Straffeprosessloven §§ 202 b og 202
c regulerer politiets adgang til å foreta teknisk sporing,
dvs. å plassere elektronisk peileutstyr på et
objekt for å lokalisere hvor det befinner seg. Denne typen
sporing kan besluttes når noen med skjellig grunn mistenkes
for en handling eller forsøk på en handling som
kan straffes med fengsel i hhv. 5 eller 10 år eller mer,
avhengig av hvor inngripende sporingen er.
Straffeprosessloven § 210 b regulerer adgangen
til å pålegge noen som i fremtiden vil komme i
besittelse av en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere
tingen til politiet. Bestemmelsen innførte et vilkår
om strafferamme på fengsel i 5 år eller mer.
Ny § 130 a i straffeprosessloven åpner
for at et vitne skal kunne forklare seg anonymt. Vilkårene
for anonym vitneførsel er strenge.
Overvåkningssentralen har foreslått å utvide
politiets adgang til å foreta teknisk sporing og gi utleveringspålegg
fremover i tid ved at strafferammekravene i §§ 202
b, 202 c og 210 b ikke skal gjelde hvor noen med skjellig
grunn mistenkes for en handling som rammes av straffeloven kapittel
8 og 9. Overvåkningssentralen mente at lovreguleringene
hadde ført til en innsnevring av adgangen til å benytte
disse metodene.
Overvåkningssentralen foreslo dessuten at straffeprosessloven § 130
a om anonym vitneførsel burde utvides til også å gjelde
i saker etter straffeloven kapittel 8 og 9 og saker etter eksportkontrolloven § 5.
Departementet foreslo etter dette å endre straffeprosessloven §§ 202
b, 202 c, og 210 b som foreslått av OVS, men fremholdt
at adgangen til anonym vitneførsel bør forbli
en snever unntaksregel. Spørsmålet om å utvide
anvendelsesområdet for reglene om anonym vitneførsel
burde vurderes på nytt som ledd i etterkontrollen av ordningen.
Høringsinstansene er delt i synet på forslagene. Flere
høringsinstanser tar ikke stilling til realiteten i forslagene,
men mener at forslagene bør stilles i bero inntil Straffelovkommisjonen,
Lund-utvalget og Pedersen-utvalget har utredet spørsmålene
og fremmet sine forslag.
Slik saken står, har departementet lagt stor vekt på at
bl.a. riksadvokaten og Lund-utvalget frarår å endre loven
nå. Departementet har derfor kommet til at det ikke nå vil
fremme forslag til Stortinget om utvidet metodebruk, men vil vurdere
dette som ledd i oppfølgningen av utvalgsarbeidene som
er nevnt ovenfor.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Fremskrittspartiet, er enig med Regjeringen om ikke på nåværende
tidspunkt å forsere det utvalgsarbeid som er igangsatt
om politiets metodebruk (Lund- og Pedersen-utvalgene). En slik vurdering
bør nettopp foretas ved vanlig lovforarbeid og med nødvendig
tid. Endelig mener flertallet det er nødvendig
nå å konsentrere innsatsen gjennom de tillatte
metoder og gjøre disse effektive før eventuelle
nye vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer
at Regjeringen på det nåværende tidspunkt
ikke vil gå inn på vurdering av politiets metodevalg. Disse
medlemmer stiller seg undrende til en slik passiv holdning,
og viser i den anledning til innspill fra Politiets Fellesforbund
og Politiets Sikkerhetstjeneste som begge savner forslag om å åpne
for romavlytting.
Disse medlemmer viser videre til Innst O. nr. 3
(1999-2000) hvor en samlet justiskomité uttalte at
"…spørsmålet om romavlytting
vil kunne komme opp til politisk behandling innen rimelig tid, og
(komiteen) ber departementet vurdere romavlytting dersom kriminalitetsutviklingen
og erfaringer fra nye metoder tilsier det."
Disse medlemmer mener at det som skjedde i USA
den 11. september 2001 viser at det finnes mennesker som
ikke skyr noe middel for å skade andre. Disse medlemmer mener
derfor at vår lovgivning må endres slik at vi
på enhver lovlig måte, forebygger at tilsvarende
eller lignende angrep skal finne sted her i landet.
Disse medlemmer fremmer følgende forslag:
"Stortinget ber Regjeringen foreta nødvendige lovendringer
slik at romavlytting kan benyttes i forbindelse med etterforskning
av straffbare forhold relatert til straffeloven §§ 147 a
og 147 b."