Regjeringen legger i proposisjonen frem forslag til endringer i tolloven. Forslaget ble satt frem for Odelstinget i forrige sesjon, som Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) . Forslaget ble imidlertid ikke behandlet i nevnte sesjon.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 33 tredje ledd, vil det være nødvendig for Regjeringen å fremsette lovproposisjonen på ny i den nye valgperioden. I proposisjonen er inntatt likelydende lovutkast som i Ot.prp. nr. 108 (1992-1993) .
2.1 Arbeidsgruppen for revisjon av tolloven, oppnevnt 1988 (Løchen-utvalget)
Finansdepartementet oppnevnte den 31. mai 1988 en arbeidsgruppe med oppdrag å gå igjennom tolloven med sikte på å revidere og tilpasse gjeldende bestemmelser til annen aktuell lovgivning. Arbeidsgruppens leder var høyesterettsdommer Einar Løchen.
Arbeidsgruppen avga rapport om sitt arbeid 4. oktober 1990. Rapporten ble betegnet som foreløpig, idet gruppen imøteså behovet for videre arbeid med tollovrevisjonen når det ble avklaret hvilket avtaleforhold Norge ville få til EF og hvilke konsekvenser dette måtte få for tollovgivningen.
Departementet vil gjøre oppmerksom på at EØS-avtalen ikke omfatter en felles tollpolitikk og tollregelverk. Avtalen utløser dermed ikke et behov for regelharmonisering med EF's regelverk for så vidt. På denne bakgrunn har departementet funnet det formålstjenlig å gå videre i lovrevisjonsarbeidet, og vil i en rekke forslag nedenfor følge opp de forslag og synsmåter som er fremkommet i arbeidsgruppens innstilling og under høringsrunden.
Det er i proposisjonen redegjort nærmere for endringer i tolloven etter fremleggelsen av arbeidsgruppens innstilling, om EØS-avtalen og EF i relasjon til tollovgivningen og om effektivisering og omlegging av tollforvaltningen.
2.2 Arbeidet mot toll- og avgiftsunndragelser
Regjeringen la i oktober 1992 frem en handlingsplan mot økonomisk kriminalitet. Av tiltak innen tollforvaltningen som kan forebygge økonomisk kriminalitet, kan nevnes:
| - |
Økt og mer målrettet kontrollinnsats. |
| - |
Nye tiltak for å bedre innfordringen. |
| - |
Utbygging av det internasjonale samarbeidet. |
| - |
Omorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen. |
Herværende lovforslag tar opp regelendringer med sikte på bedring av mulighetene for kontroll, innfordring og internasjonalt samarbeid med andre lands tollmyndigheter.
I utkastet foreslås en bedring av kontrollmulighetene ved endring i bestemmelsen om taushetsplikt i lovens § 8. Endringen innebærer bl.a. at tollvesenet vil få en utvidet adgang til å gi opplysninger om toll, avgifter og skatt til andre offentlige myndigheter. Videre foreslås en ny bestemmelse § 16 A, som vil gi tollvesenet mulighet for å innhente tilsvarende informasjon fra andre offentlige etater.
Når det gjelder innfordringen kan nevnes at tollvesenet satser på en forbedring av regnskaps- og innfordringshåndbok. Et nytt TVINN-innkrevningssystem vil igangsettes som ledd i å lette innfordringsarbeidet og gi en bedre oversikt over restansene. Det kan i denne forbindelse vises til at det i utkastet foreslås en endring av fristen i foreldelsesbestemmelsen i § 58, som vil medføre en viss justering i adgangen til etterberegninger ved toll- og avgiftsunndragelser.
Utvidelse av tollvesenets internasjonale arbeid har skjedd gradvis, men med sterk vekst de siste år gjennom bl.a. inngåelse av multilaterale og bilaterale bistandsavtaler om informasjonsutveksling. I utkastet foreslås en utvidelse av bestemmelsen i § 4 vedrørende informasjonsutveksling med land som det i dag ikke er inngått avtaler med.
Arbeidet med omorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen er kommet et viktig skritt videre, idet en utredning nå foreligger i forbindelse med det såkalte ROSA-prosjektet, med en omfattende redegjørelse og vurdering av hvordan skatte-, avgifts- og tolladministrasjonen bør være organisert (se NOU 1993:1 Reorganisering av skatte- og avgiftsadministrasjonen). Et siktemål har vært en større samordning av oppgavene og en mindre spredt organisering enn hva som er tilfelle i dagens skatte- og avgiftsadministrasjon. Dette gjelder arbeidet med såvel fastsettelse av skatter og avgifter som virksomhetskontroll og innkrevning/innfordring. Den reorganiseringsløsning som kan bli aktuell vil ventelig medføre behov for samordning av regelverket også med hensyn til tollforvaltningen. De herværende forslag til ajourføring av tolloven har som siktemål å gjøre regelverket mere oversiktlig, og skape en større grad av rettsenhet i forhold til annet regelverk, bl.a. vedrørende avgifter. Dette vil kunne lette gjennomføringen av fremtidige reformer.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen, Erik Dalheim, Gerd Høsteng, Berit Brørby Larsen, Tore Nordtun, Bjørnar Olsen og Reidar Sandal, fra Senterpartiet, Ola S. Apeland, Per Olaf Lundteigen og Gudmund Restad, fra Høyre, Harald Ellefsen, Per-Kristian Foss, og Erna Solberg, fra Kristelig Folkeparti, Odd Holten og Einar Steensnæs, fra Sosialistisk Venstreparti, Kristin Halvorsen og Eilef A. Meland, fra Fremskrittspartiet, Stephen Bråthen, fra Venstre, May Britt Vihovde og fra Rød Valgallianse, Mai Gythfeldt, viser til merknader under pkt. 3 og 4.
2.3 Forholdet til forvaltningsloven og avgiftslovgivningen
Det foreslås i proposisjonen å oppheve visse av tollovens bestemmelser som i dag reguleres av forvaltningsloven. På et bestemt område - når det gjelder taushetsplikt - foreslås at tollovens regler skal gjelde i stedet for forvaltningsloven. Om dette vises det til omtalen av utkastets § 8.
Merverdiavgiftslovgivningen får i en viss utstrekning anvendelse også på tollovens område. Plikten til å betale merverdiavgift følger av Stortingets årlige vedtak om dette. En nærmere regulering av avgiftsplikten er gjort i merverdiavgiftsloven av 1969 nr. 66, herunder plikten til å betale merverdiavgift ved innførsel, se lovens §§ 62-65 a, i kapittel XVI. Departementet har fastsatt forskrifter om beregning og oppkreving av innførselsmerverdiavgift (se forskrift nr. 12, av 12. desember 1975 med senere endringer). Bestemmelsene i lovens kapittel XVI henviser både til regler i tolltariffen og tolloven. Rundt halvparten av all merverdiavgift oppkreves av varer som innføres, og endringer i tollovgivningen kan således ha betydning for oppkrevingen av merverdiavgift.
Også bestemmelser utenfor kapittel XVI i merverdiavgiftsloven har anvendelse på tollvesenets område. Varer som utføres er fritatt for avgift etter bestemmelsene i merverdiavgiftsloven § 16. Departementet har fastsatt forskrift vedrørende omsetning av varer og tjenester til utlandet, se forskrift nr. 24. Skattedirektoratet har videre fastsatt forskrift om legitimasjonsregler for omsetning av varer og tjenester til bruk i utlandet m.v., forskrift nr. 35. Virksomheters opplysningsplikt og plikt til å gi kontrollopplysninger m.v. gjelder også for tollvesenet, jf. uttrykket « avgiftsmyndighet » i merverdiavgiftsloven kapittel XII. Det må dessuten antas at taushetspliktbestemmelsen i merverdiavgiftsloven § 7 også gjelder for tollvesenet, i den utstrekning tollvesenets saksbehandling knytter seg til merverdiavgift.
Med særavgiftslovgivningen siktes det gjerne til de bestemmelser som regulerer innkrevning av avgifter som Stortinget vedtar i medhold av grunnloven § 75 bokstav a, og som ikke gjelder direkte skatter, eller alminnelige generelle avgifter. En rekke avgifter er primært lagt på omsetning av varer. For disse gjelder at også innførsel kan utløse avgiftsplikt, selv om innførselen ikke er knyttet til omsetning. Følgende lover kan nevnes i denne sammenheng:
| - |
lov om tilvirkning, innførsel og beskatning av øl av 28. juni 1912 nr. 4, |
| - |
lov om omsetningsavgift av 19. mai 1933 nr. 11, |
| - |
lov om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter av 19. juni 1959 nr. 2, |
| - |
lov om tilvirkning og om destillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol av 19. juni 1964 nr. 1 og |
| - |
lov om særavgift på utstyr for opptak av lyd eller bilder av 12. juni 1981 nr. 69. |
Ovennevnte lover er i stor utstrekning fullmaktslover. I medhold av lovene er det gitt forskrifter. Den ovenfor nevnte loven av 1964 om tilvirkning og destillasjon av sprit osv. står i en særstilling, idet avgift etter denne lov i det alt vesentlige oppkreves av A/S Vinmonopolet.
De forskrifter som gjelder særavgifter for oppkreving ved innførsel, har alle en bestemmelse som med enkelte avvik uten praktisk betydning lyder:
|
« Avgift på varer som innføres, skal kreves opp etter de samme regler som gjelder for toll, så langt de passer og ikke annet er bestemt. » |
Bestemmelsene tolkes som henvisning til reglene for oppkreving av toll i tolloven og tollovforskriftene.
Generelt ville det være ønskelig med en bedre samordning av avgifts- og innførselslovgivningen. Departementet vil komme tilbake til dette, bl.a. på bakgrunn av de synspunkter som er fremkommet i den nylig fremlagte utredning om bedre struktur i lovverket (se NOU 1992:32 , s. 153 flg.)
En lang rekke lover har også bestemmelser om innførsel eller utførsel av varer. Noen av disse knytter innførsel eller utførsel til plikt til å betale avgifter. Andre kan begrense adgangen til innførsel eller utførsel gjennom kvoteregulering. En tredje type inneholder forbud mot innførsel eller utførsel.
De fleste av disse bestemmelsene håndheves av tollvesenet. Det finnes dog eksempler på bestemmelser om vareinnførsel som ikke kontrolleres av tollvesenet. Dette gjelder f.eks. åndsverkloven av 12. mai 1961 nr. 2 § 54, film- og videoloven av 15. mai 1987 nr. 21 § 9 og plantevernmiddelloven av 5. april 1963 nr. 9 § 14. De avgifter, gebyrer m.v. som tollvesenet forvalter, kreves gjerne opp etter forskriftsbestemmelser som henviser til bestemmelsene om oppkreving av toll.
Komiteen viser til merknader under pkt. 3 og 4.
2.4 Generelt om rettssikkerhetshensyn på tollovens område
Innenfor tollovens anvendelsesområde reises rettssikkerhetsspørsmål i flere sammenhenger. Særlig gjelder dette adgang til forhåndsvedtak, informasjon og veiledning, taushetsplikt, tollvesenets kontrolladgang, saksbehandlingsregler og regler om erstatning for saksomkostninger og andre tap.
Departementet vil peke på følgende sentrale målsetninger for rettssikkerheten på tollovens område:
| a. |
at avgjørelser rettet mot borgerne skal være korrekte i henhold til Stortingets vedtak, og ligge innenfor rammen av disse, |
| b. |
at håndhevingen av regelverket fører til størst mulig grad av likebehandling, bl.a. slik at ikke rettsstillingen for den som lojalt følger regelverket, trues ved at andre ikke følger det, |
| c. |
at de kontroller tollvesenet foretar utføres på en måte som ikke står i misforhold til formålet med kontrollen og det regelverk som skal håndheves, |
| d. |
at opplysninger som gis i henhold til pålegg, ikke tilflyter uvedkommende, samt |
| e. |
at informasjon som utveksles i forbindelse med tollmyndighetenes internasjonale samarbeid mot bl.a. økonomisk kriminalitet ikke kommer på avveie. |
Punktene ovenfor antyder at det kan forekomme en viss konflikt mellom de ulike rettssikkerhetshensyn. Således kan inngripende kontroller for å sikre punktene a og b, komme i strid med hensynene under punkt c. Spørsmål om graden av rettssikkerhet vil også lett kunne bli et kostnadsspørsmål. Betryggende saksbehandling er ressurskrevende, og det samme er kontrollvirksomhet for å ivareta det faktiske likhetshensyn under punkt b. Rettssikkerhet må således sees i sammenheng med de ressurser som stilles til rådighet, og den måten ressursene utnyttes på.
Et siktemål med herværende proposisjon er å endre bestemmelsene i tolloven slik at de blir lettere tilgjengelige, og bedre i samsvar med de krav som stilles ved innførsel og utførsel av varer.
Med hensyn til kontrollarbeidet (målsetning c) kan bl.a. vises til omtalen av §§ 9 og 11. Departementet har lagt vekt på å balansere rettssikkerhetshensyn mot hensynet til en effektiv bekjempelse av bl.a. økonomisk kriminalitet og narkotikakriminalitet.
Ivaretakelsen av den generelle informasjonssikring (målsetning d) er omtalt i forbindelse med forslag til endring av § 8 om taushetsplikt. Det er her bl.a. lagt vekt på at tjenestemenn skal kunne lese direkte av lovteksten når og i hvilken utstrekning opplysninger er taushetsbelagt. Når det gjelder sikringen av informasjon i forbindelse med det internasjonale samarbeidet (målsetning e), vises til omtalen av § 4.
Komiteen viser til merknader under pkt. 3 og 4.
2.5 Høring
Arbeidsgruppens innstilling har vært sendt på høring høsten 1990.
