1.1 Proposisjonens hovedinnhold

       I proposisjonen fremmer Nærings- og handelsdepartementet forslag til ny lov om Oppgaveregisteret. Målsettingen har vært å samordne og forenkle bedriftenes innrapporteringer til det offentlige, altså et ledd i arbeidet med å redusere det offentlige « skjemaveldet » for næringslivet. Registeret skal ha oversikt over hva slags informasjon ulike offentlige organer henter inn fra næringslivet og skal være et samarbeidsorgan hvor både den offentlige forvaltning og næringslivet kan henvende seg for å få bistand. Ved henvendelse til Oppgaveregisteret skal næringsdrivende bl.a. få melding om hvilke skjemaer de er pålagt å svare på. Overfor forvaltningen vil registeret bli et veiledningsorgan når nye oppgaveplikter skal utformes. Oppgaveregisteret er planlagt å skulle være operativt fra 1. juli 1997. Det foreslås at Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i egen lov.

1.2 Bakgrunnen for opprettelsen av Oppgaveregisteret

       Spørsmålet om samordning av informasjon og reduksjon av skjemaveldet har lenge vært et tema på den politiske dagsorden. Særlig næringslivet har vært pådriver for å få en mer bevisst holdning i det offentlige til oppgavepliktene og deres konsekvenser for bedriftene. Særlig byrdefullt har det offentliges informasjonsinnhenting blitt for små- og mellomstore bedrifter.

       Nærings- og energidepartementet satte i gang Oppgavepliktprosjektet i 1993. I desember 1994 ble det besluttet å etablere en permanent database der samtlige oppgaveplikter til den offentlige forvaltning skulle registreres. Databasen ble lagt til registrene i Brønnøysund.

       Enhetsregisterets organisasjonsnummer er en forutsetning for at samordning via Oppgaveregisteret skal fungere tilfredsstillende. Samordning av grunndataene skjer ved at en del sentrale registre er knyttet opp mot Enhetsregisteret. Disse tilknyttede registrene har en plikt til å holde sine registre à jour med de opplysninger som er registrert i Enhetsregisteret.

1.3 Behovet for lovregulering

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår at Oppgaveregisterets organisasjon og kompetanse reguleres i egen lov. Det må gjøres visse lovendringer i taushetspliktlovgivningen for å kunne åpne for en viss utveksling av informasjon mellom offentlige organer.

       Etter Nærings- og handelsdepartementets vurdering er Enhetsregisteret og Oppgaveregisteret innholdsmessig så forskjellig at de ikke bør reguleres i samme lov. Departementet har funnet det riktig å gi en fullmaktslov som regulerer det mest vesentlige med muligheter for å gi mer detaljerte regler i forskrift.

1.4 Nærmere om Oppgaveregisteret

Oppgaveregisteret åpner for samordning og effektivisering

       Det er i det offentlige en økende bevissthet omkring gevinstene ved samordning av opplysninger, og flere og flere offentlige instanser prøver å identifisere muligheter for samordning og forenkling av informasjonsinnhentingen. Dette arbeidet er imidlertid komplisert, da det er vanskelig å få oversikt over hvilken informasjon ulike offentlige organer samler inn. Oppgaveregisteret kan her bidra ved at det lages en fullstendig oversikt over hvilken informasjon det offentlige samler inn fra næringslivet.

       Målet med Oppgaveregisteret er å oppnå en reduksjon av den totale belastningen som ulike oppgaveplikter innebærer for næringslivet. Med oppgaveplikt menes alle næringslivets plikter til å sende inn standardisert informasjon til offentlig forvaltning.

       Et annet mål er å spare det offentlige for unødvendig og dyrt dobbeltarbeid og bedriftene for dobbeltrapportering. I slike tilfeller skal Oppgaveregisteret få etatene til å vurdere ulike samordningsmuligheter. Dette kan eksempelvis skje ved utarbeidelse av felles skjema, eller ved at en etat får opplysningene overlevert av en annen. Oppgaveregisteret kan også påvise muligheter for samordning av tidspunkt for innsamling, slik at innrapporteringen blir minst mulig byrdefull for bedriftene.

Det offentliges bruk av Oppgaveregisteret

       Hovedoppgaven til Oppgaveregisteret vil i praksis være å bistå offentlig forvaltning med råd i forbindelse med utarbeidelse av nye og endrede oppgaveplikter for næringslivet. Oppgaveregisteret vil etter hvert få en betydelig erfaring i hvordan oppgaveinnhenting kan gjennomføres mest mulig effektivt.

