24.1 Fradrag for kost for pendlere

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-13 første ledd skal lyde:

(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet. Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader, kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet gis etter § 6-44.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) punkt 1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kostfradraget for pendlere er fjernet fra og med inntektsåret 2005, og at dette skjedde som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at det skal være fradrag for kostnader til inntekts ervervelse, og at pendlerfradraget er et slikt fradrag. Selv om de fleste pendlere i dag har muligheter for matlaging, vil det være en ekstrakostnad knyttet til det å ha to husholdninger. Disse medlemmer ser verdien av et fleksibelt arbeidsliv, der folk er villige til å ta seg jobb på andre steder enn der de bor. Disse medlemmer mener dette også er positivt for bosettingen i distriktene. Disse medlemmer ønsker derfor å gjeninnføre fradaget for kost til pendlere.

24.2 Skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1 skal lyde:

1. inntekt om bord på skip i form av

• tariffmessig hyretillegg for egen kost

• verdien av fritt opphold om bord

• ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse ved forlis

• krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) punkt 1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at ordningen med skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk ble avviklet fra og med inntektsåret 2005, som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at denne ordningen må anses som en del av godtgjørelsen for å oppholde seg lange perioder borte fra hjem og familie. Disse medlemmer mener derfor at skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg for sjøfolk bør gjeninnføres.

24.3 Særfradrag for alder og uførhet

Komiteen fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

I

§ 6-81 første ledd bokstav a. første punktum skal lyde:

• a. Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned.

§ 6-81 andre ledd skal lyde:

(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset uførestønad eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt måned.

§ 6-82 siste punktum skal lyde:

Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.

§ 6-83 første ledd første punktum skal lyde:

Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store kostnader på grunn av egen eller forsørget persons sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør 9 180 kroner.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) punkt 1.3.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil støtte den økning i særfradraget for alder og uførhet som går fram av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.

24.4 Redusere rabatten på aksjer, verdipapir­andeler og grunnfondsbevis ved formuesskatteligningen

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet, viser til at reduksjoner i formuesskatten er et av de viktigste elementene i skattereformen. Formuesskatten er en særnorsk skatt på eierskap og kapital som hindrer etablering av nye arbeidsplasser og hemmer norsk verdiskaping. Et av de første viktige skritt mot halvering og senere avvikling av formuesskatten var 35 pst. rabatt på aksjer, verdipapirandeler og grunnfondsbevis som ble vedtatt i budsjettet for 2005.

Flertallet vil peke på at en økning av formuesbeskatningen ved budsjettrevisjonen, gjennom reduksjon i denne rabatten, ikke vil få provenyvirkninger for 2005. Flertallet vil understreke at det tvert imot vil påføre det offentlige kostnader til å utstede nye skattekort, og at kostnaden antas å være 350 mill. kroner ifølge finansministerens svar på spørsmål fra Høyres stortingsgruppe 3. juni 2005. I tillegg antyder svaret at arbeidsgiveres kostnader ved håndtering av nye skattekort vil kunne være i samme størrelsesorden. Dermed vil omkostningene ved gjennomføringen av en slik skatteskjerpelse midt i skatteåret beløpe seg på anslagsvis 700 mill. kroner totalt.

Flertallet mener også at det er svært alvorlig om en slik ekstraordinær utstedelse av nye skattekort i bredt omfang skal gå på bekostning av annet planlagt arbeid i Skatteetaten, som for eksempel kontrollvirksomhet av skattyterne.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener at rabatten i formuesskatten som følge av at aksjer, verdipapirandeler og grunnfondsbevis ikke verdsettes til 100 pst., først og fremst innebærer lettelser til grupper med høye inntekter og store formuer. Disse medlemmer går derfor inn for at reduksjonsfaktoren ved formuesskatteligningen for aksjer, verdipapirfondsandeler og grunnfondsbevis reduseres fra 35 pst. til 25 pst.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-12 første ledd skal lyde:

Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til 75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 annet ledd skal lyde:

Ikke børsnotert aksje verdsettes til 75 pst. av aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før ligningsåret fordelt etter pålydende.

§ 4-12 tredje ledd første punktum skal lyde:

Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes til 75 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.

§ 4-12 femte ledd skal lyde:

Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes til 75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret. Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 75 pst. av den antatte salgsverdi.

§ 4-12 sjette ledd skal lyde:

Andel i verdipapirfond verdsettes til 75 pst. av andelsverdien 1. januar i ligningsåret.

§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:

For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes aksjeverdien til 75 pst. av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens medlem fra Senterpartiet vil peke på at de vedtak i denne innstilling som gir behov for å skrive ut nye skattekort med en kostnad på inntil 700 mill. kroner, er sikret flertall gjennom avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet. De endringsvedtak som nå gjøres, ville vært unødvendig om ikke kostfradragene var fjernet i budsjettavtalen for 2005 mellom de samme partiene.

