Arbeids- og administrasjonsdepartementet har i proposisjonen
lagt fram forslag til endringer i lov 5. mars 2004 nr.
11 om gjennomføring og kontroll av EØS-avtalens
konkurranseregler (EØS-konkurranseloven) og lov 5. mars
nr. 12 om konkurranse mellom foretak og kontroll med foretakssammenslutninger (konkurranseloven).
Allerede da lovene ble vedtatt, var det klart at det ville bli
behov for endringer i løpet av lovenes første leveår. Årsaken
til dette var at EU vedtok en ny fusjonsforordning som ved innlemmelse
i EØS-avtalen ville kreve endringer i norsk konkurranselovgivning. Siden
lovene uansett skal endres, benytter departementet anledningen til
samtidig å foreta redaksjonelle/tekniske endringer,
samt enkelte endringer av innholdsmessig karakter.
EUs ministerråd vedtok 20. januar 2004 en ny forordning
(rådsforordning (EF) nr. 139/2004) om kontroll
med foretakssammenslutninger (fusjonsforordningen). Hensikten med
de nye reglene er å gjøre fusjonsforordningen
til et mer smidig og hensiktsmessig instrument for kontroll med
foretakssammenslutninger i EU/EØS. Forordning
(EF) nr. 139/2004 trådte i kraft i EU 1. mai
2004.
Forordning (EF) nr. 139/2004, slik den er gjennomført
i EØS-avtalen, setter forbud mot å gjennomføre
fusjoner som i betydelig grad vil hindre effektiv konkurranse på det
territorium som omfattes av EØS-avtalen eller på en
vesentlig del av dette, særlig som et resultat av at en
dominerende stilling skapes eller styrkes. Forordningen kommer til
anvendelse på foretakssammenslutninger hvor partenes omsetning på henholdsvis
verdensmarkedet og i EU eller EØS-EFTA-landene overstiger
visse terskelverdier. Sammenslutninger mellom foretak som har en
omsetning tilsvarende eller høyere enn disse terskelverdiene,
må meldes til og godkjennes av det kompetente overvåkningsorganet
før de kan gjennomføres.
Kommisjonen har eksklusiv kompetanse til å behandle
foretakssammenslutninger som faller inn under fusjonsforordningen.
For foretakssammenslutninger som bare oppfyller terskelverdiene
innenfor EFTA-området, vil ESA være kompetent
organ. Størrelsen på terskelverdiene gjør
imidlertid at ESA, med dagens sammensetning av EØS-EFTA-land, neppe
vil få noen saker til behandling. EØS-avtalen legger
imidlertid opp til et nært samarbeid mellom overvåkningsorganene
når Kommisjonen behandler fusjonssaker hvor partene også har
en viss aktivitet i EØS-EFTA-området. Videre vil
gjennomføring av eventuelle kontroller på EFTA-statenes
territorium alltid bli gjennomført av ESA. Dette gjelder
også i saker som behandles av Kommisjonen.
Fusjonsforordningen fastsetter således også en klar
fordeling av jurisdiksjon mellom Kommisjonen og nasjonale myndigheter.
Kommisjonen har eksklusiv kompetanse til å behandle foretakssammenslutninger
som faller inn under fusjonsforordningen. Andre foretakssammenslutninger
behandles av nasjonale konkurransemyndigheter i henhold til det
nasjonale regelverket for kontroll med foretakssammenslutninger.
For å sikre at en fusjon behandles av den myndighet som
er best egnet, er det på bestemte vilkår åpnet
for å overføre behandlingen av en sak både fra
Kommisjonen til nasjonale myndigheter og fra nasjonale myndigheter
til Kommisjonen.
