Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Ranveig Frøiland, Svein Roald Hansen, Tore Nordtun, Torstein Rudihagen og Hill-Marta Solberg, fra Høyre, Svein Flåtten, Torbjørn Hansen, Heidi Larssen og Jan Tore Sanner, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, lederen Siv Jensen og Per Erik Monsen, fra Kristelig Folkeparti, Ingebrigt S. Sørfonn og Bjørg Tørresdal og fra Venstre, May Britt Vihovde, slutter seg til Finansdepartementets vurderinger og til forslaget om endring av petroleumsskatteloven § 3 bokstav b første avsnitt tredje punktum med ikrafttredelsebestemmelse.

Komiteens medlemmer fra Sosialistisk Venstreparti, Øystein Djupedal, Audun Bjørlo Lysbakken og Heidi Grande Røys, fra Senterpartiet, Morten Lund og fra Kystpartiet, Karl-Anton Swensen, konstaterer at Snøhvit-utbyggingen kommer tilbake til Stortinget nok en gang, fordi departementet må endre innretningen på skattesubsidien for å få den godtatt i ESA. Disse medlemmer viser til at det fra disse medlemmers side ble sådd tvil om skattesubsidien var i tråd med EØS-avtalen allerede i innstillingen og debatten om skatteendringene i Innst. O. nr. 2 (2001-2002). Disse medlemmer konstaterer at vi fikk rett, selv om departementet fremdeles hevder at endrede avskrivingsregler ikke er statsstøtte etter EØS-avtalen.

Disse medlemmer vil uavhengig av hvilken begrunnelse Regjeringa gir for utbygging gå imot utbygging av Snøhvit-feltet. Dette skyldes både den uryddige behandlingen saken har fått fra Regjeringa knyttet til skattesubsidiene, men hovedsakelig fordi det ut fra både ressursforvaltning og miljø, er uklokt og uheldig å åpne Barentshavet for kommersiell petroleumsaktivitet. Risikoen knyttet til dette er etter disse medlemmer for stor til at man kan tillate å gamble med at en slik feltutbygging i et av de viktigste havområdene for fiskeriene.

Disse medlemmer viser til at det bare for et år siden ble vedtatt ny petreoleumsskattelov, etter meget omfattende og grundig behandling. Hovedprinsippet i petroleumsskatteloven er at det som er lønnsomt før skatt, skal være lønnsomt etter skatt - og at det som er ulønnsomt før skatt skal være ulønnsomt etter skatt. I den første saken Stortinget får til behandling fravikes prinsippet, der man ved å endre avskrivingsreglene gjør et ulønnsomt prosjekt lønnsomt. Ved å endre avskrivingssatsen fra 162/3 til 331/3 gis oljeselskapene en betydelig skattesubsidie. Når man i tillegg opererer med en diskonteringsrente som er vesentlig lavere enn den for eksempel Statoil i sin allminnelighet bruker, blir skattelettelsen på minimum 1 mrd. kroner. Mest sannsynlig ved en utbyggingskostnad på ca. 40 mrd. 2002-kroner, vil skattesubsidien alene bli over 2 mrd. kroner. At Regjeringa nå endrer begrunnelsen fra å være en subsidie av et LNG-anlegg, til å bli et distriktspolitisk virkemiddel viser at Regjeringa ikke har hatt gode kort på hånda overfor ESA.

Disse medlemmer konstaterer videre at kostnadene for det øvrige samfunnsliv, ved CO2-utslipp på 900 000 tonn, fra LNG-anlegget knyttet til Snøhvit-utbyggingen er betydelige. Departementet har i brev til Sosialistisk Venstrepartis stortingsgruppe, nedjustert kvoteprisen på CO2 fra 125 2001-kroner pr. tonn til 50 2001-kroner pr. tonn. Likevel blir kostnaden for andre deler av norsk samfunnsliv mellom 290-340 mill. kroner, under forutsetning at vi skal oppfylle våre forpliktelser knyttet til den nylig ratifiserte Kyoto-avtalen. Gitt en kvotepris på 125 2001-kroner blir dette anslaget opp imot 900 mill. kroner. Det betyr at de totale samfunnsmessige kostnadene er meget betydelig knyttet til utbyggingen av Snøhvit-feltet.

Disse medlemmer stiller videre spørsmålstegn ved Regjeringens forsikring av at skattesubsidien i Snøhvit-utbyggingen ikke kommer i konflikt med øvrige distriktspolitiske virkemidler i tiltaksone A (Finmark og Nord-Troms). Det vil etter disse medlemmers syn være ESA som lovfortolker dette, og det gjenstår å se i klagebehandlingen om dette holder stikk.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn gå imot de foreslåtte endringene i petroleumsskatteloven.