På bakgrunn av lovbestemmelser vedrørende bruken av datateknologi i tollvesenet og den internasjonale informasjonsutvekslingen, fant departementet det ønskelig at et utkast til proposisjonstekst ble forelagt Riksrevisjonen og Datatilsynet. Videre ble det som en oppfølgning av Justisdepartementets uttalelser i høringsrunden, og med henblikk på en korrekt harmonisering med den nye tvangsfullbyrdelseslov, forelagt et utkast til proposisjonstekst for Justisdepartementet. De bemerkninger som fremkom i denne forbindelse har vært tatt hensyn til i den endelige utforming av forslaget.
Toll- og avgiftsdirektoratet har deltatt i arbeidet med proposisjonen.
Det er under pkt. 4 i St.prp. nr. 108 redegjort for enkelte spørsmål som ikke har foranlediget lovforslag. Dette gjelder lovens uttrykk « vareeier'', rettslige sider ved elektronisk databehandling, tollvesenet, forhåndsuttalelser om tariffering av varer, private rettssubjekters opplysningsplikt overfor tollvesenet, tollvesenets adgang til undersøkelser « på person » m.v., ansvar for vareeierens representant, transitteringskonvensjonen om internasjonal forsendelse av varer, straffeansvar for transportør m.v. og strafferammen for grove tollovertredelser.
Komiteen viser til merknader under pkt. 3 og 4.
Komiteen viser til at forslaget til ajourføring av tolloven har som siktemål å gjøre regelverket mer oversiktlig og skape en større grad av rettsenhet i forhold til annet regelverk, blant annet vedrørende avgifter. Komiteen viser til at EØS-avtalen ikke omfatter en felles tollpolitikk og tollregelverk, og at avtalen for så vidt ikke utløser behov for regelharmonisering med EUs regelverk på dette området. Lovendringene er således i hovedsak ledd i det løpende lovrevisjonsarbeidet.
Komiteen har merket seg at proposisjonen følger opp Regjeringens handlingsplan mot økonomisk kriminalitet, og at lovforslaget tar opp regelendringer med sikte på bedring av mulighetene for kontroll, innfordring og internasjonalt samarbeid med andre lands kontrollmyndigheter.
Komiteen har merket seg at det innenfor tollovens anvendelsesområde reises rettssikkerhetsspørsmål i flere sammenhenger. Komiteen har videre merket seg at det kan forekomme en viss konflikt mellom de ulike rettssikkerhetshensyn. Komiteen er enig i at betryggende saksbehandling og kontrollvirksomhet er ressurskrevende, og at spørsmålet om rettssikkerhet således må sees i sammenheng med de ressurser som stilles til rådighet, og den måten ressursene utnyttes på.
Komiteen viser for øvrig til sine merknader under de enkelte lovbestemmelser nedenfor.
Komiteen vil understreke betydningen av å ha en lovgivning og tilstrekkelige ressurser slik at tolletaten er i stand til å møte framtidige utfordringer. Høy oppdagelsesrisiko vil også ha en avskrekkende effekt.
Komiteen vil også peke på den økte ferdsel over grensen til Russland og et økende antall anløp av russiske fartøyer ved norske havner, særlig ved nord-norske havner. Dette tilsier at det vil være behov for en godt utbygd og desentralisert tolletat som er i stand til møte denne utviklingen.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Rød Valgallianse viser til at det indre marked i den Europeiske Union trådte i kraft fra 1. januar 1993. Dette innebærer i praksis at varer kan transporteres gjennom store deler av Europa uten noen form for grensekontroll. Dette kan medføre økt fare for smugling og innførsel av ulovlig karakter til Norge.
4.1 Lovens kapittel I. Legaldefinisjoner og lovens virkeområde
4.1.1 § 1 nr. 4, legaldefinisjonen av uttrykket « tollavgifter »
Departementet vil peke på at av lovens uttrykk « toll » og « tollavgifter » er bare det sistnevnte uttrykket gitt en egen definisjon i loven. Uttrykket toll gjenfinnes imidlertid i definisjonen av « tollavgifter », som en av to kategorier offentlige avgifter. De to uttrykkene er brukt med samme meningsinnhold. Når meningsinnholdet er sammenfallende, vil det være hensiktsmessig å foreta en endring, slik at tvetydighet og misforståelser kan unngås. Uttrykket « tollavgifter » foreslås derfor endret til « toll ». Definisjonen foreslås ikke endret. Dette medfører også endring i bestemmelsene §§ 4, 9 og 35.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.2 § 1 nr. 5, opphevelse av legaldefinisjonen « skattegodtgjørelsesvarer » - hitsetting av legaldefinisjonen « offentlig avgift »
Det heter i § 1 nr. 5 om « skattegodtgjørelsesvarer » at disse er varer som det søkes tilbakebetalt toll eller offentlig avgift for, eller som tillates utført med avskriving av toll eller offentlig avgift. Bestemmelsen har stått uendret siden loven ble til, og har sin opprinnelse i den tidligere tollov av 22. juni 1928. Arbeidsgruppen har ansett uttrykket som lite hensiktsmessig, og foreslår at nr. 5 utgår.
Departementet vil peke på at uttrykket « skattegodtgjørelsesvarer » i dag ikke lenger har selvstendig betydning, og vil foreslå at begrepet utgår fra lovteksten. Det gjelder bestemmelsene §§ 12, 26, 48 og 56. Det foreslås også at legaldefinisjonen av begrepet « skattegodtgjørelsesvarer » i § 1 nr. 5 oppheves.
I gjeldende lov er « offentlig avgift » definert i nr. 4, sammen med « tollavgifter ». Departementet vil foreslå at de to uttrykkene føres opp med hvert sitt nummer i paragrafen, for å gjøre den redaksjonelle utformingen mere oversiktlig. Definisjonen av uttrykket « offentlige avgifter » foreslås flyttet til § 1 nr. 5.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.3 § 1 nr. 6, endring i legaldefinisjonen av uttrykket « tollekspedisjon »
Arbeidsgruppen går inn for at § 1 nr. 6, som definerer uttrykket « tollekspedisjon », blir endret slik at uttrykket « transittering » inngår i definisjonen.
Departementet foreslår at bestemmelsens ordlyd endres og definisjonen utbygges, og at det foretas en omredigering slik at bestemmelsen blir mere dekkende.
Uttrykksmåten « tollvesenets pakkhus » er noe foreldet, idet ordningen med innleggelse på tollvesenets pakkhus i påvente av fortolling benyttes i stadig mindre utstrekning. Definisjonen henviser til uttrykkene « forpassing » og « transittering ». Det vises i denne forbindelse til redegjørelsen nedenfor om de nevnte begreper, slik de foreslås inntatt med egne definisjoner i § 1 nr. 12 og nr. 13. Uttrykksmåten « ta en vare » foreslås erstattet av den noe mere entydige « innlegging på (...) lager ».
Komiteen har ingen merknader.
4.1.4 § 1 nr. 12, opphevelse av legaldefinisjonen av uttrykket « forskrifter »
Arbeidsgruppen har foreslått at bestemmelsen sløyfes, med en henvisning til at begrepet nå er tilfredsstillende definert i forvaltningsloven § 2 c.
Departementet forslår at forskriftsdefinisjonen i § 1 nr. 12 oppheves, idet det vises til at et sentralt begrep som « forskrift » mest hensiktsmessig bør defineres i forvaltningsloven.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.5 § 1 nr. 13, opphevelse av legaldefinisjonen « gjeldende tollovforskrifter »
Departementet vil foreslå at lovens henvisninger til « gjeldende tollovforskrifter » endres til den mere alminnelige henvisningsform « gjeldende forskrifter ». Det gjelder bestemmelsene i §§ 5, 18, 22, 23, 24, 28, 32 og 51. I bestemmelsene i lovens kapittel X (om straff m.v.), hvor uttrykket forekommer, endres uttrykksmåten til den generelle « bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov ». Dette gjelder §§ 61, 62, 63 og 64.
Legaldefinisjonen av uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » i lovens § 1 nr. 13 foreslås opphevet. Det vises for øvrig til begrunnelsen ovenfor vedrørende forslaget til endring av § 1 nr. 12.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.6 § 1 nr. 12 og nr. 13, forslag til nye legaldefinisjoner av uttrykkene « forpassing » og « transittering »
Uttrykket « forpassing » er av arbeidsgruppen foreslått definert som sending av ufortollede varer innenfor tollområdet. Departementet foreslår at definisjonen tas inn i § 1 nr. 12. Bestemmelsen om forpassing i lovens § 56 omarbeides og forenkles tilsvarende. Det vises til omtalen av § 56 nedenfor.
Når det gjelder « transittering », har arbeidsgruppen uttalt at på grunn av innføringen av dette begrepet vil det være behov for klare definisjoner.
Departementet vil peke på at Transitteringskonvensjonen er tiltrådt av Norge, ved kongelig resolusjon av 15. mai 1987. Konvensjonens artikkel 3 definerer uttrykket transittering som « en prosedyre hvor varer transporteres under kontroll av de kompetente myndigheter fra et sted i et land til et annet sted i samme eller et annet land, der minst en grense krysses ».
Departementet foreslår at en definisjon som innholdsmessig er i samsvar med ovennevnte konvensjonstekst, også tas inn i tolloven. Definisjonen tas inn som § 1 nr. 13. I utkastets § 57 inntas en ny bestemmelse om transittering, se omtalen av § 57 nedenfor.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.7 § 1 nr. 14, forslag til ny legaldefinisjon av uttrykket « tollager »
Uttrykket « tollager », slik det forekommer i lovteksten og i forskrifter, har vist seg ikke å være tilstrekkelig entydig og det har skapt uklarhet i forhold til andre lagerformer. Departementet finner derfor at uttrykket bør legaldefineres. Definisjonen er utformet samsvarende med bestemmelsen i § 48, om opprettelsen av tollager.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.8 § 3, utvidelse av adgangen til å innføre meldeplikt for visse slags transportmidler
Tolloven § 3 hjemler adgang til å fastsette forskrifter om meldeplikt for fartøyer og luftfartøyer som går fra et innenriks sted til et annet.
Arbeidsgruppen ser det slik at kontrollbehovet praktisk vil kunne oppstå ved ethvert transportmiddel, slik at det ikke er hensiktsmessig å begrense hjemmelen til å gjelde fartøyer og luftfartøyer. Det foreslås derfor at bestemmelsen utvides.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at « jernbanetog » og « busser » tilføyes i bestemmelsen etter uttrykkene « fartøyer » og « luftfartøyer ».
Departementet har funnet det hensiktsmessig å foreta en redaksjonell omarbeidelse av bestemmelsen. Annet ledd foreslås på denne bakgrunn opphevet.
Komiteen har ingen merknader.
4.1.9 § 4, informasjonsutveksling med stat som Norge ikke har inngått overenskomst med, begrensningen til « smugling » utgår
Lovens § 4 gjelder gjensidig bistand mellom tollvesenet og tollmyndighetene i andre land. I paragrafens tredje ledd er bestemt at tollvesenets adgang til å utveksle informasjon med fremmede stater som Norge ikke har inngått overenskomst med, er begrenset til saker som anses å gjelde bekjempelse av smugling, samtidig som det henvises til at det kun er opplysninger som omhandles i paragrafens første ledd, punkt 2, som kan utveksles.
Arbeidsgruppen finner at som ledd i bekjempelsen av økonomisk kriminalitet og andre overtredelser som tollvesenet er pålagt å forfølge, er begrensningen til smuglingssaker ikke lenger formålstjenlig.
Departementet legger vekt på at i kampen mot internasjonalt forgrenet kriminalitet vil informasjonsutveksling mellom forskjellige lands tollmyndigheter være nødvendig. Dette gjelder også i forholdet til land som Norge ikke har inngått særskilt avtale med. Tolloven har for øvrig hjemlet slik informasjonsutveksling helt siden 1975. Dagens avgrensning i bestemmelsens tredje ledd til « smuglingssaker » synes imidlertid lite hensiktsmessig.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at uttrykket « smugling » utgår fra bestemmelsens tredje ledd. Formuleringen « smuglingsforsøk foreligger » avslutningsvis i § 4 første ledd nr. 1, foreslås presisert til « det foreligger forsøk på ulovlig vareførsel ».
For øvrig foreslås at uttrykket « tollavgifter », som forekommer i første ledd nr. 2 og nr. 3, endres til « toll ». Det vises i denne forbindelse til omtalen ovenfor av § 1 nr. 4.
Komiteen har ingen merknader.
4.2 Lovens kapittel II. Tollforvaltningen
4.2.1 § 5 annet ledd, endring av uttrykket « tollstasjoner » og « forretninger »
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag om at uttrykket tollstasjon tas ut av bestemmelsen i § 5 annet ledd. Endringen av terminologien forsåvidt gjelder « tollsted » innebærer at tilsvarende endring gjennomføres i §§ 29, 56 og 75.
Uttrykket « forretninger » er i forslaget presisert til « tollforretninger ». Videre er uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » i utkastet endret til « gjeldende forskrifter ».
Komiteen har ingen merknader.
4.2.2 § 6, endring av ordlyden vedrørende tollstedenes åpningstid
Departementet vil peke på at tollstedenes åpningstid er omtalt i EØS-avtalens Protokoll 10. Den praktiske gjennomføring av denne forpliktelsen for Norges del vil skje ved nærmere bestemmelser i tollovforskriftenes kapittel 2. Det vil på denne bakgrunn være tilstrekkelig at loven gir en kort fullmaktsbestemmelse til Kongen om å fastsette tollvesenets åpnings- og ekspedisjonstid.
Departementet finner videre at bestemmelsens første ledd annet punktum, om at åpningstiden såvidt mulig skal bringes i samsvar med arbeidstiden for losse- og lastearbeidere osv., bør utgå. En lovbestemmelse om åpningstiden med henvisning til enkelte gruppers arbeidstid, antas å være lite hensiktsmessig. Departementet finner videre at en generell fullmaktsbestemmelse hva angår åpnings- og ekspedisjonstid vil dekke det praktiske behov.
