Olje- og energidepartementet foreslår i proposisjonen endringer i §§ 1, 4 og 5 i lov av 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom m.v. (industrikonsesjonsloven), og § 10 i lov av 14. desember 1917 nr. 17 om vassdragsreguleringer.

Departementet viser til at konsesjonslovgivningen for vannfall omfatter både ressursforvaltning i videste forstand og konsesjonsbestemmelser i tilknytning til konkrete erverv eller leie av vannfallrettigheter og kraftanlegg. Konsesjonslovgivningen skal ivareta nasjonal kontroll og styring av vannfallrettighetene som naturressurs. Erverv av eiendomsrett eller bruksrett til vannfall som ved regulering kan utbringe mer enn 1 000 naturhestekrefter krever konsesjon. Konsesjonsplikten fremgår av industrikonsesjonsloven § 1. Dagens regelverk oppstiller ikke konsesjonsplikt ved erverv av langsiktig disposisjonsrett til den kraften vannfallet utbringer, f.eks. ved utleie av retten til uttak av kraft.

Departementet viser videre til St.prp. nr. 157 (1981-82) og Innst. S. nr. 152 (1982-83), om rammene for utøvelse av fylkeskommunalt medeierskap. Medeierskapet tildeles fylkeskommunen, som kan kanalisere kraften gjennom et fylkesomfattende kraftverk eller flere regionale kraftselskaper i fylket. Kraften skal dessuten brukes til å dekke kraftbehovet i distriktet.

Departementet viser til at fylkeskommuners medeierskap ved utbygging av statens vannkraft ikke er konsesjonspliktig etter gjeldende lovgivning. Det samme gjelder langsiktig utleie fra fylkeskommunene av denne disposisjonsretten, selv om dette i realiteten innebærer en eksklusiv rett til vannkraftressursen for en periode som tilsvarer en konsesjonsperiode på 50-60 år. For å hindre at slik utleie skal falle utenfor regelverket, foreslås det inntatt en bestemmelse i industrikonsesjonsloven § 1 første ledd om konsesjonsplikt for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser. Bestemmelsen vil også omfatte andre langsiktige avtaler om kraftdisponering uavhengig av om det er meddelt konsesjon for erverv av vannfall og kraftanlegg tidligere. Det foreslås videre inntatt en bestemmelse i industrikonsesjonsloven § 4 første ledd og § 5 første ledd om vilkår for å få konsesjon til å erverve langsiktig disposisjonsrett til vannfall.

I proposisjonen foreslås industrikonsesjonsloven § 4 og vassdragsreguleringsloven § 10 nr. 2 endret slik at minst 2/3 av kapitalen og stemmene må være på offentlige hender for at selskapet skal regnes som offentlig. Etter gjeldende lov er det tilstrekkelig at minst 2/3 av kapitalen er på offentlige hender.

Lovutkastet har vært oversendt Justisdepartementet, Finansdepartementet, Arbeids- og administrasjonsdepartementet, Nærings- og handelsdepartementet, Landbruksdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet til høring.

Det er i proposisjonen redegjort for dagens konsesjonsregler og bakgrunnen for lovendringsforslagene og for de økonomiske og administrative konsekvenser av forslagene. Departementet viser i denne sammenheng til at innføring av konsesjonsplikt medfører at det må søkes om konsesjon for avtaler om erverv av langsiktig disposisjonsrett til vannkraftressurser. Konsesjonsplikten gjelder enhver som erverver slik disposisjonsrett, med unntak av staten selv. Departementet mener at innføringen av konsesjonsplikt ikke medfører økonomiske eller administrative konsekvenser av noen betydning. Det samme gjelder presiseringen i industrikonsesjonsloven og vassdragsreguleringsloven om at stemmeandelen også skal inngå i vilkåret for å bli meddelt konsesjon.