. kroner og bevilges med 130,544 mill.
kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er opptatt av at det etableres gode tilbud
også for fysisk aktivitet innen rusomsorgen. I 2006 ble fotballaget
"FC Hveita United", et lavterskeltilbud i regi av Frelsesarmeens
rusomsorg, startet. Formålet var å aktivisere rusmiddelavhengige som
ikke har noe fritidstilbud. Her kan rusmiddelavhengige møtes to
ganger i uken til trening på en sosial og rusfri arena. Fotballaget
spiller i dag i bedriftsserien, og tilbudet fører til stor motivasjon
for å ruse seg mindre – og ikke minst prestere bedre. Tilbudet gis
i dag gjennom et samarbeid mellom Frelsesarmeen, Trondheim kommune
og Rosenborg Ballklubb. Flertallet vil be om at Helsedirektoratet
prioriterer søknad om støtte til lavterskeltilbudet "FC Hveita United" spesielt.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener at rusmiddelavhengige må sikres verdige
rammer. Ledig kapasitet i ideelle private rusinstitusjoner blir
meningsløst når behov for disse er stort. Dette medlem foreslår
derfor 50 mill. kroner for å utnytte ledig kapasitet i rusomsorgen.
Kommunene må gis økonomiske insentiver for å benytte ledig kapasitet
i private ideelle rusinstitusjoner, slik at det blir et alternativ
til å henvise til behandling i spesialisthelsetjenesten, noe som
ikke koster kommunene noe.
Dette medlem fremmer følgende
forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sikre at ruspasienter som
er rettighetspasienter, får en lovfestet rett til tilbud om en plass
i en rusinstitusjon i påvente av behandlingstilbud i spesialisthelsetjenesten."
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å bevilge 50 mill.
kroner til rusarbeid i regi av frivillige og ideelle organisasjoner,
og 3 mill. kroner til Senter for Livsmestring i Jølster. Dette
medlem foreslår at kap. 761 post 70 økes med 53 mill. kroner
og bevilges med 182,044 mill. kroner.
Komiteen viser til
at Kirkens SOS gir et viktig tilbud til mennesker som opplever en
vanskelig livssituasjon. Hjelpetelefonen har økende pågang, og denne
tjenesten er en viktig støtte for mange mennesker som kan bidra
til å forebygge akutte kriser og hjelpebehov. Slik komiteen ser det,
er det viktig å styrke dette tilbudet for å imøtekomme et økende
antall henvendelser.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det øremerkes 2 mill. kroner
til formålet på kap. 761 post 71.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår at posten
styrkes 2 mill. kroner til Kirkens SOS.
Disse medlemmer viser til at
Kols-linjen er en landsdekkende hjelpetelefon som fyller en viktig
funksjon på Kols-området. Disse medlemmer fremmer
forslag om å øke bevilgningen under post 71 med 0,5 mil. kroner,
slik at Kols-linjen kan sikres god finansiering.
Disse medlemmer foreslår at kap.
761 post 71 økes med 2,5 mill. kroner og bevilges med 18,708 mill.
kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener det er viktig med kulturtiltak for eldre
og viser til det flotte arbeidet stiftelsen Livsglede for eldre
gjør. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett der det foreslås 5 mill. kroner til Livsglede
for eldre og 3 mill. kroner til Kirkens SOS hjelpetelefon. Dette
medlem foreslår at kap. 761 post 71 økes med 8 mill. kroner
og bevilges med 24,208 mill. kroner.
Komiteen kjenner til
arbeidet som gjøres ved Landsbystiftelsen Vidaråsen, og mener at
dette er et godt tilbud til mennesker med psykisk utviklingshemning. Komiteen er
klar over de innspill som er kommet når det gjelder økonomien til
Landsbystiftelsen, og spørsmålet om likestilling med tilskudd til
kommunene. Komiteen viser samtidig til at det er
en direkte sammenheng mellom tilskudd til Landsbystiftelsen og kriteriene
i inntektssystemet som gjør Landbystiftelsens økonomi sårbar i forhold
til svingninger i kriteriesystemet.
