I lovens kapittel 6 foreslås at den enkelte borger etter nærmere vilkår i smittevernloven gis en lovfestet rett til smittevernhjelp. Rettighetsfestingen vil etter lovforslaget reguleres både i forhold til enkeltpersoner som ennå ikke er smittet, men som står i fare for å bli smittet, og for de personer som allerede er blitt smitteførende. Videre har kapitlet bestemmelser om gratis tjenester og tiltak. Departementet uttaler at det bør være et mål å gjøre alle tiltak overfor allmennfarlige smittsomme sykdommer gratis.

       Komiteen har merket seg at § 6-1 i foreliggende lov gir den enkelte rett til smittevernhjelp, og at smittevernhjelp er en del av den helsehjelp som fremkommer i kommunehelseloven og i sykehusloven. Komiteen vil særlig understreke at rett til smittevernhjelp dreier seg om individuelle rettskrav som skal være prioritert, og at disse rettighetene ikke kan avskjæres under henvisning til manglende midler i de budsjettmessige rammer i henholdsvis fylkeskommuner og primærkommuner.

       Komiteen mener at alle tjenester eller tiltak etter denne loven bør være gratis for den som er i fare for å bli smittet av allmennfarlige smittsomme sykdommer eller som allerede er det. Komiteen vil understreke at allmennfarlig smittsom sykdom utgjør en så alvorlig trussel mot den enkeltes helse at personlig økonomi ikke må hindre noen i å få den undersøkelse, behandling, pleie eller annen omsorg som sykdommen måtte kreve. Komiteen viser ellers til at, for å ivareta samfunnets interesser pålegger loven befolkningen en rekke plikter, og det er derfor etter komiteens mening rimelig at oppfyllelsen av slike plikter ikke skal belastes den enkelte økonomisk, selv om han eller hun kan ha personlig fordel av det tiltak plikten er knyttet til.

       Komiteen mener at retten til gratis smittevernhjelp i hovedsak bør begrenses til allmennfarlig smittsom sykdom, men at departementet også kan inkludere andre smittsomme sykdommer på linje med allmennfarlig smittsom sykdom.