24.5 Gjennomsnittsligning i skogbruket

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:

"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:

Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000 kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.

§ 8-3 annet ledd første punktum skal lyde:

Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst 80 pst. av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt til.

§ 8-3 femte ledd første punktum skal lyde:

Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning etter § 14-82 - for det året eller de årene midlene på bankkontoen heves.

§ 14-6 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.

§ 14-6 nytt femte ledd skal lyde:

Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.

§ 14-7 nytt tredje ledd skal lyde:

Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.

Ny § 14-81 skal lyde:

Gjennomsnittsligning av skogbruk

• 1. Ved gjennomsnittsligning av skogbruk fastsettes inntekten på følgende måte:

• a) Inntekten fastsettes til gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene.

• b) Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter. Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet de har utgjort det siste året.

• c) Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med

  • 1. verdien av eget husvær,

  • 2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt, fiske, torvtak ol, samt leieinntekter herfra,

  • 3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.

• d) Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen for det påfølgende året legges ut, skal det tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes det året endringen gjelder.

• 2. Gjennomsnittsligning skal foretas når næringen har vært drevet i åtte år. Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt at skattyteren har drevet næringen i minst to år og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.

• 3. Når det på grunn av naturkatastrofe som brann, vindfall, insektangrep ol foretas en ekstraordinær hogst som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles til skattlegging over flere år.

• 4. Gjennomsnittsligning skal ikke foretas

  • a) når skog går over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret holdes utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82 annet ledd a og b tilsvarende,

  • b) når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2 tredje ledd.

• 5. Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder det samme for de årene hvor skogbruket har vært gjennomsnittslignet.

• 6. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med skattyterens øvrige inntekt.

Nåværende § 14-81 og § 14-82 blir § 14-82 og § 14-83.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen som innebar at inntekt av skogbruk ble fastsatt til det beløp som utbyttet hadde utgjort i gjennomsnitt for de fem siste årene, ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005. Disse medlemmer mente at ordningen fungerte godt, og gikk i behandlingen av budsjettet for 2005 inn for at den skulle videreføres. Disse medlemmer viser til at innføringen av foretaksmodellen for enkeltpersonsforetak vil kunne bety en skatteskjerpelse for skogeiere, og at dette vil kunne føre til redusert avvirkning som kan få negative konsekvenser for aktivitet, verdiskaping og sysselsetting også i tilknyttede bransjer. Skatteskjerpelsen vil bli særlig stor for skogeiere som kommer i toppskatteposisjon. Begrunnelsen for å fjerne gjennomsnittsligningen var at avviklingen av det progressive skattesystemet i forbindelse med skattereformen av 1992 hadde ført til en flat skattesats på 28 pst. Regjeringen argumenterte derfor i Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) med at det ikke var nødvendig med utjevning av inntekt. Disse medlemmer viser til at innføring av foretaksmodellen vil bety et progressivt skattesystem for skogeier organisert som enkeltpersonsforetak. For mange skogeiere, som eier små arealer og ikke avvirker skogen hvert år, kan det bli store svingninger i inntekt. En ordning med gjennomsnittsligning vil gjøre det mulig å jevne ut inntekten, og ha betydning for lønnsomhet og verdiskapning i skognæringen.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for at ordningen gjeninnføres.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med gjennomsnittsligning for skogbruksnæringen ble avviklet ved utgangen av 2004. Skjermingsmetoden i skattereformen gjennomføres ved at foretaksmodellen og deltagermodellen innføres for personlige næringsdrivende. Skattereformen gir skattelettelser for alle inntektsgrupper av personlig næringsdrivende når reformen er fullt innfaset med ytterligere reduksjon av marginalskatt og halvering og på sikt avvikling av formuesskatten.

Disse medlemmer peker på at gjennomsnittlig næringsinntekt fra skogbruksnæring i Norge er svært lav, mens de gjennomsnittlige formuer innen næringen er betydelig høyere enn gjennomsnittet hos andre personlige næringsdrivende. Dette betyr at i tillegg til de positive virkninger av skattereformens reduksjoner av marginalskatten, så vil de reduksjoner av formuesskatten som ligger i skattereformen, slå ekstra positivt ut for denne næringen. Disse medlemmer vil likevel peke på at foretaksmodellens innføring for skogbruksnæringen i en overgangsfase kan gi skattebelastninger som kan redusere næringens virkesuttak fra skogen.

Disse medlemmer vil peke på at flere virkemidler, som for eksempel utvidelse av skogfondordningen eller utvidelse av jordbruksfradraget til også å gjelde skogbruk, i en slik situasjon kunne vært aktuelle tiltak uten at hovedprinsippene i skattereformen ble endret.