EØS-konkurranseloven har i dag ingen regler som regulerer
domstolenes prøvelsesrett av ESAs beslutning om kontroll
i en fusjonssak. I lovens § 3 tredje og fjerde
ledd er det imidlertid regler om domstolenes prøvelsesrett
i saker om overtredelse av artikkel 53 eller 54 EØS. Grunnen
til at det ikke er regler om prøvelsesretten i fusjonssaker,
er at fusjonsforordningen ble vedtatt kort tid før Stortingets
vedtak om ny EØS-konkurranselov. Da det var behov for først å avklare
hvordan fusjonsforordningen skulle innlemmes i EØS-avtalen,
omfattet ikke EØS-konkurranseloven § 3
de nye bestemmelsene om bevissikring i denne forordningen.
Departementet har kommet til at innholdet i § 3 tredje
og fjerde ledd i EØS-konkurranseloven blir mer oversiktlig
dersom det struktureres annerledes. Det foreslås derfor å dele
inn paragrafen i flere ledd. På den måten blir
det klarere hva nasjonale domstoler kan prøve i hver enkelt
type bevissikringsvedtak fra ESA. Departementet er videre enig med
Konkurransetilsynet i at det er opplysende å ta inn en
henvisning til EØS-avtalen artikkel 53 og 54 i det leddet
som gjelder prøvelsesretten ved bevissikring i andre lokaler,
herunder private hjem, enn de som tilhører foretaket. Samtidig
bør formuleringen endres til bevissikring ved mistanke
om overtredelse av disse bestemmelsene, fordi artikkel 53 og 54
er materielle regler og ikke prosessuelle regler om bevissikring.
Innlemmelsen av artikkel 22 nr. 2 i fusjonsforordningen om fristavbrytelse
i EØS-avtalen og ODA innebærer at det er nødvendig å sikre
at denne bestemmelsen går foran de norske reglene om tidsfrister
i konkurranseloven §§ 18 og 20.
Tilsvarende innebærer artikkel 22 nr. 3 i fusjonsforordningen
at det er nødvendig å sikre at Konkurransetilsynet
ikke anvender konkurranselovens fusjonsregler på foretakssammenslutninger
som er overført til et av overvåkningsorganene.
I høringsnotatet foreslo departementet at dette mest hensiktsmessig
kunne gjøres ved å innføre en ny bestemmelse
i konkurranseloven der det uttrykkelig blir sagt at fusjonsreglene
i konkurranseloven gjelder med de begrensninger som følger av
EØS-avtalens og ODAs bestemmelser om tilsyn med foretakssammenslutninger.
Av høringsnotatet går det imidlertid ikke klart frem
at forslaget til endring i konkurranseloven skulle gjelde med de
begrensninger som følger av regler som tjener til å gjennomføre
EØS-avtalens og ODAs bestemmelser om foretakssammenslutninger
i norsk rett. Etter EØS-avtalen protokoll 35 er det ikke
EØS-avtalens regler som sådanne som skal ha forrang, men
"gjennomførte EØS-regler" - dvs. de nasjonale rettsregler
som gjennomfører EØS-avtalen i intern rett. Etter
forslaget til § 21a i høringsnotatet
ville EØS-avtalens og ODAs regler om foretakssammenslutninger
få en form for direkte virkning i Norge. Dette ville i
så fall være i strid med forutsetningene ved inngåelsen
av EØS-avtalen og norsk intern rett på området.
Departementet foreslår derfor å endre § 21a
slik at det går klart frem at konkurranseloven bare står
tilbake for EØS-/ODA-regler som er gjennomført
i norsk rett.
Departementet foreslår følgende inntatt som
ny § 7a i EØS-konkurranseloven:
"Overføring av saker om foretakssammenslutninger til
Kommisjonen
Konkurransetilsynet kan overføre en foretakssammenslutning
til Kommisjonen etter reglene i EØS-avtalen protokoll 24."
Når det gjelder Advokatforeningens ønske om
en nærmere begrunnelse for behovet for en overføringsadgang
fra Norge til Kommisjonen, vil departementet vise til at overføringsreglene
har til hensikt å motvirke uheldige utslag av de firkantete
reglene om omsetningsterskler som avgjør om en sak skal
behandles av Kommisjonen/ESA eller av nasjonale myndigheter.