Paragrafens annet ledd foreslås opphevet.
Komiteen har ingen merknader.
4.2.3 § 7, endring av ordlyden vedrørende tollekspedisjoner utenfor åpningstid m.v
Bestemmelsen gjelder ekspedisjoner utenfor ordinær åpningstid.
Departementet foreslår at bestemmelsen endres, ved at uttrykket « bestemte tider » utgår, sammen med henvisningen til annet ledd i § 6.
Komiteen har ingen merknader.
4.2.4 § 8, endring av bestemmelsen om tollvesenets taushetsplikt
4.2.4.1 Sammendrag
Tollvesenet må i dag forholde seg til flere enkeltbestemmelser om forvaltningsmessig taushetsplikt.
Etter ordlyden er anvendelsesområdet for tollovens nåværende taushetspliktbestemmelse saklig avgrenset til « drifts- og forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent ». Regelen har vært praktisert relativt strengt, også i forholdet til andre offentlige etater. Eksempelvis har kommuneadministrasjoner og omsetningsmonopoler innenfor fiskerinæringen blitt nektet tilgang til opplysninger med henvisning til tolloven § 8.
Regelens eneste innskrenkning er angitt med en henvisning til vedkommendes « gjøremål ». Ved tolkning av dette uttrykket har det i praksis vært lagt til grunn at unntaksbestemmelsene i forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 2-4 og nr. 6 er omfattet.
Forvaltningsloven har generell anvendelse også på tollvesenets område. Etter endringen av forvaltningsloven § 13 bokstav f, skal forvaltningslovens regler i §§ 13-13 bokstav e om taushetsplikt og begrensninger i denne gjelde som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov. For tollsakenes vedkommende har dette ført til at taushetsplikten ikke har vært praktisert like strengt som tidligere, bl.a. i forhold til andre statsetater, jf. § 13 bokstav b nr. 5.
Når det gjelder lovbrudd utenfor tollovgivningen åpner forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 6 for at opplysninger gis når det finnes nødvendig av « allmenne omsyn ». Det har vært lagt til grunn at mistanken skal være kvalifisert, og at lovbruddet skal være av alvorlig art.
Overfor en part som ønsker innsyn i egen sak gir tollvesenet opplysninger i henhold til forvaltningslovens regler om saksbehandling (forvaltningsloven § 18 ff.).
I forholdet til utenlandske tollmyndigheter har tollvesenet utvekslet informasjon i henhold til inngåtte avtaler og konvensjoner, med hjemmel i tolloven § 4 første ledd nr. 2 og tredje ledd.
Tollvesenets taushetsplikt er også omfattet av internasjonale avtaler som Norge er bundet av. I EØS-avtalens Protokoll nr. 11 er gitt bestemmelser om gjensidig bistand og opplysningsutveksling i tollsaker mellom avtalepartene.
Taushetsplikten er også regulert i regelverket under Generalavtalen om tolltariffer og handel (GATT).
Det vises for øvrig til at EFs tollkodeks i artikkel 15 har en generell regel om tollmyndighetenes taushetsplikt. Bestemmelsen synes ikke å stå i veien for at taushetsplikten gis en nærmere avgrensning og dessuten straffesanksjoneres etter nasjonal rett.
Arbeidsgruppen har gitt taushetspliktbestemmelsen relativt bred plass i sin innstilling. Det vises innledningsvis til Finansdepartementets brev til Toll- og avgiftsdirektoratet av 17. september 1981, der det gis uttrykk for at reglene om taushetsplikt bør endres slik at de såvidt mulig kommer i samsvar med ligningsloven § 3-13, og at det ved utformingen må tas hensyn til GATT-koden om beregning av tollverdi, jf. St.prp. nr. 25 (1979-1980), vedlegg 9, artikkel 10. I brevet anmodes videre om at tilsvarende bestemmelser for særavgiftene bør endres.
Departementet vil innledningsvis fremheve at tollvesenet er avhengig av et tillitsforhold til næringsliv og til publikum for øvrig. Opplysninger som gis i forbindelse med kontraktsforhold, fastsettelse av tollverdi og opplysninger om varers råvareinnhold, kan eksempelvis være sensitive for en bedrift. Det vil derfor være av vesentlig betydning at tollvesenet kan vise til at forretningshemmeligheter og opplysninger om personlige forhold gis beskyttelse, og at regelverket gir klar anvisning om hvorledes denne beskyttelsen skal praktiseres.
Departementet mener at det er hensiktsmessig at regler om tollvesenets taushetsplikt fortsatt finnes i tolloven.
Hvorvidt de nærmere unntaksbestemmelsene fra taushetsplikten bør inntas i tolloven eller om dagens ordning med unntaksreglene plassert i forvaltningsloven skal beholdes, er etter departementets oppfatning vesentlig et spørsmål om en hensiktsmessig lovteknisk løsning.
Departementet finner at tolletatens og publikums behov bør tillegges vesentlig vekt. Taushetsplikten bør tillegges vesentlig vekt. Taushetsplikten bør derfor reguleres uttømmende ved en bestemmelse i tolloven.
Løsningen innebærer at det må inntas en særlig bestemmelse i tolloven § 8 om at forvaltningsloven §§ 13-13 bokstav e ikke skal gjelde som utfyllende bestemmelser, se forvaltningslovens § 13 bokstav f.
Utgangspunktet bør etter departementets oppfatning være at tolloven § 8 og de avgrensninger som gjøres i taushetsplikten i denne bestemmelse, i hovedtrekkene skal harmonere med de tilsvarende materielle unntaksbestemmelser i ligningsloven § 3-13 (med siste endringer av 10. april 1992) og forvaltningsloven §§ 13 a-e. Bare på de punkter hvor dette vil være særlig formålstjenlig, bør grensen trekkes annerledes.
Av utkastet fremgår at hovedregelen i § 8 nr. 1 svarer til ligningsloven § 3-13 nr. 1. Hva som er uttalt i motivene for ligningsloven § 3-13 vil for så vidt ha relevans også her. Det vises til Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) flg. Det presiseres at Finansdepartementet inngår blant de myndighetsorganer som omfattes av bestemmelsen. Etter anmodning fra Justisdepartementet er regelen i forvaltningsloven § 13 bokstav b nr. 1 innarbeidet som eget punktum.
Utkastets nr. 2 bokstav f er noe modifisert, sammenlignet med ligningsloven. Departementet viser i denne forbindelse til at det på enkelte områder er innledet et tett samarbeid mellom tollvesen og politi, med sikte på å bekjempe bl.a. narkotikasmugling, spritsmugling og økonomisk kriminalitet. I tillegg utføres kontroller av kjøretøyer i samarbeid med biltilsyn og politi (se St.prp. nr. 79 (1991-1992) s. 13 og Innst.S.nr.194 (1991-1992) s. 12). Dette samarbeidet er basert på gjeldende taushetspliktregel i tolloven, hvor politiet i slike saker ikke anses som uvedkommende. Denne arbeidsform er mer utpreget for tollvesenet enn for ligningsmyndighetene, og departementet er på denne bakgrunn kommet til at disse hensyn tilsier en noe annen utforming av unntaksbestemmelsen.
I ligningslovens bestemmelse benyttes uttrykket straffesak. Uttrykket synes å være lite tjenlig som avgrensningskriterium på tollovens område. Departementet er kommet til at det i beskrivelsen av de saker hvor opplysninger kan gis, bør innarbeides en henvisning til tollvesenets samarbeid med henholdsvis politi, påtalemyndighet og skattemyndighet, se utkastets § 8 nr. 2 bokstav f, første punktum.
Det vil fortsatt være aktuelt med en særlig begrensningsregel i de tilfeller hvor mistanken knytter seg til lovbrudd utenfor tollovgivningen. I utkastet er innarbeidet en tilsvarende regel som i ligningsloven, hvor det stilles krav om skjellig grunn til mistanke, og om at overtredelsen gjelder et straffebud med minst 6 måneders fengsel som strafferamme.
Kravet om « skjellig grunn til mistanke » må tolkes på bakgrunn av de tilsvarende bestemmelser i straffeprosessloven, se bl.a. § 211 om beslag og § 195 om personlig ransaking hos andre enn siktede.
I samsvar med endringene i ligningsloven i 1992, foreslår departementet at det inntas et punkt 2 bokstav e, om opplysninger til offentlig oppnevnt granskningskommisjon som er oppnevnt av Kongen, Stortinget eller et departement, jf. domstolsloven § 43 annet ledd. For øvrig vises til omtale i Ot.prp. nr. 21 (1991-1992) s. 23 flg.
Utkastets nr. 3 og 4 svarer innholdsmessig til de korresponderende bestemmelser i ligningsloven.
Avslutningsvis som et siste punkt nr. 6 er tilføyet at informasjonsutveksling med fremmed stat ikke er omfattet av bestemmelsen. Departementet antar at tilføyelsen er hensiktsmessig bl.a. i forhold til de forespørsler som tollvesenet hyppig mottar fra fremmede tollmyndigheter, og som må vurderes på bakgrunn av lovens § 4 og de avtaler av folkerettslig art som måtte foreligge.
4.2.4.2 Komiteens merknader
Komiteen viser til at Tollvesenet i dag må forholde seg til flere enkeltbestemmelser om forvaltningsmessig taushetsplikt. Tollovens nåværende taushetspliktbestemmelse er saklig avgrenset til « drifts- og forretningshemmeligheter, eller andre forhold som ikke er alminnelig kjent ».
Komiteen har merket seg at regelen har vært praktisert relativt strengt. Forvaltningsloven har en generell anvendelse også på tollvesenets område. Etter endringen av forvaltningslovens § 13 bokstav f, skal forvaltningslovens regler i §§ 13-13 bokstav e om taushetsplikt og begrensninger i denne gjelde som utfyllende regler når ikke annet er bestemt i lov eller i medhold av lov.
Komiteen har merket seg at dette har ført til at taushetsplikten ikke har vært praktisert like strengt som tidligere, blant annet i forhold til andre statsetater.
Komiteen merker seg at Regjeringen mener det er hensiktsmessig at regler om tollvesenets taushetsplikt fortsatt finnes i tolloven. Det legges i dette bl.a. vekt på at tjenestemenn skal kunne lese direkte ut av lovteksten når og i hvilken utstrekning opplysninger er taushetsbelagt. Komiteen er enig i at tolletatens og publikums behov for konfidensiell behandling av bedrifts- og personopplysninger bør tillegges betydelig vekt. Komiteen er enig i at reglene for unntak fra taushetsplikten bør inntas i en bestemmelse i tolloven. Regjeringen foreslår at det inntas en særlig bestemmelse i tolloven § 8 om at forvaltningsloven §§ 13 - 13 bokstav e ikke skal gjelde som utfyllende bestemmelser. Komiteen er enig i dette.
Komiteen har for øvrig ingen merknader.
4.3 Lovens kapittel III. Alminnelige bestemmelser om tollkontrollen og tollbehandling
4.3.1 § 9, henvisning til tolltariffen og dens innledende bestemmelser, endring av bestemmelsen om tollvesenets adgang til å ta utlegg, ny bestemmelse om renter
Tolloven § 9 gir i første og annet ledd en generell beskrivelse av de kontroll- og innkrevningsoppgaver som tollvesenet skal skjøtte. I bestemmelsen tredje ledd og fjerde ledd er gitt materielle regler om tollvesenets rett til inndrivelse ved utlegg, og om tilsvarende rett for den som etter å ha innfridd tollvesenets krav har regress mot andre.
Departementet foreslår at beskrivelsen av tollvesenets oppgave i forbindelse med innkreving av toll også henviser til tollplikten etter tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen, slik denne hvert år fastsettes av Stortinget.
Om tollvesenets inndrivelsesadgang etter nåværende § 9 tredje og fjerde ledd har arbeidsgruppen i sin innstilling foreslått at det inntas en regel om at tollvesenet kan innkreve pliktige tollavgifter ved trekk i lønn og andre vederlag etter bestemmelsene i lov av 21. november 1953 om betaling og innkreving av skatt, kapittel VI. Videre foreslår utvalget at som nytt siste ledd inntas en hjemmel for renteberegning hvor toll ikke betales i rett tid, dvs. både ved etterberegning og ved tollkreditt.
Departementet finner at spørsmålet om utpantningsrett har funnet sin hensiktsmessige løsning i og med ikrafttredelsen av den nye tvangsfullbyrdelsesloven. Med virkning fra 1. januar 1993 er tredje og fjerde ledd endret slik at uttrykket utpantning utgår, og erstattes av formuleringen « tollavgifter er tvangsgrunnlag for utlegg ». Det kan synes uklart om tollvesenets deklarasjonsgebyr og dessuten krav vedrørende omkostninger knyttet til privatrekvirert overtid vil være omfattet av ordlyden i tvangsfullbyrdelsesloven § 7-2 bokstav e. For at slik tvil skal unngås, vil departementet foreslå at den tidligere formuleringen i tolloven § 9 tredje ledd annet punktum gjeninntas i lovteksten.
Når det gjelder adgangen til pålegg om lønnstrekk er departementet kommet til at gruppens forslag ikke bør følges opp.
Spørsmålet om forskriftshjemmel vedrørende rente ved etterberegning og tilbakebetaling av toll fant sin løsning ved den nye bestemmelsen § 59 A (se Ot.prp. nr. 88 (1991-1992) s. 3). Departementet er imidlertid kommet til at hensynet til en oversiktlig redigering av loven taler for å samle rentebestemmelsene i § 9. Bestemmelsen i § 35 tredje og fjerde punktum og § 59 A foreslås derfor opphevet, og innholdet flyttet til § 9.
