Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-13 første ledd skal lyde:
(1) Skattyter som av hensyn til arbeidet må bo utenfor
hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet.
Fradrag gis etter satser som fastsettes av departementet. Dersom
skattyter godtgjør å ha hatt større kostnader,
kan det kreves fradrag for disse. Skattyter som ikke legitimerer
arten av bosted slik departementet har bestemt, gis fradrag etter
laveste sats. Fradrag for reisekostnader ved besøk i hjemmet
gis etter § 6-44.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at kostfradraget
for pendlere er fjernet fra og med inntektsåret 2005, og
at dette skjedde som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at det skal
være fradrag for kostnader til inntekts ervervelse, og
at pendlerfradraget er et slikt fradrag. Selv om de fleste pendlere
i dag har muligheter for matlaging, vil det være en ekstrakostnad
knyttet til det å ha to husholdninger. Disse medlemmer ser
verdien av et fleksibelt arbeidsliv, der folk er villige til å ta seg
jobb på andre steder enn der de bor. Disse medlemmer mener
dette også er positivt for bosettingen i distriktene. Disse
medlemmer ønsker derfor å gjeninnføre
fradaget for kost til pendlere.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5-15 første ledd bokstav e nr. 1
skal lyde:
1. inntekt om bord på skip i form av
tariffmessig hyretillegg for egen
kost
verdien av fritt opphold om bord
ekstrahyre, effektgodtgjørelse og annen godtgjørelse
ved forlis
krigsrisikotillegg opptjent under fart i erklært krigssone,
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet viser til at
ordningen med skattefritak for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg
for sjøfolk ble avviklet fra og med inntektsåret
2005, som et resultat av budsjettavtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. Disse medlemmer mener at denne
ordningen må anses som en del av godtgjørelsen
for å oppholde seg lange perioder borte fra hjem og familie. Disse medlemmer mener
derfor at skattefritaket for fri kost for sokkelarbeidere og hyretillegg
for sjøfolk bør gjeninnføres.
Komiteen fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6-81 første ledd bokstav a. første
punktum skal lyde:
§ 6-81 andre ledd skal lyde:
(2) Fra og med den måned skattyter mottar foreløpig
uførepensjon etter folketrygdloven § 12-16, tidsbegrenset
uførestønad eller uførepensjon fordi
ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag
i alminnelig inntekt på 1 614 kroner pr. påbegynt
måned.
§ 6-82 siste punktum skal lyde:
Særfradraget skal ikke overstige 9 180 kroner.
§ 6-83 første ledd første
punktum skal lyde:
Skattyter som i inntektsåret har hatt usedvanlig store
kostnader på grunn av egen eller forsørget persons
sykdom eller annen varig svakhet, gis særfradrag i alminnelig
inntekt så langt kostnadene kan dokumenteres og minst utgjør
9 180 kroner.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens flertall, medlemmene fra Høyre,
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet om Revidert
nasjonalbudsjett for 2005, gjengitt i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
punkt 1.3.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti, Senterpartiet og Kystpartiet vil støtte
den økning i særfradraget for alder og uførhet
som går fram av avtalen mellom regjeringspartiene og Fremskrittspartiet.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kystpartiet, viser til at reduksjoner i formuesskatten er et av
de viktigste elementene i skattereformen. Formuesskatten er en særnorsk
skatt på eierskap og kapital som hindrer etablering av
nye arbeidsplasser og hemmer norsk verdiskaping. Et av de første
viktige skritt mot halvering og senere avvikling av formuesskatten
var 35 pst. rabatt på aksjer, verdipapirandeler og grunnfondsbevis
som ble vedtatt i budsjettet for 2005.