Overføring til Kommisjonen vil kunne være aktuelt
der en foretakssammenslutning som ligger under terskelverdiene,
er meldepliktig i flere EU-land. I slike tilfeller vil foretakene,
de nasjonale konkurransemyndighetene og Kommisjonen normalt være
enige om at en overføring er hensiktsmessig. I stedet for flere
separate prosesser blir saken avgjort av én myndighet,
Kommisjonen. Det er dette som ofte omtales som "one-stop-shop" prinsippet.
Slik fusjonsforordningen artikkel 22 er inntatt i EØS-avtalen
protokoll 24, vil EØS-EFTA-landene kunne slutte seg til
en slik overføring på EU-siden. Reglen sikrer
altså at nevnte prinsipp gjelder i hele EØS-området.
I fravær av en slik regel måtte norske konkurransemyndigheter
ha behandlet "sin" del av saken parallelt med Kommisjonen. Overføring
til Kommisjonen hvor saken bare er meldepliktig i Norge, er ikke
mulig og heller ikke ønskelig. Følgelig vil Konkurransetilsynet
bare vurdere overføring til Kommisjonen når tilsynet
har til behandling en sak som vurderes overført til Kommisjonen
av en eller flere medlemsstater.
I EFTA-pilaren har det også tidligere vært
en adgang for EFTA-statene til å overføre en foretakssammenslutning
til ESA. Årsaken til at det ikke har forekommet noen overføringer
fra Norge til ESA etter denne ordningen, er at det ikke har vært
noen saker hvor en slik overføring har fremstått
som hensiktsmessig. Det vil bare være aktuelt dersom en
foretakssammenslutning har konkurransemessige virkninger i både
Island og Norge, men samtidig er under terskelverdiene i EFTA.
Advokatforeningen etterlyser saksbehandlingsregler ved overføring
av foretakssammenslutninger til Kommisjonen, herunder regler om
hvilke frister som gjelder og hvilken rett partene har til kontradiksjon
mv. EØS-avtalen protokoll 24 inneholder saksbehandlingsreglene
for slike overføringer. Protokoll 24 artikkel 6 nr. 3 inneholder
imidlertid ikke selv spesifikke tidsfrister for de nasjonale konkurransemyndighetenes
saksbehandling. Siden Konkurransetilsynet bare kan slutte seg til
en overføring av en foretakssammenslutning til Kommisjonen
fra en eller flere EU-medlemsstater, vil tilsynets tidsfrister reelt
sett bli styrt av fristene i fusjonsforordningen. Etter denne har
en medlemsstat 15 virkedager på å slutte seg til
en anmodning om overføring etter at den er blitt informert
av Kommisjonen om denne. Av protokoll 24 artikkel 6 nr. 3 tredje
ledd, jf. artikkel 13 i samme protokoll, følger det uttrykkelig
at de nasjonale tidsfristene avbrytes i perioden fra ESA har mottatt
en kopi av en anmodning om overføring, og til det er besluttet
hvilken myndighet som skal behandle foretakssammenslutningen. Dersom
tilsynet meddeler at det ikke ønsker å slutte
seg til en overføring, opphører fristavbrytelsen
for tilsynets del.
Departementet anser spørsmålet om overføring som
et rent prosessuelt anliggende, og ikke et enkeltvedtak. Forvaltningslovens
regler om enkeltvedtak - herunder reglene om klage - kommer derfor
ikke til anvendelse. Departementet vil imidlertid understreke at
en slik overføring normalt vil foregå i samforstand med
partene i saken, og at Konkurransetilsynet vil lytte til partenes
eventuelle argumenter for og mot en overføring.
Etter artikkel 57 i EØS-avtalen skal Kommisjonen føre
tilsyn med foretakssammenslutninger som kommer inn under fusjonsforordningen.