Departementet vil foreslå en ny bestemmelse om renter som et nytt femte ledd i § 9. Bestemmelsen gir i første og annet punktum materielle regler om henholdsvis plikt til å betale renter ved betaling etter forfall, og om rentegodtgjørelse for de tilfeller hvor det er betalt for meget toll. I siste punktum inntas en forskriftshjemmel for Kongen til å gi nærmere bestemmelser, bl.a. om størrelsen av renten.
Komiteen har ingen merknader.
4.3.2 § 11, presisering av tollvesenets undersøkelsesadgang når vareeier ikke er til stede
Bestemmelsen i § 11 omhandler tollvesenets adgang til å stanse og foreta undersøkelse av fartøyer og transportmidler m.v. og vareførsel til eller fra tollområdet.
Departementet vil peke på at når omstendighetene er slike at tollvesenet har behov for å kunne gjennomføre undersøkelser uten vareeiers tilstedeværelse, bør dette som hovedregel kunne gjennomføres uten opphold. Det må imidlertid legges til rette for at vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen, gis anledning til å være til stede ved en kontroll. Departementet vil på denne bakgrunn foreslå at det inntas en utfyllende setning i § 11 tredje ledd. Dersom « dette fører til uforholdsmessige forsinkelser eller vansker » har tollvesenets tjenestemenn adgang til å foreta undersøkelser uten at vareeieren er til stede. Dermed oppnås en mer forståelig lovtekst, som gir publikum og tollvesenets tjenestemenn klar anvisning av hvilke myndighetshandlinger loven gir hjemmel til.
Komiteen har ingen merknader.
4.3.3 Ny § 16 A, tollvesenets adgang til å kreve opplysninger hos andre offentlige organer
I forbindelse med avdekking av tollovertredelser kan tollvesenet ha behov for å innhente opplysninger fra andre offentlige organer.
Departementet vil fremheve at bekjempelse av økonomisk kriminalitet i praksis nødvendiggjør at en viss informasjon må utveksles mellom de involverte myndigheter. Et særtrekk ved denne type kriminalitet er at lovbruddene ofte etterlater seg få spor, og at etterforskningen vil måtte konsentreres om overtredelser av forskjellige regelverk, med bistand fra flere myndighetsorganer.
Departementet finner derfor at hensynet til tollvesenets effektivitet tilsier at en bestemmelse om andre offentlige organers opplysningsplikt overfor tollvesenet bør inntas i tolloven.
Departementet finner på denne bakgrunn at en bestemmelse om opplysningsplikt for offentlige organer bør inntas i loven.
Departementet forutsetter at opplysninger som innhentes gis vederlagsfritt til toll- og avgiftsmyndighetene.
Komiteen har ingen merknader.
4.3.4 § 17, tollvesenets kontrolladgang overfor den opplysningspliktige, hjemmel for Riksrevisjonen til å kreve dokumenter fremlagt
Bestemmelsen gjelder tollvesenets adgang til kontroll av dokumenter.
Departementet finner at § 17 er noe tung å lese, og at bestemmelsen kan gjøres lettere tilgjengelig ved at den brekkes om.
Departementet har i utkastet tatt Riksrevisjonens forslag inn som § 17 nytt fjerde ledd. Det gjøres oppmerksom på at en slik hjemmel saklig sett også kan plasseres i regnskapslovgivningen. En avklaring forsåvidt vil imidlertid først kunne skje når den pågående gjennomgang av regnskapslovgivningen er sluttført.
Komiteen har ingen merknader.
4.3.5 § 19 oppheves, redaksjonell endring ved at bestemmelse om tollvesenets adgang til å nekte representasjon m.v. overføres til ny § 70
Departementet foreslår at § 19 oppheves. Det vises for øvrig til omtalen av § 70 nedenfor.
Komiteen har ingen merknader.
4.3.6 § 20 annet ledd, fyrvokters plikt til å bistå tollvesenet
Departementet foreslår at ordet « fyrvoktere » innarbeides i bestemmelsens annet ledd.
Komiteen har ingen merknader.
4.4 Lovens kapittel IV. Trafikken til og fra tollområdet
4.4.1 § 22, avgrensning av transportførers meldeplikt
Bestemmelsen i § 22 regulerer transportførerens plikt til å melde fra til tollvesenet om ankomsten til tollområdet.
Departementet foreslår at § 22 annet ledd siste punktum oppheves.
Komiteen har ingen merknader.
4.4.2 § 25, opphevelse av bestemmelsen om laste- og fyravgift
I henhold til forarbeidene skulle bestemmelsen dekke laste- og fyravgift etter dagjeldende tolltariff. Laste- og fyravgift er nå fjernet.
Departementet foreslår at § 25 oppheves.
Komiteen har ingen merknader.
4.4.3 § 26, presisering av bestemmelse vedrørende transportmiddel
Departementet antar at lovbestemmelsens innhold vil tre tydeligere frem ved at ordet « transportmiddel » innarbeides avslutningsvis i første ledd.
Komiteen har ingen merknader.
4.5 Lovens kapittel V. Tollekspedisjon av varer
4.5.1 § 29, omredigering av bestemmelse om tollekspedisjon, endring av uttrykket « midlertidig forføyning »
Komiteen har ingen merknader.
4.5.2 § 30, tollvesenets adgang til å tilbakeholde og innhente ikke-tollekspederte varer m.v.
Bestemmelsene i lovens § 30 gjelder bl.a. tollvesenets adgang til å selge gjenstander som er unnlatt tollekspedert på auksjon.
Departementet vil forslå at lovgrunnlaget for tilbakeholdelses- og innhentingstilfellene omformuleres, slik at det tydelig fremgår hvilken kompetanse tollvesenet har. En klarere hjemmel vil innebære en større grad av rettssikkerhet i forbindelse med tollvesenets tjenesteutøvelse. Dernest vil publikum lettere kunne orientere seg om regelen uten at det kreves bakgrunnskunnskap på området. En bestemmelse om tilbakeholdelse og innhenting av varer som ikke er tollekspedert innen de gitte frister, eller som er disponert over i strid med regelverket, foreslås derfor tatt inn som et nytt første ledd i § 30.
Som et nytt tredje ledd inntas nåværende annet ledd, men med visse endringer.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.3 § 31, opphevelse av bestemmelse om suksessiv innlegging av varer på tollager
Bestemmelsen gir tollvesenet rett til å forlange at varer legges inn på tollager etterhvert som de losses.
Departementet finner at bestemmelsen i § 31 er lite tidsmessig og dessuten overflødig, og foreslår at den oppheves. Imidlertid vil det være behov for en særskilt hjemmel for tollvesenet til å kreve dekket omkostninger forbundet med at varer oppbevares hos tollvesenet. Det vises i denne forbindelse til forslaget til nytt siste ledd i § 29.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.4 § 32, presisering av plikten til å deklarere i samsvar med gjeldende tollovforskrifter
Bestemmelsens første ledd stiller krav til den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert. Vedkommende må da legge frem en tolldeklarasjon for tollvesenet i samsvar med gjeldende forskrifter.
Departementet vil bemerke at det i en del tilfeller av ulovlig vareførsel er påberopt manglende kjennskap til reglene om selvdeklarering.
Det har vært vurdert om passering av tollgrensen i « grønn sone » og andre former for selvdeklarering skulle reguleres i § 32. Departementet finner imidlertid at dette systematisk hører under lovens § 24. Selvdeklarering av nevnte type er i dag forskriftsregulert, og departementet finner ikke behov for å lovregulere forholdet.
Som nytt annet ledd foreslås inntatt bestemmelsen om adgang for tollvesenet til å nekte tollekspedering av en vare eller utlevering av en vare inntil pliktige opplysninger eller oppgaver vedrørende varen er meddelt. Bestemmelsen finnes i gjeldende lov som § 38 første ledd, men bør etter departementets oppfatning flyttes til § 32 for å gi en bedre sammenheng bl.a. med pliktregelen om tollekspedisjon.
I tredje ledd foreslås inntatt nåværende annet ledd i omredigert form.
Som nytt fjerde ledd foreslås inntatt en regel om de nærmere betingelser for når vareeieren kan disponere over varen.
Departementet vil videre foreslå at § 32 får en tilføyelse som nytt femte ledd, der Kongen gis fullmakt til å gi forskrifter vedrørende tollekspedisjon, herunder om det kan fritas fra plikten til å legge frem tolldeklarasjon.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.5 § 33, avgrensning av retten til gjenutførsel og avståelse av varen
Finner vareeieren ved tollekspedisjonen at han ikke vil motta varen har han etter bestemmelsen i § 33 anledning til å gjenutføre varen til utlandet eller avstå den til tollvesenet.
Departementet legger vekt på behovet for større klarhet om hvorledes regelen om gjenutførsel er å forstå.
Departementet vil foreslå at det inntas en bestemmelse som et nytt ledd i lovens § 33, hvor det fremgår at retten til gjenutførsel og avståelse vil være betinget av at varen ikke er innført ulovlig eller i strid med tollvesenets vedtak. Som et annet punktum foreslås tilføyet en unntaksregel, der tollvesenet likevel kan tillate gjenutførsel eller avståelse uten at toll erlegges.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.6 § 34, opphevelse av bestemmelse om betingelser for å disponere over varen
Bestemmelsen gjelder betingelsene for at vareeieren gis rett til å disponere over varen. Av hensyn til sammenhengen i lovteksten foreslås regelen inntatt som § 32 tredje ledd, og at § 34 oppheves.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.7 § 35, flytting og omredigering av hjemmel for rente ved tollkreditt
Hjemmel til å beregne rente ved mislighold av tollkredittkrav finnes i tollovens nåværende § 35 tredje og fjerde punktum, samt tollovforskriftens kapittel 5.5. Rentehjemmel for krav i forbindelse med tollkredittordningen foreslås flyttet til § 9, jf. omtalen av denne bestemmelsen ovenfor.
Departementet finner at detaljregulering av renteberegningsspørsmålet i forbindelse med tollkreditten bør utgå i lovteksten, og at § 35 tredje og fjerde punktum derfor bør oppheves. Det vises for øvrig til at lovgrunnlaget for å kreve renter vil fremgå av den hjemmelsbestemmelse som er foreslått tilføyet i § 9, se ovenfor.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.8 § 36 tredje ledd, opphevelse av bestemmelse om kvittering for mottagelse av vare
Bestemmelsens tredje ledd bestemmer at tollvesenet kan forlange at varemottageren skal kvittere for mottagelsen av varen når denne utleveres etter å ha vært oppbevart på tollvesenets pakkhus.
Arbeidsgruppen er kommet til at bestemmelsen ikke hører hjemme i loven, men at den om nødvendig kan gis ved forskrift.
Departementet anser tredje ledd som overflødig. Det foreslås at bestemmelsen oppheves.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.9 § 37, presisering av ansvar for toll av varer som ikke har vært tollekspedert m.v.
Bestemmelsen i § 37 gjelder ansvar for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller ikke lagt inn på tollager eller annen likestilt lagringsplass.
Et avgjørende spørsmål når det gjelder ansvar etter denne bestemmelsen, knytter seg til den nærmere bestemmelse av ansvarssubjektet, dvs. hvem som skal stå som ansvarlig for toll som pålegges en vare ved innførsel. I hovedregelen bør det være den som står som mottager av varen på fraktdokumentet. I praksis har det vært lagt til grunn at transportøren kan bli anvarlig selv om han ikke direkte opptrer etter varemottagerens instrukser.
Departementet foreslår at den nærmere bestemmelse av ansvarssubjektet i § 37 presiseres ved at bestemmelsen innledningsvis viser til at ansvaret påhviler vareeieren eller den som har omsorg for varen ved « innførsel til tollområdet ». Det understrekes imidlertid at varemottageren som hovedregel vil være ansvarlig når han har mottatt varen, og at ansvar i andre tilfeller bare pålegges den som er å bebreide for overtredelse av pliktregelen i § 29.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.10 § 38, opphevelse - redaksjonell endring ved at regler om tilleggstoll flyttes til ny § 69
Departementet foreslår at bestemmelsene i § 38 annet og tredje ledd oppheves. Det vises for øvrig til omtalen av ny § 69 nedenfor. Det kan nevnes at uttrykket « tilleggsavgift », slik det forekommer i nevnte kapitteloverskrift, i utkastet foreslås erstattet med « tilleggstoll », se avsnitt om kapittel X nedenfor.
Komiteen har ingen merknader.
4.5.11 § 39, opphevelse av bestemmelse om arbeidshjelp ved fortolling
Departementet foreslår at bestemmelsen utgår fordi den ikke samsvarer med faktiske forhold. Det forutsettes imidlertid at vareeieren eller hans representant medvirker i nødvendig utstrekning i forbindelse med fremleggelsen av varene til kontroll.
Komiteen har ingen merknader.
4.6 Lovens kapittel VI. Mengdebestemmelse og verdsettelse
4.6.1 § 41, opphevelse av bestemmelse om veiing og måling
Bestemmelsen fastsetter at nødvendig veiing og måling skal kontrolleres og attesteres av tollvesenet. Videre er Kongen gitt fullmakt til å fastsette nærmere forskrifter om adgang til å godta attesterte oppgaver over mål og vekt fra andre og om fastsettelsen av varens volum og vekt.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at bestemmelsen om måling og veiing i § 41 utgår.
Komiteen har ingen merknader.
4.6.2 § 42, tollvesenets adgang til å fravike angitt verdi
Etter innføringen av nye og mer detaljerte og omfattende tollverdibestemmelser i henhold til GATT-koden har det vært ansett tilstrekkelig å ta inn en fullmaktsbestemmelse i tolltariffens innledende bestemmelser, og å gi tollverdibestemmelser i form av en egen forskrift. Etter departementets oppfatning er § 42 på denne bakgrunn neppe overflødig.