       Oppgaveregisteret vil være høringsinstans for nye lover og forskrifter som kan medføre oppgaveplikter for næringslivet, og det skal særlig arbeide for at lover og regler utformes på en slik måte at næringslivet ikke får en ny uforutsett oppgaveplikt å forholde seg til.

       Etter hvert vil Oppgaveregisteret inneha høykompetanse på innsamling og samordning av informasjon. Det vil da kunne opptre som rådgivende organ overfor forvaltningen. Registeret vil med sin kompetanse kunne hjelpe til med både utforming av spørsmål, ideelt tidspunkt for utsendelse og ulike konsekvensutredninger m.v.

       I forbindelse med innføring av nye oppgaveplikter og ved endring av eksisterende oppgaveplikter må det stilles krav om utarbeidelse av kost-/nytteanalyser, slik at forvaltningen blir mer bevisst på hva slags informasjon som bør/ikke bør innhentes.

Næringslivets bruk av Oppgaveregisteret

       Overfor næringslivet vil Oppgaveregisteret hovedsakelig fungere som et service- og rådgivningsorgan og informasjonssentral, der de ulike bransjer på en enkel måte kan få rede på hvilke offentlige oppgaveplikter man er underlagt. Dermed vil en nyetablert bedrift kunne få opplysninger om hvilke oppgaveplikter som gjelder og hva som er den estimerte belastningen av disse. Oppgaveregisteret er i sitt arbeid avhengig av et tett samarbeid med ulike deler av næringslivet. Det er næringslivet som best vet hvor « skoen trykker ».

       Den registrerte vil kunne få opplysninger om hvilke deler av forvaltningen som har informasjon om vedkommende og hva opplysningene brukes til. Dette er viktig av personvernhensyn.

Innsendingsplikt

       I Oppgaveregisteret skal alle offentlige organer som omfattes av loven, registrere sine oppgaveplikter som er hjemlet i lov/forskrift eller annet offentlig hjemmelsgrunnlag. For å sikre at registeret holdes à  jour, foreslår departementet at det tas inn en bestemmelse i loven som pålegger offentlige organer å sende melding til Oppgaveregisteret før det innføres en ny eller endret oppgaveplikt. Dersom det kun skal være snakk om en etterfølgende godkjenning, vil næringslivet kunne påføres unødvendige kostnader dersom iverksettelse kan skje uten at mulighetene for samordning er undersøkt. Næringslivsorganisasjonene og Statskonsult mener at Oppgaveregisterets virkemidler langt på vei er bestemmende for registerets gjennomslagskraft.

       Enkelte høringsinstanser bemerker at de finner det vanskelig å gå inn for forslaget om innsendelsesplikt. Det hevdes at det vil være meget uheldig om ikke faginstansen selv får avgjøre om det er nødvendig å innhente relevante opplysninger.

Offentlige etater som omfattes av loven

       Alle departementer og underliggende organer som pålegger næringslivet oppgaveplikter, omfattes av loven. Dette uansett om de underliggende organer er en del av sentralforvaltningen, eller den statlige regionale eller lokale forvaltning. Hvorvidt frittstående offentlige organer som ikke er underlagt den statlige instruksjonsmyndighet er omfattet, må avgjøres i det konkrete tilfellet. Ved lovens ikrafttredelse vil fylkeskommuner og kommuner, samt kommunale og fylkeskommunale organer, unntas fra lovens virkeområde på generelt grunnlag. Dermed vil loven kun gjelde for statlige organer/etater.

Spredning av informasjon

       Enkelte høringsinstanser påpeker faren for spredning av informasjon og hensynet til personvernet. Til dette bemerker departementet at den enkelte etat ikke vil ha anledning til å skaffe seg « overskuddsinformasjon » via Oppgaveregisteret. Den enkelte etats hjemler vil som i dag sette en effektiv skranke for hva etaten kan kreve av opplysninger fra næringslivet. Oppgaveregisteret vil forebygge dette i noen utstrekning, ved at man kan stille spørsmål ved om vedkommende etat har hjemmel til å innhente de opplysninger den ber om. Oppgaveregisteret vil dermed i forhold til dagens system bidra til å redusere faren for at det innhentes « overskuddsinformasjon » fra næringslivet.

