Finansdepartementet legger i proposisjonen frem forslag til ny
lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I forslaget til ny skattelov er samlet alle bestemmelser av materiellrettslig
innhold som står i skatteloven av 18. august 1911
og i en rekke særlover om skatt. Enkelte forskriftsbestemmelser
om skatt er også foreslått tatt inn i loven. Det
dreier seg om en teknisk lovfornyelse, uten endring av de skattepolitiske
og materielle løsningene som er nedfelt i det nåværende regelverket
om skatt.
Den sterke utviklingen på skatteområdet har
ført til at skatteloven av 1911 er blitt svært
omfattende og lite oversiktlig. Det samme gjelder til dels særlovgivningen.
Spredningen av lovstoffet i forskjellige lover bidrar også til å gjøre
regelverket uoversiktlig.
Hovedformålet med forslaget til ny skattelov er å gi
skattereglene en enklere og mer oversiktlig form, slik at de blir
lettere tilgjengelig for flere brukere. Dette innebærer
samtidig også bedre rettssikkerhet i skattleggingen og økt
effektivitet i skatteetaten.
Det forslaget som legges frem bygger på at vi skal ha
tre hovedlover som regulerer direkte skatt på formue og
inntekt:
Lov om skatt av formue og inntekt
(skatteloven), som inneholder skattelovgivningens materiellrettslige
bestemmelser om blant annet skatteplikt, formue, inntekt, fradragsposter
m.v.
Lov om ligningsforvaltning (ligningsloven), som inneholder
de forvaltningsrettslige reglene om ligningsorganene og ligningsarbeidet,
om selvangivelse og kontrolloppgaver, om skattyternes rettigheter
og plikter m.v., straffebestemmelser m.v.
Lov om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven),
som inneholder reglene om forskuddsfastsettelse, oppkreving og fordeling
av skatt.
I tillegg til skatteloven av 1911 finnes det i dag omkring 25
lover som inneholder bestemmelser om skatt, som fortsatt har praktisk
betydning. I utgangspunktet bør alle lovbestemmelser om
skatt som ikke er tidsbegrenset tas inn i skatteloven, eksempelvis
selskapsskatteloven av 1991 og forsørgerfradragsloven av
1976.
Noen materielle eller formelle regler foreslås opprettholdt
som særlover. Som eksempler nevnes bestemmelsene om kommunal
eiendomsskatt, bestemmelsene om skatt til Svalbard, petroleumsskatteloven og
loven om Kongens fullmakt til å inngå avtaler
med andre stater til unngåelse av dobbeltbeskatning.
En målsetting ved revisjonen har vært å gjengi gjeldende
skatterett med uendret realitet så langt det er mulig.
Ved at bestemmelsene i foreliggende lovforslag er utformet med sikte
på uendret realitet, vil mest mulig av det foreliggende
tolkningsmaterialet i form av forarbeider, høyesterettsdommer
m.v. vedrørende gjeldende skattelovgivning beholde sin
verdi.
Den tekniske revisjonen går blant annet ut på å:
skape en god overordnet systematikk
i skatteloven, etter at systematikken i gjeldende skattelovgivning
i stor grad er blitt ødelagt gjennom mer enn 80 års
lovendringer,
dele opp uforholdsmessig store paragrafer,
samle bestemmelser med saklig sammenheng,
innføre overskrifter på forskjellige nivåer
som angir hovedinnholdet i bestemmelsene og klargjør strukturen
i loven,
innføre ny paragrafnummerering med utgangspunkt
i ligningslovens system, for å lette fremtidige lovendringer
og tilføyelse av nye bestemmelser, uten at det leder til
forskyvning i nummereringen av de etterfølgende paragrafene
i unødvendig utstrekning,
modernisere og forenkle lovspråket, til dels også klargjøre
ordlyden i bestemmelsene,
ta ut foreldede og «sovende» bestemmelser,
vurdere forholdet mellom lovstoff, forskrifter og stortingsvedtak.
Det er lagt opp til å bedre den samlede oversikten over
regelverket gjennom en mer konsekvent utforming av fullmaktshjemler og
forskriftsbestemmelser. Det foreslås et system med en hovedforskrift
til skatteloven, som langt på vei skal ha samme struktur
som skatteloven selv. Den foreslåtte systematikken vil
gjøre det langt lettere å få oversikt
over gjeldende bestemmelser, og også bedre mulighetene
for å føre en effektiv kontroll med om forskriftsbestemmelser har
tilstrekkelig hjemmel (legalitetskontroll).
Det er lagt vekt på å finne løsninger
som gir et robust lovverk, i den forstand at det er tilrettelagt
for at det kan foretas fremtidige regelendringer uten at strukturen
blir ødelagt.
Ved arbeidet med teknisk revisjon av skatteloven har departementet
hatt følgende hovedmål:
Hovedformålet med teknisk revisjon av skatteloven er å lette
tilegnelsen av de materielle reglene ved å gi regelverket
en enklere og mer oversiktlig form.
Dette hovedmålet kan nås ved blant annet å:
samle bestemmelser fra særlovgivningen
i den ordinære skatteloven i større grad enn i
dag,
legge til rette for at utfyllende forskriftsbestemmelser
til skatteloven blir lettere tilgjengelige,
omarbeide systematikken i gjeldende lover ved å samle
bestemmelser som hører sammen i grupper på forskjellig
nivå,
benytte brukerveiledning i form av overskrifter på forskjellig
nivå (foran kapitler, paragrafgrupper og enkeltparagrafer),
innføre nytt opplegg for paragrafnummerering som
gjør det lettere å se strukturen i loven, og som åpner
for at senere regelendringer kan gjennomføres uten å ødelegge
strukturen i loven,
revidere foreldet språkbruk, og foreta språklige forenklinger.
Det er i proposisjonen avsnitt 2.2 gjort rede for høringsutkastet
av 1. juli 1995 og høringsinstansenes synspunkter.
I proposisjonen kapittel 3 er det gitt en oversikt over revisjonsarbeid
og lovstruktur i enkelte andre land.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Dag
Terje Andersen, Berit Brørby, Erik Dalheim, Ranveig Frøiland,
Trond Giske, Tore Nordtun og Hill-Marta Solberg, fra Fremskrittspartiet,
Siv Jensen, Per Erik Monsen og Kenneth Svendsen, fra Kristelig Folkeparti,
Randi Karlstrøm, lederen Lars Gunnar Lie og Ingebrigt S.
Sørfonn, fra Høyre, Børge Brende, Per-Kristian
Foss og Kjellaug Nakkim, fra Senterpartiet, Jørgen Holte,
fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, fra Venstre, Terje
Johansen, og fra Tverrpolitisk Folkevalgte, Steinar Bastesen,
slutter seg til departementets vurderinger vedrørende bakgrunnen
for og målsettingen med lovrevisjonen.