ESA skal føre tilsyn med andre foretakssammenslutninger
som oppfyller de terskelverdier som er fastsatt i vedlegg XIV til
EØS-avtalen. Overvåkningsorganenes kompetanse
til å behandle slike saker er således uttrykkelig
fastsatt i hoveddelen av EØS-avtalen og gjort til norsk
rett gjennom lov 27. november nr. 109 om gjennomføring
i norsk rett av hoveddelen i avtale om Det europeiske økonomiske
samarbeidsområde (EØS) mv. (EØS-loven).
De foretakssammenslutninger som overføres til Kommisjonen
eller ESA etter reglene i protokoll 24 (EØS) artikkel 6
nr. 3 eller ODA protokoll 4 del III kap. XIII artikkel 22, er i
utgangspunktet ikke underlagt overvåkningsorganenes kompetanse.
Etter ordlyden i artikkel 57 EØS kan det reises tvil om
Kommisjonen og ESA gjennom denne bestemmelsen har kompetanse til å håndheve
saker overfor foretak i Norge om foretakssammenslutninger som faller utenfor
fusjonsforordningen og under terskelverdiene i vedlegg XIV til EØS-avtalen.
Når bestemmelsen i den prosessuelle forskriften om konkurranseregler
i EØS som gjennomfører ODA protokoll 4 del III
kap. XIII artikkel 22 trer i kraft, vil det ikke være tvil
om at ESA har kompetanse til å behandle slike foretakssammenslutninger. Forslaget
til ny § 7a i EØS-konkurranseloven vil innebære
at slike saker kan overføres til behandling i Kommisjonen
og at Kommisjonen i så fall skal anvende reglene i fusjonsforordningen.
På denne bakgrunn vil departementet foreslå følgende
ny § 21a i konkurranseloven:
"Forholdet til EØS-konkurranseloven
Reglene i dette kapittel gjelder med de begrensninger som
følger av EØS-konkurranseloven § 7a
og forskrifter gitt i medhold av EØS-konkurranseloven."
I proposisjonen kapittel 4 behandles endringer i EØS-konkurranseloven
og konkurranseloven som ikke er initiert av EUs nye fusjonsregelverk.
Endringene er nødvendige for å samordne begrepsbruken
og for å rette opp enkelte skrivefeil. Det er også foreslått noen
justeringer i reglene om innholdet av den alminnelige meldeplikten
ved foretakssammenslutninger, og det er foreslått en presisering
i forbindelse med gjennomføringsforbudet.
Departementet konstaterer at de høringsinstansene som
har uttalt seg om endringene av kravene til alminnelig melding,
i hovedsak slutter seg til endringsforslagene.
Advokatforeningen har påpekt at etter departementets
forslag skal meldingen også inneholde opplysninger om "foretak
i samme konsern" på selgersiden - opplysninger som normalt
er av liten relevans for den konkurransemessige vurderingen. Departementet
er enig med Advokatforeningen i at bestemmelsen kan forstås
dit hen. Departementet foreslår derfor at det i § 18
annet ledd tas inn et nytt siste punktum der det gjøres
klart at det i den alminnelige meldingen bare skal gis informasjon
om foretak i samme konsern som det foretaket som overtar kontroll.
Videre vil departementet som i høringen, og med støtte
fra høringsinstansene, foreslå at det tas inn
ny bokstav b i § 18 annet ledd første
punktum som uttrykkelig presiserer at det skal opplyses om foretakssammenslutningens
art.