Bestemmelsens ordlyd kan synes å begrense seg til de tilfeller hvor det skal betales verditoll. Imidlertid vil også mengdeanslag erfaringsmessig måtte inngå som en del av skjønnsutøvelsen. Departementet vil derfor foreslå at bestemmelsen omformuleres.
Komiteen har ingen merknader.
4.6.3 §§ 43 og 44, opphevelse av bestemmelse om vurderingsnemnd for tollsaker
Dersom vareeier ikke finner å ville godta tollvesenets fastsettelse av en vares tollverdi, kan han etter § 43 klage saken inn for en særskilt vurderingsnemnd.
Departementet legger vekt på at forvaltningsmessig klage etter forvaltningslovens regler og rettslig overprøvelse etter tvistemålslovens regler, må anses som tilstrekkelige rettssikkerhetsgarantier også i saker vedrørende fastsettelse av varers tollverdi. Det må dessuten nevnes at avgjørelser i slike saker etter dagens tollverdibestemmelser er langt mindre skjønnspregede enn de var i 1925 og 1966. Departementet foreslår derfor at §§ 43 og 44 oppheves.
Komiteen har ingen merknader.
4.7 Lovens kapittel VII. Lagring av ufortollede varer. Tollvesenets pakkhus og opplagssteder
4.7.1 Redaksjonell endring av overskriften i kapittel VII - ny underoverskrift
Departementet foreslår at kapitteloverskriften til kapittel 7 endres til « Lagring av ufortollede varer ».
Videre foreslås som ny underoverskrift før § 45 inntatt « Tollvesenets pakkhus og opplagssteder ». Lovens § 48 følgende har i dag underoverskriften « Private pakkhus ». Denne underoverskriften beholdes.
Komiteen har ingen merknader.
4.7.2 § 47, omredigering av ny fullmaktsbestemmelse vedrørende tollvesenets salgsrett ved overligge
Bestemmelsen gjelder hvor lenge varen kan ligge på tollvesenets pakkhus og opplagssteder, og tollvesenets adgang til salg av varen hvor denne ikke er tatt ut innen de fastsatte frister.
Departementet foreslår at bestemmelsen omredigeres. Forskriftshjemmelen innarbeides som et nytt siste punktum i første ledd.
Departementet foreslår videre at bestemmelsen om tollvesenets salgsrett i første ledd flyttes som nytt annet ledd. Dette må antas å gjøre bestemmelsene lettere tilgjengelig. Uttrykket « lageravgift » foreslås endret til « lagerleie ». Uttrykket vil dermed samsvare med tilsvarende formulering i § 48.
Gjeldende bestemmelse henviser avslutningsvis til salgsretten slik denne er regulert i nåværende annet ledd §§ 30 og 33. Som følge av de foreslåtte endringer i § 30, foreslås § 47 endret avslutningsvis, slik at den henviser til bestemmelsen i § 30 tredje ledd. Det vises for øvrig til omtalen av den materielle regel i avsnittet om § 30 ovenfor. Med dette følges opp anmodning fra Justisdepartementet om harmonisering av bestemmelsene §§ 30, 47, 53, 72 og 74.
Henvisningen til § 33 forblir uendret.
Komiteen har ingen merknader.
4.7.3 § 48, vilkår for bevilling til lagerhold
Bestemmelsens første ledd lister opp en rekke betingelser som tollvesenet kan sette for å gi bevilling til privat lagerhold av ufortollede varer.
Departementet har funnet det hensiktsmessig å gjøre visse språklige endringer i bestemmelsen. Tilføyelsen i første punktum om lagringsplasser likestilt med tollvesenets pakkhus osv., anses som overflødig, og foreslås opphevet. I stedet innarbeides uttrykket « på tollager » i slutten av setningen.
Videre foreslås endret formuleringen i første ledd nr. 4, om leiesatser, til lagerleie; uttrykket « lager » og « pakkhus og opplagssteder » endres til « tollager », samt at uttrykket « lagerholder » endres til « tollagerholder ». Uttrykket « skattegodtgjørelsesvarer » i første punktum utgår.
Som nytt annet ledd foreslås inntatt en bestemmelse om tollvesenets adgang til å trekke meddelt tillatelse tilbake. Dette vil være aktuelt hvor tollagerholderen setter seg utover de fastsatte vilkår, eller gjør seg skyldig i misbruk av tollagerordningen. Bestemmelsen finnes i gjeldende lov som § 53, men det vil etter departementets oppfatning være mer hensiktsmessig å plassere den sammen med hovedbestemmelsen i § 48.
Komiteen har ingen merknader.
4.7.4 § 51, lagerholders plikter, endring av ordlyden med hensyn til « lagerholder » m.v.
Bestemmelsen inneholder bl.a. plikt for lagerholder til å hindre at det finner sted brudd på lov og forskrift på lageret.
Departementet foreslår uttrykket « lagerholder » endret til « tollagerholderen ». Det vises for øvrig til omtalen av tollagerordningen i § 48 ovenfor.
Uttrykket « gjeldende tollovforskrifter » er i utkastet endret til « gjeldende forskrifter ». Det vises i denne forbindelse til omtalen av gjeldende lovs legaldefinisjon av uttrykket i § 1 nr. 13, se ovenfor.
Komiteen har ingen merknader.
4.7.5 § 53, opphevelse av gjeldende bestemmelse, flytting til § 48, overføring av bestemmelsen i § 54 til § 53 henvisning til regelen i § 30 tredje ledd
Bestemmelsen i gjeldende § 53 om tilbaketrekking av tillatelse til tollagerhold, foreslås flyttet til nytt siste ledd i § 48. § 53 blir derved stående tom, og nåværende bestemmelse i § 54 foreslås flyttet til § 53.
Komiteen har ingen merknader.
4.7.6 § 54, opphevelse av gjeldende bestemmelse, overføring av bestemmelsen i § 55 til § 54, opphevelse av henvisning til hittegodsloven
Komiteen har ingen merknad.
4.7.7 § 55, opphevelse av gjeldende bestemmelse, ny § 55 om hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavner
4.7.7.1 Sammendrag
Bestemmelsen i gjeldende § 55 om lagerholderens tilbakeholdsrett i varen m.v., foreslås flyttet til ledig plass som § 54. § 55 blir derved stående tom.
Arbeidsgruppen har foreslått (som ny § 55 A) en fullmaktsbestemmelse vedrørende etablering av frisoner og frihavner. Gruppen er kommet til at det vil være ønskelig med en slik generell hjemmel i tolloven.
I de senere år er det fra flere hold kommet henvendelser til departementet om opprettelse av frihavner og frisoner. På bakgrunn av et utspill fra Fylkestinget i Finnmark, ble det i 1989 nedsatt en arbeidsgruppe bestående av representanter fra Næringsdepartementet, Kommunaldepartementet, Utenriksdepartementet og Finansdepartementet, samt Toll- og avgiftsdirektoratet. Gruppen skulle vurdere frisone som et eventuelt virkemiddel for å skape styrket aktivitet i fylkets næringsliv ved økt samhandel med daværende Sovjetunionen. Gruppen konkluderte med at opprettelse av frisoner ville gi svært små økonomiske fordeler, og sannsynligvis ha liten betydning for utviklingen av næringslivet.
Departementet vil understreke at det ikke har vært foretatt en nærmere analyse av hensiktsmessigheten ved frihavner i Norge, eller hvor og når en ordning med frisone eller frihavn kan bli aktuell. Departementet har således ikke holdepunkter for at den vurdering som ble gjort av ovennevnte gruppe om frihavnsproblematikken i 1989, ikke lenger skulle være aktuell.
Departementet legger likevel vekt på at samhandelen med andre land i fremtiden kan vise at slike ordninger med frisoner kan være hensiktsmessige i et handels- og næringspolitisk perspektiv, og at det i denne forbindelse vil være naturlig at tolloven har en hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavn. Det vises i denne forbindelse til svensk tullag §§ 47 og 51, dansk tollov §§ 96 flg., og til EF-kodeksens artikler 166-181.
Departementet foreslår på denne bakgrunn at det i loven inntas en hjemmel for opprettelse av frihavn eller frisone, som § 55. Opprettelse bør skje hvis vektige handels- eller næringsmessige hensyn tilsier det, etter en samlet vurdering av alle fordeler og ulemper. En avgrensning av skjønnskompetansen er derfor innarbeidet innledningsvis i bestemmelsen.
Departementet vil peke på at opprettelse av frihavner og frisoner kan få virkning for statens tollinntekter, og således i prinsippet gripe inn i Stortingets beskatningsrett etter grunnloven § 75 bokstav a. Departementet finner på denne bakgrunn at opprettelse av frisoner og frihavner bør skje etter at Stortingets samtykke er innhentet. En betingelse om Stortingets godkjennelse er derfor innarbeidet i bestemmelsens første punktum. Det kan i denne forbindelse nevnes at en lignende ordning gjelder også på andre områder, bl.a. for konsesjoner etter vassdragsreguleringsloven av 14. desember 1917 nr. 17.
4.7.7.2 Komiteens merknader
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre, viser til at samhandel med andre land i fremtiden kan vise at ordninger med frisoner kan være hensiktsmessig i et handels- og næringspolitisk perspektiv, og at det således er naturlig at tolloven har en hjemmel for opprettelse av frisoner og frihavn. Flertallet har merket seg at dansk og svensk tollov og EU-kodeksens artikler 166-181 har tilsvarende hjemler.
Flertallet har videre merket seg at det i bestemmelsen er innabeidet en forutsetning om innhenting av Stortingets samtykke før godkjenning kan gis.
Flertallet har for øvrig ingen merknader.
Komiteens medlemmer fra Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vil peke på at den fullmaktsbestemmelse som er foreslått av arbeidsgruppen vedrørende etablering av frisoner og frihavner legger det lovmessige grunnlaget for helt nye næringspolitiske signaler. Disse medlemmer kan slutte seg til at tolloven kan inneholde fullmaktsbestemmelser om frihavner, men vil gå mot at begrepet frisoner brukes i lovteksten. I et slikt begrep vil en legge at det er et område med noe mer omfattende virksomhet enn f.eks. transitthandel. Disse medlemmer mener det er nødvendig å ha en meget klar avgrensning av aktiviteten innenfor slike områder og vil gå mot at tolloven anvender begreper som kan innbefatte områder med næringsvirksomhet av produksjonsmessig eller tjenestemessig art underlagt andre rammevilkår enn i landet ellers.
Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti viser til at departementet foreslår en endring vedrørende etablering av frisoner og frihavner i tolloven, uten at departementet mener at det er aktuell politikk på det nåværende tidspunkt å gå inn for opprettelse av slike. Disse medlemmer viser til at departementet mener at opprettelse av frisoner og frihavner skal skje etter at Stortingets samtykke er innhentet, og at dette skal innarbeides i fullmaktsbestemmelsen. Disse medlemmer mener at et forslag om en endring av tolloven på dette punkt burde vært knyttet til en prinsipiell drøftelse av om det er ønskelig å opprette frihavner og frisoner i Norge. Disse medlemmer mener at eventuell opprettelse av frihavner og frisoner ville medført en prinsipielt ny næringspolitikk og avgiftspolitikk. Disse medlemmer viser også til at den arbeidsgruppen som har vurdert dette ikke har funnet næringspolitiske begrunnelser for å gå inn for frihavner og frisoner. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn avvise at det foreligger noe behov for å endre tolloven i den retning departmentet foreslår på dette punkt. Disse medlemmer vil stemme imot § 55.
Komiteens medlem fra Rød Valgallianse går imot å innføre en fullmaktsbestemmelse om etablering av frisoner og frihavner og vil stemme imot § 55. Industriell virksomhet og bearbeiding av produkter på norsk territorium skal ikke kunne anses å være utenfor norsk tollområde. Ingen bedrifter på norsk territorium bør kunne fritas for å betale et minimum av toll, skatt og avgifter.
4.8 Lovens kapittel VIII. Sending av ufortollet vare innen tollområdet (forpassing)
4.8.1 Redaksjonell endring av overskrift i kapittel VIII
Komiteen har ingen merknader.
4.8.2 § 56, endring av bestemmelsen om forpassing
Komiteen har ingen merknader.
4.8.3 § 57, redaksjonell endring ved at gjeldende regler om forpassing flyttes til § 56, og at ny bestemmelse om transittering inntas
Departementet vil peke på at regler om transitteringsprosedyrer finnes i Transitteringskonvensjonen (Convention on Common Transit Procedure, Genève 20. mars 1987), og at Norge er tilsluttet denne.
Det vil imidlertid være hensiktsmessig at tolloven gir en generell fullmaktsbestemmelse som gir Kongen myndighet til å gi nærmere regler om transitteringsordningen. Regelen bør dessuten vise til bestemmelsene om forpassing, se utkastets § 56, slik at sistnevnte kan anvendes så langt de passer.
Komiteen har ingen merknader.
4.9 Lovens kapittel IX. Etterberegning og tilbakebetaling av toll
4.9.1 § 58, endring av fristlengde for foreldelse av krav ved for lite betalt toll - bestemmelse om renteberegning og forskriftsfullmakt m.v.
Bestemmelsen i § 58 gjelder foreldelse av tollvesenets krav som følge av for lite betalt toll, forårsaket av visse, nærmere angitte feiltyper. Regelen gjelder hvor tollvesenet er kreditor i forholdet til vareeieren eller dennes representant.
Departementet finner at den typebeskrivelse av feil som innledningsvis er gitt i § 58 første ledd, bør erstattes av en mer dekkende, generell beskrivelse. Det foreslås derfor at regelen kort henviser til « innførsel av en vare ». Departementet legger i denne forbindelse vekt på at lovbestemmelsen derved fremstår som lettere tilgjengelig.