Flertallet vil peke på at en økning
av formuesbeskatningen ved budsjettrevisjonen, gjennom reduksjon
i denne rabatten, ikke vil få provenyvirkninger for 2005. Flertallet vil
understreke at det tvert imot vil påføre det offentlige
kostnader til å utstede nye skattekort, og at kostnaden
antas å være 350 mill. kroner ifølge
finansministerens svar på spørsmål fra Høyres
stortingsgruppe 3. juni 2005. I tillegg antyder svaret
at arbeidsgiveres kostnader ved håndtering av nye skattekort
vil kunne være i samme størrelsesorden. Dermed
vil omkostningene ved gjennomføringen av en slik skatteskjerpelse
midt i skatteåret beløpe seg på anslagsvis
700 mill. kroner totalt.
Flertallet mener også at det er svært
alvorlig om en slik ekstraordinær utstedelse av nye skattekort i
bredt omfang skal gå på bekostning av annet planlagt
arbeid i Skatteetaten, som for eksempel kontrollvirksomhet av skattyterne.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet mener
at rabatten i formuesskatten som følge av at aksjer, verdipapirandeler
og grunnfondsbevis ikke verdsettes til 100 pst., først
og fremst innebærer lettelser til grupper med høye
inntekter og store formuer. Disse medlemmer går
derfor inn for at reduksjonsfaktoren ved formuesskatteligningen for
aksjer, verdipapirfondsandeler og grunnfondsbevis reduseres fra
35 pst. til 25 pst.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende
endringer:
I
§ 4-12 første
ledd skal lyde:
Børsnotert aksje verdsettes i alminnelighet til
75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til 75 pst. av
aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets
samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året
før ligningsåret fordelt etter pålydende.
§ 4-12 tredje ledd første
punktum skal lyde:
Ikke børsnotert aksje i utenlandsk selskap verdsettes
til 75 pst. av aksjens antatte salgsverdi 1. januar i ligningsåret.
§ 4-12 femte ledd skal lyde:
Grunnfondsbevis i sparebank, gjensidig forsikringsselskap,
kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak verdsettes
til 75 pst. av kursverdien 1. januar i ligningsåret.
Er kursen ikke notert eller kjent, settes verdien til 75 pst. av
den antatte salgsverdi.
§ 4-12 sjette ledd skal lyde:
Andel i verdipapirfond verdsettes til 75 pst. av andelsverdien
1. januar i ligningsåret.
§ 4-13 første ledd første
punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller allmennaksjeselskap som er stiftet året
før ligningsåret, settes aksjeverdien til 75 pst.
av summen av aksjenes pålydende beløp og overkurs.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005."
Komiteens medlem fra Senterpartiet vil
peke på at de vedtak i denne innstilling som gir behov
for å skrive ut nye skattekort med en kostnad på inntil
700 mill. kroner, er sikret flertall gjennom avtalen mellom regjeringspartiene
og Fremskrittspartiet. De endringsvedtak som nå gjøres,
ville vært unødvendig om ikke kostfradragene var
fjernet i budsjettavtalen for 2005 mellom de samme partiene.
Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene
fra Senterpartiet og Kystpartiet, fremmer følgende forslag:
"I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
gjøres følgende endringer:
I
§ 8-1 tredje ledd siste punktum skal lyde:
Overstiger fradragsberettigede kostnader til planering 10 000
kroner, skal fradraget fordeles etter § 14-83.
§ 8-3 annet ledd første punktum skal
lyde:
Avsetningsbeløpet kan for det enkelte år sammen med
andre fradragsberettigede fondsavsetninger utgjøre høyst
80 pst. av det beløp inntekten av reindrift eventuelt ved
gjennomsnittsligning etter § 14-82 blir fastsatt
til.
§ 8-3 femte ledd første punktum skal
lyde:
Beløp som det er gitt fradrag for etter bestemmelsene
foran, skal legges til skattyterens inntekt - eventuelt ved gjennomsnittsligning
etter § 14-82 - for det året eller de årene
midlene på bankkontoen heves.
§ 14-6 første ledd nytt siste punktum
skal lyde:
Dette gjelder ikke ved gjennomsnittsligning av inntekt av skogbruk,
jf. § 14-81.