Komiteen viser til
at Helsedirektoratet har til vurdering hensiktsmessig organisering
av tilbud til personer som er rammet av Huntingtons sykdom. Komiteen vil
som i fjorårets budsjettinnstilling vise til spesialavdeling for Huntington-pasienter
ved NKS Olaviken alderspsykiatriske sykehus, der det er bygget opp
et meget godt tilbud for disse pasientene.
Komiteen mener det er behov for
å styrke behandlingstilbudet til mennesker som er rammet av, og
tilbudet til mennesker som er eller kan være arvelig disponert for,
Huntingtons sykdom. Komiteen viser til at Helse-
og omsorgsdepartementet har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å vurdere
en hensiktsmessig organisering av et mer omfattende kompetansesentertilbud
enn det som nå finnes ved Senter for sjeldne diagnoser. Komiteen mener
det vil være behov for å styrke tilbudet også økonomisk, og viser
til at Helse- og omsorgsdepartementet vil følge opp utredningen
i løpet av 2009 på egnet måte.
Som en start på dette foreslår komiteens
medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet derfor at
kap. 761 post 75 økes med 1 mill, kroner og bevilges med 4,71 mill.
kroner, øremerket tilbud til personer som er rammet av Huntingtons
sykdom.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett, der det er øremerket 600 mill.
kroner til habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer mener
tilbudet til pasienter rammet av Huntingtons sykdom skal styrkes
innenfor rammen av denne bevilgningen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener innsatsen for å bedre forholdene for prostituerte
må intensiveres i forbindelse med innføring av forbud mot sexkjøp,
og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 4 mill. kroner til dette. Dette medlem foreslår
at kap. 761 post 77 økes med 4 mill. kroner og bevilges med 96,914
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 3 135,1 mill. kroner for 2009
mot 2 665,5 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 66 (2007–2008) er bevilgningen for 2008 2 735,5 mill.
kroner. For 2009 foreslås det omdisponert 2,9 mill. kroner til kap.
732.
Komiteen viser til
at de regionale helseforetakene har ansvar for å gi befolkningen
i helseregionen tilbud om nødvendig undersøkelse og behandling hos
legespesialist. Komiteen vil påpeke at privatpraktiserende
legespesialister som har avtale om driftstilskudd med regionale helseforetak,
er et viktig og nødvendig supplement til det totale helsetilbudet. Komiteen merker
seg at departementet i løpet av 2008 vurderer optikeres henvisningsadgang
til øyelege. Komiteen registrerer at egenandelen
for legehjelp foreslås økt med om lag 5 prosent fra juli 2009, og
at dette tilsvarer en helårseffekt på om lag 2,5 prosent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke egenandelene for legehjelp med
5 prosent fra 1. juli 2009. Disse medlemmer mener egenandelsnivået
for helse- og omsorgstjenester er for høyt, og viser i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der denne
økningen reverseres.
Komiteen registrerer
at under takstoppgjøret per 1. juli 2008 ble bevilgningen økt med
10 mill. kroner, og at egenandelene for psykologhjelp foreslås økt
med om lag 5 prosent fra juli 2009, og dette tilsvarer en helårsvirkning på
2,5 prosent.
Komiteen viser til
at utgifter til tannlegehjelp dekkes etter forskrift gitt i medhold
av folketrygdloven § 5-6.
Gjennom de siste årene har Stortinget gitt sin tilslutning
til å utvide ordninger for offentlig finansierte tannhelsetjenester,
som økt trygderefusjon for behandling av periodontitt og tilskudd
til rehabilitering av tannsettet når tenner har gått tapt som følge
av denne sykdommen. Komiteen viser for øvrig til
behandlingen av St.meld. nr. 35 (2006–2007) som ble avgitt i 2008.