Fristens startpunkt etter hovedregelen i første ledd, vil i alminnelighet være fortollingstidspunktet. Hvor fortolling ikke er foretatt, vil alternativt fristen begynne å løpe fra tidspunktet for den faktiske innførsel av varen.
Når det gjelder fristenes lengde, vil departementet peke på at tollovens hovedregel med fordel kan bringes i harmoni med den generelle 3-årsfrist i foreldelsesloven (se lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer, § 2 ). Dette er i tråd med arbeidsgruppens forslag, og vil korrespondere med den 3-årsfrist som er foreslått for tilfellene der det er betalt for meget toll, se omtalen av § 59 nedenfor. En slik frist vil antagelig være godt kjent i handelslivet, som i øvrige pengekravsforhold er vant med å forholde seg til alminnelige regler om 3-årsfrist.
Bestemmelsen inneholder i annet ledd en særregel om feil ved tollvesenets skjønnsmessige ansettelse av mengde eller verdi, jf. gjeldende §§ 41-44. Det vises til at dette vil være enkeltvedtak som omfattes av forvaltningslovens regler om omgjøring, jf. forvaltningslovens §§ 33-35. Departementet finner at dette er forhold som bedre egner seg for eventuell forskriftsregulering, og foreslår i likhet med arbeidsgruppen at annet ledd utgår.
Komiteen har ingen merknader.
4.9.2 § 59, endring av fristlengde m.v. for foreldelse av refusjonskrav ved for meget betalt toll
Bestemmelsen i § 59 gjelder foreldelse av krav som følge av for meget betalt toll på grunn av nærmere angitte feiltyper.
Departementet vil foreslå at det innføres en regel for tilbakebetalingstilfellene som korresponderer med de tilfeller hvor det er betalt for lite toll, jf. § 58. Hovedregelen blir derved at krav om tilbakebetaling må fremmes innen 3 år. En slik løsning vil formodentlig også være å foretrekke for næringslivet, som i øvrige pengekravsforhold er vant med å forholde seg til en 3-årsregel.
Departementet vil foreslå at særregelen i annet ledd om tollvesenets skjønnsmessige mengde- og verdiansettelser oppheves, på bakgrunn av at regelen har hatt liten praktisk betydning.
Departementet kan ikke se bort fra at det kan oppstå enkelte situasjoner der foreldelsesreglene kan slå urimelig ut. Departementet foreslår derfor at en bestemmelse inntas i annet ledd, som åpner adgang for at tollvesenet av rimelighetsgrunner tilbakebetaler toll der kravet er foreldet og feilen kan skyldes tollvesenet.
Komiteen har ingen merknader.
4.9.3 § 59 A, opphevelse av bestemmelsen, flytting av innholdet
Bestemmelsen ble gitt i 1992, og inneholder en fullmakt for Kongen til å gi nærmere regler om etterberegning og tilbakebetaling av toll, herunder om renter.
Etter departementets oppfatning vil hensynet til en helhetlig redaksjonell løsning av loven tilsi at § 59 A innholdsmessig flyttes til § 9.
Komiteen har ingen merknader.
4.10 Lovens kapittel X. Straff og inndragning
4.10.1 Redaksjonell endring av overskriften i lovens kapittel X
For oversiktens skyld foreslår arbeidsgruppen at både administrative og straffereaksjoner samles i ett kapittel i loven, sammen med regler om tilbakeholdelse og beslag. Gruppen foreslår på denne bakgrunn at kapitteloverskriften endres til « Kap. X. Straff, tilleggsavgift m.v. ».
Komiteen har ingen merknader.
4.10.2 § 63, endring i gjerningsbeskrivelsen ved avhendelse av irregulært innført vare m.v.
Bestemmelsen i § 63 statuerer straffeansvar for den som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender eller erverver vare som er innført i strid med tolloven eller forskriftene. Det har i denne forbindelse vært reist spørsmål om bestemmelsen også rammer den som gir eller låner bort en vare som er ulovlig innført. Departementet foreslår at uttrykket « overlater til andre » inntas i lovteksten mellom uttrykkene « avhender » og « erverver ».
Komiteen har ingen merknader.
4.10.3 § 64, endring av gjerningsbeskrivelsen ved avgivelse av uriktige opplysninger m.v.
Komiteen viser til at den del av lovteksten som ved en inkurie falt ut ved behandlingen av Ot.prp. nr. 4 (1974-1975), er foreslått tatt inn i loven igjen.
Komiteen har ingen merknader.
4.10.4 § 65, endring av ordlyden vedrørende ansvar for brudd på lås og segl påsatt av utenlandsk tollmyndighet
I bestemmelsen er det fastsatt straff for den som rettsstridig bryter tollvesenets lås eller segl.
Arbeidsgruppen har foreslått at gjerningsbeskrivelsen i § 65 første ledd utvides til også å omfatte brudd på « lås eller segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som vi etter konvensjon eller avtale er forpliktet til å godta ».
Departementet vil bemerke at Konvensjonen av 20. mai 1987 om en felles transitteringsprosedyre i et område omfattet av EF- og EFTA-landene er trådt i kraft fra 1. januar 1988. Konvensjonen medførte sterkt forenklede prosedyrer for forsendelse av ufortollet gods innenfor det felles transitteringsområde. Etter transitteringsordningen skal en vareforsendelse kunne gå uhindret under en og samme prosedyre fra et sted innen området (avgangstollstedet) til bestemmelsesstedet, selv om transporten krysser flere grenser under de dokumenter og det tollsegl som eventuelt er etablert på avgangstollstedet.
Departementet ser behovet for å følge opp det internasjonale tollsamarbeidet med en endring av tolloven § 65. Den foreslåtte endring kan imidlertid synes å være for vidtrekkende, da den også kan ramme brudd på utenlandske tollmyndigheters lås og segl i utlandet. Da departementet ikke kan se at konvensjonen krever såvidt langtrekkende reaksjonsbestemmelser her i landet, nøyer man seg med å foreslå en endring med sikte på mulighet for å kunne straffe brudd på norske og utenlandske tollmyndigheters lås og segl på norsk tollområde.
Komiteen har ingen merknader.
4.10.5 Ny § 69, endring av skyldkrav ved ileggelse av tilleggstoll m.v.
Det foreslås inntatt som ny § 69 en omarbeidet versjon av gjeldende § 38 annet og tredje ledd om tilleggstoll.
Tilleggstoll beregnes av den toll som er eller kunne ha vært unndratt. Denne reaksjon gjøres gjeldende ved tollekspedisjon og ved etterberegning av toll. Bestemmelsen har i dag størst betydning ved etterberegning av merverdiavgift ved innførsel. Det vises i denne forbindelse til merverdiavgiftsloven § 64, hvor det fremgår at tolloven § 38 får tilsvarende anvendelse på innførselsmerverdiavgiften.
Departementet vil innledningsvis nevne at deklarasjonsordningen ved innførsel og utførsel baserer seg på tillitsforhold mellom deklaranten og tollvesenet. Omleggingen til EDB-basert deklarering gjennom TVINN innebærer en utbygging av dette tillitsforholdet. Som ledd i omleggingen av ekspedisjonsrutinene og raskere frigivelse av varen vil det være behov for en rask og effektiv reaksjonsform i de tilfeller hvor tillitsforholdet er misbrukt, og staten er unndratt eller forsøkt unndratt toll.
Om ansvarssubjektet i første ledd viser departementet til at bestemmelsen i første rekke retter seg mot vareeieren. Selv om vareeierbegrepet i § 1 nr. 3 er definert slik at også den som er legitimert til å råde over varen vil være omfattet, finner departementet at også vareeierens representant bør eksplisitt nevnes i bestemmelsen, og likeledes den som drar omsorg for varen på vareeierens vegne.
Departementet vil videre understreke at det ved behandlingen av saker om tilleggstoll bør utvises et konkret skjønn, hvor det bl.a. tas hensyn til forholdets grovhet og rimeligheten av reaksjonen. Når det gjelder tilleggsmerverdiavgift i henhold til merverdiavgiftsloven § 64, bør det bl.a. inngå i vurderingen hvorvidt importøren ville hatt fradragsrett for inngående merverdiavgift.
Departementet er videre enig med arbeidsgruppen i at satsen for tilleggstollen bør heves, men er i likhet med Norges Speditørforbund enig i at tilleggstollen ikke bør ligge høyere enn 60 %
Departementet vil når det gjelder spørsmålet om skyldgrad støtte seg til arbeidsgruppens forslag, hvor det fremgår at den laveste form for skyldgrad, om « uten saklig grunn », blir opphevet. Det tilsiktes med dette ikke noen endring i praksis.
Departementet slutter seg videre til arbeidsgruppens forslag vedrørende utformingen av unnlatelsesdelikt i annet ledd. I bestemmelsen inntas således en regel om at tilleggstoll også kan ilegges der vareeieren eller hans representant har unnlatt å fremlegge pliktige dokumenter eller informasjon. Dette sidestilles med det å gi uriktig informasjon. Under begrepet tollekspedering faller også utførselstilfellene, der det er refundert for meget toll.
Departementet foreslår når det gjelder foreldelse, at det i et tredje ledd inntas særlige regler om når adgangen til å ilegge tilleggstoll opphører.
Komiteen har ingen merknader.
4.10.6 Ny § 70, redaksjonell endring ved at bestemmelsen i § 19 om bl.a. tollvesenets adgang til å nekte representasjon hitsettes
Komiteen har ingen merknad.
4.10.7 § 72, endring i bestemmelsen om tollvesenets adgang til tilbakeholdelse m.v.
Bestemmelsen blir benyttet i forbindelse med alvorlige overtredelser av tollgivningen, særlig smugling. Normalt skjer tilbakeholdelse i samråd med påtalemyndigheten i den enkelte sak.
Bestemmelsens første ledd hjemler tilbakeholdsrett i « transportmiddel », mens annet og tredje ledd gjelder tilbakeholdelse i « ting ».
Departementet er kommet til at henvisningen i første ledd til « transportmiddel » kan være for snever, hensett til at bestemmelsen for øvrig omfatter « ting ». På denne bakgrunn finner departementet at første ledd bør utvides til også å omfatte « andre ting ». Det kan typisk være tale om emballasje, containere o.l., som har vært benyttet til den lovstridige handling. For øvrig ligger en saklig begrensning i henvisningen til at vedkommende gjenstand skal ha « vært brukt ved overtredelse som nevnt i (lovens kapittel X. Om straff og inndragning) ».
Videre finner departementet at den valgte henvisningsteknikk med hensyn til uttrykket « høyt beskattet vare » er lite heldig, og at lovbestemmelsens anvendelsesområde heller bør følge av bestemmelsen selv enn av Stortingets plenarvedtak. Det foreslås derfor at uttrykket « høyt beskattet vare » utgår. Departementet legger imidlertid til grunn at tollvesenets tidligere praksis i noen grad kan gi veiledning ved tolkning av bestemmelsens anvendelsesområde, og at endringen i ordlyden forutsetningsvis ikke tilsikter at denne praksis skjerpes.
Departementet foreslår at bestemmelsens annet ledd oppheves, idet henvisningen til inndragningsreglene gir liten veiledning etter at disse i 1973 ble overflyttet til straffeloven. Gjeldende tredje ledd, om tilbakeholdelsesadgang og salgsrett forsåvidt gjelder ting, blir nytt annet ledd.
Komiteen har ingen merknader.
4.10.8 § 74, endring i bestemmelsen om tollvesenets tilbakeholdelse og salgsrett av visse slags varer
Bestemmelsen omhandler ting som er hurtig bedervelige og levende dyr, og tollvesenets adgang til å tilbakeholde disse. I bestemmelsens annet ledd er tollvesenet gitt en salgsrett.
Departementet antar at det vil være behov for en tilsvarende regel om overskytende salgsproveny som i § 72. En likelydende regel foreslås derfor innarbeidet som nytt annet ledd fjerde punktum.
Komiteen har ingen merknader.
4.11 Lovens kapittel XI Grensetollsamarbeid med annen stat
4.11.1 § 75, endring av uttrykket « toll- stasjoner »
Komiteen har ingen merknad.
4.12 Lovens kapittel XII. Klage og omgjøring
4.12.1 §§ 82 og 83, opphevelse av særregler i tolloven vedrørende klage og omgjøring
Tolloven inneholder i kapittel XII to paragrafer om klage og omgjøring av avgjørelser truffet av tollmyndighetene. Mer detaljerte og utbyggede regler for klage og omgjøring av forvaltningsvedtak er imidlertid senere gitt i forvaltningsloven.
Arbeidsgruppen har på denne bakgrunn foreslått at §§ 82 og 83 oppheves.
Departementet slutter seg til arbeidsgruppens forslag.
Komiteen har ingen merknader.
4.13 Merknader til andre lovendringer - endringer i merverdiavgiftsloven
4.13.1 § 64, endringer i lovens henvisninger til tolloven
Merverdiavgiftsloven § 64 bestemmer at merverdiavgiften skal betales av den som etter tolloven er vareeier. Bestemmelsen henviser videre til en rekke bestemmelser i tolloven. Departementet finner at bestemmelsen også bør henvise til tolloven §§ 56 og 69, som en følge av de omlegginger som foreslås.
4.13.2 § 65, endringer i lovens henvisninger til tolloven
Merverdiavgiftsloven § 65 bestemmer at merverdiavgiften i innførselstilfellene skal oppkreves av tollvesenet. Bestemmelsen henviser i denne forbindelse til § 9 annet til fjerde ledd i tolloven. Departementet finner at bestemmelsen etter den redaksjonelle omlegging bør henvise til § 9 i sin helhet.
Komiteen har ingen merknader.
Endringsforslagene som er omtalt vil i liten utstrekning få økonomiske og administrative konsekvenser for tollvesenet eller næringslivet.