§ 14-6 nytt femte ledd skal lyde:
Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
§ 14-7 nytt tredje ledd skal lyde:
Denne paragraf gjelder ikke for inntekt av skogbruk, jf. § 14-81.
Ny § 14-81 skal lyde:
Gjennomsnittsligning av skogbruk
a) Inntekten fastsettes til
gjennomsnittlig årsinntekt de siste fem hele kalenderårene.
b) Gjennomsnittsberegning foretas før fradrag for gjeldsrenter.
Gjeldsrenter fradras særskilt med det beløpet
de har utgjort det siste året.
c) Ved fastsettelsen av avkastningen av skogbruk tas med
1. verdien av eget husvær,
2. verdien av skogvirke uttatt til egen bruk og av jakt,
fiske, torvtak ol, samt leieinntekter herfra,
3. utbetalt offentlig tilskudd til skogkulturarbeid.
d) Vedtak om endring av ligningen som treffes før ligningen
for det påfølgende året legges ut, skal det
tas hensyn til ved gjennomsnittsligningen. Senere endring tilregnes
det året endringen gjelder.
2. Gjennomsnittsligning skal foretas
når næringen har vært drevet i åtte år.
Gjennomsnittsligning kan foretas for tidligere år, forutsatt
at skattyteren har drevet næringen i minst to år
og krever slik ligning innen selvangivelsesfristen.
3. Når det på grunn av naturkatastrofe
som brann, vindfall, insektangrep ol foretas en ekstraordinær hogst
som i vesentlig grad minsker skogens kubikkmasse, kan departementet
etter søknad vedta at utbyttet av denne hogsten skal fordeles
til skattlegging over flere år.
4. Gjennomsnittsligning skal ikke foretas
a) når skog går
over til ny innehaver. Inntekten i overdragelsesåret holdes
utenfor gjennomsnittsberegningen både for den tidligere
og den nye innehaveren. Ved skattyterens død gjelder likevel § 14-82
annet ledd a og b tilsvarende,
b) når skog er kjøpt til uthogst, jf. § 8-2
tredje ledd.
5. Dersom det ved avbrudd av gjennomsnittsligningen viser
seg at summen av faktiske årsinntekter for de siste fire årene
overstiger summen av gjennomsnittslignede inntekter for samme tidsrom med
mer enn 15 000 kroner, skal differansen skattlegges ved
endring av ligning. Ved endringen skal differansen fordeles forholdsmessig
til skattlegging for de årene faktisk årsinntekt
overstiger gjennomsnittslignet inntekt. Har skogbruket ikke vært
gjennomsnittslignet så lenge som fire år, gjelder
det samme for de årene hvor skogbruket har vært
gjennomsnittslignet.
6. Skog som kun er tilstrekkelig til å dekke gårdens behov
for brensel, gjerdematerialer og til mindre reparasjoner, anses
ikke som skogbruk etter denne paragraf, men skattlegges sammen med
skattyterens øvrige inntekt.
Nåværende § 14-81 og § 14-82
blir § 14-82 og § 14-83.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med
inntektsåret 2005."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til at ordningen som
innebar at inntekt av skogbruk ble fastsatt til det beløp
som utbyttet hadde utgjort i gjennomsnitt for de fem siste årene,
ble avviklet med virkning fra og med inntektsåret 2005. Disse
medlemmer mente at ordningen fungerte godt, og gikk i behandlingen
av budsjettet for 2005 inn for at den skulle videreføres. Disse
medlemmer viser til at innføringen av foretaksmodellen
for enkeltpersonsforetak vil kunne bety en skatteskjerpelse for
skogeiere, og at dette vil kunne føre til redusert avvirkning
som kan få negative konsekvenser for aktivitet, verdiskaping
og sysselsetting også i tilknyttede bransjer. Skatteskjerpelsen
vil bli særlig stor for skogeiere som kommer i toppskatteposisjon.