Per 1. april 2008 har 1 907 tannleger inngått avtale om direkte
oppgjør. NAV har tilrettelagt og implementert elektronisk løsning
for innsending av oppgjør, kontroll og utbetaling, og systemet tas
i bruk i annet halvår 2008.
Komiteen registrerer
at fra 1. januar 2008 ble basisbevilgningen til de regionale helseforetakene
økt med 161,5 mill. kroner, og takstene til privat laboratorie-
og røntgenvirksomhet redusert tilsvarende. Komiteen merker
seg at aktivitetsbaserte tilskudd fra staten til de regionale helseforetakene
skal utgjøre om lag 40 prosent av gjennomsnittskostnadene ved pasientbehandling
og diagnostikk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at det i Helse Sør-Øst henvises flere pasienter til undersøkelse i
private røntgeninstitutt enn det regionale helseforetaket faktisk
betaler for. Helseforetakets kjøp av tjenester i 2008 er 22 prosent
lavere enn i 2007. Som følge av dette har ventetiden for slike undersøkelser
økt betydelig, og mange pasienter velger å betale undersøkelsene
selv. Flertallet understreker at de regionale helseforetakenes
avtaler med private aktører må sikre tilstrekkelig kapasitet i tilbudet
og lav ventetid for pasientene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har erfart at det finnes mye ledig
kapasitet i laboratorier og røntgeninstitutter, særlig i hovedstaden.
Imidlertid er ventetiden ofte lang fordi avtalene med de regionale
helseforetakene er sterkt begrenset til en liten del av kapasiteten. Disse
medlemmer kjenner til at pasientene får beskjed om lange
ventetider, men at de kan komme til behandling umiddelbart dersom
de er villige til å betale undersøkelsen av egen lomme. Disse medlemmer anser
dette som et eksempel på at norsk helsevesen ikke er likt for alle
uansett geografisk tilhørighet eller egen lommebok, og finner dette
underlig på bakgrunn av Regjeringens og Stortingets uttrykte mål
om likhet for pasienter over hele Norge uavhengig av egen økonomi.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke egenandelene for laboratorie-
og røntgentjenester med 5 prosent fra 1. juli 2009. Disse
medlemmer mener egenandelsnivået for helse- og omsorgstjenester
er for høyt, og viser i denne sammenheng til Fremskrittspartiets
alternative budsjett for 2009, der denne økningen reverseres.
Det foreslås bevilget 8 956,6 mill. kroner for 2009
mot 8 690,7 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 8 689,7 mill. kroner.
For 2009 foreslås det omdisponert 2,4 mill. kroner til kap. 732.
Komiteen har merket
seg at den nye blåreseptforskriften som trådte i kraft 3. mars 2008,
har bidratt til forenkling og tydeliggjøring av regelverket knyttet
til forskrivning av legemidler på blå resept. Endringen innbærer
først og fremst at refusjonsvilkårene kommer tydeligere frem og
at det sikrer bedre likebehandling.
Komiteen er opptatt av at prisene
på legemidler holdes lave slik at kostnadene for samfunnet og brukerne
blir så lave som mulig. Komiteen viser til at legemiddelprisene
i Norge er lave sammenlignet med andre land i Europa. I tillegg
har en foretatt ytterligere trinnpriskutt fra 1. januar 2008 som
vil bidra til å redusere prisene og kostnadene.
Komiteen støtter Regjeringen
i at det fortsatt må iverksettes tiltak som kan bidra til å holde prisene
lave.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, er enig i at ordningen med
foretrukket legemiddel videreføres og utvides. Dette må baseres
på kunnskap om de ulike legemidlers effekt, bivirkninger og kostnader.
Komiteen er i likhet
med Regjeringen opptatt av at legen kan gjøre unntak av medisinske
årsaker innenfor ordningen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener det er
ytterligere rom for å redusere apotekavansen, og at det foretas
en reduksjon som medfører en innsparing i folketrygden på 5 mill.
kroner.