Omfanget av endringer vil likevel kunne være av en slik karakter at det vil kunne være behov for å organisere opplæring av tollvesenets tjenestemenn for oppdatering av endringene. Utgifter i denne sammenheng kan påløpe, men forutsettes dekket over det vanlige driftsbudsjett.
Komiteen har ingen merknader.
Departementet foreslår at endringsloven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.
Komiteen har ingen merknader.
Komiteen viser til proposisjonen og til det som er sagt foran, og rår Odelstinget til å gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).
I.
I lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 4 skal lyde:
« Toll » - toll og avgifter som oppkreves i henhold til tolltariffens bestemmelser.
§ 1 nr. 5 skal lyde:
« Offentlig avgift » - annen avgift til det offentlige enn toll for så vidt avgiften skal svares ved innførsel eller utførsel av en vare.
§ 1 nr. 6 skal lyde:
« Tollekspedisjon » - tollbehandling som går ut på fortolling eller at tollvesenet gir tillatelse til å disponere over en vare på en bestemt måte, blant annet ved
| - |
innlegging på transittlager, |
| - |
innlegging på frilager, |
| - |
overføring til frisone eller frihavn, |
Innlegging på tollager regnes ikke som tollekspedisjon.
§ 1 nr. 12 skal lyde:
«Forpassing» - sending av ufortollede varer innen tollområdet.
§ 1 nr. 13 skal lyde:
« Transittering » - transport av varer under kontroll av den kompetente tollmyndighet mellom to steder i samme eller forskjellige land, når minst én landegrense krysses under transporten.
§ 1 ny nr. 14 skal lyde:
« Tollager » - lagringssted godkjent av tollvesenet, hvor ufortollede varer kan lagres innen de frister og på de betingelser som tollvesenet bestemmer eller som følger av lov eller forskrift.
§ 3 første ledd skal lyde:
Når særlige grunner foreligger, kan Kongen bestemme at fartøyer, luftfartøyer, jernbanetog og busser som går fra et innenriks sted til et annet, skal meldes til tollvesenet med opplysning om avgang, bestemmelsessted og ankomst samt om last og passasjerer.
§ 3 annet ledd oppheves.
§ 4 første ledd nr. 1 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Lovens § 75, § 76 annet ledd, § 77 første ledd og § 78 får også anvendelse utenfor kontrollsonene såfremt formålet er å bringe på det rene om det foreligger forsøk på ulovlig vareførsel, og den mistenkte forfølges ut over en kontrollsone i umiddelbar sammenheng med foretakelsen av gjerningen,
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
vedta bestemmelser om at norsk tollmyndighet, uten hinder av gjeldende bestemmelser om taushetsplikt skal innhente og meddele opplysninger til bruk for vedkommende stats myndigheter for å sikre oppkreving av toll og offentlige avgifter, overholdelse av forskrifter om inn- og utførsel og transitt, samt hindre og forfølge overtredelser av nevnte forskrifter,
§ 4 første ledd nr. 3 skal lyde:
vedta bestemmelser om at tvangskraftige krav på toll og offentlige avgifter, utskrevet i vedkommende stat, skal være bindende her i riket, og kunne inndrives av den norske stat etter de regler som gjelder for inndriving og oppkreving av tilsvarende eller liknende norske krav.
§ 4 tredje ledd skal lyde:
Under forbehold av gjensidighet kan Kongen bestemme at norsk tollmyndighet kan innhente og meddele tollmyndighet i annen stat slike opplysninger som omhandlet i første ledds punkt 2, uten at formell overenskomst med vedkommende annen stat er inngått.
§ 5 annet ledd skal lyde:
Et eksemplar av tolloven, gjeldende forskrifter og gjeldende tolltariff skal finnes på alle tollsteder til bruk for den som har tollforretninger med tollvesenet.
§ 6 skal lyde:
Tollvesenets åpnings- og ekspedisjonstid fastsettes av Kongen.
§ 7 skal lyde:
Tollvesenet kan tillate at tollforretninger kan utføres også utenfor åpnings- og ekspedisjonstiden eller utenfor tollstedet. For slike tollforretninger kan kreves særskilt godtgjørelse til statskassen etter nærmere forskrifter som fastsettes av Kongen.
§ 8 skal lyde:
1. Enhver som har eller har hatt verv, stilling eller oppdrag knyttet til tollvesenet, skal hindre at uvedkommende får adgang eller kjennskap til det han i sitt arbeid har fått vite om noens drifts- eller forretningshemmeligheter, eller andre økonomiske eller personlige forhold. Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene i en sak gjøres kjent for sakens parter eller deres representanter. Den som tiltrer verv, stilling eller oppdrag skal avgi skriftlig erklæring om at han kjenner og vil overholde taushetsplikten.
2. Taushetsplikten etter nr. 1 er ikke til hinder for at opplysninger gis
| a. |
til offentlig myndighet som kan ha bruk for dem i sitt arbeid med toll, skatt, avgifter, tilskudd eller bidrag av offentlige midler, |
| b. |
til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndhevning av lovgivningen om inn- og utførsel av varer, regnskapsplikt, revisjonsvesen, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet, |
| c. |
til offentlig myndighet for bruk til statistikkformål, |
| d. |
til offentlig myndighet når det er nødvendig for å innhente ytterligere opplysninger, |
| e. |
til offentlig oppnevnt granskningskommisjon, |
| f. |
til politi, påtalemyndighet eller skattemyndighet i forbindelse med samarbeid med sikte på å bekjempe, hindre og undersøke overtredelser av tollovgivningen; gjelder opplysningene straffbare handlinger utenfor tollvesenets forvaltningsområde, kan opplysninger bare gis når det foreligger skjellig grunn til mistanke om overtredelse som kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, |
| g. |
til andre ifølge lovpåbud som fastsetter eller klart forutsetter at taushetsplikten ikke skal være til hinder for å gi opplysningene. |
3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 godkjenne at opplysninger gis
| a. |
til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven § 13 d, |
| b. |
som vitneprov eller ved dokumentfremleggelse under rettergang. |
4. Hvis opplysninger gis med hjemmel i nr. 2 eller nr. 3 bokstav a til noen som ikke selv har taushetsplikt etter annen lov, gjelder taushetsplikten etter nr. 1 tilsvarende for den som får opplysningene. Den som gir opplysningene skal samtidig gjøre oppmerksom på det. Opplysningene kan likevel brukes til det formål som begrunnet at de ble gitt.
5. Forvaltningsloven §§ 13-13e gjelder ikke som utfyllende bestemmelser for taushetsplikten etter denne paragraf.
6. Informasjonsutveksling med fremmed stat er ikke omfattet av denne bestemmelse.
§ 9 skal lyde:
Tollvesenet skal kreve inn toll i samsvar med tolltariffens innledende bestemmelser og tolltariffen for øvrig, slik den hvert år blir fastsatt av Stortinget.
Tollvesenet skal videre føre kontroll med at gjeldende bestemmelser om vareførsel til og fra tollområdet blir overholdt og kreve inn andre offentlige avgifter i den utstrekning tollvesenet måtte bli pålagt slik plikt.
Toll er tvangsgrunnlag for utlegg. Det samme er godtgjørelser til statskassen, renter og omkostninger i henhold til denne lov.
Regresskrav på grunn av innfrielse av tollvesenets krav er tvangsgrunnlag for utlegg.
Det skal betales rente av toll som ikke er betalt i rett tid. Hvis det er betalt for meget toll, kan det gis rentegodtgjørelse. Kongen fastsetter størrelsen av renten og rentegodtgjørelsen og gir nærmere regler om rentebetalingen og rentegodtgjørelsen.
§ 11 tredje ledd skal lyde:
Vareeieren eller den som har omsorg for varen på vegne av vareeieren, skal gis anledning til å være til stede ved undersøkelser som nevnt i første ledd, med mindre dette vil føre til uforholdsmessige forsinkelser eller vansker for øvrig.
§ 12 første ledd nr. 4 skal lyde :
| 4. |
av jernbanetog over alt på tollområdet,
|
§ 12 første ledd nr. 5 bokstav c skal lyde:
| c. |
som forlater lagringsplasser for ufortollede varer,
|
Ny § 16 A skal lyde:
Offentlige myndigheter, offentlige innretninger m.v. og tjenestemenn plikter etter krav fra tollvesenet å gi opplysninger som de er blitt kjent med i sitt arbeid og som er av betydning for tollvesenet i dets kontrollvirksomhet. I nødvendig utstrekning skal opplysningene gis i form av utskrift av protokoll, kopi av dokumenter m.v.
Uten hinder av den taushetsplikt som de ellers har, skal myndigheter som fastsetter eller innkrever skatt eller avgifter eller som utbetaler erstatninger eller tilskudd m.v. eller som utsteder lisenser for import eller eksport av varer, etter krav fra tollvesenet gi opplysninger om de fastsatte, innkrevde eller utbetalte beløp og om grunnlaget for dem.
§ 17 skal lyde:
For å kontrollere riktigheten av dokumenter, erklæringer eller andre opplysninger som pliktes gitt etter denne lov, kan tollvesenet eller den myndighet Kongen bestemmer foreta eller la foreta undersøkelse av bedriftslokale som helt eller delvis disponeres av den opplysningspliktige. På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold legge frem, utlevere eller sende inn regnskapsbøker, bilag, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen. Tollvesenet kan også ta ut til undersøkelse nødvendige prøver av varer. Slike prøver kan tas uten vederlag.
Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert bøker, dokumenter, varer m.v.
Første og annet ledd gjelder tilsvarende overfor vedkommende importør, eksportør eller produsent for å kontrollere riktigheten av utferdigede fakturaer, opprinnelsesbevis eller andre særlige legitimasjonsdokumenter.
På forlangende fra Riksrevisjonen skal den oppgavepliktige uten opphold legge frem dokumenter og erklæringer som legitimerer data overført ved hjelp av elektronisk databehandling.
§ 18 første ledd skal lyde:
Dersom tollvesenet finner at betryggende kontroll med fartøy eller annet transportmiddel bare kan skje ved hjelp av særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter, plikter den ansvarlige for transportmidlet å betale de ekstraomkostninger som er forbundet med det. Samme plikt påhviler vareeieren når særskilt tollvakt etter gjeldende forskrifter er nødvendig for kontroll med varer som blir liggende på losse- eller lasteplass eller i lagerskur.
§ 19 oppheves.
§ 20 annet ledd skal lyde:
Havnevesenets tjenestemenn, fyrvoktere og statsloser som under sin tjeneste eller i stillings medfør får kjennskap til tollovovertredelser eller til forhold som viser at slike overtredelser tilsiktes, plikter så vidt mulig å hindre at dette skjer og skal i alle tilfeller uten ugrunnet opphold underrette tollvesenet eller påtalemyndigheten.
§ 22 første ledd skal lyde:
Når et transportmiddel er kommet fra utlandet til innenriks sted, plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter snarest mulig å melde fra til tollvesenet om ankomsten. Han plikter å legge fram de dokumenter og gi de opplysninger som til enhver tid kan kreves etter gjeldende forskrifter.
Annet ledd siste punktum oppheves.
§ 23 første ledd skal lyde:
Når ikke annet følger av gjeldende forskrifter, må det ikke losses eller på annen måte fjernes varer fra transportmiddel som er kommet til tollområdet, før tollvesenet har gitt samtykke til det.
§ 24 skal lyde:
Enhver som bringer varer til eller fra tollområdet, plikter når det kreves etter gjeldende forskrifter, å oppgi eller å legge varene fram for tollvesenet til kontroll.
§ 25 oppheves.
§ 26 første ledd skal lyde:
Så lenge det i et transportmiddel finnes ufortollet vare, må føreren ikke la transportmiddelet gå videre til et annet sted i tollområdet før tollvesenet har gitt tillatelse til det.
§ 28 skal lyde:
Før et transportmiddel forlater tollområdet plikter føreren i samsvar med gjeldende forskrifter å melde fra til tollvesenet om avreisen. Bestemmelsene i § 22 får tilsvarende anvendelse.
I kapittel V, tollekspedisjon av varer, utgår avsnittsoverskriftene « Innførsel » og « Utførsel ».
§ 29 skal lyde:
Varer som innføres til tollområdet skal umiddelbart tollekspederes på det tollsted som ligger nærmest lossestedet, hvis ikke annet følger av lov eller forskrift.
Dersom varen ikke tollekspederes umiddelbart, må den legges inn på tollager eller annen likestilt lagringsplass. Med tollvesenets godkjennelse og mot slik eventuell sikkerhetsstillelse som følger av forskrift, kan varen likevel midlertidig bli liggende på losseplassen, eller lagres på annen måte.
Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om tollekspedisjonsrutiner etter første ledd, og om lagring etter annet ledd, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger ved lagerholdet og til å kreve sikkerhet.
§ 30 skal lyde:
Tollvesenet kan for vareeierens regning tilbakeholde eller hente inn vare som ikke blir tollekspedert innen fastsatte frister, eller som er disponert over i strid med §§ 29 og 32. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.
Vare som er tilbakeholdt eller innhentet etter første ledd, kan selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan salg skje 14 dager etter lossingen (avlessingen).
Toll og offentlige avgifter skal dekkes foran tollagerholders krav. Etter at samtlige krav er dekket, tilfaller mulig overskytende beløp vareeieren dersom han melder seg innen 3 måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av dette tidsrom, tilfaller beløpet statskassen.
§ 31 oppheves.
§ 32 skal lyde:
Den som vil disponere over en vare som ikke er tollekspedert, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem for tollvesenet en søknad med tilhørende opplysninger (tolldeklarasjon) om det.
Tollvesenet kan nekte tollekspedisjon av en vare inntil pliktige opplysninger eller oppgaver om varen er meddelt.