Advokatforeningen har også foreslått å presisere at
det kun skal gis informasjon om markeder som berøres av
foretakssammenslutningen, dvs. de markeder hvor markedsandelene
endres som følge av foretakssammenslutningen. Departementet
er enig i at det er berørte markeder i denne forstand som
er av interesse på det horisontale plan, jf. også Konkurransetilsynets
praktisering av bestemmelsen. Departementet foreslår derfor å presisere
i § 18 annet ledd ny bokstav d at kravet
til beskrivelse av markeder gjelder der hvor de involverte foretak
og foretak i samme konsern som følge av foretakssammenslutningen
får en markedsandel på over 20 pst. Bestemmelsen
erstatter gjeldende bokstav c.
Departementet foreslår, som i høringsnotatet,
en presisering i ny bokstav e i § 18
annet ledd første punktum, slik at det uttrykkelig fremkommer
at foretakene må oppgi navn på de fem viktigste
konkurrenter, kunder og leverandører i hvert av markedene
som nevnt i ny bokstav d.
Videre foreslår departementet at det i ny bokstav f
i § 18 annet ledd første punktum tas
inn at også årsregnskapet skal legges ved meldingen
i tillegg til årsberetningen. Bestemmelsen erstatter gjeldende
bokstav e.
Departementet er videre enig i Advokatforeningens forslag om
at informasjonen i alminnelig melding skal gjelde de norske markedene
eller markeder som Norge er en del av. Departementet foreslår
derfor å innta en presisering i § 18
annet ledd som bygger på Advokatforeningens forslag.
Departementet har også vurdert Advokatforeningens forslag
om å gi Konkurransetilsynet hjemmel til å lempe
kravene til alminnelig melding.
Departementet er enig i at tilsynet bør få hjemmel til å lempe
kravene til alminnelig melding, på samme måte
som tilsynet kan lempe kravene til fullstendig melding. Departementet
mener at dette bør stå i loven ettersom kravene
til meldingens innhold er inntatt der, og foreslår en bestemmelse
om dette i et nytt sjette ledd i § 18:
"Konkurransetilsynet kan i den enkelte sak lempe kravene til
alminnelig melding."
Departementet pekte i høringsnotatet på at
det etter ordlyden i konkurranseloven § 19 kan
se ut til at gjennomføringsforbudet bare skal gjelde for
foretakssammenslutninger, slik disse er definert i § 17. Det
vil da ikke gjelde et gjennomføringsforbud for erverv etter
konkurranseloven § 16 annet ledd, dvs. for såkalte
minoritetserverv, i perioden på 25 dager etter at Konkurransetilsynet
har mottatt fullstendig melding ("fase I"). Departementet viste
til at dette ikke er i overensstemmelse med intensjonene med bestemmelsen.
Det var meningen at også minoritetserverv skulle omfattes
av gjennomføringsforbudet.
Advokatforeningen har kommet med innvendinger mot forslaget om å endre § 19
slik at gjennomføringsforbudet også skal gjelde
for minoritetserverv. Innvendingene er av en slik art at departementet
har vurdert spørsmålet på nytt.
Departementet er enig med Advokatforeningen i at behovet for
et automatisk gjennomføringsforbud er mindre ved minoritetserverv
enn ved en foretakssammenslutning. Siden et slikt forbud også vil
kunne ha skadevirkninger for dem det gjelder, taler dette for at
et gjennomføringsforbud ved minoritetserverv bare bør
gjennomføres etter en konkret vurdering fra Konkurransetilsynets
side. Departementet vil derfor foreslå at Konkurransetilsynet
får hjemmel til å pålegge et gjennomføringsforbud
ved en endring i § 19. Det kan gjøres
ved å tilføye "eller erverv etter § 16 annet
ledd" etter "foretakssammenslutningen" i § 19 tredje
ledd bokstav a.
Departementet foreslo i høringsnotatet å endre § 29
første ledd i konkurranseloven slik at det uttrykkelig
fremgår at også sammenslutninger av foretak kan
ilegges overtredelsesgebyr.
Siden det ikke har fremkommet noen motforestillinger mot den
foreslåtte endringen, anbefaler departementet at konkurranseloven § 29
første ledd endres i tråd med forslaget i høringsnotatet.