Disse medlemmer foreslår at kap.
2751 post 70 reduseres med 5 mill. kroner og bevilges med 7 655,6
mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
der det foreslås å redusere apotekavansen med 1 prosent.
Dette medlem foreslår at kap.
2751 post 70 reduseres med 60 mill. kroner og bevilges med 7 600,6
mill. kroner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, viser til St.prp. nr. 1 (2006–2007) hvor TNF-hemmere ble
overført til helseforetakene, og til at forbruket av slike medisiner
etter dette har hatt en vekst på om lag 1 mrd. kroner. Pasienter
med revmatiske lidelser og psoriasis har et helt annet tilbud i
dag enn for bare noen få år tilbake. Legemidler i gruppen TNF-hemmere
har god effekt for disse pasientgruppene, og flertallet bemerker
at dette er en positiv utvikling. Flertallet viser
videre til St.prp. nr. 1 (2007–2008) der det fremgår at MS-pasienter
skal få de medisiner de etter medisinskfaglige vurderinger har størst
nytte av, og at dette skal være uavhengig av hvor i landet de bor.
Flertallet påpeker videre at
Helsedirektoratet i samarbeid med de regionale helseforetakene har utarbeidet
kriterier for indikasjon, oppstart, oppfølging og avslutning av
behandling med legemiddelet natalizumab. Når finansieringsansvaret
for legemidlet overføres fra folketrygden til de regionale helseforetakene,
gir det en lik finansieringsordning, og den medisinskfaglige vurderingen
vil bli gjort av leger i spesialisthelsetjenesten som har de beste
forutsetninger for å foreta riktige prioriteringer. Flertallet vil i
tillegg vise til statsråd Sylvia Brustads innlegg i Stortinget 25. oktober
2007 hvor hun blant annet uttalte at "alle som trenger det, skal
få denne medisinen".
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til merknadene til kap. 732 knyttet til overføring av TNF-hemmere
og MS-medisiner. Disse medlemmer er av den oppfatning
at det vil være hensiktsmessig å overføre ansvaret for finansieringen
av disse legemidlene til folketrygdsystemet.
Disse medlemmer er sterkt bekymret
over den utvikling vi har sett knyttet til bruk av individuell refusjon,
og er av den oppfatning at dette medfører både økonomiske og praktiske
utfordringer for mange pasienter. Disse medlemmer mener
derfor utviklingen må snus, og at man overfører flere legemidler
fra individuell til generell refusjon.
Disse medlemmer ser med bekymring
på Regjeringens forslag om endring av finansieringen av enkelte
antihistaminer, og mener dette kan medføre et svekket tilbud for
allergikere. Disse medlemmer mener videre en slik
omlegging kan medføre økt sykefravær, og dermed økte samfunnsøkonomiske
kostnader. Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen sørge for å videreføre
refusjonsstatusen for de antihistaminer som foreslås fjernet fra
generell refusjon."
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til ordningen med
foretrukket legemiddel og mener dette er et hensiktsmessig virkemiddel
for å sikre god legemiddelbruk til riktig pris. Helse- og omsorgsdepartementet
har i brev av 21. mai 2008 til Statens legemiddelverk gitt beskjed
om at tre legemidler av typen antihistaminer skal overføres fra
forhåndsgodkjent til individuell refusjon. Årsaken er at ordningen
med foretrukket legemiddel på dette området etter departementets
vurdering ikke har gitt ønsket effekt. Disse medlemmer viser
til at Stortinget i Innst. S. nr. 197 (2004–2005), jf. St.meld.
nr. 18 (2004–2005) Rett kurs mot riktig legemiddelbruk, har gått
inn for å begrense bruk av ordningen med individuell refusjon, da
dette medfører lengre ventetid for pasientene og mer omfattende
saksbehandling. I lys av dette fremstår overføringen av antihistaminer
til individuell refusjon med en begrenset innsparing på 16 mill.
kroner som problematisk.