Prising av tjenester

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår en lovhjemmel som gir departementet adgang til i forskrift å gi bestemmelser om prising av Oppgaveregisterets tjenester. Forslag om å eventuelt innføre forskrifter om prising av tjenester vil på vanlig måte bli sendt ut på høring. Det antas at det ikke vil være stort potensiale for salg av registerets tjenester. Det bemerkes i denne forbindelse at utskrift til en næringsdrivende av hvilke oppgaveplikter vedkommende er pålagt, ikke skal koste noe.

Effekt av Oppgaveregisteret

       Arbeidet med samordning vil være en tung og møysommelig prosess. Sannsynligvis vil ikke Oppgaveregisteret gi store, konkrete resultater før det har eksistert noen år. Den første tiden vil trolig gå med til å kartlegge muligheter for samordning og innarbeide rutiner for samarbeid mellom etatene, Oppgaveregisteret og næringslivet. Eksempelvis vil eventuelle påstander om « det offentlige skjemavelde øker » eventuelt kunne tilbakevises og belegges med tall. På bakgrunn av disse tallene kan det også besluttes iverksatt mer målrettede tiltak i arbeidet med å redusere næringslivets belastning som følge av offentlige oppgaveplikter.

1.5 Personvern og taushetspliktbestemmelser

Nærmere om personvernet

       Norge er et av få land i verden som har en lovgivning (personregisterloven), som etablerer et personvern ikke bare for fysiske personer, men også for juridiske personer. En viktig side av personvernet er den enkeltes mulighet til å finne ut hvilke offentlige organer som har hvilke opplysninger om en. Opprettelsen av Oppgaveregisteret medfører at problemstillinger som berører personvernet og taushetsplikten, blir aktualisert. En mulig innvending mot en utvidelse av opplysningsplikten eller utleveringsadgangen fra et register til et annet i forhold til dagens ordning, er at det kan undergrave personregisterloven og hensynet bak denne.

       Utlevering av informasjon fra de ulike registrene er regulert i konsesjonene som de offentlige etatene har fått av Datatilsynet. Uten den registrertes samtykke er det vanlig at opplysninger bare kan utleveres når en slik utlevering har hjemmel i lov, og/eller taushetsplikt ikke er til hinder for utleveringen, og mottaker kan kreve opplysningene utlevert. Lovutkastet tilfredsstiller kravene i Datatilsynets konsesjoner.

       Et mulig tiltak for å ivareta personvernhensynet i denne sammenheng, er at Oppgaveregisteret holder oversikt over hvilke offentlige organer som har samordnet opplysninger. Departementet understreker også at det av personvernhensyn er viktig å ha bestemmelser om plikt til å rette feil. Det vil være uheldig dersom en feilaktig registrert opplysning blir samordnet, og at det på den måten spres uriktige opplysninger.

Taushetsplikt

       At noen har taushetsplikt betyr svært forenklet at informasjon vedkommende innehar ikke skal spres videre til andre. Overfor privatpersoner har taushetsplikten nær sammenheng med reglene om personvern.

       Begrunnelsen for at informasjon fra næringslivet er underlagt taushetsplikt, er en annen. Informasjon fra næringslivet er opplysninger som angår selve næringsvirksomheten. Taushetsplikten for opplysninger innberettet fra næringslivet begrunnes ut fra konkurransemessige og økonomiske hensyn.

Samordning av informasjon i forbindelse med Oppgaveregisteret

       Det vil i all hovedsak være næringsopplysninger som skal samordnes i forbindelse med Oppgaveregisteret. Slik samordning forutsetter at de berørte etater har klar lovhjemmel til å innhente opplysningene direkte hos næringslivet, og at opplysningene ikke skal spres til andre uvedkommende. Oppgaveregisteret er i realiteten derfor bare et hjelpemiddel for offentlig forvaltning i deres arbeid med innhenting av opplysninger. Konkurransehensynet vil derfor ikke bli svekket dersom det lempes på taushetspliktbestemmelsene med formål å utveksle opplysninger mellom forskjellige offentlige organer.

       Nærings- og handelsdepartementet peker på at store deler av den informasjon som er egnet for samordning, vil være standardisert informasjon som ikke er underlagt taushetsplikt. Det vil imidlertid også kunne være et behov for å samordne taushetsbelagt informasjon. For at samordning skal kunne skje i disse tilfellene, er det nødvendig med endringer i taushetspliktbestemmelsene for offentlige organer.