Disse medlemmer viser også til departementets svar på spørsmål nr. 91 og 92 fra Arbeiderpartiets fraksjon hvor det fremgår at ligningsverdiene for landets skogeiendommer er under revisjon. Etter foretaksmodellen vil skogbruket kunne velge mellom ligningsverdier (formuesverdier) og kostpris som grunnlag for skjerming. Når reviderte ligningsverdier kan velges som grunnlag mener disse medlemmer at dette vil gi et godt samsvar mellom skjermingsgrunnlaget og avkastningen for den enkelte skogeier. Det vil bety at inntekt fra skog i stor grad vil bli skjermet mot skatt på personinntekt.

Disse medlemmer finner imidlertid etter en totalvurdering at videreføring av gjennomsnittsligningen for skogbruk er det mest tjenlige virkemiddel nå og støtter derfor dette forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine forslag under kapittel 2 og 3 i denne innstilling, og mener et risikopåslag i skjermingsrenten og skjermingsgrunnlag basert på reelle verdier ville vært en bedre løsning. Disse medlemmer vil også påpeke at det er dette skogbruksnæringen har etterlyst, ikke gjeninnføring av gjennomsnittsligning. Disse medlemmer velger likevel subsidiært å støtte gjeninnføring av denne ordningen av hensyn til norsk skogbruksnæring.

Komiteens medlem fra Senterpartiet viser til Senterpartiets forslag om å innføre en fondsavsetningsording innenfor foretaksmodellen jf. kap. 3.2.2. Dette medlem vil subsidiært støtte forslag om at gjennomsnittsligning for skogbruket blir gjeninnført.

24.6 CO2-avgiftsfritak for treforedlings­industrien og silde- og fiskemelsindustrien

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og Kystpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. II (2004-2005), kap. 11.5.2 og forslag i Innst. S. nr. 240 (2004-2005) om å frita treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien fra CO2-avgift for en følge av at disse innlemmes i lov om kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje med andre bransjer som omfattes av loven.

På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:

"I klimaloven gjøres følgende endringer:

I

§ 3 første ledd ny f) og g) skal lyde:

f) produksjon av fiskemel og fiskeolje

g) treforedlingsindustri

§ 5 nytt annet ledd skal lyde:

For virksomhet omfattet av § 3 første ledd f) og g) er fristen etter første ledd 15. juli 2005. Utdeling av kvoter til slik virksomhet etter § 9 for 2005 skal skje innen 15. september 2005.

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

I tillegg til den kvotemengden som er fastsatt i medhold av første ledd, fastsetter Kongen det samlede antall kvoter for tildeling til virksomhet omfattet av § 3 første ledd f) og g) for perioden 15. september 2005 til 31. desember 2007.

Nåværende paragraf 6 annet ledd blir § 6 tredje ledd.

II

Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2005."

24.7 Arveavgiftsfritak for samboere uten felles barn

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 80 (2001-2002), der visse samboere ble gitt fritak for arveavgift og rett til å sitte i uskiftet bo ved den ene samboerens død, ble lovfestet.

Disse medlemmer viser til at gjeldende definisjon av samboer innebærer at to ugifte som lever sammen enten må ha eller ha hatt felles barn eller tidligere må ha vært gift med hverandre for å bli arverettslig og arveavgiftsmessig likestilt med ektefeller. Disse medlemmer understreker at utviklingen mot at flere velger å leve sammen i etablerte parforhold uten å gifte seg, gjør at begrunnelsene for å gi ektefeller uten felles barn fritak for arveavgift og rett til å sitte i uskiftet bo, også vil gjelde for samboere. Det er derfor ikke grunn til en slik form for forskjellsbehandling av samboerpar i arvesammenheng. Etter disse medlemmers oppfatning bør avgiftsfritaket omfatte alle samboere som lever i ekteskapslignende forhold, men av praktiske hensyn, blant annet til avgiftsmyndighetenes kontroll, bør det stilles krav om en viss varighet i samboerskapet. Arv og gave som ytes etter toårig sammenhengende samboerskap bør derfor omfattes av avgiftsfritaket, i tillegg de til de personer som omfattes av folketrygdloven § 1-5. Toårsregelen er i samsvar med Samboerutvalgets anbefaling.

Disse medlemmer går inn for at dette gis tilbakevirkende kraft til tidspunktet da enkelte samboere fikk arveavgiftsfritak.

Disse medlemmer foreslår derfor følgende:

"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endringer:

I

Ny § 47 A skal lyde:

Definisjon

Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen i folketrygdloven § 1-5 og to ugifte personer som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold sammenhengende i to år og fortsatt bor sammen.

§ 2 fjerde ledd skal lyde:

Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet eller samboerskapet er opphørt ved dødsfall.

II

Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 2002."

Disse medlemmer legger til grunn at to personer som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de midlertidig bor atskilt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kystpartiet viser til at disse medlemmer ønsker å fjerne arveavgiften i sin helhet.