Disse medlemmer mener det er
behov for fortgang i arbeidet med elektroniske resepter, som kan
bidra til bedre styring av legers forskrivning uten omfattende saksbehandling. Videre
forutsetter disse medlemmer at det sikres rask behandling
av søknader om refusjon på individuelt grunnlag for ikke-foretrukne legemidler
til pasienter som etter en medisinsk vurdering har behov for dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser
til at Regjeringen i sitt forslag til budsjett reduserer legemiddelomsetningsavgiften
med 90 mill. kroner som et ledd i å oppfylle målsettingen om at sektoravgifter
skal reflektere kostnader ved spesifikke formål innenfor sektoren. Dette
medlem henviser til Venstres alternative budsjett hvor denne
reduksjonen ble foreslått halvert til 45 mill. kroner.
Komiteen har merket
seg at kostnadene knyttet til sykepleierartikler er økende, og at
dette forskrives på blåresept av leger. Komiteen vil
be departementet vurdere om ikke det vil være hensiktsmessig at
dette også kan forskrives av sykepleierne, og at en dermed kan legge
ansvaret nærmere brukerne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderparitet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, har merket seg at maksimal
egenandel på legemidler og sykepleieartikler på blåresept justeres
fra 510 kroner til 520 kroner eller med om lag 2,5 prosent.
Det foreslås bevilget 3 959,5 mill. kroner for 2009
mot 3 696 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandling
av Revidert nasjonalbudsjett er bevilgningen for 2008 3 602 mill.
kroner.
Komiteen viser til
at refusjonsutgiftene til refusjon av egenandeler er mer enn firedoblet
fra 1998 til 2005, og at antall frikort økte fra 693 000 i 1999
til 1 016 000 i 2005.
Komiteen har merket seg at utgiftsveksten
har vært begrenset de siste tre årene, og at antall utstedte frikort
har gått ned til 919 000 i 2006 og 903 000 i 2007.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet mener dette har
sammenheng med heving av aldersgrensen for egenandelsfritak for barn
fra 7 til 12 år fra 1. januar 2006 og at utgiftstaket ble hevet
med 2,8 prosent i 2007 og med 4,8 prosent i 2008.
Komiteen vil påpeke
at innføringen av en tak 2-ordning, i kombinasjon med bedrede skjermingsrettigheter
for barn og mindre justeringer av egenandelstaket for tak 1-ordningen,
har medført at langt flere enn tidligere har kunnet nyte godt av
skjermingsordningene for egenandeler i helsevesenet. Komiteen ser
det som et mål å ivareta disse skjermingsordningene som ledd i å
sikre at hele befolkningen har råd til å benytte seg av nødvendige
helsetjenester uavhengig av egen eller pårørendes betalingsevne.
Komiteen har merket seg en viss
økning i egenandelstak 1 og egenandelstak 2 for 2009. Komiteen vil
framheve betydningen av at egenandelene holdes på et lavt nivå,
og viser til at egenandeler har betydning for sosiale helseforskjeller.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Regjeringen foreslår å øke egenandelstak 1 fra 1 740 kroner
i 2008, til 1 780 kroner i 2009. Disse medlemmer mener egenandelsnivået
for helse- og omsorgstjenester er for høyt, og viser i denne sammenheng
til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der egenandelstak
1 reduseres til 1 500 kroner. Disse medlemmer viser
til Regjeringens Soria-Moria erklæring, der det står at egenandelene skal
reduseres og holdes på et lavt nivå. Disse medlemmer viser
til de gjentatte økningene for egenandeler på helse- og omsorgstjenester
de siste tre årene, og mener det er beklagelig at Regjeringen ikke
følger opp sin egen erklæring.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti mener utgifter til egenandeler for helsetjenester
for mange er en svært tung kostnad. Dette medlem er
klar over at dette er et sårbart område å gjøre endringer, men ønsker
å skjerme bedre de som virkelig trenger det. For å skaffe rom for
fullt fritak for egenandeler for enkelte grupper, som kronisk syke,
funksjonshemmede og uføretrygdede, kan dette medlem akseptere
at egenandelene for folk flest øker noe. Dette er en sosialt rettferdig
omfordeling i praksis. Dette medlem foreslår at kap.