Lovendringer vedrørende taushetspliktbestemmelsene

       Den generelle reguleringen av taushetsplikten for forvaltningen fremgår av forvaltningsloven. I tillegg finnes det en rekke bestemmelser i særlovgivningen og i forskrifter gitt i medhold til disse. Det er på det rene at en del av informasjonen det kan bli aktuelt å samordne/utveksle, er av en slik karakter at den er underlagt taushetsplikt etter forvaltningsloven og særlovgivningen.

       Departementet mener derfor at dagens regler om taushetsplikt vil representere et problem i forhold til utveksling av informasjon via Oppgaveregisteret.

       Ved opprettelsen av Oppgaveregisteret vil det derfor være nødvendig å endre taushetspliktbestemmelsene som det enkelte offentlige organ har. Departementet går derfor inn for at det tas inn en bestemmelse i lov om Oppgaveregisteret, som gjør unntak for taushetsplikten der det foreligger samordningsmuligheter. I tillegg foreslås det å ta inn en standardisert henvisning til denne bestemmelsen i forvaltningsloven og i de ulike særlovene. Fordelene med denne løsningen er at den vil innebære klarhet i lovverket.

       I proposisjonen redegjøres det nærmere for de ulike lovene som berøres. I tillegg til forvaltningsloven av 10. februar 1967, er det først og fremst følgende lover som blir berørt:

-	Lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

-	Lov av 10. juni 1966 nr. 5 om toll (tolloven).

-	Lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

-	Lov av 28. februar 1997 om folketrygd (folketrygdloven).

       I tillegg er det flere andre lover som inneholder bestemmelser om taushetsplikt for ansatt i offentlig forvaltning. Bl.a. gjelder dette de lovene som hjemler de ulike tilsyn vi har i Norge i dag.

1.6 Økonomiske og administrative konsekvenser

       Oppgaveregisteret vil over tid føre til forenklinger av det offentliges administrative rutiner knyttet til oppgaveinnhenting fra næringslivet. Offentlige organer vil totalt sett få besparelser ved at de nå kan motta opplysninger fra næringslivet uten å gå veien om å innhente og bearbeide informasjonen.

       Departementet mener at Oppgaveregisteret vil gi positive effekter, men at det er vanskelig å forutsi de konkrete økonomiske og administrative konsekvenser. Dette skyldes i hovedsak at det foreløpig ikke finnes noen oversikt over hvilke og hvor mange samordningsmuligheter Oppgaveregisteret vil kunne påvise.

       Det hevdes også at Oppgaveregisteret over tid vil medføre økt bruk av felles datadefinisjoner i offentlig forvaltning. Departementet mener at dette vil føre til økte muligheter for samordning ved at nye edb-systemer utvikles og tilpasses Oppgaveregisterets datadefinisjoner. Dette vil for offentlige organer også gjennomgående gi seg utslag i at registerkvaliteten økes, ved at samordning av data forutsettes å skje på basis av opplysninger fra det register med høyest datakvalitet.

       Ved at Oppgaveregisteret samler og får oversikt over offentlige oppgaveplikter, samt oversikt over hvor lang tid næringslivet antas å bruke på utfyllingen av oppgavepliktene, vil Oppgaveregisteret kunne brukes som et nytt styringsverktøy for sentralforvaltningen.

       For næringslivet vil Oppgaveregisteret ventelig gi seg utslag i mindre tidsbruk til utfylling av oppgaveplikter ved at de slipper å sende inn samme informasjon til flere offentlige etater. Uansett vanskene med å fastslå de eksakte økonomiske og administrative konsekvensene, viser undersøkelser at selv små reduksjoner i oppgavepliktbelastningen for næringslivet vil gi store samfunnsøkonomiske gevinster både på kort og lang sikt.

       I fremtiden vil ressursbruken og antall ansatte i Oppgaveregisteret avhenge av hvor stor oppdragsmengde registeret får. Dette gjelder både etterspørsel av registerets statistikktjenester, opplysningsvirksomhet overfor næringslivet og sist, men ikke minst, gjennomføringen av samordningsarbeidet.

       Nærings- og handelsdepartementet foreslår derfor at det etter fem år bør foretas en evaluering (kost-/nytteanalyse) av Oppgaveregisteret.