Begrunnelsen for å fjerne gjennomsnittsligningen var at
avviklingen av det progressive skattesystemet i forbindelse med
skattereformen av 1992 hadde ført til en flat skattesats
på 28 pst. Regjeringen argumenterte derfor i Ot.prp. nr.
1 (2004-2005) med at det ikke var nødvendig med utjevning av
inntekt. Disse medlemmer viser til at innføring
av foretaksmodellen vil bety et progressivt skattesystem for skogeier
organisert som enkeltpersonsforetak. For mange skogeiere, som eier
små arealer og ikke avvirker skogen hvert år,
kan det bli store svingninger i inntekt. En ordning med gjennomsnittsligning
vil gjøre det mulig å jevne ut inntekten, og ha betydning
for lønnsomhet og verdiskapning i skognæringen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Sosialistisk Venstreparti går derfor inn for at
ordningen gjeninnføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at ordningen med gjennomsnittsligning
for skogbruksnæringen ble avviklet ved utgangen av 2004. Skjermingsmetoden
i skattereformen gjennomføres ved at foretaksmodellen og
deltagermodellen innføres for personlige næringsdrivende.
Skattereformen gir skattelettelser for alle inntektsgrupper av personlig
næringsdrivende når reformen er fullt innfaset med
ytterligere reduksjon av marginalskatt og halvering og på sikt
avvikling av formuesskatten.
Disse medlemmer peker på at gjennomsnittlig
næringsinntekt fra skogbruksnæring i Norge er
svært lav, mens de gjennomsnittlige formuer innen næringen
er betydelig høyere enn gjennomsnittet hos andre personlige
næringsdrivende. Dette betyr at i tillegg til de positive
virkninger av skattereformens reduksjoner av marginalskatten, så vil
de reduksjoner av formuesskatten som ligger i skattereformen, slå ekstra
positivt ut for denne næringen. Disse medlemmer vil
likevel peke på at foretaksmodellens innføring
for skogbruksnæringen i en overgangsfase kan gi skattebelastninger
som kan redusere næringens virkesuttak fra skogen.
Disse medlemmer vil peke på at flere
virkemidler, som for eksempel utvidelse av skogfondordningen eller
utvidelse av jordbruksfradraget til også å gjelde
skogbruk, i en slik situasjon kunne vært aktuelle tiltak
uten at hovedprinsippene i skattereformen ble endret.
Disse medlemmer viser også til departementets
svar på spørsmål nr. 91 og 92 fra Arbeiderpartiets
fraksjon hvor det fremgår at ligningsverdiene for landets
skogeiendommer er under revisjon. Etter foretaksmodellen vil skogbruket
kunne velge mellom ligningsverdier (formuesverdier) og kostpris
som grunnlag for skjerming. Når reviderte ligningsverdier kan
velges som grunnlag mener disse medlemmer at dette
vil gi et godt samsvar mellom skjermingsgrunnlaget og avkastningen
for den enkelte skogeier. Det vil bety at inntekt fra skog i stor
grad vil bli skjermet mot skatt på personinntekt.
Disse medlemmer finner imidlertid etter en totalvurdering
at videreføring av gjennomsnittsligningen for skogbruk
er det mest tjenlige virkemiddel nå og støtter
derfor dette forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sine forslag under kapittel 2 og 3 i denne innstilling, og mener
et risikopåslag i skjermingsrenten og skjermingsgrunnlag
basert på reelle verdier ville vært en bedre løsning. Disse medlemmer vil
også påpeke at det er dette skogbruksnæringen
har etterlyst, ikke gjeninnføring av gjennomsnittsligning. Disse
medlemmer velger likevel subsidiært å støtte
gjeninnføring av denne ordningen av hensyn til norsk skogbruksnæring.