2752 post 70 reduseres med 75 mill. kroner og bevilges med 3 687,5
mill. kroner.
Det foreslås bevilget 5 266,5 mill. kroner for 2009
mot 4 462 mill. kroner i saldert budsjett for 2008. Etter behandlingen
av St.prp. nr. 66 (2007–2008) er bevilgningen for 2008 4 737 mill.
kroner.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg den
sterke satsingen Regjeringen har på kommuneøkonomien som vil bidra
til at kommunene kan gi alle som bor eller midlertidig oppholder
seg i kommunen, en god og nødvendig helsetjeneste.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, er av den oppfatning at de fleste kommunene
må sørge for en betydelig bedre rusomsorg og ettervern enn hva de
har i dag. Det er viktig å sørge for at alle har bolig, mulighet
for arbeid eller utdanning, sosialt nettverk, oppfølgning og annet som
er nødvendig. Flertallet mener det er helt nødvendig
at organisering, finansiering og klare ansvarsforhold sikrer en
helhetlig behandlingskjede for rusmiddelavhengige. I dag er det,
slik flertallet ser det, uklare ansvarsforhold mellom
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten, noe som har ført
til manglende samhandling og svikt i det helhetlige behandlingsopplegget
for pasientene. Flertallet ser også frem til at det
skal legges frem en samhandlingsreform og forventer at denne reformen også
sørger for en løsning på de problemene som rusmiddelavhengige som
vil ha hjelp til å bli rusfrie, står overfor. I den forbindelse
vil flertallet allerede på dette tidspunkt signalisere
at dersom det skal være mulig å få til et bedre samhandlingsmønster,
vil dagens finansieringssystem være noe av det viktigste å få endret.
Flertallet viser til at det er
satt av 50 mill. kroner til forpliktende samhandlingstiltak.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor det avsettes
50 mill. kroner øremerket til rusomsorgen i kommunene. Dette er
midler som skal kunne brukes til å gi rusmiddelmisbrukere bedre
ettervern og rehabilitering etter at de har gjennomført et behandlingsopplegg,
samt gi et tilbud om behandlingsplasser i institusjoner som ikke
kommer inn under spesialisthelsetjenesten.
Komiteen støtter Regjeringen
i å øke tilskuddet til fastlønnsordning for fysioterapeuter med
10 mill. kroner til 220 mill. kroner for 2009.
Komiteen er tilfreds
med at det ikke betales egenandeler ved kontrollundersøkelser under svangerskap,
ved fødsel, ved behandling av skader eller sykdom i forbindelse
med svangerskap og fødsel, ved skader eller sykdom som skyldes yrkesskade
eller krigsskade, ved behandling av barn under 12 år og ved undersøkelse, behandling
og kontroll for allmennfarlige smittsomme sykdommer.
Komiteen har merket seg utgifts-
og aktivitetsveksten for allmennlegehjelp i perioden 2006–2009.
