Det forventes at behandlingsorganet og klagenemnda må virke
i 3-5 år.
Departementet har anslått at administrasjonen av ordningen
vil beløpe seg til ca. 5 mill. kroner pr. år.
I tillegg anslås det at for hele perioden vil det bli utbetalt
erstatning med totalt 20 mill. kroner.
Overvåkingspolitiet vil få merutgifter i forbindelse
med en uttalelsesrett til behandlingsorganet, og behandlingsorganets
bruk av tjenestens arkiver og registre, anslått til i alt åtte årsverk
og samlet kr 4 000 000.
Utgifter til lokaler og nødvendig kontorutstyr for behandlingsorganet
og klagenemnda er beregnet til ca. kr 740 000
pr. år.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet og Høyre, tar til etterretning de
administrative og økonomiske konsekvenser som er foreslått
i proposisjonen, og forutsetter at departementet kommer tilbake
til Stortinget med de nødvendige forslag til bevilgninger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at det er tilnærmet
umulig å foreta noen gjetning over hvor mange søknader
som kan forventes med bakgrunn i Regjeringens forslag til innsynslov,
og frykter at de administrative og økonomiske konsekvensene
kan bli langt alvorligere enn det departementet regner med. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til erfaringene fra
Sveits, som har et folketall ca. 50 pst. større enn Norges,
og som mottok hele 350 000 søknader.
Disse medlemmer vil understreke at det, dersom
loven blir vedtatt, vil være behov for å tilføre overvåkingspolitiet
nye stillinger, slik at innsynsloven ikke begrenser overvåkingspolitiets
effektivitet i det viktige arbeidet overvåkingspolitiet
er satt til å utføre. Når innsynsperioden
er over mener disse medlemmer at de nye stillingene
bør brukes til en generell styrking av overvåkingspolitiet.