Den som vil disponere over tollekspedert vare på annen måte enn angitt i tolldeklarasjonen eller bestemt i tollekspedisjonen, må i samsvar med gjeldende forskrifter legge frem særskilt tolldeklarasjon om det.
Når varen er tollekspedert, og etter at toll, avgifter og påløpne omkostninger er betalt eller belastet tollkredittkonto eller lignende, kan vareeieren disponere over varen i samsvar med tollekspedisjonen.
Kongen kan fastsette forskrifter om tollekspedisjon, herunder gi bestemmelser om utsettelse av eller fritak fra deklarasjonsplikt.
§ 33 nytt tredje ledd skal lyde:
Retten til å gjenutføre eller avstå en vare uten at toll skal betales, gjelder ikke vare som er innført eller disponert over i strid med tollovgivningen eller tollvesenets vedtak. Tollvesenet kan likevel tillate at varen gjenutføres eller avstås uten at toll skal betales, når det foreligger spesielle omstendigheter knyttet til innførselen eller disponeringen.
§ 34 oppheves.
§ 35 skal lyde:
Kongen gir nærmere forskrifter om adgangen til å gi kreditt for toll, for godtgjørelser til statskassen i henhold til denne lov og for påløpne omkostninger. For slik kreditt kan kreves særskilt godtgjørelse til statskassen.
§ 36 tredje ledd oppheves.
§ 37 skal lyde:
Vareeieren, eller den som på hans vegne har omsorg for varen ved innførsel til tollområdet, er ansvarlig for toll av varer som ikke blir tollekspedert eller som ikke blir lagt inn på tollvesenets lager eller annen likestilt lagringsplass. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger om varen. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn. Kravet kan frafalles når det etter tollvesenets skjønn ikke er noe å legge vedkommende til last.
§ 38 oppheves.
§ 39 oppheves.
§ 41 oppheves.
§ 42 skal lyde:
Er tollverdi ikke deklarert, eller er det grunn til å tvile på at en deklarert tollverdi er riktig, fastsettes tollverdien i samsvar med tolltariffens regler.
§ 43 og § 44 oppheves.
Ny overskrift til kapittel VII skal lyde:
Lagring av ufortollede varer.
Før § 45 innsettes en ny avsnittsoverskrift som skal lyde:
Tollvesenets pakkhus og opplagssteder.
§ 47 skal lyde:
Kongen fastsetter hvor lenge varen kan ligge på tollvesenets pakkhus og opplagssteder. Kongen kan gi forskrift om lagring av varene, herunder om tollvesenets adgang til å kreve dekket omkostninger knyttet til lagerholdet.
Er varen ikke tatt ut innen utløpet av den fastsatte frist, eller er skyldig lagerleie ikke betalt ved forfall, kan varen selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren. Bestemmelsene i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan slikt salg skje når det er gått 14 dager etter utløpet av de frister som er nevnt i første punktum.
Tollvesenet kan likeledes gjennom namsmyndighetene selge lite holdbare varer eller varer som holder på å bli ødelagt. Hvis det finnes nødvendig, kan varen i stedet tilintetgjøres. Vareeieren skal også i slike tilfeller så vidt mulig varsles på forhånd. Etter at samtlige krav er dekket, tilfaller mulig overskytende beløp vareeieren dersom han melder seg innen 3 måneder etter at salget fant sted. Etter utløpet av dette tidsrom, tilfaller beløpet statskassen. § 30 tredje ledd gjelder tilsvarende. § 33 annet ledd gjelder tilsvarende ved salg etter paragrafen her.
§ 48 skal lyde:
Kongen kan gi offentlige institusjoner eller private tillatelse til å lagre ufortollede varer på tollager. De nærmere vilkår for tillatelsen fastsettes i hvert enkelt tilfelle. Det kan herunder blant annet fastsettes:
| 1. |
for hvilken tid tillatelsen gis og på hvilken måte den kan bringes til opphør, |
| 2. |
hvilken adgang vareeieren skal ha til å foreta ompakking og andre disposisjoner over varen på tollageret, |
| 3. |
at tollagerholderen skal stille betryggende sikkerhet for det ansvar han måtte komme i overfor tollvesenet, |
| 4. |
at lagerleie og andre vilkår for bruk av tollager skal godkjennes av tollvesenet, |
| 5. |
at tollagerholderen skal betale en viss godtgjørelse til tollvesenet for utgifter ved tollkontrollen, |
| 6. |
at tollagerholderen skal føre lagerregnskap. |
Hvis de fastsatte vilkår ikke overholdes eller tollagerholderen på annen måte gjør seg skyldig i misbruk, kan tillatelsen tas tilbake.
§ 51 skal lyde:
Får tollagerholderen eller styreren av et lager kjennskap til at overtredelse av denne lov eller gjeldende forskrifter finner sted på lageret, skal han så vidt mulig søke å hindre det. Han plikter dessuten å melde forholdet til tollvesenet uten ugrunnet opphold.
§ 53 skal lyde:
Tollvesenet kan fastsette hvor lenge en vare kan bli liggende på lagringsplass som nevnt i § 48. Er varen ikke tatt ut innen fristens utløp, kan tollvesenet 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt vareeieren, selge varen gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Bestemmelsen i tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke i dette tilfelle. Har vareeieren ikke kjent adresse, kan slikt salg skje innen 14 dager etter utløpet av lagringsfristen. § 30 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 54 skal lyde:
Tollagerholderen har tilbakeholdsrett i varen for sitt krav på lagerleie. Denne tilbakeholdsrett er likevel ikke til hinder for at tollvesenet foretar salg etter § 53.
§ 55 skal lyde:
Dersom handels- og næringsmessige hensyn tilsier det, kan Kongen med Stortingets samtykke gi tillatelse til opprettelse av frisoner eller frihavner hvor ufortollede varer kan oppbevares, deles, ompakkes eller eventuelt bearbeides. I den utstrekning Kongen bestemmer, kan industriell virksomhet og handel foregå i frisoner eller frihavner.
Frisoner eller frihavner opprettet i medhold av denne bestemmelsen er, med de begrensninger som Kongen måtte fastsette, å anse som utenfor tollområdet.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser om opprettelse og drift av slike soner og havner, bl.a. om
| a. |
i hvilken utstrekning bestemmelsene i dette kapittel og i de øvrige kapitler i tolloven skal få anvendelse for slike områder, |
| b. |
godkjennelse av driftsansvarlig for området og hvilket ansvar godkjent driftsansvarlig har når det gjelder inngjerding eller annen avgrensning av området, overvåkning av dette og av trafikken til og fra området av personer, transportmidler og varer, |
| c. |
godkjennelse av firmaer eller bedrifter som ønsker å etablere seg i området.
|
Ny overskrift til kapittel VIII skal lyde:
Sending av ufortollet vare.
§ 56 skal lyde:
Forpassing kan bare skje etter tollvesenets tillatelse. Slik sending kan bare skje til bestemt angitt tollsted. Kongen kan i forskrift bestemme at varer kan sendes innen tollområdet uten forutgående tollekspedisjon.
Den som har fått tillatelse til forpassing (avsenderen) og føreren av det transportmiddel som varen sendes med, plikter å sørge for at varesendingen uten unødig opphold blir brakt fram til det angitte tollsted, og skal deretter straks legge varen fram for tollvesenet i uforandret stand og mengde.
Blir en vare ikke bragt fram for tollvesenet på bestemmelsesstedet i samsvar med reglene i paragrafen her, eller viser det seg ved fremkomsten at varens mengde er mindre enn anført av tollvesenet på forpassingsstedet, plikter avsenderen å svare toll av de manglende varer. Tollbeløpet fastsettes av tollvesenet på grunnlag av foreliggende oppgaver og opplysninger. Foreligger det ikke tilstrekkelige oppgaver og opplysninger for beregning av tollbeløpet, fastsettes dette etter tollvesenets skjønn.
Toll som avsenderen måtte ha betalt, kan etter tollvesenets avgjørelse betales tilbake hvis det innen en frist tollvesenet fastsetter, blir godtgjort at varen likevel er kommet fram.
Blir det godtgjort at varen er gått til grunne, kan tollvesenet frafalle kravet på toll, forutsatt at tollvesenet på forpassingsstedet uten ugrunnet opphold er blitt underrettet om forholdet.
§ 57 skal lyde:
Kongen kan gi forskrift om transitteringsprosedyrer, herunder om ansvar ved brudd på reglene om transittering.
Bestemmelsene i § 56 anvendes på transittering så langt de passer.
§ 58 skal lyde:
Når det ved innførselen av en vare er betalt for lite eller ikke er beregnet toll, kan vareeieren eller den som har opptrådt på hans vegne og som fremdeles har varen i sin besittelse, pålegges å betale det manglende beløp. Kravet må fremsettes innen 3 år etter fortollingen.
Er det ved uaktsomhet eller forsett hos vareeieren eller noen som representerer ham gitt uriktige eller mangelfulle opplysninger, eller er varen innført uten at fortolling har funnet sted, er fristen 3 år fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen. Kravet må i alle tilfeller fremsettes innen 10 år etter innførselstidspunktet.
§ 59 skal lyde:
Når det ved fortolling av en vare er betalt for meget toll, skal det for meget betalte tilbakebetales, såfremt kravet om tilbakebetaling fremsettes innen 3 år etter fortollingen.
Det som er fastsatt i første ledd, skal likevel ikke være til hinder for at tollvesenet av rimelighetsgrunner tilbakebetaler toll også i andre tilfeller der det er betalt for meget toll på grunn av feil som skyldes tollvesenet.
§ 59 A oppheves.
Ny overskrift til kapittel X skal lyde:
Straff og administrative reaksjoner m.v.
§ 61 første ledd skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov innfører eller utfører en vare utenom tollvesenets kontroll, eller som disponerer over en vare i strid med noen bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 62 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som inngår avtale med noen i inn- eller utland med sikte på inn- eller utførsel av varer i strid med bestemmelse gitt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 63 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som transporterer, oppbevarer, skjuler, avhender, overlater til andre eller erverver vare som er innført eller disponert over i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov.
§ 64 skal lyde:
Med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler straffes den som i strid med bestemmelser gitt i eller med hjemmel i denne lov unnlater å følge fastsatte kontrollbestemmelser eller pålagte kontrolltiltak, unnlater å yte pliktig bistand eller unnlater å gi pliktige erklæringer eller deklarasjoner.
På samme måte straffes den som gir uriktige erklæringer, uriktige opplysninger eller legger fram uriktige legitimasjonsdokumenter eller på andre måter søker å villede tollvesenet.
På samme måte straffes den som her i riket utsteder eller foranlediger utstedt uriktig opprinnelsesbevis, faktura eller annet uriktig legitimasjonsdokument som er bestemt til å tjene som bevis ved tollekspedisjon av varer i et annet land.
§ 65 første ledd skal lyde:
Den som rettsstridig bryter tollvesenets lås eller segl, eller lås eller segl påsatt eller godkjent av utenlandsk tollmyndighet som Norge etter konvensjon er forpliktet til å godta, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder eller begge deler.
Ny § 69 skal lyde:
Vareeier eller den som har hatt omsorg for varen eller representert ham overfor tollvesenet kan ilegges tilleggstoll med inntil 60 % av toll fastsatt etter denne lov og tolltariffens bestemmelser, dersom han forsettlig eller uaktsomt har overtrådt denne lov eller forskrifter gitt i medhold av denne lov, og statskassen derved er eller kunne ha vært unndratt toll.
Tilsvarende gjelder hvor det i forbindelse med tollekspedering er unnlatt gitt pliktige opplysninger, eller gitt uriktige opplysninger.
Tilleggstoll kan ilegges inntil 3 år regnet fra det tidspunkt tollvesenet oppdaget feilen, men ikke senere enn 10 år fra innførselstidspunktet.
Ny § 70 skal lyde:
Personer som har opptrådt i strid med bestemmelsene i denne lov eller gjeldende forskrifter eller i strid med meddelt tillatelse, eller som har gjort seg skyldig i annet straffbart forhold overfor tollvesenet, kan forbys adgang til å representere vareeier ved tollekspedisjon av varer.
§ 72 første ledd skal lyde:
Transportmiddel og andre ting som har vært brukt ved overtredelse som nevnt i dette kapittel, kan tilbakeholdes til sikring av inndragningsbeløp og bøter som eieren eller noen i tjeneste på transportmidlet er eller antas å ville bli ilagt i anledning av overtredelsen, såfremt overtredelsen gjelder vare som er toll- eller avgiftspliktig ved innførsel.
Annet ledd oppheves, tredje ledd blir nytt annet ledd; nytt femte punktum i annet ledd skal lyde:
§ 30 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 74 annet ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
§ 30 tredje ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.
§ 75 første ledd skal lyde:
I samsvar med overenskomst som nevnt i § 4 kan vedkommende annen stats bestemmelser om toll, inn- og utførsel og andre bestemmelser som tollvesenet håndhever i henhold til overenskomsten, anvendes og håndheves under utøving av tolltjeneste for denne stat innen kontrollsonene på norsk område. Bestemmelsene skal være tilgjengelige for publikum på alle tollsteder i kontrollsonene.
§ 82 og § 83 oppheves.
II.
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:
§ 64 skal lyde:
Avgiften skal betales av den som etter lov om toll (tolloven) av 10. juni 1966 er vareeier. Tollovens §§ 37, 56, 57, 58, 59 og 69 får tilsvarende anvendelse for så vidt angår avgiften etter denne lov.
§ 65 skal lyde:
Avgiften oppkreves av tollvesenet. Tollovens § 9 får tilsvarende anvendelse på avgift etter denne lov.
III.
Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.
|
Oslo, i finanskomiteen, den 3. februar 1994.
|
|
Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, |
Stephen Bråthen, |
Per-Kristian Foss, |
|
leder. |
ordfører. |
sekretær. |