Trygdens utgifter til allmennlegetjenesten kan skyldes flere faktorer
som endringer i refusjoner, egenandeler, takstoppgjør og volumvekst. Komiteen vil
bemerke at det er viktig at vilkårene for refusjon fra folketrygden
blir fulgt opp gjennom at allmennlegen har fastlegeavtale med kommunen
eller deltar i kommunalt organisert legevakt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen nok en gang fremmer forslag om å heve
egenandelene for bruk av allmennleger. Regjeringen legger opp til
en økning på om lag 5 prosent gjeldende fra og med 1. juli 2009. Disse
medlemmer viser til at Regjeringen har økt egenandelene
i helsevesenet hvert år til tross for at det står nedfelt i regjeringserklæringen
at egenandelene i helsevesenet skal reduseres og holdes på et lavt nivå. Disse
medlemmer er skuffet over at Regjeringen nok en gang går
i motsatt retning og øker "skatten på sykdom" også for neste år. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at denne utviklingen fortsetter
i gal retning, og viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der egenandelen ikke økes, men ligger fast
på dagens nivå også for 2009.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg kostnadsøkningen knyttet
til refusjon fysioterapi. Disse medlemmer støtter
forslaget om å gi større samsvar mellom oppgaveansvar og finansieringsansvar
for den avtalebaserte fysioterapitjenesten, slik at kommunene får
et større finansieringsansvar enn hva dagens ordning innebærer.
Forslaget er i tråd med hva arbeidsgruppen la fram i sin rapport
den 1. oktober 2007. Det er viktig at større finansieringsansvar
ikke medfører økte kostnader for kommunene samlet sett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at Regjeringen ønsker å øke kommunenes finansieringsansvar
for fysioterapeuttjenester. Dette vil innebære at de kommunale driftstilskuddenes
andel av fysioterapeutenes samlede omsetning økes til minst 40 prosent.
Endringen skal være tema i takstforhandlingene våren 2009 med iverksetting
fra 1. juli 2009. Forslaget til endring av dagens finansieringsordning
for privatpraktiserende fysioterapeuter skaper også stor usikkerhet hos
denne yrkesgruppen. Disse medlemmer har merket seg
at de endringer som skal foretas, skal gjøres provenynøytralt, og
skal dermed ikke medføre økte kostnader for det offentlige, bare en
annen fordeling mellom stat og kommune.
Disse medlemmer mener dette er
en uheldig endring, som kan medføre at fysioterapitilbudet vil svekkes.
Det er allerede lange ventelister for å komme til fysioterapeut
mange steder, og den endringen som det legges opp til fra Regjeringens
side, vil ytterligere kunne svekke tilgangen på fysioterapeuter.
Det er grunn til å sette spørsmålstegn ved hvorfor dette kommer
opp nå, da Regjeringen selv skriver i proposisjonen at departementet
vil nedsette en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til endringer
i honorartakster som en konsekvens av endringer i driftstilskudd.
Norsk fysioterapeutforbund har påpekt at det ikke finnes noen konsekvensutredning
som viser hva som vil skje dersom de med små driftsavtaler må finne
seg annet arbeid. Forbundet påpeker videre at forslaget til endring
i finansieringssystemet helt klart vil gi et dårligere tilbud av
fysioterapitjeneste. Disse medlemmer mener at det
ikke er ønskelig å svekke fysioterapitjenesten i en tid der det
finnes lange ventelister for å motta hjelp. Det er også grunn til å
påpeke hvor viktig fysioterapeutene er i forbindelse med opptrening
og rehabilitering. I en tid da vi også ser at sykefraværet øker,
så er det grunn til å ha fokus på hvordan en skal kunne snu denne
utviklingen. Muskel- og skjelettlidelser er av de hyppigste årsakene
til langtidssykmelding. Disse medlemmer mener, i
motsetning til Regjeringen, at refusjonstakstene bør økes, og systemet
med avtalehjemler avvikles, slik at det blir mulig for nyutdannede
fysioterapeuter å etablere sin virksomhet. Disse medlemmer viser
i den forbindelse til Representantforslag nr. 10 (2008–2009) fra
stortingsrepresentantene Nesvik, Giltun, Fredriksen og Kjønaas Kjos
om fri etableringsrett og fjerning av ordningen med avtalehjemler
for fysioterapeuter. Disse medlemmer støtter ikke
Regjeringens forslag om en endring av dagens finansieringssystem
slik det fremkommer i proposisjonen.