Komiteens medlem fra Senterpartiet viser
til Senterpartiets forslag om å innføre en fondsavsetningsording
innenfor foretaksmodellen jf. kap. 3.2.2. Dette medlem vil
subsidiært støtte forslag om at gjennomsnittsligning
for skogbruket blir gjeninnført.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet og
Kystpartiet viser til sin merknad i Budsjett-innst. S. II
(2004-2005), kap. 11.5.2 og forslag i Innst. S. nr. 240 (2004-2005)
om å frita treforedlingsindustrien og silde- og fiskemelindustrien fra
CO2-avgift for en følge av at disse innlemmes i lov om
kvoteplikt og handel med kvoter for utslipp av klimagasser på linje
med andre bransjer som omfattes av loven.
På denne bakgrunn fremmes følgende forslag:
"I klimaloven gjøres følgende
endringer:
I
§ 3 første
ledd ny f) og g) skal lyde:
f) produksjon av fiskemel og fiskeolje
g) treforedlingsindustri
§ 5 nytt annet ledd skal lyde:
For virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) er fristen etter første ledd 15. juli
2005. Utdeling av kvoter til slik virksomhet etter § 9
for 2005 skal skje innen 15. september 2005.
§ 6 nytt annet ledd skal lyde:
I tillegg til den kvotemengden som er fastsatt i medhold
av første ledd, fastsetter Kongen det samlede antall kvoter
for tildeling til virksomhet omfattet av § 3 første
ledd f) og g) for perioden 15. september 2005 til 31. desember
2007.
Nåværende paragraf 6 annet ledd blir § 6
tredje ledd.
II
Endringene under I trer
i kraft straks med virkning fra 1. juli 2005."
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk
Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. O. nr. 80
(2001-2002), der visse samboere ble gitt fritak for arveavgift og
rett til å sitte i uskiftet bo ved den ene samboerens død,
ble lovfestet.
Disse medlemmer viser til at gjeldende definisjon
av samboer innebærer at to ugifte som lever sammen enten
må ha eller ha hatt felles barn eller tidligere må ha
vært gift med hverandre for å bli arverettslig
og arveavgiftsmessig likestilt med ektefeller. Disse medlemmer understreker
at utviklingen mot at flere velger å leve sammen i etablerte
parforhold uten å gifte seg, gjør at begrunnelsene
for å gi ektefeller uten felles barn fritak for arveavgift
og rett til å sitte i uskiftet bo, også vil gjelde
for samboere. Det er derfor ikke grunn til en slik form for forskjellsbehandling
av samboerpar i arvesammenheng. Etter disse medlemmers oppfatning
bør avgiftsfritaket omfatte alle samboere som lever i ekteskapslignende
forhold, men av praktiske hensyn, blant annet til avgiftsmyndighetenes
kontroll, bør det stilles krav om en viss varighet i samboerskapet.
Arv og gave som ytes etter toårig sammenhengende samboerskap bør
derfor omfattes av avgiftsfritaket, i tillegg de til de personer
som omfattes av folketrygdloven § 1-5. Toårsregelen
er i samsvar med Samboerutvalgets anbefaling.
Disse medlemmer går inn for at dette
gis tilbakevirkende kraft til tidspunktet da enkelte samboere fikk
arveavgiftsfritak.
Disse medlemmer foreslår derfor følgende:
"I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv
og visse gaver gjøres følgende endringer:
I
Ny § 47
A skal lyde:
Definisjon
Som samboere regnes i denne lov personer som omfattes av bestemmelsen
i folketrygdloven § 1-5 og to ugifte personer
som har bodd sammen i ekteskapslignende forhold sammenhengende i
to år og fortsatt bor sammen.
§ 2 fjerde
ledd skal lyde:
Det er uten betydning for bestemmelsen foran om ekteskapet
eller samboerskapet er opphørt ved dødsfall.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra 1. juli
2002."
Disse medlemmer legger til grunn at to personer
som vanligvis har felles bolig, regnes som samboerpar selv om de
midlertidig bor atskilt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kystpartiet viser til at disse medlemmer ønsker å fjerne
arveavgiften i sin helhet.