Disse medlemmer har merket seg
at Regjeringen foreslår å øke egenandelene for fysioterapi med 5
prosent fra 1. juli 2009. Disse medlemmer viser til
at Regjeringen har økt egenandelene i helsevesenet hvert år til
tross for at det står nedfelt i regjeringserklæringen at egenandelene
i helsevesenet skal reduseres og holdes på et lavt nivå. Disse
medlemmer er skuffet over at Regjeringen nok en gang går
i motsatt retning og øker "skatten på sykdom" også for neste år. Disse
medlemmer kan ikke akseptere at denne utviklingen fortsetter
i gal retning, og viser i den forbindelse til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der egenandelen ikke økes, men ligger fast
på dagens nivå også for 2009.
Komiteens medlemmer fra Høyre understreker
at fysioterapitjenesten er et viktig behandlings- og rehabiliteringstilbud
som kan bidra til bedre mestring i hverdagen og tilbakeføring til arbeidslivet. Disse
medlemmer er bekymret for den lange ventetiden for behandling,
og mener det er behov for å styrke fysioterapitilbudet for å sikre
pasientene raskere helsehjelp. Videre peker disse medlemmer på
at lav kapasitet i den offentlig finansierte fysioterapitjenesten
er en flaskehals for arbeidet med inkluderende arbeidsliv, der målsettingen
er å få flere fra trygd til arbeid. Det vises til forslag fra representanter for
Høyre i Dokument nr. 8:3 (2007–2008) der ordningen med kommunale
driftsavtaler ble foreslått avviklet og erstattet med et system
som sikrer raskere behandling og bedre utnyttelse av kapasiteten
i fysioterapitjenesten. Videre vises det til Høyres alternative
budsjett, der det foreslås totalt 600 mill. kroner til en opptrappingsplan
for habilitering og rehabilitering. Disse medlemmer mener
det er uheldig at Regjeringen foreslår justeringer av forholdet mellom
driftstilskudd fra kommunene og refusjon fra trygden, uten at det
gjøres mer grunnleggende endringer i ordningen som både sikrer pasientene
bedre tilgang til fysioterapi og en mer hensiktsmessig finansieringsordning.
Slik disse medlemmer ser det, bør slike endringer
vurderes i sammenheng med forslaget til en ny felles lovgivning
for helse- og sosialtjenesten i kommunene.
Komiteens medlemmer fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til forslaget fra
Regjeringen om å endre inntektssystemet til fysioterapeuter i privat
praksis. Disse medlemmer kan ikke se at dette forslaget av
omfordeling av midlene til fysioterapitjenesten er nok kvalitetssikret.
Det er en frykt for at fysioterapitilbudet kan bli svekket, noe
som igjen vil gå ut over pasienttilbudet. I rapporten "Finansiering
av fysioterapitjenesten i kommunene" fra 1. oktober 2007 sies det
klart at konsekvensene for fysioterapeuter ikke er vurdert. Den
sier heller ikke noe om konsekvenser for pasientene. Disse
medlemmer er dessuten kjent med at det er i gang en kartlegging
i disse dager av alle forhold knyttet til fysioterapitjenesten,
det gjelder både pasientprofil og avtalestørrelser med hensyn til
faktisk arbeidstid. Derfor bør gjennomføringen av dette forslaget
utsettes til det foreligger en helhetlig konsekvensanalyse både
hva gjelder fysioterapeuter med ulike driftsavtalenivå og pasientgrupper.
Komiteen støtter initiativet
med å kartlegge tilbudet innenfor logoped- og audiopedagogtjenesten
og at det skjer i et samarbeid med Kunnskapsdepartementet. Arbeidet
må også ha som målsetting å styrke det faglige tilbudet overfor
dem som har språk- og talevansker.
Det foreslås bevilget 285 mill. kroner for 2009 mot
320 mill. kroner i saldert budsjett for 2008.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til det fantastiske arbeidet som gjøres for kreftsyke pasienter
ved Montebellosenteret. Disse medlemmer viser til
Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2009, der Montebellosenteret
styrkes med 5 mill. kroner.